Stortinget - Møte torsdag den 5. juni 2025 *

Dato: 05.06.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 468 L (2024–2025), jf. Prop. 103 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 17 [17:41:41]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) (Innst. 468 L (2024–2025), jf. Prop. 103 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg holder dette innlegget på vegne av saksordfører Ingvild Wetrhus Thorsvik.

Takk for godt samarbeid i komiteen. Komiteen er enig i at ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Som kjent ble ordningen med fri rettshjelp gjennomgått i NOU 2020:5, Likhet for loven. Vi behandlet i 2023 den økonomiske modellen for ordningen, og med denne proposisjonen skal bl.a. de prioriterte sakstypene som også er omhandlet i NOU-en, behandles. Departementet foreslår i hovedsak å videreføre dagens prioriterte sakstyper, men også å utvide rettshjelpsordningen med noen saker.

Komiteen hadde høring i saken i april, hvor 15 organisasjoner møtte. Jeg antar at hvert enkelt parti vil gjøre rede for sine synspunkter i saken. Jeg går da over til Venstres hovedinnlegg.

For at vi skal ha en fungerende rettsstat, må alle ha faktisk tilgang til den, som de med dårligst råd. Hvorvidt den enkelte har reell mulighet til å få sine viktige saker prøvd og sine rettigheter håndhevet i rettsapparatet, skal ikke bero på økonomien til den enkelte. Venstre vil at flere skal ha muligheten til å få fri rettshjelp i og utenfor domstolene. Vi er veldig glad for at den nye økonomiske modellen er på plass, noe som var et stort skritt i riktig retning.

Det er enda en del ting som gjenstår før ordningen kan sies å nærme seg sitt mål. Noe av det som mangler, er en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Dette ble drøftet i NOU-en, og svært mange av høringsinstansene i saken mener en slik førstelinjetjeneste er nødvendig for å dekke det behovet som er for rettshjelp i samfunnet. En førstelinjetjeneste skal kunne sørge for at saker løses på lavere nivå og gjerne før konflikten i det hele tatt oppstår, noe som er bra for den enkelte – det å stå i en tvist for domstolene er ingen spøk – men også ressurssparende for samfunnet.

Vi må også sørge for å utvide de prioriterte områdene. Brorparten av høringsinstansene pekte på et stort og presserende behov for at flere rettsområder må inkluderes som prioriterte saksområder i loven. Dette ble også anbefalt av rettshjelpsutvalget. Venstre foreslår derfor at også saker etter sosialtjenesteloven, utvisning på bakgrunn av straffbare forhold, ID-tyverisaker og tvangssaker knyttet til helse og omsorg gjøres til prioriterte områder. Dette er saker av svært stor velferdsmessig betydning.

Norge har tidligere fått kritikk fra FNs menneskerettslige overvåkningsorganer om at dagens bestemmelse ikke er god nok. Venstre mener derfor at også unntaksbestemmelsene i loven må utvides. I tillegg til det fremmer vi forslag om stykkprisforskriften og egenandelen.

Med dette tar jeg opp Venstres forslag i saken.

Presidenten []: Då har representanten Ola Elvestuen teke opp dei forslaga han refererte til.

Marte Eide Klovning (A) []: Regjeringen legger i denne proposisjonen fram forslag til endringer i rettshjelpsloven. Forslaget innebærer en utvidelse av sakstypene det gis rettshjelp i etter rettshjelpsloven.

Den ene utvidelsen gjelder saker om inndrivelse av lønn. Altfor mange opplever at useriøse arbeidsgivere holder lønnen tilbake, og at prosessen med å drive den inn ofte er krevende. For Arbeiderpartiet er det grunnleggende at folk får den lønnen de har krav på. Det vil dette forslaget bidra til.

Den andre utvidelsen gjelder saker om utelukkelse og bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven for å styrke innsattes rettssikkerhet. Dette er svært inngripende for den enkelte, og nå vil personer som får slike vedtak, ha krav på rettshjelp.

Gjentatte ganger har Sivilombudet og andre instanser kritisert Norge for omfattende brudd på menneskerettighetene i norske fengsler, særlig på grunn av isolasjon. Der regjeringen Solberg sultefôret fengslene økonomisk, tar denne regjeringen nå grep, bl.a. i denne saken – et tiltak som også SV skal ha en stor del av æren for. Ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning.

For Arbeiderpartiet handler dette lovforslaget om at flere ikke bare skal ha rett, men også få rett. Rettshjelpsordningen er helt nødvendig for at rettssikkerheten i praksis skal være reell for alle, ikke bare for dem som har god råd. Behandlingen av dette lovforslaget har imidlertid på nytt vist at det udekkede rettshjelpsbehovet i Norge fortsatt er stort. I for mange saker blir norske borgere utsatt for urett. For Arbeiderpartiet er ikke det akseptabelt. Derfor vil vi fortsette å styrke den offentlige rettshjelpsordningen sånn at flere utsatte grupper får tilgang til nødvendig rettshjelp. Det stiller òg Arbeiderpartiet til valg på for neste stortingsperiode.

Vi har registrert mange gode forslag fra partiene i denne saken som kan bidra til å styrke ordningen – utvidelser vi ikke avviser å støtte i framtiden, men som best egner seg i ordinære budsjettprosesser, sånn at de kan sikres fullfinansiering. Ting må gjøres i rett rekkefølge. Arbeiderpartiet har i sitt program for 2025–2029 vedtatt at vi vil både styrke de frivillige rettshjelpstilbudene og tilby rettshjelpsveiledning til folk over hele landet i nærtjenestesentrene. Dette planlegger vi å gjennomføre. Et sånt tiltak koster, og da er det rett å ta det i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene, sånn at man kan se helheten, de økonomiske konsekvensene og hvordan det skal ses i sammenheng med andre viktige tiltak. Det følger den røde tråden i det denne regjeringen, sammen med våre samarbeidspartier, har fått til i denne stortingsperioden. Vi sikrer at flere får den hjelpen de trenger. Det bidrar til at flere ikke bare har rett, men også får rett. Og nettopp det gjør en forskjell i folks liv.

Ingunn Foss (H) []: Ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. En form for rettshjelpsordning er nødvendig for at rettssikkerheten i praksis skal være reell for alle, også for dem som har dårlig råd. Samtidig er det viktig å sikre en forsvarlig og effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Høyre støtter forslagene i proposisjonen, men vi viser sammen med SV og Venstre til at det i NOU 2020: 5, Likhet for loven – lov om støtte til rettshjelp, drøftes en mulighet for såkalt førstelinjetjeneste for rettshjelp. Flere av høringsinstansene mente at det var nødvendig for å dekke behovet for rettshjelp. Jussbuss peker i sitt innspill på at deres erfaringer med førstelinjehjelp kan føre til at saker løses på et lavt nivå, og gjerne før en konflikt oppstår. Dette er bra for personen det gjelder, og det vil òg være ressurssparende.

Det tidligere prøveprosjektet med en førstelinje bestående av advokater, omtalt i høringsinnspillet fra Jussbuss, viser at omtrent 40 pst. av sakene løses i løpet av en konsultasjon på en time, og at 97 pst. av brukerne oppga at de fikk svar på det de lurte på.

En rapport fra Oxford Research konkluderer med at ordningen var både kostnadseffektiv og konfliktdempende, samt at den åpenbart dekket nokså omfattende behov for rettshjelp som ellers ikke hadde blitt dekket.

I en merknad i saken skriver Arbeiderpartiet at de langt på vei deler Høyre, Venstre og SVs beskrivelser av utfordringen med dagens rettshjelpsmodell, og viser til at Arbeiderpartiet flere ganger har støttet opp om å fremme forslag om en førstelinje for rettshjelp, men at de mener forslagene i denne saken må sikres finansiering før de vedtas. Det er forståelig når det gelder Senterpartiets forslag om en prøveordning, men det burde være mulig for Arbeiderpartiet å støtte forslaget fra Høyre, Venstre og SV om en utredning. Jeg håper, som sagt, at Arbeiderpartiet kan støtte det.

Else Marie Rødby (Sp) []: Vi vet at fri rettshjelp er viktig for å kunne hevde sine rettigheter, og at formålet med en god rettshjelpsordning er å sikre nødvendig juridisk bistand til dem som ikke har råd til det selv. Samfunnet blir stadig mer rettsliggjort, og lovverket vårt blir heller mer komplekst og omfattende enn mindre.

Det er mange temaer man kan løfte i debatten om rettshjelp. Vi støtter i utgangspunktet proposisjonen og synes den bringer mye godt inn i rettshjelpsordningen. Det er likevel særlig ett tema som jeg ønsker å løfte spesielt, på Senterpartiets vegne.

Samfunnet blir, som sagt, stadig mer rettsliggjort, og det gjør oss mer sårbare for rettsskandaler, hvor Nav-skandalen bare er ett eksempel på hvor galt det kan gå. Stadig flere har behov for rettshjelp, og det blir stadig dyrere å føre en sak for retten og kjøpe seg advokatbistand, også til mindre rettslige spørsmål. Store systemer gjør menneskene små, og vi som politikere og lovgivere har bidratt sterkt til den økte rettsliggjøringen i samfunnet ved å etablere stadig flere rettigheter for enkeltmennesker og flere krav til prosesser. Ikke minst har vi gjort den offentlige førstelinjen – enten det er Nav, skatt eller helsetjenestene våre – mer og mer utilgjengelig for folk. Der man før kunne gå inn og snakke med noen om et brev man ikke forsto, eller fylle ut en søknad eller framsette en enkel klage over et vedtak, må man nå kanskje løse sin egen sak på nett. Som en konsekvens av dette bør vi derfor også anerkjenne behovet folk har for hjelp til å få løst sin sak, gjennom et minimum av rettshjelp fra det offentlige. I dag er det sånn at rettshjelpstilbudet er best i de store byene, og mange steder i distriktene er dette behovet så å si udekket, selv om folk i distriktene selvfølgelig også har behov for rettshjelp. Formålet med rettshjelpsordningen er å sikre nødvendig juridisk bistand til dem som ikke har økonomiske forutsetninger for å skaffe det selv, helst uavhengig av hvor en bor.

Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt i regjering sammen i 2022, ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede en mulig førstelinjetjeneste for rettshjelp. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i juni 2023 med en anbefaling om å etablere en landsdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp, der enhver skal kunne få inntil en times rettslig bistand fra en advokat i nærheten av der de bor. Utover det ble det også anbefalt opprettet en nasjonal telefontjeneste og et digitalt tilbud for å sikre en god, fleksibel tilgang. En førstelinjetjeneste vil på et tidlig tidspunkt kunne avklare relevante tvistepunkter og hvorvidt det er faktisk grunnlag for å gå videre med en sak. Dermed sparer både den enkelte og rettsapparatet unødvendige kostnader. En førstelinje bør, etter Senterpartiets mening, tilpasses lokale forhold og kunne bidra til å utjevne geografiske forskjeller i tilgang på advokattjenester. Vi fremmer derfor forslaget om å igangsette prøveprosjekt med en fleksibel modell. Jeg vil med dette ta opp Senterpartiets forslag og melde at vi subsidiært vil støtte det forslaget som Høyre, SV og Venstre står bak i innstillingen.

Presidenten []: Representanten Else Marie Rødby har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) [] (leiar i komiteen): Denne våren har me fått to forslag som handlar om borgarane si moglegheit til å prøva sakene sine. Det eine var det som vart fremja i samband med forvaltningslova, om å gjera om forvaltninga sine vedtak. Då valde regjeringa å gå i ei heilt anna retning enn no, då valde ho å innskrenka rettane til borgarane ved at ein ikkje skal få dekt meir enn opp til staten sine satsar for salær for å få gjort om vedtak som er feil, eller som blir gjorde om i forvaltninga. Når det kjem til rettshjelp, vil ho utvida ordninga ved å tilby ho til fleire grupper, som det vart gjort greie for, m.a. når det gjeld løn i arbeidslivet, innsette i fengsel og enkelte saker på utlendingsfeltet.

Framstegspartiet synest det er litt rart at ein på den eine sida skal la det bli dyrare for alle som har fått vedtak etter forvaltningslova, ved at dei må betala mellomlegget mellom staten sine salær og det det kostar å få gjort om eit vedtak, mens ein her skal gje innsette i fengsel og folk på utlendingsfeltet fleire rettar. Det er ei merkeleg prioritering, synest me. Når ein seier at det er vanlege folk sin tur i denne perioden, er det i så fall vanlege folk sin tur til å betala for å få gjort om forvaltningsvedtak, som me skal diskutera på tysdag.

