Stortinget - Møte torsdag den 5. juni 2025 *

Dato: 05.06.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 336 S (2024–2025), jf. Meld. St. 18 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 19 [18:26:43]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Når uhellet er utenlands – Konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet (Innst. 336 S (2024–2025), jf. Meld. St. 18 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bengt Fasteraune (Sp) 18:27:30 (komiteens leder): En stortingsmelding om konsulær bistand er kanskje ikke det som fanger mest oppmerksomhet i en hektisk tid nå på tampen av en stortingsperiode, men likevel tar den opp viktige problemstillinger for statens ressursbruk og tilbudet nordmenn i utlandet får.

Senterpartiet er glad i tjenester nær folk, og i denne sammenhengen gjelder det ikke bare i hele Norge, men faktisk i hele verden. Jeg vil takke statsråden for meldingen og komiteen for samarbeidet om behandlingen av denne.

Nordmenn reiser oftere til utlandet, og antall nordmenn som bosetter seg i utlandet, har økt. Dette skjer i en tid hvor verden er mer urolig, og nordmenn er i større fare for å bli berørt av krig, pandemier og naturkatastrofer. Dette har vært med på å øke antall forespørsler om konsulær bistand. Det er viktig at myndighetene tilbyr norske borgere profesjonell og ressursmessig forsvarlig konsulær bistand i utlandet.

Meldingen understreker at prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp ligger fast i norske myndigheters bistand til nordmenn i utlandet. Prioritet vil også framover bli gitt til akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, samt til saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene, og saker som involverer mindreårige. Dette er svært fornuftig.

Senterpartiet støtter hovedtrekkene i denne meldingen. Den konsulære bistanden har behov for å rasjonaliseres og digitaliseres. Der kan vi trekke på andre lands ressurser, og det er selvsagt positivt. I tillegg til samarbeid med EU og Norden ønsker vi at regjeringen ser på nærmere konsulært samarbeid med nære partnere som Storbritannia og Sveits. Samtidig må vi sørge for at vi har et konsulatvesen som tilfredsstiller behovet til nordmenn og særlig norsk næringsliv i utlandet.

Vi må heller ikke glemme tilleggsverdien de konsulære tjenestene bidrar med. I en stadig mer globalisert verden er de enda viktigere. Nordmenn i utlandet danner grunnlag for verdiskapning og kan være gode ressurser for norske myndigheter. Et godt inntrykk av norske myndigheter og nærhet til Norge gjennom utenrikstjenesten kan forenkle eventuell repatriering. Slike hensyn er viktig å ivareta når regjeringen kommer videre i utredningsarbeidet.

Jeg vil derfor takke regjeringen for at man konsulterer Stortinget før man har kommet for langt. Hvem vet, kanskje tar utenriksministeren med seg noen av de momentene som har kommet fram i innstillingen, og helt sikkert videre i denne debatten, som jeg tror kan bli god.

Even Eriksen (A) []: La meg først få takke saksordføreren for et godt arbeid og komiteen for et godt samarbeid i saken.

Utenrikstjenesten bruker store ressurser på konsulære tjenester til norske statsborgere, 24/7, over hele verden. 82 ambassader, generalkonsulater og 300 honorære konsulater spredt i alle våre verdensdeler representerer trygghet og står for veiledning for nordmenn som har behov for det.

Det er nødvendig med jevne mellomrom å se på innholdet i den konsulære tjenesten som gis, noe som sist ble gjort i 2011. Derfor ønsker vi denne stortingsmeldingen velkommen, som saksordføreren så fint redegjorde for. Den er god, gir tydelige signaler om nivået på tjenesten og foreslår noen endringer for å kunne håndtere den nye verdenssituasjonen i 2025. Stadig flere nordmenn bor i utlandet, har dobbelt statsborgerskap og blir utsatt for større kriser utenfor kongerikets grenser.

Med det bakteppet vet vi at behovet og etterspørselen etter konsulære tjenester forventes å øke i årene framover. Da er det viktig å ta grep tidlig for å unngå et stort gap mellom hva den allmenne norske statsborger forventer, og hva norske myndigheter faktisk kan yte av konsulær bistand. I den sammenheng er det grunn til å framheve prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp. Råd og veiledning er helt i kjernen av den konsulære tjenesten, og informasjonsarbeid står sentralt i forebyggingsperspektivet. Det skal vi fortsette med.

Vi støtter regjeringens tydelige linje om sammenhengen mellom reiseadvarsler og konsulær bistand. Er det slik at man reiser til et land Utenriksdepartementet fraråder å reise til, eller ikke benytter seg av muligheten til å reise ut på egenhånd mens det fortsatt er mulig, kan man faktisk ikke forvente å få assistert utreise eller konsulær bistand på annet vis.

Av andre grep kan vi trekke fram at for å opprettholde kvalitet og sikkerhet i saksbehandlingen ved passutstedelser, og for å utnytte ressursene best mulig, vil det i framtiden ikke være mulig å søke om ordinært pass på alle ambassader eller generalkonsulater, men de vil fortsatt kunne utstede nødpass. Vi støtter også det videre utredningsarbeidet for andre endringer som er skissert, i tråd med stortingsmeldingen.

I likhet med på alle andre samfunnsområder og politikkområder er vi nødt til å prioritere den konsulære bistanden. Regjeringen er tydelig: Prioriteringen framover vil – slik som i dag – bli gitt til akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, til saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene, og til saker som involverer barn og mindreårige.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Jeg vil først få takke saksordføreren for arbeidet.

Dette er en både betimelig og viktig stortingsmelding. Den forrige stortingsmeldinga om konsulær bistand kom i 2011, og også den gangen var det et enstemmig storting som stilte seg bak anbefalingene.

Det er veldig viktig at man kommuniserer tydelig om hva man kan forvente som norsk borger enten bosatt i eller på reise i utlandet, og også at man gjør tydelige forventningsavklaringer. Grunnen til at stortingsmeldinga er betimelig nå, er nettopp at vi opplever stadig flere veldig komplekse saker som har med konsulær bistand å gjøre. Vi opplever at flere nordmenn bosetter seg i utlandet. Nordmenn reiser mer og lenger enn før. Vi ser også at man på reise, og for så vidt også når man er bosatt, i økende grad kan rammes av naturkatastrofer, klimaendringer osv., som innvirker på situasjonen. Ikke minst har vi også flere og flere norske borgere som har dobbelt statsborgerskap. Da er det også viktig å være tydelig allerede fra starten, gi veiledning, rådgivning og informasjon.

Jeg syns det er en god løsning at man nå har gått over fra reiseråd til reiseadvarsel, men det innebærer også at man må kommunisere tydelig om hva det faktisk innebærer, og hva man kan forvente, og ikke minst ikke kan forvente, av bistand.

Det er også viktig å minne om at Norge ikke har jurisdiksjon i utlandet. Det vil altså si at vi som stat ikke kan gå inn og endre eller oppheve vedtak gjort av andre land. Det tenker jeg også det er viktig å være tydelig på. Det samme gjelder for dobbelt statsborgerskap. Veldig mange land nekter jo å gi slipp på det originale statsborgerskapet, så muligheten for norske myndigheter til å yte konsulær bistand kan ofte være begrenset, fordi borgeren blir sett på som en borger av det landet man da f.eks. er fengslet i, i stedet for å bli sett på som norsk borger.

Det er mange ulike vurderinger her, og flere av dem dreier seg om ting som skal utredes videre. Det er for så vidt fornuftig. Jeg skulle nok også ønske at en del av utredningene hadde kommet noe lenger, rett og slett fordi situasjonen på mange områder er såpass forandret i løpet av de 10–15 siste årene at det nok er nødvendig å gjøre noen endringer.

Høyre er også helt enig i de justeringene som gjøres med hensyn til utstedelse av pass. Det er allerede gjennomført en betydelig forenkling og forbedring når det gjelder visumutstedelser, og det er nødvendig å se på dette i en ny kontekst også når det gjelder pass.

Høyre deler i stor grad meldingas vurderinger og ser også fram til det videre utredningsarbeidet som skal gjøres.

Morten Wold (FrP) []: I en tid hvor det reises mer og det er enklere å bosette seg midlertidig eller fast i andre land, vil det bli større behov for ulik konsulær bistand. Norske borgere skal ha en trygghet i å vite at det er norske konsuler og ambassader som kan gi forsvarlig bistand. Fremskrittspartiet oppfatter at det de senere årene har vært en økning i henvendelser og situasjoner der norske borgere har bedt om konsulær bistand i stadig mer krevende situasjoner.

Fremskrittspartiet ser positivt på at regjeringen på flere områder vil stramme inn og skjerpe utøvelsen av konsulær bistand. Ikke alle som ønsker konsulær bistand, kan forvente å få hjelp.

Fremskrittspartiet ser også med bekymring på utviklingen der norske borgere velger å delta som fremmedkrigere, samt kvinner og menn som på ulike måter deltar i ulike konflikter og terrororganisasjoner. For at man i fremtiden skal være sikre på at denne gruppen som kjemper for terrororganisasjoner, ikke skal kunne motta konsulær bistand, må denne gruppen fratas muligheten til å kunne motta dette. Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen frata norske fremmedkrigere og andre som deltar i aktiviteter i terrororganisasjoner, muligheten til å motta konsulær bistand.»

Fremskrittspartiet mener den konsulære virksomheten må fokusere særlig på barn som befinner seg i vanskelige situasjoner. Tilfeller der barn er fratatt pass av foreldre eller på annen måte av dem rundt seg forhindres fra å returnere til Norge, må prioriteres i slike spørsmål.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Morten Wold har teke opp det forslaget han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: I en melding som handler om mange kompliserte enkeltsaker og hvordan man håndterer det, savner vi i Miljøpartiet De Grønne en grundigere omtale av hvordan man sikrer barns beste, sikrer at rutinene i sånne saker er i tråd med barnekonvensjonen og også rettsutviklingen de siste årene med tanke på krav til myndighetene om egne vurderinger av barnets sak. Da må jeg dessverre også kaste lys over en ikke så stolt periode i norsk politikk, for jeg tror det er mange som husker saken om de såkalte IS-barna. Tilbake i 2019 var det veldig høy temperatur i spørsmålet om vi skulle hente hjem en alvorlig syk norsk gutt, hans søster og moren fra en kurdisk fangeleir i Syria, etter at moren hadde tilsluttet seg terrororganisasjonen IS, og altså havnet i denne fangeleiren. Veldig mange mente da at man ikke skulle ta imot den familien og det alvorlig syke barnet, selv om kurdiske myndigheter tydelig mente at de ikke hadde kontroll i leiren, noe det var veldig mye som tydet på, og at de heller ikke hadde kapasitet til nødvendige rettsprosesser, f.eks. straffeforfølgelse av borgere av andre land, i den leiren. Derfor ba de innstendig land som Norge om å ta ansvar for sine borgere og hente dem ut og straffeforfølge dem hjemme.

Hva med barna? For det er egentlig det vårt løse forslag handler om – som jeg da kan ta opp med det samme. De ble gjerne i norsk debatt omtalt som IS-barna, født av IS-kvinner – som om foreldrenes valg gjorde dem uverdige til å få hjelp, og fratok dem retten til beskyttelse. Det var en veldig trist dehumanisering som jeg mener vi har et ansvar for å unngå at skjer igjen. For det som skulle ha handlet om ivaretakelse av norske barn i fangeleirer i utlandet, ble en konkurranse – forståelig nok, men også helt uakseptabelt – om å vise mest mulig avsky mot og minst mulig sympati med IS' grusomme handlinger. Grunnleggende rettsstatsprinsipper ble lagt til side, og, enda verre, også barnets rett til særlig beskyttelse ble oversett eller lagt til side. Norske barn ble etterlatt i leirer under forhold som FN har beskrevet som terrorlignende, uten individuell vurdering eller rettssikkerhet. Det er fortsatt ett barn som er internert i Nordøst-Syria i dag, uten ordentlige sanitære forhold, tilgang på skole, sikkerhet og framtid.

Selve forslaget handler om å be regjeringen utrede hvordan rettssikkerheten til norske barn som befinner seg i konfliktområder, kan styrkes, herunder hvordan norske myndigheter skal forholde seg til anmodninger om repatriering. Det er gitt stor frihet til regjeringen til å utrede dette som man ønsker, men det bes også i forslaget om at man særlig skal vurdere betydningen av dommen fra EMD, den europeiske menneskerettsdomstolen, mot Frankrike fra 2022, og også dommen fra dansk høyesterett i 2024 samt Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har teke opp det forslaget ho refererte til.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: La meg takke komiteen for godt arbeid.

Det er, som flere har sagt, viktig at vi med jevne mellomrom gjør en slik gjennomgang, for det er viktig å avklare forventningene til hva utenriksmyndighetene kan gjøre, og hva de ikke kan gjøre i utlandet. Det er, som flere har sagt, slik at hvis man skal være helt sikker på at man er dekket av alle sider av den norske velferdsstaten, så bør man forbli i Norge, for i andre land er det andre lands lover som gjelder. Men man strekker seg jo langt i å prøve å legge til rette for hjelp der hvor det er mest nødvendig.

Det er heller ikke nødvendigvis en innstramming vi snakker om. Det er snarere en tydeliggjøring og presisering, nettopp fordi antallet konsulærsaker går opp. Det er stadig mer uro i verden, det er flere som blir berørt, og da er det viktig at man bruker ressursene så rasjonelt og så smart som mulig.

Vi har over 30 000 konsulære henvendelser og saker i løpet av året. For eksempel blir over 20 000 pass utstedt i utlandet, og hver eneste dag er det flere utenriksstasjoner som håndterer akutte og alvorlige saker knyttet til nordmenn. Noen ganger er det store kriser, store og krevende situasjoner som blir definert som kriser fordi mange er berørt samtidig, og det er krevende. Derfor er det viktig at vi både legger dette fram, og at vi har en debatt om det i Stortinget. Det at det i all hovedsak er bred enighet om forslagene, mener jeg er veldig bra, for det hjelper til med å tydeliggjøre overfor folk som skal reise ut, hva man kan forvente av staten når man er i utlandet.

Til forslaget fra Miljøpartiet De Grønne vil jeg si at jeg langt på vei er enig i intensjonen i det, men jeg mener at det er dekket av det vi allerede peker på at vi skal se nærmere på. Dette er en type avklaring som vi bør gå mer inn i. Det er antydet bl.a. i punkt 7.3.4 i meldingen, hvor vi snakker om at vi skal gå nærmere inn i kriteriet for assistert utreise, og også få tydeligere retningslinjer for personkrets som er transparente og forståelige, og at vi selv ser at det er behov for ytterligere. Så jeg mener på mange måter at intensjonen i det forslaget er fanget opp med det som ligger i saken.

For øvrig er det mange gode innspill i det som jeg både hører her, og det som ligger i forslagene, som vi tar med oss i det videre arbeidet.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Som flere har vært inne på, er forebygging og rådgivning en ganske vesentlig del av det konsulære arbeidet, og mye kan avverges ved at man gir tydelige og klare råd før noen velger å reise til eller bosette seg i utlandet. Den daværende svenske utenriksministeren Tobias Billström forklarte nokså tydelig under situasjonen i Libanon i 2024 gjennom en avisartikkel hvordan man skulle forstå muligheten til å få konsulær bistand. Det er også gjengitt på side 54 i meldingen.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er egentlig ganske enkelt og for så vidt ganske åpent. Den måten å kommunisere på er ofte veldig effektivt fordi det når flere enn utmerkede tjenester som appen Reiseklar og andre tjenester gjør. Er dette noe utenriksministeren tenker bør være en framtidig hyppigere kommunikasjonsform etter hvert som de konsulære sakene og krisene eventuelt blir mer komplekse?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det gleder meg å si at det synes jeg var et godt spørsmål, og jeg svarer gjerne ja på at det er lurt å kommunisere mer og tydelig. Etter at jeg ble utenriksminister, har jeg i hvert fall forsøkt å legge til grunn at hver gang det er mye oppmerksomhet rundt en krise i media, minner jeg om at man både skal registrere seg i Reiseklar i berørte områder, og at man skal følge det vi tidligere kalte reiseråd, som nå har blitt til reiseadvarsel fordi reiseråd på en måte høres ut som et råd om å reise. «Advarsel» oppfattes derimot kanskje lettere som en advarsel mot å reise et sted, eller til bestemte deler av et land. Det å tydeliggjøre det i forbindelse med kriser mener jeg er klokt og riktig fordi det er viktig at det når de gruppene det angår. Noen ganger kan det f.eks. være folk som har røtter i andre land, og som opplever at de egentlig reiser hjem, mens de altså som norske statsborgere samtidig befinner seg i et annet land. Og det er viktig at det kommer helt fram til dem det angår. Så tydelig kommunikasjon er bra, og det er egentlig viktigere enn før.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg deler den vurderingen, og jeg synes også det er positivt at appen Reiseklar både fortsatt lever i beste velgående og stadig utvikles. Det er bra.

Så er det jo, som Tobias Billström tilkjennega i den kronikken han skrev, veldig tydelig forklart punktvis hva man kan forvente, og ikke minst hva man ikke kan forvente. Det tror jeg også er en fornuftig kommunikasjonsform i en del sammenhenger. I kapittel åtte i meldingen omtales det arbeidet Utenriksdepartementet nå har igangsatt med å gjennomgå regelverket for å klargjøre de konsulære rammene. Kan utenriksministeren si noe mer om tidsperspektivet for det arbeidet, og hvordan det eventuelt vil håndteres opp mot Stortinget?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Grundig nok og uten ugrunnet opphold, er vel det mest presise svaret jeg kan gi på det. Dette er viktige ting vi ønsker å gjøre ordentlig, men også å få tydelighet rundt. Hele poenget med å komme med en melding nå, er at vi nettopp ville invitere til innspill og vurdering på dette tidspunktet i prosessen. Man kunne ha gjort enda mer ferdig før, men jeg tror det er lurt å ta med seg dette nå. Så skal vi som jobber med det, være ivrige på at det bør bli ferdig og ferdigstilt og tydeliggjort. Så det skal i hvert fall ikke være noe unødig opphold.

Une Bastholm (MDG) []: Takk til utenriksministeren for omtale av forslaget fra Miljøpartiet De Grønne, og da opplever jeg at han mener det er ivaretatt. Jeg vil likevel irettesette ham eller si at jeg er uenig i at det her er godt omtalt i meldingen. For eksempel er de to dommene fra henholdsvis EMD og dansk høyesterett ikke omtalt i meldingen. De påvirker plikten norske myndigheter har når det kommer til egne vurderinger av barn, og det er egne vurderinger av barn og rettssikkerheten til barn som er hovedfokuset i forslaget fra Miljøpartiet De Grønne. Da lurer jeg på om jeg forstår statsråden sånn at dersom man ikke mener at Stortinget skal stemme for dette forslaget, betyr det at regjeringen også vil utrede hvordan rettssikkerheten til norske barn som befinner seg i konfliktområder, kan styrkes, også herunder pliktene ved anmodning om repatriering, og at man ser det opp mot de dommene har vært i henholdsvis EMD og dansk høyesterett.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Bortsett fra at vi bruker ordet assistert utreise framfor repatriering for disse tilfellene, og at det er mer i tråd med i hvert fall den språkbruken vi bruker her, så er det klart at barn ofte er blant de mest sårbare og bør ha en særlig prioritet. Det å avklare både rettsgrunnlag og prosessen rundt kan jeg bekrefte at vi gjerne gjør i det videre, eller at vi kommer til å gjøre det. Det er egentlig nærmest en forutsetning for det videre utredningsarbeidet slik det beskrives i de relevante punktene jeg viste til, som altså er punktene 7.3 til 7.5. Så jeg tror svaret på det trygt kan være ja.

Une Bastholm (MDG) []: Mener utenriksministeren at myndighetene har en plikt til å gjøre en egen vurdering av barnets rett til beskyttelse og barnets sak i denne typen anmodninger? Og er statsråden klar til å si det her og nå?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Dette er viktige spørsmål, og det ville være fristende å si klart og tydelig: Ja, det ligger litt i sakens natur. Men jeg har lyst til at det blir grundig opplyst hva som er hva av plikter. Det er ikke slik at konsulær bistand er basert på en slags rettighet. Det er først og fremst et tilbud man gir når man kan det veldig avhengig av situasjonen. Jeg tror det derfor er viktig at man nettopp prøver å avklare hva som er rettsgrunnlaget, og hva som er vårt svar for det. Men at barn er i en særlig sårbar situasjon og krever en særlig forståelse av rettsutvikling, er jeg i hvert fall enig i.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet omme, og fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 19.

Votering, se fredag 6. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel