Presidenten [12:44:06 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer fra regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Torbjørn Vereide (A) [12:44:37 ] (ordførar for saka): Som
ordførar for saka vil eg berre først få takke komiteen for eit godt
arbeid.
Dette er òg ei sak der vi stemmer imot forslaga,
men der vi likevel meiner at tematikken er ufatteleg viktig. Er det
noko vi veit, er det nemleg at sosial ulikskap kan gå i arv, ikkje
berre i form av økonomi, men òg at ein ikkje får den oppfølginga
og den starten på livet eller den starten på ungdomen som ein elles
burde ha fått. Difor er det viktig at vi sørgjer for at det – kanskje
spesielt i tryggleiksnettet vårt – òg blir teke omsyn til dei aller minste.
Det som er gledeleg her, er at vi allereie
har sett i gang ein del tiltak i form av tildelingsbrev, og i form
av at det blir enklare og meir mogleg for dei som jobbar i velferdssystemet
vårt i Nav, å utøve skjøn der det trengst.
Eg har òg lyst til å understreke kor viktig
det er i denne tematikken at vi har styrkt universelle ordningar, som
at det no f.eks. er gratis kjernetid i SFO. Eg er sjølv ein av dei
heldige som hadde foreldre som hadde råd til at eg fekk vere i SFO.
På same tid opplevde eg at foreldra til mine nærmaste vener ikkje
hadde råd til det, og at mine vener måtte reise heim til eit tomt
hus. Det har noko å seie for ein barndom at ein har den tryggleiksarenaen
å vere på etter skuletid i grunnskulen. Det same gjeld moglegheita
til å få vere i barnehagen – i mine trakter har det blitt halv pris
– og at vi gjer det enklare økonomisk sett å få delta i idrett og
få vere ein del av det fellesskapet.
I Nav er det gjort mykje bra som eg er stolt
av: Feriepengar på dagpengar gjer det faktisk meir romsleg for folk
som er utanfor arbeidslivet, slik at dei kan bruke sommaren sin,
eller ferien sin, med familien på ein fin og verdig måte. Det at
barnetrygda ikkje lenger blir trekt frå inntektsgrunnlaget, har
utruleg masse å seie, og det at vi har fått auka barnetillegget
for folk som er uføre, er òg utruleg viktig.
Eg har lyst til å understreke, sjølv om eg
tok det opp i ei tidlegare sak her, at innføring av karensåret var
noko av det mest dramatiske den borgarlege regjeringa gjorde, og
det gjorde at veldig mange aldri kom seg ut igjen i arbeid, og at
veldig mange permanent hamna utanfor, mista hus, mista heim. Dei
konsekvensane det hadde for barna sitt beste, at barna sitt beste
ikkje lenger blei ivareteke, skal vi aldri gløyme. Vi har fjerna
heile karensåret, og det er eg veldig stolt av. Avslutningsvis vil
eg seie at eg er veldig stolt av at det har blitt innført betre
skjønsmoglegheiter i Nav, og eg gleder meg til å sjå effektane av
det i tida som kjem.
Aleksander Stokkebø (H) [12:47:46 ] : Først vil jeg takke forslagsstillerne
for å løfte barnas sak. Det er alltid kjærkomment. Så er det slik
at barnets beste allerede, etter gjeldende rett, skal vurderes i
alle saker hvor barn er berørt. Det er lovfestet i Grunnloven som
et grunnleggende hensyn, og barnekonvensjonen artikkel 3 er dessuten
inkorporert i norsk lov.
Jeg må si at jeg har stor sympati med veldig
mye av det forslagsstillerne tar opp. Samtidig har vi merket oss svaret
fra statsråden i saken, at man nå jobber med å styrke nettopp barneperspektivet
i Nav. Det er på gang en veileder, som er under implementering.
Det er en god start, og det er naturlig at vi nå i første omgang
gir Nav arbeidsro til å gjennomføre den.
Ellers viser jeg til våre merknader i saken.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:48:57 ] : Jeg vil også takke forslagsstillerne
for at dette temaet er brakt på banen. Barns beste er overordentlig
viktig. Det er der en legger grunnlaget for et trygt liv videre.
Det er mange som snakker om barnefattigdom.
Det er et feilaktig ord, for det er jo ikke barnefattigdom. Det er
fattige foreldre. Og når en har fattige foreldre, gjør situasjonen
at det fratar smårollingene en rimelig mulighet til å delta i hverdagslivets
aktiviteter på samme måte som andre. Derfor er et viktig tema at
barns beste blir ivaretatt også i det regelverket vi behandler.
Derfor er Senterpartiet med på forslag nr. 1:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at barns behov systematisk kartlegges i Navs saksbehandling» – altså
både i det statlige Nav og i det kommunale Nav.
Ved en inkurie er vi ikke med på forslag nr. 2,
men det rettes herved opp. Vi er med på forslag nr. 2, der en ber
om at en spesielt skal se på sosialtjenesteloven. Det gjelder det
kommunale Nav, hvor det er viktig, ikke minst for dem som virkelig
sliter, å få med en vurdering av barns situasjon når det er voksne
som trenger bistand fra sosialtjenesten.
Jeg tar også opp forslag nr. 4:
«Stortinget bed regjeringa i samband
med statsbudsjettet for 2026 gje ei vurdering av om nivået på statlege
trygdeytingar varetek prinsippet om kva som er best for bornet.»
Det er et alternativ til forslag nr. 3, som
vi ikke støtter. Det er viktig at vi her fokuserer på de som sliter,
og dermed på de smårollingene som lider ved at foreldrene ikke kan
gi dem likeverdige muligheter. Derfor fremmer vi de forslag som
jeg nå har referert.
Presidenten [12:51:10 ]: Da har representanten
Per Olaf Lundteigen tatt opp de forslagene han refererte.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:51:33 ] (komiteens leder):
Det er Stortinget og regjeringen som gjennom barnekonvensjonen er
forpliktet til å passe på at barns beste blir ivaretatt, og at barn
får si sin mening og får medvirke i saker som angår dem. Men gjennom
en rekke tilsyn og rapporter over ti år er det ettertrykkelig bevist
at vi ikke tar dette ansvaret. I 2023 påviste Helsetilsynet at 85 pst.
av Nav-kontorene ikke fulgte opp barns rettigheter godt nok:
Kartlegging av barns behov er ofte
mangelfull eller helt fraværende.
Navs beslutninger dokumenterer sjelden vurdering av barnets
beste.
Mange familier informeres ikke om sine rettigheter til støtteordninger
som kan komme barna til gode.
Barns medvirkning i beslutninger som angår dem, blir ikke
ivaretatt.
Lignende funn og lignende utfordringer fant
Helsetilsynet i 2012, Riksrevisjonen i 2014 og Sivilombudet i 2016.
Likevel har ikke flertallet gjort nok med dette. Derfor lurer jeg
på: Hvorfor har vi så innmari god tid når det gjelder brudd på barns
grunnleggende rettigheter?
I praksis får vi eksempler på hva dette handler
om, som familier med barn som får støtte til kontingenten på fotballen,
men fordi ingen spør barna, kommer de seg ikke på trening fordi
de ikke har penger til bussbilletten. Hjelpen vi gir, treffer ikke
når man ikke spør dem det angår. Ekspertgruppen for barn i fattige
familier har derfor i rapporten En barndom for livet anbefalt at
prinsippet om barnets beste må lovfestes i sosialtjenesteloven.
Barneombudet har også understreket at barns
rettigheter ivaretas bedre i de sektorene hvor det er eksplisitt
regulert i særlovgivningen, som i barnevernsloven og utlendingsloven.
Barns grunnleggende rettigheter er nå tatt eksplisitt inn i barnevernsloven,
opplæringsloven og andre – ikke fordi rettighetene ikke er lovfestet fra
før, men fordi det skal komme ettertrykkelig fram for dem som håndterer
den enkelte sektorlovgivningen i praksis. Derfor er poenget om at
dette allerede er lovfestet, totalt irrelevant. Det er ingen grunn
til at vi ikke skal gjøre det samme i sosialtjenesteloven, eller
i folketrygdloven eller i Nav-loven.
Derfor høster vi i SV erfaringene fra alle
de andre sektorene der Stortinget har gjort kloke vedtak på dette, og
fremmer forslag om det samme også for denne grunnleggende og viktige
hjelpen som bl.a. sosialtjenestene gir, ikke minst for de aller
mest sårbare ungene våre.
Med det tar jeg opp forslagene fra SV og Rødt.
Presidenten [12:54:21 ]: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Statsråd Tonje Brenna [12:54:34 ] : Regjeringen er opptatt
av å styrke barne- og familie-perspektivet i Nav. Da er det viktig
at arbeids- og velferdsforvaltningen gjør konkrete vurderinger om
barnets beste i alle saker og beslutninger som direkte eller indirekte
berører barn.
Som komiteen viser til i sin innstilling, er
barnets beste som grunnleggende hensyn lovfestet i Grunnloven § 104,
og barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov. Det er allerede
gjeldende rett at hensynet til barnets beste skal vurderes i alle
saker hvor barn er berørt.
Helsetilsynet fant i et tilsyn med de sosiale
tjenestene i Nav i 2022 og 2023 at Nav-kontorene i for liten grad kartla
barns behov i saksbehandlingen, og at det ikke alltid ble gjennomført
konkrete vurderinger av barnets beste. Allerede i 2024 lanserte
Arbeids- og velferdsdirektoratet en veileder for barnets beste-vurderinger
i hele arbeids- og velferdsforvaltningen. Veilederen retter seg mot
veiledere i arbeids- og velferdsforvaltningen som gir oppfølging
og fatter vedtak, mot ledere og mot dem som utarbeidet rundskriv
og annet faglig materiale. Implementeringen av veilederen innebærer
oppdatering av rundskriv og utarbeidelse av faglige standarder og skal
påvirke ledelse, kompetanse og kultur. Veilederen ligger også til
grunn for utvikling av nye fagsystemer for ytelser og tjenester
i hele arbeids- og velferdsforvaltningen.
Spørsmålet er hvordan vi kan sikre at hensynet
til barnets beste blir ivaretatt på en bedre måte i saksbehandlingen
i Nav, dvs. hvilke virkemidler som skal tas i bruk. Jeg tror vi
alle er enige om ambisjonen.
Undersøkelser Arbeids- og velferdsdirektoratet
har gjort, viser at det er rundskriv, leders kompetanse og gjennom
samarbeid med kollegaer at saksbehandlerne tilegner seg kunnskap
om regelverket. Jeg mener at denne typen tiltak vil ha større reell
betydning for kvaliteten på saksbehandlingen enn en lovbestemmelse
som ikke viser noe konkret om hvordan barnets beste skal kartlegges,
vurderes og vektes.
I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet
for 2025 har vi tydeliggjort og styrket oppdraget med å tydeliggjøre
hvordan barnets beste-vurderinger brukes i saksbehandlingen i arbeids-
og velferdsforvaltningen. For å sikre at veilederen iverksettes
på alle aktuelle områder, kartlegger Arbeids- og velferdsdirektoratet
nå systematisk hvilke bestemmelser som omfatter barnets beste-vurderinger
i alle lover arbeids- og velferdsforvaltningen forvalter.
Jeg merker meg at det er et flertall i komiteen
som tilrår at representantforslaget ikke vedtas. Jeg vil likevel understreke
at jeg oppfatter at alle partier er enige om at hensynet til barn
skal tillegges stor vekt også i arbeids- og velferdsforvaltningen,
og jeg vil følge opp dette videre.
Presidenten [12:56:59 ]: Det blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:57:34 ] : Jeg setter pris på
hvordan statsråden jobber med de andre måtene å vektlegge barns
hensyn tyngre på.
Likevel: Sammen med representanter for Arbeiderpartiet
og barnas organisasjoner har jeg – flere ganger tidligere – fått
inn barns rettigheter i klartekst i andre relevante sektorlovgivninger
for barn. I barnevernet var barns beste og barns rettigheter til
medvirkning selvfølgelig lovfestet fra før, men vi var alle uansett
enige, bl.a. basert på faglige råd, om at det var viktig at disse
rettighetene framkommer tydelig i loven der hvor det er relevant
for dem som anvender loven i det daglige.
Jeg lurer på hva som gjør at Arbeiderpartiet
mener dette er klokt i barnevernet, i skolen, i utlendingsloven eller
i andre tjenester og sektorer som angår barn, men ikke i Nav, på
tross av at dette nå altså er blitt problematisert i ti år gjennom
tydelige rapporter og tilsyn fra Helsetilsynet, Riksrevisjonen og
Sivilombudet, som alle påpeker problemene som dette medfører i praksis.
Statsråd Tonje Brenna [12:58:34 ] : Jeg kan i hvert fall svare
for min vurdering på det området jeg har ansvaret for, og så må
andre svare for de vurderingene som er gjort i forbindelse med de
lovendringene. Jeg mener i alle fall det er tre ting vi må klare
å få til her:
Det ene er at vi må – gjennom alt arbeidet
vi gjør, enten det er gjennom lovverk, forskrift eller daglig drift
og daglige beslutninger – klare å ta bedre hensyn også til ungene,
kanskje spesielt i de sakene som indirekte berører barn. Jeg synes
egentlig dette med bussbillett er en god illustrasjon på en sak
som indirekte berører barn.
Det andre vi må klare å få til, er å ha tillit,
myndighet og kapasitet i førstelinjen, som møter disse menneskene,
til faktisk å gjøre gode, reelle vurderinger. Det mener jeg handler
om tillitsreform, det handler om penger og bevilgninger, og det
handler om tillit til fagfolkene våre.
Det siste vi må klare å få til, er å ikke alltid
tenke at det blir bedre med en dobbeltregulering, men vi må også
være kreative innenfor det lovverket vi har, for målet må jo være
at hensynet til barn vektes tydeligere, ikke at vi gjør flere like
lovvedtak.
Presidenten [12:59:42 ]: Replikkordskiftet
er omme, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel