Presidenten [09:25:18 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [09:25:49 ] (ordfører for saken): Dette
er en særskilt melding som jeg nevnte også i den foregående sak,
som er kommet fra Sivilombudet om innlåsing og faktisk isolasjon
i fengslene. Denne meldingen er basert på undersøkelser av ti fengsler
– ikke som i foregående sak, hvor noen nevnte Trandum som ett eksempel.
Her er det ti fengsler som er undersøkt av Sivilombudet, og resultatet
viser at mange innsatte er isolert alene på cellen 19–22 timer i
døgnet, uten en beslutning om isolasjon fra domstolene eller fengselet.
Vi viser til at ombudet også tidligere har
levert en særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på
menneskelig kontakt i norske fengsler, jf. Dokument 4:3 fra 2018–2019.
Dette er altså den andre særskilte meldingen, og det i seg selv
understreker alvoret som Sivilombudet legger på disse sakene.
Vi har i komiteen merket oss at den nye særskilte meldingen
viser at omfanget av isolasjon i norske fengsler fortsatt er urovekkende
høyt. Ombudet melder sin økende bekymring for situasjonen i fengslene,
og siden stadig flere ser ut til å bli innelåst på cellen nesten
hele døgnet, kan dette gi alvorlige konsekvenser. Isolasjonsskader
er dokumentert av helsepersonell.
Vi har også merket oss at ombudet varsler om
risiko for brudd på menneskerettighetene ved omfattende vilkårlig
isolasjon på cellen. Vi mener det er ekstra kritikkverdig at situasjonen
etter forrige særskilte melding er forverret, i stedet for at den
etter den forrige meldingen egentlig skulle ha blitt langt bedre.
Vi viser til at brevet fra justis- og beredskapsministeren
er kommentert av Sivilombudet. Det er vel en ny praksis fra komiteen
at Sivilombudet også kan uttale seg om svarene fra statsråden, og
jeg håper det vil fortsette.
Ombudet selv skriver som kommentar til brevet:
«Uten tydeligere vilkår i rammevilkårene
til kriminalomsorgen, vil tiltakene ministeren peker på ikke være
tilstrekkelige til å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd
i fengslene.»
Vi mener at statsråden da må gå grundig gjennom disse
kommentarene og sette i verk et arbeid. I dette arbeidet som skal
gjøres for å få bedre forhold i fengslene, kan det være fornuftig
også å rådføre seg med Sivilombudet, som nå åpenbart har gode kunnskaper
på dette området. Jeg håper statsråden vil bekrefte at så vil kunne skje.
Frode Jacobsen (A) [09:29:05 ] : Også i denne saken vil jeg
starte med å gi en takk til Sivilombudets folk for utholdenheten.
Sivilombudet har år etter år påpekt dårlige forhold for innsatte
i fengslene, innlåsing på cellene uten selvforskyldt grunn, og påpekt
at dette kan være i strid med EMK og ikke minst hvilke konsekvenser
det har for den enkelte innsatte, men også for samfunnet.
Arbeiderpartiet har alltid ment og mener at
det er et grunnleggende prinsipp at straffedømte er dømt til frihetsberøvelse
og ikke til dårlige soningsforhold. Vi mener dessuten at god kriminalomsorg
er en riktig og viktig investering for økt trygghet i samfunnet.
Vi registrerer med glede at alle partiene nå slutter seg til en
slik forståelse, og jeg siterer fra innstillingen:
«Komiteen viser til at et hovedmål med
fengselsstraff er tilbakeføring til samfunnet og god rehabilitering.
Dette er et viktig mål i vårt rettssystem. Fengselet skal hjelpe
den innsatte med å endre atferd, få behandling (f.eks. for rusproblemer),
utdanning, arbeidserfaring, og bygge ferdigheter som gjør det lettere
å leve et lovlydig liv etter løslatelse.»
Her er det på sin plass å takke saksordføreren
for jobben han har gjort. Med innlevelse og alvor har han behandlet
denne saken og fått enighet i komiteen.
En velfungerende kriminalomsorg som virker
etter hensikten, koster penger. Viljen til å prioritere kriminalomsorgen
når budsjetter skal gjøres opp, er ulik. Slik vi i Arbeiderpartiet
ser det, har det vært et stort hull å fylle penger i etter at høyreregjeringen
unnlot å finansiere kriminalomsorgen de åtte årene de styrte.
Så har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
bevilget mer penger over flere år. Det har ikke vært nok, men det har
hjulpet, selv om tallene Sivilombudet presenterer, kan gi et annet
inntrykk. At en enstemmig komité er enig i hovedmålet som jeg nettopp
siterte, gir håp om at alle partier som går inn i framtidige regjeringer,
vil huske denne enigheten og bevilge penger deretter, og huske saken
når vi i Stortinget mottar stortingsmeldingen om straffegjennomføring,
der bemanningsutfordringer og ivaretakelse av innsattes helse er
viktige temaer, slik statsråden bebuder i sitt svar til komiteen.
I statsrådens svar kommer det også fram at
en høring om forslaget til lovendringer i straffegjennomføringsloven
og helselovgivningen som har til formål å avhjelpe problemene med
isolasjon i fengsler, er gjennomført og nå er til oppfølging i departementet.
Statsråden redegjør i svarbrevet for utfordringer i kriminalomsorgen
og ulike tiltak som er igangsatt for å redusere omfanget av isolasjoner.
Sammen med Senterpartiet og SV i budsjettavtalen for
2025 er det bevilget 100 mill. kr til økt bemanning i fengslene.
Det er en viktig anerkjennelse av situasjonen i norske fengsler
og det fengselsansatte har stått i og fortsatt står i. Det er et
steg i riktig retning for å forbedre forholdene i kriminalomsorgen,
få ned bruken av isolasjon og sørge for at ansatte får tilstrekkelig
med tid utenfor cellen hver dag.
Peter Frølich (H) [09:32:16 ] (komiteens leder): Sivilombudets
særskilte melding om isolasjon i norske fengsler er alarmerende.
Omfanget av innlåsing er fortsatt urovekkende høyt. Det mest urovekkende
er at situasjonen har forverret seg siden 2019. Isolasjonsskader
er blitt dokumentert, og ombudet advarer om alvorlige konsekvenser
for innsattes helse.
Dette er kritikkverdig, og det er også utfordrende
i lys av våre menneskerettslige forpliktelser etter EMK, men også
etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Uansett
om man ønsker strenge og langvarige straffer i Norge eller ikke,
har vi i Stortinget tverrpolitisk i lang, lang tid vært helt enige
om at vi skal pålegge oss selv som nasjon å behandle innsatte humant
og med verdighet. Det er veldig gode grunner til den politikken. I
praksis krever dette dagtilbud, fellesskapsarealer og tilstrekkelig
bemanning, men likevel ser vi mangler på disse områdene og at det
fører til isolasjon.
Justisministeren skriver i brevet til komiteen
at det er utfordringer med utdaterte fengsler og innsatte med sammensatte
behov. Det er helt klart en del av forklaringen. Tiltak som f.eks.
nye byggeprosjekter og nasjonal fellesskapsavdeling osv., er positivt.
Sivilombudet er også krystallklar i sin oppfølgende advarsel om
at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige for å redusere risikoen
for menneskerettighetsbrudd. Komiteen deler den bekymringen og oppfordrer
statsråden til å gjennomgå tiltakene på nytt, gjerne i tett dialog
med Sivilombudet.
Eivind Drivenes (Sp) [09:34:21 ] : Takk til Sivilombudet for
en som vanlig godt utarbeidet rapport. Det er et viktig arbeid som
her blir belyst, og det handler til sjuende og sist om i hvilken
stand vi skal få sendt de menneskene som har sittet i fengsel, ut
igjen som gode samfunnsborgere. Rapporten belyser på en svært god måte
europeisk menneskerettsregelverk og konsekvensene for den enkelte
av å være i isolasjon. Det er ikke noen tvil om at dette ikke er
lystig lesing, og det er ikke mange årene siden vi sist hadde en
tilsvarende rapport. Det som fanget min interesse mest ved rapporten,
var altså det som står til sist som et vedlegg: oppfølgingen av
2019-rapporten. Det er viktig. Det viser at dette har vært en langvarig
problematikk, og det virker for meg som at vi i alle fall er på
rett spor, selv om det er store problemer også i denne rapporten.
