Stortinget - Møte torsdag den 5. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 05.06.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 454 L (2024–2025), jf. Dokument 8:237 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 11 [14:16:57]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth og Geir Pollestad om å gi mulighet for å kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om at sykemeldingen ikke er reell (Innst. 454 L (2024–2025), jf. Dokument 8:237 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil takke forslagsstillerne og komiteen for godt samarbeid.

Forslagsstillerne bak dette forslaget bekymrer seg for at sykepengeordningen blir misbrukt og utnyttet, og kanskje særlig i forbindelse med sykmeldinger som skrives ut i andre EØS-land, dvs. folk som får sykepenger fra Norge, men som er blitt sykmeldt av leger i utlandet. På denne bakgrunnen foreslår de å stille et krav om at Nav ved mistanke om at den sykmeldte har større arbeidsevne enn det han har fått sykmelding for, skal kunne bli innkalt til en fysisk legesjekk hos Nav. Tilsvarende foreslås det at det skal meldes fra om i forbindelse med avviste sykmeldinger i Norge for utenlandske arbeidstakere, i tilfeller hvor en sykmelding først blir avvist i Norge, for så å bli godkjent hvis man besøker en lege i et annet land.

Jeg vil vise til flere av innvendingene som er kommet fram i statsrådens svarbrev, og som også det store flertallet i komiteen stiller seg bak, knyttet til både personvernhensyn ved innrapportering av avviste sykemeldinger, Norges EU- og EØS-forpliktelser og også Navs mangelfulle legeressurser til på noen meningsfull måte å drive legesjekker av veldig mange mennesker som får sykmeldinger. Det er noe av bakgrunnen for at det store flertallet av partier sier nei til dette forslaget.

For Rødts egen del kan jeg legge til at jeg mener det er for mye mistillit og kontroll i Nav-systemet, ikke for lite. Det er et økende problem i dag – det vet vi fra tallene – med urettferdige bestridelser av sykmeldinger. Særlig gjelder det utenlandske arbeidere i utsatte situasjoner og bransjer med lav organiseringsgrad i Norge. Det er lange ventetider i Nav-systemet på å få behandlet sykepengesaker fra før, og mange må gå mange måneder uten å få noen som helst form for inntektssikring i perioder hvor de er syke, hvis sykmeldingen blir bestridt.

I en sånn situasjon er det svært uklokt å innføre enda flere regler, enda flere kontrollmuligheter og enda mer byråkrati i Nav-systemet. I den grad man skal gjøre endringer i sykepengeordningen, som Rødt tidligere har foreslått, bør det skje i retning av mer tillit og mindre kontroll, ikke mer mistillit og mer kontroll.

Torbjørn Vereide (A) []: Eg har tenkt å fatte meg kort.

Det er viktig at vi held ein god balansegang mellom kontroll og tillit i heile velferdssystemet vårt. Det er fordi det er viktig at pengane kjem fram til alle dei som treng det, men òg fordi det er viktig for oss alle at vi ikkje får ein type misbruk som gjer at folk blir unødvendig mistenkjeleggjorde og føler seg stigmatiserte når vi veit at dei aller, aller fleste følgjer reglane til punkt og prikke.

Det forslaget som Framstegspartiet og Senterpartiet står for her, ivaretek ikkje den balansegangen på ein god nok måte. Det er utfordringar, spesielt for folk som oppheld seg i andre EØS-land. Vi meiner det er eit unødvendig forslag, og vi vel difor å ikkje støtte det.

Anna Molberg (H) []: Høyre har god forståelse for intensjonen bak dette representantforslaget. Det er ingen tvil om at nivået på antall sykmeldinger er for høyt, og det må gjennomføres en rekke tiltak for å få ned sykefraværet.

Forslaget som behandles her, er ikke rett medisin. Det vil rett og slett innebære en veldig stor omlegging i Nav, og det blir veldig ressurskrevende. Arbeidsgiveren har som kjent i dag muligheten til å bestride sykmeldinger. Dette er allerede en type saksbehandling som tar ganske lang tid i utgangspunktet, og dette er noe vi alle ønsker å effektivisere.

Høyre har en rekke tiltak som vi mener er bedre for å få ned sykefraværet. Vi ønsker å sette ned en sykefraværskommisjon som skal kartlegge årsaker til høyt sykefravær. Vi vil gjerne øke bruken av dialogmøter mellom den sykmeldte, arbeidsgiveren og legen, og vi vil sikre at fastlegen begrunner sykmeldingsgrad og vurderer restarbeidsevne. I tillegg ønsker vi at gradert sykmelding skal være den absolutte hovedregelen, og vi vil slutte å kompensere fastleger for å skrive ut en full sykmelding. Vi mener vi egentlig må snu helt opp ned på dette systemet – fastlegene bør ikke få betalt ekstra for å sykmelde.

Til slutt mener vi også at det kan være fornuftig å se på fordelingen av ansvaret for sykmeldingsperioden mellom staten og arbeidsgiveren, i tråd med det sysselsettingsutvalget har anbefalt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet er en varm forsvarer av vår sykelønnsordning, både det som er arbeidstakers rettigheter og plikter, og det som er arbeidsgivers rettigheter og plikter. Vi vet at vår ordning er bedre enn det en har i andre land, og derfor er den sårbar, for det er krefter også i Norge som ønsker å svekke vår sykelønnsordning. Vår varme tilslutning til sykelønnsordningen henger også sammen med en varm tilslutning til at de plikter som er knyttet til sykelønnsordningen, blir fulgt opp.

Det var reportasjer i avisa Fremover som brakte fram dette forslaget fra Senterpartiets side. Det var en reportasje der den 31. mars i år, hvor Nav-lederen i området sa at han oppfordret arbeidsgivere som merker at noe skurrer med sykmeldinger, til å ta kontakt med Nav. De var veldig interessert i at slikt ble meldt inn til Nav, for det var et erkjent problem, og en hadde i for liten grad virkemidler til å følge opp når en oppdaget at det var noe som ikke stemte.

Derfor foreslo vi fra Senterpartiets side en endring i folketrygdloven som lyder:

«Ved mistanke om at medlemmets arbeidsevne er vesentlig høyere enn det som fremgår av utstedt legeerklæring, kan utbetalingen av sykepenger stanses med mindre medlemmet møter fysisk hos Nav-lege i Norge innen en rimelig frist. Sykmeldinger fra sykmelder utenfor Norge skal ikke godtas i tilfeller hvor sykmelder i Norge tidligere har avvist å gi slik sykmelding.»

Det blir fra flertallets side tatt opp en rekke problemer med et sånt forslag. Jeg er enig i at det ikke er problemfritt, men en må vise en fast vilje til å gå inn i spørsmålet. Jeg er også enig i at spørsmålet om mistillit, tillit og kontroll er et balansepunkt som vi må ha god oppmerksomhet om, men vi må ikke bli så soft i forsvaret av våre velferdsordninger at vi ikke kan ha hensiktsmessige virkemidler for å sikre at intensjonene blir ivaretatt. Det er poenget med forslaget fra Senterpartiets side. Vi ser det som naturlig å arbeide videre med disse spørsmålene fordi vi som sagt er blant de varmeste tilhengerne av sykelønnsordningen, både for arbeidstakere og for arbeidsgivere.

Jeg tar opp vårt forslag.

Presidenten []: Då har representanten Per Olaf Lundteigen teke opp det forslaget han refererte til.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Representanten Per Olaf Lundteigen belyste dette veldig godt. Han viste også til reportasjen i avisen Fremover, som belyste dette på en måte som gjorde at iallfall undertegnede kvakk til da han så det.

Fremskrittspartiet har gjentatte ganger i denne salen fremmet forslag for å prøve å gjøre noe med den eksporten av trygdeytelser som foregår fra Norge. Det har blitt sagt at det er vanskelig å gjøre noe med på bakgrunn av EØS-avtalen, og at vi slik må akseptere det som foregår. Fra vår side synes vi det er litt merkelig når man ser de legene som sitter i land innenfor EU og sykmelder folk, at mange av disse ikke engang hadde fått autorisasjon i Norge, og så skal vi fritt bare akseptere at de skal kunne utstede sykmelding på vegne av den norske stat. Det er et problem som må tas tak i, og derfor har vi valgt å støtte forslaget fra Senterpartiet, for å prøve å gjøre noe med problemet.

Det kan ikke være slik at man nekter folk autorisasjon i Norge, og samtidig skal applaudere disse som sitter i andre land og sykmelder arbeidskraft som skulle vært i Norge på jobb.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Tonje Brenna []: Bruk av fiktive sykmeldinger er en alvorlig form for svindel, og jeg deler representantenes bekymring for konsekvensene av at arbeidstakere får utbetalt sykepenger på bakgrunn av uriktige eller direkte falske sykmeldinger. De økonomiske konsekvensene kan bli store for de arbeidsgiverne som utsettes for systematisk misbruk av den gode sykepengeordningen vi har i Norge, og det er også svært alvorlig for viljen til å finansiere våre felles gode velferdsordninger når noen tar penger fra fellesskapet som de ikke skal ha.

Vi vet at det er noe misbruk av sykepengeordningen, men vi har ikke gode nok tall for å vite hvor stort problemet er, eller om det er misbruk av ordningen blant utenlandske arbeidstakere i større grad enn blant norske. Ifølge informasjonen jeg har fått fra arbeids- og velferdsetaten, utgjør sykmeldinger fra leger i andre EØS-land en svært liten del av det totale antallet. Jeg har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utrede muligheten for bedre informasjon om dette, herunder om det i større grad kan fanges opp i det nye saksbehandlingssystemet for sykepenger.

Vi må både forebygge og stanse misbruk av trygdeordningene. Jeg tror imidlertid det finnes bedre metoder enn å lage kompliserte systemer som er målrettet mot en svært liten andel av dem som er sykmeldt. Forslaget innebærer i praksis å etablere nye systemer som krever tid fastlegene heller bør bruke på pasientbehandling, og som i tillegg krever at vi ansetter leger primært for kontrollformål.

Jeg vil også minne om at det ikke er legens sykmelding som bestemmer om man har rett til sykepenger. Nav vurderer om vilkårene er oppfylt. Hvis Nav mistenker at disse ikke er oppfylt, kan de be om utfyllende legeopplysninger, eller om erklæring fra spesialist.

Arbeidsgivers rett til å bestride sykmeldinger de mener er feil, er også et viktig virkemiddel. Arbeidsgivere kjenner ofte sine ansatte og vil kunne se om det er et system i når de blir sykmeldt, av hvem og hvor lenge. Nav vil da undersøke sakene nærmere.

Jeg har ikke sett dokumentasjon på at det foregår organisert misbruk av den norske sykepengeordningen fra utenlandske virksomheter, men jeg vil understreke at det er viktig at arbeidsgivere som mistenker dette, melder fra. Vi har en rekke virkemidler som brukes, og som kan brukes mer. Vi mener det ikke er hensiktsmessig med et nytt regelverk med krav til fysisk oppmøte hos lege hvis Nav har mistanke om at sykmeldingen ikke er reell. Nav har de virkemidlene allerede i dag.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.