Presidenten [13:21:40 ]: Etter ynske
frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Anna Molberg (H) [13:22:16 ] (ordfører for sakene): Tusen
takk til komiteen – nok en gang – for samarbeidet i saken.
Forslagsstillerne fra Rødt foreslår bl.a. at
det skal strammes inn på adgangen til å gjennomsnittsberegne arbeidstid
etter arbeidsmiljølovens kapittel 10. Høyre ønsker ikke å innskrenke
adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, verken i antall
timer eller at en fagforening med innstillingsrett må godkjenne
unntak i større grad enn i dag. Tvert imot mener Høyre at det bør vurderes
om reglene for gjennomsnittsberegning bør justeres i motsatt retning,
da de ofte treffer dårlig og setter begrensninger for hvordan f.eks.
sesongarbeidere i landbruket kan jobbe. Flere bransjer, inkludert
regjeringens egne departementer, bryter arbeidsmiljølovens regler
om arbeidstid hele tiden, og det viser jo bare at det er et behov
for større fleksibilitet i deler av arbeidslivet vårt.
Høyre ønsker å legge til rette for mer framtidsrettede
arbeidslivsreguleringer som også ivaretar behovet for fleksibilitet
for arbeidstakere og for arbeidsgivere, og vi ønsker også å åpne
for såkalte delvis uavhengige stillinger med et sterkere vern enn
dagens uavhengige stillinger. Arbeidslivet er mangfoldig. Mange
jobber i perioder, og de jobber da gjerne mer i perioder, men mindre
i andre perioder.
Når det gjelder regulering av søndagsåpne butikker, er
Høyre heller ikke enig med forslagsstillerne i at denne adgangen
ytterligere bør strammes inn. Vi mener kommunene selv må få lov
til å bestemme hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker
i hele eller deler av kommunen, og vi vil også avskaffe begrensningene som
gjelder butikkenes størrelse.
Tone E. Berge Hansen (A) [13:24:37 ] : Arbeiderpartiet ønsker
et trygt, organisert og anstendig arbeidsliv, noe som kommer tydelig
fram i vår ambisjon fra Hurdalsplattformen om å styrke arbeidstakernes
rettigheter i et arbeidsliv i endring.
Det organiserte arbeidslivet er ikke bare et
verdivalg. Det er et førstelinjeforsvar mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet
og useriøs konkurranse. Det er grunnlaget for høy produktivitet,
høy tillit og små forskjeller. Derfor har vi gjennomført en rekke
målrettede tiltak denne perioden. Vi har mer enn doblet fagforeningsfradraget,
styrket rettighetene ved nedbemanning i konsern, innført pensjon
fra første krone, gjeninnført kollektiv søksmålsrett og strammet
inn regelverket for innleie. Dette er ikke tilfeldige grep, det
er politikk for trygghet, verdighet og rettferdighet i arbeidshverdagen.
Arbeiderpartiet mener arbeidstidsbestemmelsene
i arbeidsmiljøloven må være et reelt vern for arbeidstakerne. Reglene
om gjennomsnittsberegning må ikke bli en bakvei for å uthule retten
til fritid og overtidsbetaling. Vi vet at enkelte fagforeninger
og arbeidstakere utsettes for press i slike avtalesituasjoner. Sånn
skal vi ikke ha det. Den norske modellen bygger på likeverdige parter,
ikke på maktubalanse og press. Derfor ber vi regjeringen, i tett
dialog med partene, om å vurdere § 10-5, slik at styrkeforholdet
mellom partene og arbeidstakernes rettigheter ivaretas på en god
måte.
Søndagen er ikke som alle andre dager. Det
har bred støtte at søndagsåpne butikker ikke skal være hovedregelen
i Norge, både i befolkningen, i handelsnæringen og i fagbevegelsen.
Regjeringen har vært tydelig på at vi står fast på dette.
Så til slutt: Arbeidet med norgesmodellen og
kampen mot arbeidslivskriminalitet fortsetter. Ny handlingsplan
er varslet, og det er vi stolte av, for Arbeiderpartiet gir seg
ikke i kampen mot useriøse aktører.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:27:09 ] : Først vil jeg takke
Rødt for forslagene som forsvarer normalarbeidsdagen. Det er overordentlig
viktig, som jeg har sagt tidligere, at en har klarhet i når en arbeider,
og hva slags inntekter en får av det arbeidet.
Når det gjelder gjennomsnittsberegning, gir
arbeidsmiljøloven muligheter der til å utvide adgangen til det,
dersom en har avtaler med fagforening på det eller det nivået, eller
med Arbeidstilsynet. Representanten fra Høyre, Anna Molberg, var
inne på at det var behov for mer gjennomsnittsberegninger innenfor
jordbruket. Ja, det er noen som hevder dét, og det er ganske interessant
å oppleve at der hvor adgangen til gjennomsnittsberegninger skal
utvides, er i de yrkene hvor det er lavest betaling, for der er
det størst innslag av arbeidsfolk, ikke minst fra tredjeland. Det
er ganske spesielt at en nettopp i lavinntektsgruppene skal sementere
et system som gjør at de yrkene blir enda mindre attraktive for
ungdom som er interessert i dem, og som bor og har varig opphold
i Norge, og har sitt kostnadsnivå her.
Når det gjelder representantforslaget: Senterpartiet sier
ja til forslag nr. 1. Vi er mot forslag nr. 2, om at deltidsarbeidende
skal få overtidsbetalt for ekstra arbeid utover avtalt stillingsbrøk
– på den måten at vi vil avvente arbeidsgruppas rapport på det punktet.
Vi ønsker å begrense ufrivillig deltid, så prinsipielt har vi stor
forståelse for og er tilhengere av det som ligger i forslaget. Vi støtter
statsråden når det gjelder forslagene nr. 3 og 4 – det er gode begrunnelser
der. Når det gjelder forslag nr. 5 om å kreve tariffavtaler ved
offentlige oppdrag, så er vi ikke enig i det. Vi har et eget forslag,
for her kan offentlige oppdragsgivere stille krav om lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende
det som er i tariffavtalene, og da gjør en det på en lovlig og grei
måte. Senterpartiet er ikke for at vi skal stramme inn når det gjelder
status som typisk turiststed, men vi har et eget forslag om å utrede
kriterier for hva som er et typisk turiststed. Det var Innst. 467 S.
Når det gjelder Innst. 466 L, har Senterpartiet
og Rødt forslag nr. 1 der, som jeg tar opp. Jeg vil også si at Senterpartiet
subsidiært støtter komiteens tilråding i den saken. For øvrig tar
jeg opp forslagene Senterpartiet har alene og er med på, hvis det
ikke allerede er gjort.
Presidenten [13:30:07 ]: Representanten
Per Olaf Lundteigen har teke opp dei forslaga han viste til.
Mímir Kristjánsson (R) [13:30:21 ] : Denne regjeringen varslet
en storrengjøring i norsk arbeidsliv, og det var det behov for.
Etter åtte år med Erna Solberg ved roret var det begynt å bli relativt
mye møkk i utkantene av det organiserte arbeidslivet. Noe av det
Solberg-regjeringen gjorde, var å sette normalarbeidsdagen under press
ved å utvide adgangen til å drive gjennomsnittsberegning. For dem
som ikke vet hva gjennomsnittsberegning er, er det kort fortalt
at i stedet for å jobbe åtte timer hver dag, har man en periode
over tid der man gjennomsnittsberegner tiden man jobber, slik at
man f.eks. ikke får overtidsbetalt hvis man jobber lenger noen dager,
og slik at man kan trikse med normalarbeidsdagen. Noe gjennomsnittsberegning
må det nødvendigvis være – det finnes ulike yrker og ulike rytmer som
passer – men dette har nå blitt en låvedør som i realiteten erstatter
den gamle løsarbeidermodellen uten fast lønn mellom oppdrag.
Det som nå er mulig for bedriftene, er å ta
inn arbeidsfolk som jobber veldig mange timer hver dag mens de er
inne, for så å forsvinne ut i andre perioder der det ikke finnes
jobb til dem. I stedet for å ha fast ansatte til vanlige arbeidstider
bruker man gjennomsnittsberegningen til å sikre at man bare har
folk på jobb i den perioden behovet er der for arbeidsgiver. Det
undergraver muligheten til å kombinere en vanlig jobb med et vanlig familieliv.
Det legger grunnlaget for en type pendlerarbeid som dessverre er
blitt stadig vanligere i norsk arbeidsliv etter østutvidelsen til
EU. Det gjør at det i en god del bransjer er vanskelig å kombinere
det som er de vanlige arbeidstidene, med å være fastboende og ha
familie i Norge. Derfor har Rødt tatt initiativ til at man skal
rydde opp i dette.
Det som vedtas og er tilrådingen fra komiteen
til lovdelen, er i utgangspunktet for svakt for oss. Vi skulle gjerne
sett at man gikk lenger. Vi støtter naturligvis det, men vi har
vanskelig for å forstå hvorfor regjeringen ikke bare kan ta vaskejobben
sin på alvor og reversere den endringen Solberg-regjeringen i sin
tid gjorde.
Til slutt noen sekunder om søndagsåpent: Når
en by som Stavanger eller sentrum av Oslo kan søke om status som
turiststed, misbrukes reglene for hvordan turiststeder skal defineres
etter søndagsloven. Nå ser vi at høyresiden over hele Norge prøver
å søke om at deres kommuner må få bli turiststeder, og da snakker
vi ikke om typiske turiststeder, men om Norges aller største byer. Det
må det settes en stopper for i lovverket.
Med det tar jeg opp Rødts forslag.
Presidenten [13:33:27 ]: Då har representanten
Mímir Kristjánsson teke opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Tonje Brenna [13:33:42 ] : Arbeidstidsreglene skal
verne arbeidstakere mot uforsvarlige ordninger. Lange arbeidsdager
og manglende tid til hvile er forbundet med økt risiko for helse
og ulykker. Derfor er det nødvendig at det settes grenser for hvor
lenge en kan jobbe, og sikres nødvendig tid til hvile og fritid. Samtidig
må vi ha et arbeidsliv som er tilpasset samfunnet og virksomhetenes
behov.
Et helt grunnleggende kjennetegn ved den norske arbeidslivsmodellen
er at fleksibilitet kan oppnås gjennom avtaler mellom partene. For
å sikre jevnbyrdige styrkeforhold og at arbeidsmiljøhensyn og arbeidstakernes
interesser ivaretas, er det viktig å stille riktige krav til nivået
på avtalen, enten individuelt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver,
ved lokal avtale med tillitsvalgt i tariffbunden virksomhet, eller
gjennom avtale med fagforening med innstillingsrett.
Arbeidstilsynet har også mulighet til å gi
samtykke til ulike arbeidstidsordninger som avviker fra normalreglene.
Denne måten å organisere arbeidslivet på – at partene sammen kan
finne gode løsninger også når det gjelder arbeidstid – er en god
ordning. Det sikrer medvirkning og fleksibilitet, men det forutsetter
også at begge parter er villig til å samarbeide og å gi og ta. Det
legger jeg til grunn at de er. Det er da man finner de beste løsningene.
Det er viktig å følge med på hvordan ordningene brukes.
Det er viktig at ikke arbeidstakere opplever utilbørlig press om
å inngå avtaler de ikke ønsker. Samtidig vet vi at arbeidsgiverne,
særlig i offentlig sektor, ønsker større fleksibilitet.
Bestemmelsene om arbeidstid – herunder gjennomsnittsberegning,
overtid, nattarbeid og søndagsarbeid – må ses i sammenheng. Dette
er ofte regulert i tariffavtaler, sammen med lønn. Derfor er det
viktig for meg at videre diskusjon rundt dette skjer med partene
i front. Jeg mener det ville vært uheldig å konkludere med at det
gjøres lovendringer nå, og jeg er glad for at det ikke er flertall
i Stortinget for det.
Som varslet i mitt brev til Stortinget og i
tråd med komiteens tilråding vil jeg ta initiativ til dialog med
partene for å diskutere problemstillingene nærmere og høre deres
erfaringer og synspunkter.
Selv om ansvaret for regulering av når butikker
kan holde åpent på søndager, ligger hos barne- og familieministeren,
har jeg lyst til å si at det er viktig at søndagen fortsetter å
være en annerledesdag. Vi trenger derfor begrensninger i hvor og
når det er lov å holde åpent, både av hensyn til samfunnet som helhet
og til arbeidstakerne. Det har Arbeiderpartiet slått fast en rekke
ganger, og det er en del av Hurdalsplattformen.
Presidenten [13:36:13 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.
Votering, se voteringskapittel