Heldigvis er Sivilombudet uavhengig av hvem
som er justisminister, for Sivilombudet har en lang liste over tiltak
som er iverksatt av regjeringen som Senterpartiet var en del av,
under justisminister Enger Mehl. Det er bemerkelsesverdig at det
skjedde lite de to første årene etter 2019-rapporten, og så har
det skjedd mye. Vi er på riktig vei, iallfall. Jeg lurer på: Er
det rett og slett effekten av ABE-reformen vi så i forrige periode,
som har skapt og forverret problemene?
Det er fortsatt ikke alt som er bra, men jeg
tror vi har fått et viktig dokument for å gå videre. Jeg vil også
berømme svarbrevet til rapporten fra dagens statsråd. Det virker
som at det er trykk og vilje til å følge opp Sivilombudets tilbakemeldinger
og komiteens forventninger.
Audun Lysbakken (SV) [09:36:28 ] : Jeg tror jeg vil si at det
i Norge har vært en tverrpolitisk stolthet over kriminalomsorgen
vår, de resultatene den har skapt, og hvor vi har stått sammenlignet
med mange andre land som har hatt en annen tilnærming og ideologi
når det gjelder hvordan en skal håndtere disse spørsmålene. Det
er det som nå står på spill. Det denne særskilte meldingen viser,
er at systemet kneler, og at det har veldig konkrete konsekvenser
for helt ekte mennesker. Vi må også selvfølgelig forvente at det
vil ha noe å si for hvor vellykket vår kriminalomsorgsmodell er
i framtiden, hvis det ikke nå gjøres enda mer for å snu utviklingen.
Som flere partier og et flertall i komiteen
peker på i innstillingen, er det grunnleggende problemet her en ressurskrise
som er utviklet over mange år. Det er et svært etterslep og en veldig
bekymringsfull gjennomtrekk. Mange unge mennesker som ønsker seg
til kriminalomsorgen, og som tar utdanning, forsvinner raskt på grunn
av arbeidsforhold, tidspress, lønnsnivå og kanskje også bekymringer
knyttet til hva de blir satt til å gjøre kontra den kriminalomsorgen
de trodde de utdannet seg til å jobbe i.
Selv om vi heldigvis er enige om dette bildet,
og selv om jeg tror det er bred politisk enighet om at vi vil et
annet sted, tror jeg det er nødvendig å peke på at en viktig grunn
til at vi er her, er arven etter ABE-reformen. Det er kanskje det
beste, eller verste, eksempelet på at ABE-reformen var villedende
markedsføring. Man sa det var avbyråkratisering, men i realiteten
var det flate kutt på drift. Derfor synes jeg det er nødvendig,
i anledning denne særskilte meldingen og denne debatten, å advare mot
en ny runde med sånne kutt, som jo er varslet hvis det skulle bli
borgerlig valgseier til høsten.
Jeg er enig med de foregående talerne som har
sagt at vi ikke har kommet dit vi bør være gjennom denne perioden.
Regjeringen burde ha gjort mer. Det er likevel viktig å se at i
motsetning til under forrige styre, har det i denne perioden blitt
framforhandlet betydelige økninger i budsjettet, sist da SV foreslo
og fikk gjennomslag for 100 mill. kr mer til bemanning i kriminalomsorgen.
Å styrke bemanningen er nøkkelspørsmålet for å få gjort noe med
de store og alvorlige problemene som er godt dokumentert i denne
særskilte meldingen.
Seher Aydar (R) [09:39:41 ] : Sivilombudets særskilte melding
om innlåsing og isolasjon i fengslene er nedslående og dyster lesning,
men dessverre ikke overraskende. Sivilombudet peker på at bemanningssituasjonen
i fengslene er en helt sentral årsak til den utstrakte bruken av
innlåsing og isolasjon. Den omfattende bruken er fryktelig skadelig
for den enkelte, det er skadelig for soningsmiljøet, og det undergraver
også et sentralt formål med straff, nemlig å rehabilitere den straffedømte,
slik at man er rustet til å leve et liv uten kriminalitet når soningen
er gjennomført. Det er kriminalomsorgens samfunnsoppdrag, men situasjonen,
sånn som den er nå i dag, forhindrer de ansatte i å utføre dette oppdraget.
Det taper både de innsatte og samfunnet på.
Krisen i kriminalomsorgen har vært et faktum
lenge. Senest i går kom nyheten om at Ringerike fengsel foreløpig
er satt i nattstilling. Hva betyr det? Altså at alle innsatte er
innelåst på cellene sine. Man tar ikke imot besøk og gjennomfører
ikke framstillinger, og de innsatte oppholder seg ikke i fellesskap.
Raymond Nilsen, sentralt hovedverneombud i kriminalomsorgen, og
leder for norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase, er tydelig
på hva som trengs: å sørge for nok penger til at fengslene er forsvarlig
bemannet, og det raskt.
Rødt har flere ganger fremmet forslag om å
gi kriminalomsorgen et nødvendig løft. Hver gang stemmer flertallet
imot. Gjentatte ganger har Sivilombudet kommet med den ene nedslående
rapporten etter den andre om situasjonen i kriminalomsorgen. Bruken
av isolasjon i norske fengsler har også mottatt internasjonal kritikk over
flere år, bl.a. fra FNs torturkomité og den europeiske komité for
forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling
eller straff. Vi kan ikke fortsette sånn. Det er ikke sånn vi ønsker
at Norge skal være.
Når skal de store partiene lytte? lurer jeg
på. Når skal regjeringen innfri sitt eget løfte om å styrke kriminalomsorgen
tilstrekkelig, slik det er behov for? Høyre og Fremskrittspartiet
gjennomførte både budsjettkutt og flate ABE-kutt som har rasert
kriminalomsorgen. Det er mye å rydde opp i, og det er forståelig.
Men dessverre har det ikke skjedd i den grad det trengs. Tiden er
overmoden for å gjennomføre et reelt kriminalomsorgsløft, til det
beste for både innsatte og ansatte.
Statsråd Astri Aas-Hansen [09:42:33 ] : Jeg vil takke komiteen
for grundig behandling av denne saken. Sivilombudets særskilte melding
til Stortinget om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene peker
på vesentlige utfordringer i kriminalomsorgen, som jeg tar på største alvor.
Vi vet at tid utenfor cellen og fellesskap
med andre er viktig for innsattes utvikling og rehabilitering og
for å unngå at innsatte påføres helseskader. Kriminalomsorgen jobber
hardt for å få til dette. Samtidig har utfordringene kriminalomsorgen
står overfor, over tid medført press på innsattes soningsforhold.
Som Sivilombudet dokumenterer i meldingen, er det i dag for mange
innsatte som har en fengselshverdag hvor de må låses alene inn på
cellen store deler av dagen uten at innlåsingen bygger på et formelt
grunnlag, og uten at årsakene knytter seg til innsattes egen situasjon
eller atferd. Det er bekymringsfullt.
Jeg mener at det er nødvendig å ta helhetlige
grep for å snu utviklingen. Kriminalomsorgen må ha gode nok rammebetingelser
til å kunne tilby de innsatte en meningsfull fengselshverdag innenfor
de rammene fengselsstraffen setter. Forsvarlige soningsforhold skaper
mer trygghet for både innsatte, ansatte og samfunnet. Nettopp derfor
har regjeringen styrket kriminalomsorgens budsjett hvert eneste
år siden vi tiltrådte, sammen med SV i Stortinget, med til sammen
flere hundre millioner kroner. De økte bevilgningene har bl.a. lagt
til rette for å utdanne flere fengselsbetjenter og for å øke kapasiteten
og kompetansen i fengslene.
I tillegg er det behov for et tydeligere regelverk.
Regjeringen gjennomførte i 2023 en høring om forslag til lovendringer
som hadde som formål å redusere omfanget av isolasjon i fengsel.
Denne høringen er nå til oppfølging i Justis- og beredskapsdepartementet.
Regjeringen jobber aktivt med å finne helhetlige løsninger
for å sikre at kriminalomsorgen har gode nok forutsetninger til
å ivareta sitt samfunnsoppdrag og forebygge ny kriminalitet. Vi
har bl.a. satt i gang og gjennomført flere bygge- og vedlikeholdsprosjekter
og etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling og et nytt
nasjonalt tilsynsråd, og vi vil om kort tid legge fram en stortingsmelding
om straffegjennomføring som gir retning og legger grunnlaget for
videre politikkutvikling.
Kriminalomsorgen forvalter statens sterkeste
maktmidler. Det er viktig at ansvaret forvaltes godt. Sivilombudets
særskilte melding vil inngå i grunnlaget for det videre arbeidet
for å sikre dette.
Presidenten [09:45:32 ]: Ingen har bedt
om replikk.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.
Votering, se voteringskapittel