Presidenten [09:25:18 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av
regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [09:25:49 ] (ordfører for saken): Dette
er en særskilt melding – som jeg nevnte også i den foregående sak
– som er kommet fra Sivilombudet, om innlåsing og faktisk isolasjon
i fengslene. Denne meldingen er basert på undersøkelser av ti fengsler.
Det er ikke som i foregående sak, hvor noen nevnte Trandum som ett
eksempel, men her er det ti fengsler som er undersøkt av Sivilombudet. Resultatet
viser at mange innsatte er isolert alene på cellen 19–22 timer i
døgnet, uten en beslutning om isolasjon fra domstolene eller fengselet.
Vi viser til at ombudet også tidligere har
levert en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel
på menneskelig kontakt i norske fengsler, jf. Dokument 4:3 for 2018–2019.
Dette er altså den andre særskilte meldingen, og det i seg selv
understreker alvoret som Sivilombudet legger på disse sakene.
Vi har i komiteen merket oss at den nye særskilte
meldingen viser at omfanget av isolasjon i norske fengsler fortsatt
er urovekkende høyt. Ombudet melder sin økende bekymring for situasjonen
i fengslene, og siden stadig flere ser ut til å bli innelåst på
cellen nesten hele døgnet, kan dette gi alvorlige konsekvenser.
Isolasjonsskader er dokumentert av helsepersonell.
Vi har også merket oss at ombudet varsler om
risiko for brudd på menneskerettighetene ved omfattende vilkårlig
isolasjon på cellen. Vi mener det er ekstra kritikkverdig at situasjonen
etter forrige særskilte melding er forverret, i stedet for at den
etter den forrige meldingen egentlig skulle ha blitt langt bedre.
Vi viser til at brevet fra justis- og beredskapsministeren er
kommentert av Sivilombudet. Det er vel en ny praksis fra komiteen
at Sivilombudet også kan uttale seg om svarene fra statsråden, og
jeg håper det vil fortsette.
Ombudet selv skriver som kommentar til brevet:
«Uten tydeligere vilkår i rammevilkårene
til kriminalomsorgen, vil tiltakene ministeren peker på ikke være tilstrekkelige
til å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd i fengslene.»
Vi mener at statsråden da må gå grundig gjennom
disse kommentarene og sette i verk et arbeid. I dette arbeidet som skal
gjøres for å få bedre forhold i fengslene, kan det være fornuftig
også å rådføre seg med Sivilombudet, som nå åpenbart har gode kunnskaper
på dette området. Jeg håper statsråden vil bekrefte at så vil kunne
skje.
Frode Jacobsen (A) [09:29:05 ] : Også i denne saken vil jeg
starte med å gi en takk til Sivilombudets folk for utholdenheten.
Sivilombudet har år etter år påpekt dårlige forhold for innsatte
i fengslene, innlåsing på cellene uten selvforskyldt grunn, og påpekt
at dette kan være i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen,
EMK, og ikke minst hvilke konsekvenser det har for den enkelte innsatte,
men også for samfunnet.
Arbeiderpartiet har alltid ment og mener at
det er et grunnleggende prinsipp at straffedømte er dømt til frihetsberøvelse
og ikke til dårlige soningsforhold. Vi mener dessuten at god kriminalomsorg
er en riktig og viktig investering for økt trygghet i samfunnet.
Vi registrerer med glede at alle partiene nå slutter seg til en
slik forståelse, og jeg siterer fra innstillingen:
«Komiteen viser til at et hovedmål med
fengselsstraff er tilbakeføring til samfunnet og god rehabilitering. Dette
er et viktig mål i vårt rettssystem. Fengselet skal hjelpe den innsatte
med å endre atferd, få behandling (f.eks. for rusproblemer), utdanning,
arbeidserfaring, og bygge ferdigheter som gjør det lettere å leve
et lovlydig liv etter løslatelse.»
Her er det på sin plass å takke saksordføreren
for jobben han har gjort. Med innlevelse og alvor har han behandlet
denne saken og fått enighet i komiteen.
En velfungerende kriminalomsorg som virker
etter hensikten, koster penger. Viljen til å prioritere kriminalomsorgen når
budsjetter skal gjøres opp, er ulik. Slik vi i Arbeiderpartiet ser
det, har det vært et stort hull å fylle penger i etter at høyreregjeringen
unnlot å finansiere kriminalomsorgen de åtte årene de styrte.
Så har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
bevilget mer penger over flere år. Det har ikke vært nok, men det
har hjulpet, selv om tallene Sivilombudet presenterer, kan gi et
annet inntrykk. At en enstemmig komité er enig i hovedmålet som jeg
nettopp siterte, gir håp om at alle partier som går inn i framtidige
regjeringer, vil huske denne enigheten og bevilge penger deretter,
og at de vil huske saken når vi i Stortinget mottar stortingsmeldingen
om straffegjennomføring, der bemanningsutfordringer og ivaretakelse
av innsattes helse er viktige temaer, slik statsråden bebuder i
sitt svar til komiteen.
I statsrådens svar kommer det også fram at
en høring om forslaget til lovendringer i straffegjennomføringsloven
og helselovgivningen som har til formål å avhjelpe problemene med
isolasjon i fengsler, er gjennomført og nå er til oppfølging i departementet.
Statsråden redegjør i svarbrevet for utfordringer i kriminalomsorgen
og ulike tiltak som er igangsatt for å redusere omfanget av isolasjon.
Sammen med Senterpartiet og SV i budsjettavtalen
for 2025 er det bevilget 100 mill. kr til økt bemanning i fengslene.
Det er en viktig anerkjennelse av situasjonen i norske fengsler
og det fengselsansatte har stått i og fortsatt står i. Det er et
steg i riktig retning for å forbedre forholdene i kriminalomsorgen,
få ned bruken av isolasjon og sørge for at innsatte får tilstrekkelig
med tid utenfor cellen hver dag.
Peter Frølich (H) [09:32:16 ] (komiteens leder): Sivilombudets
særskilte melding om isolasjon i norske fengsler er alarmerende.
Omfanget av innlåsing er fortsatt urovekkende høyt. Det mest urovekkende
er at situasjonen har forverret seg siden 2019. Isolasjonsskader
er blitt dokumentert, og ombudet advarer om alvorlige konsekvenser
for innsattes helse.
Dette er kritikkverdig, og det er også utfordrende
i lys av våre menneskerettslige forpliktelser etter EMK, men også
etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Uansett om
man ønsker strenge og langvarige straffer i Norge eller ikke, har
vi i Stortinget tverrpolitisk og i lang, lang tid vært helt enige
om at vi skal pålegge oss selv som nasjon å behandle innsatte humant
og med verdighet. Det er veldig gode grunner til den politikken.
I praksis krever dette dagtilbud, fellesskapsarealer og tilstrekkelig
bemanning, men likevel ser vi mangler på disse områdene og at det
fører til isolasjon.
Justisministeren skriver i brevet til komiteen
at det er utfordringer med utdaterte fengsler og innsatte med sammensatte
behov. Det er helt klart en del av forklaringen. Tiltak som f.eks.
nye byggeprosjekter og nasjonal fellesskapsavdeling osv. er positivt,
men Sivilombudet er krystallklart i sin oppfølgende advarsel om
at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige for å redusere risikoen
for menneskerettighetsbrudd. Komiteen deler den bekymringen og oppfordrer
statsråden til å gjennomgå tiltakene på nytt, gjerne i tett dialog
med Sivilombudet.
Eivind Drivenes (Sp) [09:34:21 ] : Takk til Sivilombudet for
en som vanlig godt utarbeidet rapport. Det er et viktig arbeid som
her blir belyst, og det handler til sjuende og sist om i hvilken
stand vi skal få sendt de menneskene som har sittet i fengsel, ut
igjen som gode samfunnsborgere. Rapporten belyser på en svært god
måte europeisk menneskerettsregelverk og konsekvensene for den enkelte
av å være i isolasjon.
Det er ikke noen tvil om at dette ikke er lystig
lesning, og det er ikke mange årene siden vi sist hadde en tilsvarende
rapport. Det som fanget min interesse mest ved rapporten, var kanskje
det som står til sist som et vedlegg, og som gjelder oppfølgingen
av 2019-rapporten, for det er viktig. Det viser at dette har vært
en langvarig problematikk. Det virker for meg som at vi i alle fall
er på rett spor, selv om det også ifølge denne rapporten er store
problemer.
Heldigvis er Sivilombudet uavhengig av hvem
som er justisminister, for Sivilombudet har en lang liste over tiltak som
er iverksatt av regjeringen som Senterpartiet var en del av, under
justisminister Enger Mehl. Det er bemerkelsesverdig at det etter
2019 skjedde lite de to første årene, og så har det skjedd mye.
Vi er iallfall på riktig vei. Jeg lurer på om det rett og slett
er effekten av ABE-reformen vi så i forrige periode, som har skapt
og forverret problemene.
Det er fortsatt ikke alt som er bra, men jeg
tror vi har fått et viktig dokument for å gå videre. Jeg vil også
berømme svarbrevet til rapporten fra dagens statsråd. Det virker
som at det er trykk og vilje til å følge opp Sivilombudets tilbakemeldinger
og komiteens forventninger.
Audun Lysbakken (SV) [09:36:28 ] : Jeg tror jeg vil si at det
i Norge har vært en tverrpolitisk stolthet over kriminalomsorgen
vår, de resultatene den har skapt, og over hvor vi har stått sammenlignet
med mange andre land som har hatt en annen tilnærming og ideologi
når det gjelder hvordan en skal håndtere disse spørsmålene. Det
er det som nå står på spill. Det denne særskilte meldingen viser,
er at systemet kneler, og at det har veldig konkrete konsekvenser
for helt ekte mennesker. Vi må selvfølgelig også forvente at det
vil ha noe å si for hvor vellykket vår kriminalomsorgsmodell er
i framtiden, hvis det ikke nå gjøres enda mer for å snu utviklingen.
Som flere partier og et flertall i komiteen
peker på i innstillingen, er det grunnleggende problemet her en
ressurskrise som er utviklet over mange år. Det er et svært etterslep
og en veldig bekymringsfull gjennomtrekk. Mange unge mennesker som
ønsker seg til kriminalomsorgen, og som tar utdanning, forsvinner
raskt på grunn av arbeidsforhold, tidspress, lønnsnivå og kanskje
også bekymringer knyttet til hva de blir satt til å gjøre kontra
den kriminalomsorgen de trodde de utdannet seg til å jobbe i.
Selv om vi heldigvis er enige om dette bildet,
og selv om jeg tror det er bred politisk enighet om at vi vil et
annet sted, tror jeg det er nødvendig å peke på at en viktig grunn
til at vi er her, er arven etter ABE-reformen. Det er kanskje det
beste, eller verste, eksempelet på at ABE-reformen var villedende markedsføring.
Man sa det var avbyråkratisering, men i realiteten var det flate
kutt på drift. Derfor synes jeg det er nødvendig, i anledning denne
særskilte meldingen og denne debatten, å advare mot en ny runde
med sånne kutt, som jo er varslet hvis det skulle bli borgerlig
valgseier til høsten.
Jeg er enig med de foregående talerne som har
sagt at vi ikke har kommet dit vi bør være gjennom denne perioden.
Regjeringen burde ha gjort mer. Det er likevel viktig å se at det i
motsetning til under forrige styre i denne perioden har blitt framforhandlet
betydelige økninger i budsjettet, sist da SV foreslo og fikk gjennomslag
for 100 mill. kr mer til bemanning i kriminalomsorgen. Å styrke
bemanningen er nøkkelspørsmålet for å få gjort noe med de store
og alvorlige problemene som er godt dokumentert i denne særskilte
meldingen.
Seher Aydar (R) [09:39:41 ] : Sivilombudets særskilte melding
om innlåsing og isolasjon i fengslene er nedslående og dyster lesning,
men dessverre ikke overraskende. Sivilombudet peker på at bemanningssituasjonen
i fengslene er en helt sentral årsak til den utstrakte bruken av
innlåsing og isolasjon. Den omfattende bruken er fryktelig skadelig
for den enkelte, det er skadelig for soningsmiljøet, og det undergraver
også et sentralt formål med straff, nemlig å rehabilitere den straffedømte,
slik at man er rustet til å leve et liv uten kriminalitet når soningen
er gjennomført. Det er kriminalomsorgens samfunnsoppdrag, men situasjonen,
sånn som den er nå i dag, forhindrer de ansatte i å utføre dette
oppdraget. Det taper både de innsatte og samfunnet på.
Krisen i kriminalomsorgen har vært et faktum
lenge. Senest i går kom nyheten om at Ringerike fengsel foreløpig
er satt i nattstilling. Hva betyr det? Det betyr at alle innsatte
er innelåst på cellene sine. Man tar ikke imot besøk og gjennomfører
ikke framstillinger, og de innsatte oppholder seg ikke i fellesskap.
Raymond Nilsen, sentralt hovedverneombud i kriminalomsorgen, og
leder for norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase, er tydelig
på hva som trengs: å sørge for nok penger til at fengslene er forsvarlig
bemannet, og det raskt.
Rødt har flere ganger fremmet forslag om å
gi kriminalomsorgen et nødvendig løft. Hver gang stemmer flertallet imot.
Gjentatte ganger har Sivilombudet kommet med den ene nedslående
rapporten etter den andre om situasjonen i kriminalomsorgen. Bruken
av isolasjon i norske fengsler har også mottatt internasjonal kritikk
over flere år, bl.a. fra FNs torturkomité og den europeiske komiteen
for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff. Vi kan ikke fortsette sånn. Det er ikke sånn vi ønsker
at Norge skal være.
Når skal de store partiene lytte? Det lurer
jeg på. Når skal regjeringen innfri sitt eget løfte om å styrke
kriminalomsorgen tilstrekkelig, slik det er behov for? Høyre og
Fremskrittspartiet gjennomførte både budsjettkutt og flate ABE-kutt
som har rasert kriminalomsorgen. Det er mye å rydde opp i, og det er
forståelig, men dessverre har det ikke skjedd i den grad det trengs.
Tiden er overmoden for å gjennomføre et reelt kriminalomsorgsløft,
til beste for både innsatte og ansatte.
Statsråd Astri Aas-Hansen [09:42:33 ] : Jeg vil takke komiteen
for grundig behandling av denne saken. Sivilombudets særskilte melding
til Stortinget om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene peker
på vesentlige utfordringer i kriminalomsorgen, som jeg tar på største
alvor.
Vi vet at tid utenfor cellen og fellesskap
med andre er viktig for innsattes utvikling og rehabilitering og
for å unngå at innsatte påføres helseskader. Kriminalomsorgen jobber hardt
for å få til dette. Samtidig har utfordringene kriminalomsorgen
står overfor, over tid medført press på innsattes soningsforhold.
Som Sivilombudet dokumenterer i meldingen, er det i dag for mange
innsatte som har en fengselshverdag hvor de må låses alene inn på
cellen store deler av dagen uten at innlåsingen bygger på et formelt
grunnlag, og uten at årsakene knytter seg til innsattes egen situasjon
eller atferd. Det er bekymringsfullt.
Jeg mener at det er nødvendig å ta helhetlige
grep for å snu utviklingen. Kriminalomsorgen må ha gode nok rammebetingelser
til å kunne tilby de innsatte en meningsfull fengselshverdag innenfor
de rammene fengselsstraffen setter. Forsvarlige soningsforhold skaper
mer trygghet for både innsatte, ansatte og samfunnet. Nettopp derfor
har regjeringen styrket kriminalomsorgens budsjett hvert eneste
år siden vi tiltrådte, sammen med SV i Stortinget, med til sammen
flere hundre millioner kroner. De økte bevilgningene har bl.a. lagt til
rette for å utdanne flere fengselsbetjenter og for å øke kapasiteten
og kompetansen i fengslene.
I tillegg er det behov for et tydeligere regelverk.
Regjeringen gjennomførte i 2023 en høring om forslag til lovendringer
som hadde som formål å redusere omfanget av isolasjon i fengsel.
Denne høringen er nå til oppfølging i Justis- og beredskapsdepartementet.
Regjeringen jobber aktivt med å finne helhetlige
løsninger for å sikre at kriminalomsorgen har gode nok forutsetninger
til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og forebygge ny kriminalitet.
Vi har bl.a. satt i gang og gjennomført flere bygge- og vedlikeholdsprosjekter
og etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling og et nytt
nasjonalt tilsynsråd, og vi vil om kort tid legge fram en stortingsmelding
om straffegjennomføring som gir retning og legger grunnlaget for
videre politikkutvikling.
Kriminalomsorgen forvalter statens sterkeste
maktmidler. Det er viktig at ansvaret forvaltes godt. Sivilombudets særskilte
melding vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet for å sikre
dette.
Presidenten [09:45:32 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 20.
Votering, se voteringskapittel