Med det paradokset som heilt openbert ligg føre her, vil me heller prioritera at me styrkjer og vidarefører det som ligg i forvaltningslova i dag, slik at dei som får vedtak mot seg, skal få dei gjorde om og få dekt kostnader som er nødvendige for å få dei gjorde om. Me prioriterer å få gjort det framfor å leggja nye grupper til denne rettshjelpsordninga, som me betraktar som god på mange område og viktig på mange felt i dag. Me ser ikkje heilt at me skal bruka endå meir offentlege midlar på å la t.d. innsette i fengsel få lov til å prøva sakene sine når dei har fått ein sanksjon mot seg i fengsel, basert på sin eigen oppførsel der. Me meiner at skattebetalarane ikkje skal bidra til at dei kan gå til domstolen eller få rettsråd om korleis dei skal handtera det. Det synest me ikkje er ei god prioritering, og det er grunngjevinga for at me stemmer imot å utvida ordninga på dei felta som blir føreslåtte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Rettssikkerheita i Noreg skal ikkje berre vere for dei med god økonomi, høg utdanning og overskot til å finne fram i eit tungrodd system. Ho skal gjelde for alle, og difor er rettshjelpsordninga ein grunnpilar i eit rettsstatleg velferdssamfunn. Likevel står vi i dag med ei innstilling som framleis skyv dei viktigaste grepa framfor seg. Det er nokre små forbetringar. Vi får betre rettshjelp i saker om lønstjuveri og soningsforhold. Det er positivt. Men det store spørsmålet, det Stortinget i 2021 på SV sitt initiativ bad regjeringa om å kome tilbake til, nemleg ei ny rettshjelpslov som faktisk sikrar folk lik tilgang til rettferd, det manglar.

Det er spesielt at vi i dag framleis snakkar om eigendelar som i enkelte saker kan utgjere 99 pst. Da er det ikkje lenger snakk om rettshjelp, da er det ei rekning som folk som allereie står i konflikt med systemet, blir påført, og samtidig ber vi advokatar om å dekkje resten med idealisme. La meg berre seie det rett ut: Staten kan ikkje byggje ei velferdsordning på dugnad frå eit pressa advokatkorps og kalle det for rettshjelp.

Det vi treng, er ein reell unntaksregel der fråsegner frå ombod og domstolar blir vektlagde, ikkje avviste som interesseutsegner. Vi treng at saker som handlar om retten til ID, ID-tjuveri, sosialhjelp og fare for utvising, blir prioriterte område for rettshjelp, for dette handlar om livsgrunnlag, verdigheit og tilhøyrsel. Vi treng også at ein får rettshjelpa ein treng om ein blir utsett for diskriminering og trakassering – der få saker når domstolane, og vegen til nemnda òg blir opplevd krevjande og lang –, og at arbeidstakarar som vinn fram i forliksrådet, får rett på fri sakførsel når arbeidsgivaren dreg dei vidare til tingretten. Og så treng vi handling, ikkje fleire utgreiingar om stykkprissystemet. Dette har vore grundig vurdert. Vi veit at advokatar ikkje kan gjere ein forsvarleg jobb, særleg i utlendingssaker, på den tildelte tida. Kva ventar vi på?

Vi treng også det som gong på gong har blitt anbefalt, men stadig blir skyvd til side: ei nasjonal førstelinjeteneste for rettshjelp – lågterskel, tidleg, tilgjengeleg – der folk kan få hjelp før problema veks seg store og dyre. Og vi må halde det vi har lova: å opprette ei advokatordning for innsette – innan 1. januar 2025, var faktisk vedtaket.

Det handlar om å sikre rettar for dei som ofte står svakast, og som treng hjelp i ein situasjon der systemet er både lukka og maktfullt. Ei ny rettshjelpslov er ikkje berre ei teknisk justering, det er ein test på kor alvorleg vi tar rettssikkerheita i Noreg.

Eg tar opp forslaga SV har åleine.

Presidenten []: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp dei forslaga han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes rettssikkerhet, for tilliten til rettssystemet og til myndighetene. Det er med andre ord viktig for rettsstaten. Jeg mener det er et grunnleggende prinsipp at alle skal kunne motta juridisk bistand hvis de trenger det, uavhengig av hvor mye penger man har på konto. Særlig viktig er dette nettopp for dem med minst. Den reelle muligheten til å få sine saker prøvd for retten og kunne stå opp for egne rettigheter kan ikke begrenses av økonomi. Det skal ikke være forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo i møte med Fru Justitia.

Selv med flere gode framskritt i dette lovforslaget er det mangler. Rødt mener det er på høy tid at vi får på plass en permanent førstelinje for rettshjelp og er glad for at flere av partiene i komiteen også tar til orde for dette. Erfaringen med tidligere prøveprosjekt med en slik førstelinjetjeneste viste at omtrent 40 pst. av saker kunne løses i løpet av en times konsultasjon, og hele 97 pst. av brukerne fikk svar på det de lurte på. Dette viser at en førstelinjetjeneste for rettshjelp kan løse mange saker på et lavest mulig nivå, før det i det hele tatt oppstår en reell konflikt. Dette er ikke bare hensiktsmessig for den enkelte, men også for samfunnet, da det er et svært ressursbesparende tiltak. Rødt støtter derfor forslaget fra SV, Høyre og Venstre om å følge opp utredningen om en førstelinjetjeneste for rettshjelp fra 2023.

Rettshjelpsutvalget foreslo i sin utredning flere utvidelser av prioriterte saksområder. Dessverre følges ikke dette godt nok opp i proposisjonen regjeringen har lagt fram. Verken saker etter sosialtjenesteloven, utvisning på grunn av straffbare handlinger, identitetstyveri eller saker om diskriminering og trakassering inkluderes i listen over de prioriterte saksområdene. Enda flere høringsinstanser, organisasjoner og fagmiljøer mener det er på høy tid. Rødt støtter derfor forslagene om å inkludere slike saker som prioriterte saksområder i rettshjelpsloven.

Til slutt: Stortinget vedtok tilbake i 2023 at det skulle opprettes en advokatordning for innsatte i norske fengsler. Siden har det dessverre ikke skjedd så mye. Selv om Sivilombudet nylig har slått fast at over 900 innsatte hadde mindre enn 8 timer utenfor cellene sine i 2024, foreslår regjeringen i denne proposisjonen at kun hel utelukkelse eller bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng skal falle innunder ordningen for rettshjelp. Isolasjon uten vedtak er ikke inkludert i ordningen. Derfor støtter Rødt forslaget fra SV og Venstre om å følge opp det tidligere vedtatte anmodningsvedtaket om å etablere en advokatordning i norske fengsler, og det bør skje fort.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Innledningsvis vil jeg si at jeg er svært glad for at Stortinget i dag behandler denne proposisjonen, som utgjør den andre deloppfølgingen av rettshjelpsutvalgets forslag for å forbedre rettshjelpsordningen. Denne regjeringen har nå gjennom to proposisjoner fulgt opp de viktigste forslagene for å forbedre ordningen. I den første proposisjonen foreslo regjeringen en ny modell for økonomisk behovsprøving. I denne proposisjonen foreslår vi å utvide rettshjelpsordningen med flere sakstyper. Samlet vil disse lovarbeidene føre til at flere får tilgang til rettshjelp i flere saker av stor personlig og velferdsmessig betydning.

Departementet har, med utgangspunkt i rettshjelpsutvalgets utredning, foretatt en grundig vurdering av hvilke sakstyper som bør prioriteres i rettshjelpsloven. Vi foreslår i hovedsak å videreføre de sakstypene som er omfattet av ordningen i dag. Når det gjelder forslag til utvidelser, har jeg forståelse for at det er til dels store forventninger til at flere sakstyper bør inkluderes i ordningen. Det er imidlertid ikke mulig å komme utenom at regjeringen må gjøre visse prioriteringer. Det er viktig at vi sikrer en forsvarlig og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det er også lagt vekt på at rettshjelpsordningen ikke bør utvides der forvaltningens veiledningsplikt bør kunne dekke behovet for rettslig bistand.

Manglende utbetaling av lønn kan ha stor betydning for den enkelte. Jeg er derfor svært glad for at komiteen innstiller på å lovfeste rettshjelp til arbeidstakere i saker der arbeidsgiver ikke betaler lønn. Forslaget vil bidra til at flere får den lønnen de har krav på, samtidig som det kan bidra i kampen for et seriøst og organisert arbeidsliv ved å forebygge sosial dumping.

For å styrke innsattes rettssikkerhet i fengsler foreslår regjeringen å innføre rett til rettshjelp i saker om utelukkelse fra fellesskapet, bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Det er en viktig endring for å styrke de innsattes rettssikkerhet i de sakene som er av størst personlig og velferdsmessig betydning under straffegjennomføringen.

Jeg er også glad for at retten til rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven foreslås utvidet, slik at det kan gis støtte til å vurdere om et vedtak skal påklages, uten at det må framsettes en klage, som i dag.

Vi foreslår også endringer i lovens unntaksbestemmelser. Det vil si at det innvilges rettshjelp etter en konkret skjønnsmessig vurdering i andre saker enn de som er opplistet i rettshjelpsloven. Endringene går ut på å lovfeste de mest sentrale momentene som inngår i vurderingen etter dagens praksis.

For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig å ha en god rettshjelpsordning som ivaretar de mest sårbare, og gjennom disse to proposisjonene får vi på plass endringer som har vært etterspurt i lang tid.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se fredag 6. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel