Lene Vågslid (A) [13:58:36] (leiar i komiteen): Gode kollegaer, då er me på budsjettet for 2025. Eg vil starte med å takke komiteen for eit veldig godt samarbeid i forbindelse med budsjettbehandlinga. Eg har lyst til å gje ein ekstra takk til komitéråd Marianne Brænden i år, som er med på si siste budsjettbehandling i kommunal- og forvaltingskomiteen i Stortinget. Eg vil òg takke alle som deltok på komiteens høyring.

Kommunar over heile landet er i ferd med å leggje bak seg ein krevjande haust. Auka kostnader på tenester, renter, prisvekst og ein demografi i sterk endring kombinert med lågare skatteinntekter enn på mange år har skapt ein alvorleg økonomisk situasjon i Kommune-Noreg. Mange står for augeblikket i ein ganske krevjande spagat mellom å tilby lovpålagde velferdstenester samtidig som budsjetta skal gå opp.

Eg meiner regjeringa, og forliket med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, viser at ein i dag tek dette på det aller største alvor. I budsjettforslaget for neste år viser ein handlekraft. Det blir no løyvd 13 mrd. kr meir i frie inntekter til kommunar og fylkeskommunar neste år. Denne auken legg òg til grunn ei varig styrking av kommuneøkonomien, og det er eg veldig glad for.

Neste år får Kommune-Noreg òg eit betre og meir omfordelande og rettferdig inntektssystem. Som me kanskje hugsar, var det endringar som verken Høgre eller Framstegspartiet ville ta stilling til då me behandla det under kommuneproposisjonen før sommaren. Dette er gode endringar for Kommune-Noreg – endringar som er godt fagleg forankra, og som fekk brei støtte frå både KS og NHO. Eg er glad for at Arbeidarpartiet og Senterpartiet i regjering, med støtte frå SV og Raudt i Stortinget, no sørgjer for betre utjamning og omfordeling mellom kommunane slik at dei i større grad kan levere likeverdige velferdstenester.

Til tross for ei styrking av kommuneøkonomien til neste år vil mange kommunar merke at det framleis er stramt. Pengar betyr mykje, men løyser nok ikkje alt. Utfordringsbildet me står føre, er jo, som mange veit, at me blir fleire eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det vil krevje vilje til omstilling og endring, og mange kommunar manglar kompetanse og folk til dei tenestene dei skal levere. Arbeidarpartiet har difor teke eit initiativ og invitert alle parti i Stortinget til ei form for tverrpolitisk sjølvransaking. Me ser at mylderet av lover, reglar, rundskriv og instruksar bind kommunane ute i landet. Som KS beskriv det, er styringstrykket for stort. Eg er veldig glad for at alle parti har respondert positivt på denne dialogen, då eg trur me frå venstre- til høgresida ser at handlingsrommet i kommunane kan bli for lite med eit så sterkt styringstrykk.

Eg er glad for at regjeringa, med digitaliseringsministeren i spissen, arbeider aktivt med eit digitalisert samfunn for alle. Digitalisering er viktig i møte med det kompetansebehovet me veit er der – det å utnytte potensialet som ligg i innovasjon og digitalisering. I haust la regjeringa og statsråd Tung fram ein viktig digitaliseringsstrategi, med mange verktøy i verktøykassa. Eg er òg glad for at me ser digitaliseringsutvikling i bustadpolitikken, der me no styrkjer arbeidet med å effektivisere, standardisere og digitalisere planprosessane, slik at me kan få bygd fleire bustader raskare.

Budsjettet for kommunar, fylke, statsforvalting og digitalisering for neste år meiner eg er eit godt budsjett. Eg er glad for einigheita med SV, som gjorde budsjettet endå betre. Dette er eit statsbudsjett som eg meiner svarar på nokon av dei store utfordringane folk opplever i dag, i ei dyrtid. Me aukar barnetrygda, aukar minstepensjonane, sørgjer for billegare barnehage og framleis gratis SFO for 1.–3. trinn, gjer det billegare for unge å gå til tannlegen og aukar studiestøtta.

Mudassar Kapur (H) [14:13:40]: Norge står overfor store og reelle utfordringer. Innbyggerne blir eldre, fødselsraten går ned, og snart vil oljeproduksjonen synke. For å møte dette må kommunene ha en økonomi som er både god, forutsigbar og tilpasset deres behov. Det har derfor aldri vært større behov for en regjering som tar utfordringene på alvor og ikke driver jojo-styring av landet.

Finansminister Vedum overtok en kommuneøkonomi som var god. Det skrev han selv i sine egne budsjettdokumenter i 2022. Støre-regjeringen hadde dermed et godt utgangspunkt for å fortsette det viktige arbeidet med omstilling og utvikling, men Støre-regjeringen har heller valgt å bruke penger på reversering og omkamper. De har sløst bort over 1 mrd. kr på reverseringer, opprettelser av nye fylkeskommuner og mer byråkrati. Det er både feil pengebruk og det motsatte av å svare på landets utfordringer.

Regjeringspartiene skryter av at de tar kommunenes situasjon og økonomi på alvor. Samtidig er det kun noen måneder siden de presset gjennom endringer i kommunenes inntektssystem som ikke var godt nok utredet, og uten skikkelig dialog med kommunene. Regjeringen sendte rett og slett ikke sitt eget forslag ut på høring til Kommune-Norge, slik Solberg-regjeringen i sin tid gjorde før de la det fram i Stortinget. Endringene i inntektssystemet svarer ikke på de utfordringene kommunene møter i hverdagen, som økt befolkningsvekst og opphoping av levekårsutfordringer. Høyre har hatt en rekke utredningsforslag for å gjøre inntektssystemet best mulig rustet for de utfordringene kommunesektoren står overfor.

Jeg noterer meg at det at en opposisjon sier nei til dårlige forslag fra regjeringen og kommer med noen bestillinger tilbake, blir sett på som ikke å ta stilling til regjeringens forslag. Det kan ikke være sånn at både regjeringen og regjeringspartiene har blitt så høye på seg selv at det nærmest blir en majestetsfornærmelse å si nei til deres forslag. Vi kan ikke rulle ut den røde løperen bare fordi det kommer fra regjeringen. Jeg skjønner at regjeringspartiene selv er forpliktet til å gjøre det overfor sin regjering, men ikke vi i opposisjon.

Vi har tatt stilling til forslagene. Vi har bl.a. foreslått å utrede tilskudd som kan hjelpe vekstkommuner i deres spesielle situasjon, og å utrede et hovedstadstilskudd for Oslo, ordninger for å bekjempe levekårsutfordringer og en mer rettferdig inntektsutjevning. De forslagene ligger i innstillingen fra oss. Det er bare å stemme for dem. Det går i hvert fall ikke an å si at vi ikke har tatt stilling til regjeringens politikk. I tillegg har vi foreslått en lengre overgangsordning, slik at innføringen av endringene i inntektssystemet blir mer skånsom.

Denne høsten har vi sett flere kommuner som har hatt behov for å gjøre store kutt i tjenestetilbudet for å få budsjettene til å gå opp, nettopp fordi regjeringens opplegg for Kommune-Norge ikke treffer. De sleper bena etter seg og legger fram budsjetter som ikke svarer på utfordringene. De står veldig ofte og skryter av krisepakker de har lagt fram, som veldig ofte er svar på kriser de selv har skapt.

Det er bare omtrent to måneder siden denne regjeringen la fram et budsjett hvor man lovet at neste år skulle bli det beste i Kommune-Norges historie, eller blant de beste. Kort tid etterpå var det ikke noen tvil om at situasjonen var den verste på 40 år, ifølge KS. Dette er alvorlig, for det handler om at vi har en regjering som er så opptatt av selvskryt at de overhodet ikke får med seg hvilken situasjon Kommune-Norge står i. Det er helt riktig at denne regjeringen har lagt på mer penger, og det sier vi selvfølgelig ja til. Vi støtter at regjeringen legger på mer penger, men som vi har sagt fra start: Inntektssystem og kommuneøkonomi er et komplekst system. Vi er avhengige av at regjeringen gjør grundige utredninger. Det er ikke naturlig for et opposisjonsparti å fremme et helt annet, alternativt inntektssystem, men vi kan be om utredninger for å gjøre det bedre, og det sier regjeringen nei til. Der burde vi hatt et interessefellesskap.

Avslutningsvis vil jeg ta opp forslagene Høyre har sammen med andre, sånn at det er gjort i god tid før jeg avslutter mitt innlegg – så slipper presidenten å spørre om jeg skal gjøre det.

Jeg vil også avslutte med å minne om at der ute i Kommune-Norge er det ingen som deler regjeringens selvskryt. Der er det stramme tider. Veldig mange av dem mener at det er ganske kaotisk, det regjeringen legger fram i den lappeteppestrategien som de har. Det er ingen tvil: Vi trenger rett og slett en ny regjering for å ta kommunene mer på alvor.

Heidi Greni (Sp) [14:30:01]: Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort viktige grep i regjering for å sørge for levende lokalsamfunn over hele landet. Vi legger til rette for likeverdige tjenester uansett hvor folk bor, og vi legger til rette for folketallsøkning i distriktskommunene, noe som vil lette presset på de største byene.

I vår la vi fram endringer i inntektssystemet til kommunene, nettopp for å sørge for at de skal bli bedre i stand til å gi likeverdige tjenester, gjennom at vi omfordeler mer mellom skattesterke og skattesvake kommuner. KS var positive til endringene under framleggelsen av kommuneproposisjonen. Den krevende økonomiske situasjonen bekrefter at endringene vi har gjort, var helt riktige og nødvendige. Inntektssystemet kan ikke løse alt, men en bedre fordeling er viktig for å legge til rette for likeverdige tjenester i alle kommuner.

Hva Høyre mener om inntektssystemet, vet vi fortsatt ikke. Mener de at omfordelingen skulle vært større, slik mange Høyre-ordførere har tatt til orde for? Eller mener de, som Hårek Elvenes sa i Stortinget 18. juni:

«Men det må jo være lov å stille spørsmålet om denne utjevningen har kommet for langt med de konsekvenser som systemet i dag har?»

Dette er et viktig spørsmål, som jeg forventer at Høyre klarer å svare opp her i dag. De kan ikke stå med hodet i sanden for evig.

Etter at vi la fram kommuneproposisjonen, fikk vi ny informasjon, som tydet på at den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene var mer alvorlig enn da tallgrunnlaget for budsjettet ble lagt. Derfor kom vi med 5 mrd. kr ekstra i 2024 og 5 mrd. kr ekstra i 2025, som er en varig økning de neste årene. Til sammen ga dette en vekst på 13 mrd. kr iberegnet budsjettforliket. Dette er en stor og nødvendig økning for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne opprettholde og videreutvikle et godt tjenestetilbud.

Ifølge innstillingen på side 79 har Høyre et kutt på 2,5 mrd. kr i kommunerammen, mens budsjettforliket styrker rammen med 1,8 mrd. kr etter forliket. Med Høyre vil altså kommunene få omtrent 4 mrd. kr mindre å rutte med. Jeg er veldig uenig i den innstrammingen som de nå legger opp for kommunesektoren.

Næringsliv og kommuner over hele landet mangler folk. Denne problemstillingen må vi ta på alvor, og problemet er størst i distriktene. Dette var noe Norman-utvalget også løftet.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har innført en rekke tiltak for å sørge for at det skal bo flere folk i distriktskommunene: halv pris i barnehagene, gratis ferger, halverte priser på kortbanenettet, bygdevekstavtaler, løsninger for desentralisert utdanning og sletting av studielån, for å nevne noe. Det handler om at vi må ha en «verktøykasse» med tiltak som sørger for at næringsliv og kommuner har de folkene de trenger. Vi må framover vurdere nye tiltak, som f.eks. tilskudd til boligbygging i distriktskommuner der panteverdien er lavere enn byggekostnadene.

Jeg blir ikke overrasket, men jeg blir bekymret når Høyre er imot så å si alle disse tiltakene. De vil reversere alle tiltakene regjeringen har kommet med, men de har ikke et eneste nytt forslag for distriktspolitikken selv. Hvorfor er Høyre f.eks. mot sletting av studielån i distriktene, når NHO Nordland jubler over tiltaket?

Et annet viktig distriktspolitisk tiltak er endringer i de statlige planretningslinjene. Landet vårt er forskjellig, og vi kan ikke ha planretningslinjer som behandler Bærum og Berlevåg likt. Det er to forskjellige samfunn, med helt ulike utfordringer.

Høyre og Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunen. Det er ikke tvil om at det vil føre til at to av tre kommuner må legges ned. I 2012 lovet Høyre at det ikke skulle bli noen tvangssammenslåing. Etter åtte år med Erna vet vi svaret. Kommer de til makten til høsten, vet vi at det vil bli store runder med nye tvangssammenslåinger.

Vi må ta diskusjonen om alle de krav og påbud som kommunene er pålagt, bemanningsnormer, regler osv., som går ut over tjenestetilbudet. Det tar for mye tid, og det tar for mye økonomi til rapportering.

Vi bør også ha en gjennomgang og sørge for at kommunene opplever at de har handlingsrom, og at den kommunale selvråderetten er reell.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:44:15]: Det kan hende presidenten også husker dette året: Det var 1987. Michael Jackson hersket over hitlistene, og vi hadde kjente filmer som Farlig begjær og Dødelig våpen. Gro hadde blitt statsminister på nytt, etter at Carl I. Hagen innvilget søknad om fritak til Willochs høyreregjering, og Fremskrittspartiet gjorde et særdeles godt valg. Det som også skjedde det året, var at man var i nærheten av en så ille kommuneøkonomi som man beskriver i dag. Det er det ikke jeg som sier, det er det KS som sier.

Situasjonen ute i norske kommuner har aldri vært verre, det kan ikke sammenlignes. Vi har ikke vært i en verre situasjon siden helt tilbake i 1987. Det forteller litt om hvilken historisk situasjon man står i når skoler nedlegges, og når det må gjøres dype kutt i eldreomsorgen, noe mange kommuner fortviler over. Folkevalgte lokalpolitikere fortviler og må gjøre dype kutt i sine respektive budsjetter. Da er det kanskje på tide for det første å trekke lærdom og slutte å – skal jeg si – svartmale sine politiske konkurrenter. Vi må altså tilbake til et tidspunkt i 1987 for å finne en lignende situasjon, hvor det for så vidt også var en Arbeiderparti-regjering.

I 2014 var det mange diskusjoner rundt kommuneøkonomien. Den gangen var nåværende finansminister Vedum ute og snakket om såkalte Erna-kutt og Siv-kutt som måtte gjøres i det ganske land, i de ganske kommunestyrene, fordi man mente at kommuneøkonomien var for trang. Fasiten var en annen. Det var en styrking av netto driftsresultat på 1,5 pst. den gangen. Nå snakker vi om negative netto driftsresultat, noe norske kommuner må ta innover seg. Da er vi egentlig der hvor vi må begynne å snakke om Jonas-kutt, vi må snakke om Vedum-kutt, og vi må rett og slett ta innover oss at det er en alvorlig situasjon der ute.

Fremskrittspartiet foreslår å styrke primærkommunene og fylkesveiene med størrelsesordenen 5,6 mrd. kr utover det regjeringen har lagt frem. Vi er tydelige på at vi må prioritere kommunene ytterligere, samtidig som vi er ærlige på at det blir ingen fryd og gammen selv med de beløpene. Selv med de beløpene er det ikke tilstrekkelig til å kunne avlyse kommunekrisen – kommunekrisen skapt av Senterpartiet i regjering.

Det må gjøres større endringer. Vi må ta innover oss at kommunene blir for detaljstyrte. Vi har fått for mye byråkrati. Det har blitt for mange reguleringer, som vi her i denne salen har pålagt kommunene. Vi har gjort det for tøft å være kommunepolitiker, for vanskelig å kunne ivareta jobben på en god måte, med de forventningene vi har skapt om hva man kan levere av velferdstjenester der ute. Fremskrittspartiet tar konsekvensene av det. Vi vil kutte i byråkrati, vi vil kutte i reguleringer, vi vil avvikle detaljstyringen, og vi må få på plass en ny politikk på dette området. Et av forslagene vi har tatt opp, er å nedlegge fylkeskommunen. Et av forslagene handler om å ta innover seg realiteten, nemlig at vi er for topptungt styrt i dette landet. Vi har utrustet oss med et byråkrati og en administrasjon som ikke kan forsvares gitt den økonomiske realiteten der ute.

Før tiden løper ut, tar jeg opp forslagene vi har sammen med Rødt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:59:50]: Det er i kommunane vi lever livet vårt og påverkar omgjevnadene våre, både fysisk og sosialt. Difor er kommuneramma og finansiering av velferdstenestene til alle, uansett lommebok, viktig for SV. Eg er stolt av å tilhøyre eit parti som prioriterer meir til omfordeling til dei med minst i staden for å gje skattelette til dei aller rikaste.

Kommune-Noreg står overfor store utfordringar på grunn av demografiutviklinga. I 2030 vil det vere 34 000, eller 30 pst., fleire eldre, og i 2040 dobbelt så mange igjen. Mange kommunar vil mangle folk før dei manglar pengar, og det vil vere behov for både omstilling og nytenking i kommunane for å møte framtida.

KS melde i haust at den økonomiske situasjonen i kommunen og fylket er krevjande. Difor er SV glad for at vi fekk med oss regjeringa på å auke budsjettet med knapt 7 mrd. kr totalt sett, der 4,7 mrd. kr går til velferd og fordeling.

Frå opposisjonen har vi dei siste fire åra fått på plass gratis kjernetid i SFO for 1.–3. klasse. Vi har dobla barnetrygda og betra sosiale ordningar, som minstepensjon og bustøtte. Vi har også starta ei tannhelsereform for å ruste opp den offentlege tannhelsetenesta og fått gjennom 75 pst. reduksjon i tannlegerekninga for ungdom mellom 25 og 28 år.

I dette budsjettframlegget har vi forhandla inn 1,1 mrd. kr meir til kvalitet i SFO og fleire tilsette i barnehagane, noko som trengst for å få fleire hender og menneske inn i omsorga for dei aller yngste.

Avkommersialiseringsrapporten, som vi fekk forhandla på plass, syner at ei privatisering og konkurranseutsetjing av offentlege tenester, slik høgresida ynskjer, vil gjeve ei meir rigid stykkprisfinansiering av tenester. Vi ynskjer tillit til dei tilsette og betre finansiering i staden for privatisering, som vanskeleggjer kontroll og samhandling på tvers av nivå i helsetenestene. Å konkurranseutsetje tenester til dei mest sårbare i samfunnet meiner vi er feil veg å gå. Det er verdt å merkje seg frå Sverige at privatisering av kommunale tenester sette fart på utbreiinga av mafialiknande tenesteleverandørar som er vanskelege å kontrollere, og der arbeidstakarane blir utnytta. Vi meiner det er meir effektiv bruk av dei felles midlane våre å la kommunen fortsetje å ha ansvaret for drift av barnehage, skule, helsetenester og eldreomsorg i lag med supplement frå ideelle aktørar som ikkje har profitt og avkastning som mål.

Presset i bustadsektoren er svært stort på grunn av folketalsvekst, lite nybygging og dyrtid. Dei minst 100 000 fordrivne frå Ukraina vil ha behov for å leige husvære og vil ikkje vere ein del av eigarlinja i bustadpolitikken. I vårt alternative budsjett hadde vi sett av 12 mrd. kr til Husbanken for å få ei skikkeleg bustadpolitisk satsing, med oppbygging av ikkje-kommersielle utleigebustader og betre og nye finansieringsmodellar. Difor var det ei overrasking at regjeringa la fram eit budsjett med kutt på 3 mrd. kr til Husbanken i den bustadsituasjonen som vi er i. Vi fekk heldigvis reversert dette kuttet i forhandlingane, og vi fekk auka tilskotet til bygging av studentbustader til 40 pst. I lag med ei betre husleigelov meiner vi dette er viktige steg for å lette presset i utleigesektoren. Vi meiner at ein ny og forsterka bustadpolitikk trengst for å gje alle ein trygg bustad, også dei som leiger.

Det er også viktig å få gjennomført enøktiltak i kommunale bygg, og det trengst finansiering for å unngå konkursar og store permitteringar i byggsektoren. Det er viktig å ta grep for å ruste kommunen til å møte utfordringane i bustadsektoren, og ikkje minst gjeld det det bustadsosiale arbeidet som kommunane har eit stort ansvar for, eit ansvar som har blitt større fordi døgntilbod til personar med psykiatriske utfordringar innan spesialisthelsetenestene ikkje har nok kapasitet til å dekkje behovet innanfor psykiatrien.

Stortinget har i haust handsama sannings- og forsoningskommisjonen sin rapport, og det er viktig at rapporten blir fylgd opp gjennom budsjetta. Fornorskingspolitikken tok lang tid, og vi treng å reparere skadane etter fornorskinga. Difor har vi fått forhandla inn 50 mill. kr meir til Sametinget og arbeid med sannings- og forsoningskommisjonen sin rapport.

Det er mykje meir å ta fatt i når det gjeld budsjettet for fylke og kommunar. Men vi meiner vi har gjort budsjettet raudare og grønare i lag med regjeringspartia, og eg vil takke for det gode samarbeidet vi har hatt i forhandlingane.

Tobias Drevland Lund (R) [15:05:16]: Alle som leser en lokalavis, har sett hvordan det står til med kommuneøkonomien rundt omkring i landets kommuner. Skoler legges ned, ikke-lovpålagte tjenester kuttes, og driftsbudsjettet må flere steder kuttes helt inn til beinet. I by og bygd står lokalpolitikere i vanskelige avgjørelser og har lister med tøffe kutt lange som et vondt år.

Selvsagt er politikerne i den enkelte kommunen ansvarlige for forsvarlig drift av kommunen sin, og enkelte kommuner har rett og slett ikke kontroll på egen økonomi samt har tatt dårlige avgjørelser. Likevel er spørsmålet om kommunesektoren som helhet rett og slett har blitt underfinansiert over tid, og jeg mener ja. I fjor gikk 157 kommuner i null eller minus. I år blir nok tallet enda høyere. Det er nå 23 kommuner som er oppført på ROBEK-listen, mot 12 ved utgangen av 2023. I det mye omtalte brevet fra KS, som er sendt til alle partiene på Stortinget, står det bl.a.:

«Det er urovekkende å se kontrasten mellom virkelighetsforståelsen i stortingssalen og landets kommune- og fylkestingssaler. Ute hos lokalpolitikerne er det svært krevende.»

Det er svært krevende. Selv etter den helt nødvendige påplussingen på 5 mrd. kr vil fortsatt mange kommuner slite økonomisk.

La meg minne om at når kommuneøkonomien ikke har stått i en dypere krise siden 1987, betyr det altså ni år før jeg ble født. For å sette det i perspektiv: Det var året da Toyota Corolla var en av de mest solgte bilene i Norge, Reagan og Gorbatsjov hadde akkurat møttes på Island, og Jørn Hoel og a-ha toppet hitlistene her hjemme.

Rødt er partiet som gang på gang bevilger mest penger til kommunesektoren i vårt alternative statsbudsjett. Det er fordi vi mener at det er ute i kommunene hverdagsvelferden til folk må styrkes, og den må være god. Vi gir 5 mrd. kr – altså 4 mrd. kr i frie inntekter til kommunene og 1 mrd. kr i økte, frie inntekter til fylkeskommunene. Vi foreslår også å redusere rentenivået på lån i Kommunalbanken med 0,25 prosentpoeng, noe som gir kommunene med lån i Kommunalbanken et noe mindre rentetrykk.

Vi foreslår også å senke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester med 20 000 kr og øke innbyggergrensen for å få tilleggskompensasjonsordningen for ressurskrevende tjenester til 5 000 innbyggere. Det betyr mye, både for brukerne det her er snakk om, og for kommunene.

Vi foreslår også ekstra bevilgninger for å redusere egenandelene for barnevernsinstitusjonsplasser for kommunene med dårlig økonomi. For noen kommuner utgjør faktisk én slik institusjonsplass flere prosent i driftsbudsjettet.

Rødt foreslår en krisepakke på 800 mill. kr til kollektivtrafikken for å opprettholde tilbudet og sikre flere avganger, dette også for å møte utfordringer knyttet til fullfinansiering av gratis ferje. Samtidig vil vi utvide satsingen med gratis ferje, som vi mener er en god distriktssatsing, og vi vil at den også skal gjelde båtruter, så vi setter av penger til det. Listen er ganske lang, men det er fordi vi mener det er helt nødvendig at kommunesektoren får den drahjelpen de trenger nå.

Så er spørsmålet: Kan vi bare kaste penger etter kommunene? Nei, det må også gjøres omstillinger, og det må tenkes nytt. Det er et faktum ute i distriktene at mangel på arbeidskraft, en aldrende befolkning og færre mennesker kombinert er utfordringer som må tas på største alvor. Samtidig er sentraliseringspolitikken – som dessverre også fortsetter med Senterpartiet i regjeringskontorene – en utfordring som kombinert med kutt og nedskjæringer i kommunene gjør distriktskommunene enda mindre attraktive å bo i, og dette på tross av målsettingen i regjeringens distriktsmelding, som også Rødt stiller seg bak, om at folketallet skal øke i distriktskommunene.

En strofe jeg ofte hører, er at noen kommuner vil gå tom for folk før de går tom for penger. Det vil gjelde for noen, men for andre er det dårlig og trang økonomi som begrenser handlingsrommet til kommunene såpass mye at de rett og slett står igjen som administratorer av kutt og nedskjæringer.

Rødt mener kommunene nå trenger å styrkes og settes i stand til å gi gode tjenester til folk i hele landet vårt, uansett hvilket postnummer man har. Vi må styrke hverdagsvelferden som kommuner og fylkeskommuner gir, enten det er om bussen din går, om ferjen din går, om du har en nærskole å gå til, eller om du har et sykehjem å sende de eldre på. Vi skal da ta vare på alle rundt omkring i hele landet vårt.

For å avslutte med KS' ord igjen: Nå er det alvor. Det siste vi trenger, er mer Høyre- og Fremskrittsparti-politikk i regjeringskontorene. Vi trenger derimot mer Rødt-politikk i posisjonen for å styrke kommunene.

Tobias Drevland Lund (R) [15:10:17]: Veldig gjerne.

André N. Skjelstad (V) [15:18:42]: Da Senterpartiet skulle inn i regjeringskvartalet, var det gilde løfter om at det skulle skinne av kommuneøkonomien. Slagord som «nær folk» skulle folk få merke. Nå går Senterpartiet mot slutten av sin regjeringsperiode. Den kan selvfølgelig bli forlenget hvis en utvider antallet partier i regjeringen, det er fullt ut mulig. Men det er et visst lys over det som har skjedd i disse årene. Som jeg nevnte i replikkordskiftet, har jeg ganske lang fartstid fra kommunestyret, og det er klart, som jeg har sagt tidligere, at det har svinget også når mitt eget parti har sittet med regjeringsmakt, men jeg har aldri opplevd noe lignende som nå. Dette er veldig spesielt.

Med en sunn kommuneøkonomi og et sterkt lokalt selvstyre har en reelle muligheter til å levere gode tjenester som ofte betyr mye i hverdagen til folk: hjemmebesøk med oppfølging av eksempelvis jordmor, hjemmesykepleie, besøk på helsestasjonen for å se at alt går bra med den lille, barnehage med nok folk i, lærere som er flinke og lærer unger å lese og skrive, ressurser til dem som trenger det mest, ungdomsklubber som henger med, og ikke minst frivilligheten til å hjelpe til med både dugnad og å lage skiløyper – en må ta vare på frivilligheten – helt til man en dag sitter på sykehjemmet og vinker til skoleungene som er på vei til skoledagen i hjembygda, helt avhengig av de varme hendene som vi ikke får nok av framover. Å ruste kommunene for framtiden krever endringer og smart jobbing. Flertallet som vedtar budsjettet i denne salen, har nok prioritert noe annet. De prioriterer å se litt bort og reverserer kloke grep som ble tatt i forrige periode. Ikke minst prioriterer dagens regjering å prioritere valgløfter som har en omkostning som er stor for vanlige folk.

Vi får tøffe tider framover, med stadig færre i yrkesaktiv alder og flere som blir stadig eldre. Stadig flere fylker går over det magiske krysningspunktet der antallet eldre er høyere enn antallet yngre. Regjeringen, med Senterpartiet i spissen, fortsetter å seile inn i solnedgangen med skylappene godt festet på hver side av øynene, liksom en travhest – det er vel analogien en kan bruke om Senterpartiet. Hva er fasiten på hvor den seilturen eller den rideturen går hen?

Før sommeren var det store forventninger til et nytt inntektssystem. Det løste lite og har fungert nærmest som en stollek, der noen kommuner detter ut. Endringen kom nærmest over natten, der vi, forrige gang vi hadde oppe inntektssystemet, hadde lange runder, som det også er referert til tidligere i dag.

Kommunene har gjort det de trenger, å sørge for større kommuner med mer robuste fagmiljøer som kan drive mer effektive tjenester. Men gulrøttene fra fruktkassen er borte – veksttilskudd, regionsentertilskudd og differensiert innbyggertilskudd. Istedenfor å ha et inntektssystem som stimulerer til den nødvendige endringen for å bygge robuste kommuner som kan levere tjenester, tviholder man på det motsatte av det vi trenger. Dette er å sette tjenestene til framtidens folk i spill.

Denne høsten var det krisemøte i KS. Kommunestyrerepresentantene sitter med budsjett nå, og det er dårlige framtidsutsikter. Det er bra at en bruker salderingen, som vi hadde en sak om tidligere i dag, men det gir altså ikke den store og lange horisonten. Det ordnes opp på kort sikt. Antallet ROBEK-kommuner har nesten doblet seg fra i fjor. Vi får ikke noen sunn og bærekraftig kommuneøkonomi uten å rigge Kommune-Norge for framtiden. Det er ikke bare et økonomisk spørsmål, det er også et strukturspørsmål.

Derfor støtter Venstre mindretallsforslaget i komiteen om å opprettholde viktige virkemidler som trengs for å belønne de kommunene som prøver å omstille seg. Jeg skulle ønske at statsråden ble heiet fram på omstillingsarbeid; i stedet er det reverseringsarbeid som har vært mantraet for Senterpartiet i hele perioden. Det er på mange måter å bite seg selv i rumpa, som hundene innimellom gjør. Det er stikk i strid med det som Senterpartiet gikk til valg på.

Statsråd Erling Sande [15:33:43]: Vi skal kunne bu og leve eit godt liv i heile Noreg. Det ligg ein grunnleggande fridom i det å kunne velje kor ein vil bu, og i Noreg sikrar vi også at fellesskapen skal stille opp for heile landet, for bygd og by. Det er viktig for fellesskapen også, fordi vi får store eksportinntekter til landet vårt gjennom næringar som ligg i fjordarmane og på kysten, og som renn ned frå fjella våre. Difor er det viktig å ha busetjing og gode tenester nær folk i heile landet. Det er også viktig for rekruttering av folk til kommunale tenester.

Når eg startar innlegget mitt her, er det for å synleggjere eit av dei områda der dei politiske forskjellane er størst i denne debatten. Senterpartiet og Arbeidarpartiet har målretta snudd det som var ein politikk for sentralisering, til å vere ein politikk for heile landet.

Ein vellukka distrikts- og regionalpolitikk krev innsats på fleire område. Difor føreslår regjeringa å løyve til saman vel 73 mrd. kr til den breie distriktspolitikken, ein auke på 6,6 pst. frå saldert budsjett for 2024. Differensiert arbeidsgjevaravgift er mellom dei store og viktige tiltaka som sikrar verdiskaping over heile landet.

Vi har også gjennomført store og viktige satsingar, som gratis ferje og halvering av ferjeprisar, halvering av flyprisar på kortbanenettet og reduserte barnehageprisar, med halv pris i distriktskommunar. Senterpartiet og Arbeidarparitet får no på plass ei ny gjeldssletteordning for yrkesaktive med studielån som er busette i distriktskommunar. Også forsvarssatsinga kjem heile landet til gode. Satsingar som bygdevekstavtaler, nærtenestesenter og styrking av Merkur-butikkane er døme på mindre satsingar i kroner og øre, men dei har stor betydning for dei samfunna det gjeld. For eksempel har opp mot 560 lokalsamfunn i dette landet eit daglegvaretilbod fordi vi frå staten si side er med på å leggje til rette for det.

Mange av dei satsingane som er viktige langs kysten og i landet vårt, er under angrep frå delar av opposisjonen, men eg skal overlate til Høgre, Framstegspartiet og Venstre å argumentere for kvifor dei ønskjer å fjerne desse satsingane og dimed auke kostnadene for dei som bur utanfor storbyane.

Kommunane er berebjelkar for velferdstenestene i landet vårt. Dei yter tenester over heile Noreg, tenester nær folk, og tenester vi er avhengige av gjennom heile livet – frå jordmortenesta, som følgjer mor og livet i magen, gjennom oppveksten, med helsestasjon, barnehage og skule, til fastlege, pleie og omsorg og gravplassar.

Den urolege situasjonen internasjonalt påverkar også oss. Situasjonen er utfordrande for både innbyggjarane og kommunane våre. Med sviktande skatteinntekter og auka kostnader til mellom anna pleie og omsorg, helse og sosiale tenester står mange kommunar og fylkeskommunar no i ein krevjande situasjon.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vore opptekne av at kommunane ikkje skal stå åleine i det dei står oppe i no. Difor har vi auka overføringane til kommunane i forslaget til statsbudsjett og ytterlegare tilført midlar til sektoren for både inneverande og neste år i etterkant. For at kommunane skal lukkast med dei krevjande og viktige oppgåvene dei har, er det heilt nødvendig å gje kommunane ein føreseieleg økonomi. Det handlar om tryggleiken i kvardagen til folk over heile landet vårt.

Regjeringa føreslo ein vekst i dei frie inntektene til kommunesektoren på til saman 11,8 mrd. kr i 2025. Det er den største auken i nyare tid og vil gje eit handlingsrom på 8,6 mrd. kr når ein trekk frå utgifter som følgjer av den demografiske utviklinga og pensjon.

Etter budsjetteinigheita i Stortinget saman med SV blir det lagt til rette for auka bemanning i SFO og barnehage, og vi styrkjer den offentlege tannhelsetenesta. Dette utgjer om lag 1,2 mrd. kr. Samla sett blir inntektsveksten inkludert forliket i alt 13 mrd. kr.

Dette vil ikkje åleine løyse alle utfordringane til kommunane. Kommunane må også tilpasse aktiviteten til dei inntektene Stortinget vedtek. Det vil vere naudsynt med omstilling i den kommunale verksemda framover for å bringe balanse mellom inntekter og utgifter. Det vil vere ei krevjande oppgåve, det skal ein ikkje leggje skjul på, men her er det viktig at både fellesskapen, staten og Stortinget stiller opp med ein god kommuneøkonomi, og at kommunane også driv aktivt omstillingsarbeid, slik dei gjer i mange kommunar.

Budsjettet inneheld også viktige satsingar på ordningar som bustønad, satsing på Husbanken og forenklingstiltak eg får kome tilbake til i eit seinare innlegg.

Statsråd Karianne O. Tung [15:53:35]: Regjeringen ønsker å skape et digitalt samfunn som inkluderer alle, og som gir bedre offentlige tjenester og økt verdiskaping. Vi står overfor en økende mangel på ressurser, og vi må utnytte mulighetene digitalisering gir oss. Norge er allerede et av de mest digitaliserte landene i verden, og i digitaliseringsstrategien legger regjeringen grunnlaget for at vi nå kan bli det fremste.

I budsjettforslaget øker vi satsingen på nye digitaliseringstiltak betraktelig, til 2,3 mrd. kr. Vi styrker sikkerhet og beredskap og sikrer trygge og moderne digitale fellesløsninger gjennom å foreslå over 400 mill. kr til Altinn og til å bygge opp et sikkerhetsmiljø knyttet til fellesløsningene i Digitaliseringsdirektoratet. Vi foreslår styrking av forskning på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet, sånn at den årlige tildelingen på sikt blir 70 mill. kr høyere enn dagens innsats. Vi jobber for en framtidsrettet digital infrastruktur i hele landet ved å foreslå 415 mill. kr til høyhastighetsbredbånd. Målet er 100 megabit til alle innen utgangen av 2025 og 1 gigabit til alle innen utgangen av 2030.

Vi styrker digital inkludering ved å foreslå 2,6 mill. kr til å få på plass en fullmaktsløsning i løpet av 2025, som skal legge til rette for at ikke-digitale brukere kan la andre representere seg i digitale tjenester. Vi skaper bedre offentlige digitale tjenester gjennom å foreslå 10,6 mill. kr til en digital løsning for dødsbo, som vil gjøre det enklere for de etterlatte å få oversikt over boet. Vi øker tilsagnsrammen for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med nesten 40 mill. kr.

Og ikke minst: I budsjettforslaget legger regjeringen til rette for at norske aktører kan utnytte mulighetene i kunstig intelligens, KI, bl.a. gjennom å starte utviklingen av en nasjonal infrastruktur for KI. Vi foreslår 40 mill. kr til trening av språkmodeller for å utvikle KI som er trent på norske og samiske datasett. Dette arbeidet er høyt prioritert fra regjeringens side. Samlet bidrar budsjettforslaget og forliket med SV her i Stortinget med nesten 700 mill. kr mer til digitalisering enn i inneværende år.

Regjeringen har startet arbeidet med å gjennomføre EUs forordning om kunstig intelligens i norsk rett. Det innebærer også at regjeringen arbeider med å etablere en nasjonal tilsyns- og forvaltningsstruktur for å sikre håndhevingen av denne viktige reguleringen. Forordningen krever bl.a. etablering av en eller flere markedstilsynsmyndigheter, hvorav én av disse også utpekes som den nasjonale koordinerende markedstilsynsmyndigheten. Tilsynene skal overvåke at KI-systemene på det norske markedet, som brukes av både offentlige og private virksomheter, oppfyller formålet og kravene i KI-forordningen på en trygg og sikker måte. DFØ har utarbeidet en rapport med anbefalinger om hvordan forvaltningsstrukturen og KI-tilsynet bør utformes. Regjeringen vil ta en beslutning i dette spørsmålet i starten av neste år.

Regjeringen ønsker en effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester. For at statsforvalterne skal kunne følge opp, må vi øke kapasiteten på deres arbeid med kriseberedskap og sikkerhet, integrering og kommuneøkonomi. For prosjektet med nytt regjeringskvartal er god framdrift viktig for at vi skal klare å holde kostnadene nede. Samling av departementene vil også bidra til bedre samhandling på tvers.

Med regjeringens budsjettforslag tar vi et steg i riktig retning mot et inkluderende digitalt samfunn, med høy verdiskaping og hvor det offentlige leverer stadig bedre tjenester.

Lise Christoffersen (A) [16:09:44]: Jeg tenkte jeg skulle ta opp tråden fra replikkordskiftet, om offentlig-privat digitalt samarbeid. En av vår tids største utfordringer er å skaffe nok arbeidskraft til offentlig velferdsproduksjon og til helt nødvendig utvikling og omstilling i næringslivet.

På 1970-tallet utgjorde kvinner en stor og viktig arbeidskraftreserve som lett lot seg mobilisere. I dag består arbeidskraftreserven for en stor del av unge som har falt ut av arbeid og utdanning, uføre som gjerne vil jobbe, men som ikke slipper til, innvandrere og eldre arbeidstakere. Likevel er 145 000 flere kommet i jobb siden vår regjering tiltrådte i 2021. Målet er ytterligere 150 000 innen 2030. Vi må både omstille oss til smartere måter å bruke arbeidskraften på, og samtidig greie å mobilisere enda flere av de 600 000 som i dag står utenfor jobb og utdanning. Da er digitale løsninger et must, slik regjeringas nye digitaliseringsstrategi viser.

La meg illustrere poenget med et konkret eksempel som omtales i budsjettinnstillingen for 2025 fra utdannings- og forskningskomiteen. En samlet komité peker der på viktigheten av å bruke realkompetansevurdering som et verktøy for å få flere til å fullføre videregående opplæring og til å kunne få eller stå i jobb. De har merket seg at Kopano, som er Norges største sammenslutning av offentlig eide arbeids- og inkluderingsbedrifter, har igangsatt et prosjekt kalt Karrierepasset. Det er et digitalt verktøy for realkompetansevurdering og karriereveiledning av den enkelte. I prosjektet har de utviklet Kompetansedatabasen, et rammeverk med kompetansebeskrivelser for 7 000 roller i arbeidslivet, basert på SSBs Yrkeskatalog.

Ved hjelp av kunstig intelligens kobles den enkeltes realkompetanse til arbeidslivets behov, og det bidrar til å stake ut en kurs som kan åpne veien til et fag- eller svennebrev, fagskole, høyskole eller universitet og arbeid, basert på både arbeidssøkeres og arbeidsgiveres faktiske behov for påfyll og rekruttering av rett kompetanse på rett nivå – ikke som i dag, der arbeidsgivere ofte søker etter supermennesker som ikke finnes, og der det er helt umulig for en jobbveileder i Nav å ha full oversikt over 7 000 ulike jobbtyper. Nav har allerede sett verdien av dette verktøyet og har koblet seg på.

Jeg må få lov til å være litt stolt over at verktøyet er utviklet av en gründerbedrift med base i Drammen, og at verktøyet allerede er på vei ut i den store verden. Foreløpig er det til testing i Singapore, Malaysia og Indonesia. Karrierepasset og Kompetansedatabasen er et glimrende eksempel på hvordan vi må jobbe for å løse framtidas arbeidskraftbehov, samtidig som den enkelte får en sjanse vedkommende kanskje ikke ville ha fått ellers.

Anne Kristine Linnestad (H) [16:13:06]: HL-senterets holdningsundersøkelse 2024 viser en bekymringsfull utvikling når det gjelder holdninger til jøder i Norge. Etter en positiv trend med nedgang i antisemittiske holdninger fra 2011 til 2022 ser vi nå at utviklingen har snudd. Denne negative utviklingen må vi jobbe for å snu. Det må settes i gang konkrete tiltak for å motvirke framveksten av antisemittiske holdninger, og et viktig tiltak for å få til dette er å styrke de jødiske menighetenes arbeid og tilstedeværelse over hele landet. Dette vil være et treffsikkert tiltak for å bekjempe fordommer og hatefulle holdninger mot jødiske medborgere, noe det jødiske samfunnet i Oslo var svært tydelig på da jeg besøkte det tidligere i år.

Norge har to jødiske menigheter: Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim. Den største andelen av den jødiske minoriteten bor i Oslo-området. Men jøder over hele landet opplever den økende antisemittismen, og det er behov for å styrke arbeidet mot antisemittisme og fremmedfrykt i alle landsdeler.

Økende antisemittisme er ikke bare et problem i de store byene. Derfor foreslår Høyre i vårt alternative statsbudsjett for 2025 en økning på 1,4 mill. kr øremerket det jødiske samfunnet i Trondheim, med særlig fokus på å intensivere arbeidet mot antisemittisme i Trondheims-området og nordover, for at menigheten i Trondheim skal ha mulighet til å nå ut til flere mennesker, også i Nord-Norge, med sitt viktige arbeid.

Vi må alle være med på å stoppe hat og fordommer, også mot jøder. Dette handler ikke bare om penger, men også om hvordan vi snakker om og til hverandre, og hvordan vi behandler hverandre i hverdagen. Skoler, organisasjoner og vanlige folk må jobbe sammen for å skape et samfunn der alle føler seg trygge og respekterte, uansett hvilken religion eller bakgrunn de har. Dette er ikke bare viktig for de rundt 1 500 jødene som bor i Norge i dag, men for hele samfunnet vårt. Et samfunn som tillater hat mot én gruppe, kan fort bli et samfunn der også andre grupper blir utsatt for hat og diskriminering. Nettopp derfor angår denne kampen oss alle.

Terje Sørvik (A) [16:15:45]: Det er viktig å sikre sterke fellesskap og bærekraftig vekst og utvikling i hele landet. Det nasjonale fellesskapet består av små og store steder som er gjensidig avhengig av hverandre. Ulike steder i landet har ulike utfordringer som må møtes med politiske tiltak, slik at folk kan leve et godt liv uansett om de bor i tettbygde eller spredtbygde strøk.

Regjeringen arbeider for en forsterket og fornyet distriktspolitikk som gir folk i hele landet muligheter til å leve et godt liv. Den norske suksesshistorien er tett knyttet til at det bor folk i hele landet som skaper verdier, velstand og levende lokalsamfunn. Det er også viktig for vår sikkerhet som nasjon. Derfor er det viktig med særskilt fokusering på tiltak som legger til rette for bosetning og aktiviteter i alle deler av Norge.

Den 1. juli 2022 var jeg på øya Gjerdinga i min hjemkommune, Nærøysund, som for øvrig er i sentralitetsklasse 5. Jeg var invitert av innbyggerne til feiring. De serverte nydelig kake og kaffe om bord på ferja som går til øya. Det de feiret, var at regjeringen innførte gratis ferje til øya. Det er ikke så mange innbyggere på Gjerdinga, men ferja er selve livsnerven, som sørger for at det er mulig å bo og leve der. Jeg møtte et ungt par som kunne fortelle at de sparer 4 000 kr i måneden bl.a. på pendling og bringing og henting av barn i barnehage med gratis ferje. De har fått ytterligere lettelser i sin økonomi siden da, med reduksjon i barnehagepriser og gratis kjernetid i SFO. Jeg vil anta at dette paret også har studielån, og de vil dermed også få mulighet til å redusere dette fra neste år.

Denne familien er et godt eksempel på mange familier rundt omkring i landet som nyter godt av den distriktspolitikken som Arbeiderpartiet og Senterpartiet fører. Regjeringen har gjennomført bygdevekstavtaler, regionvekst, billigere og gratis ferje, billigere flybilletter, billigere barnehage, gratis SFO og nedskriving av studielån i sentralitetsklassene 5 og 6 som viktige tiltak. Høyresiden vil fjerne det meste av dette. «Det er langt dette landet. Det meste er nord.»

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [16:18:49]: For å nå Arbeiderpartiets ambisiøse mål om å bygge 130 000 nye boliger i løpet av neste stortingsperiode må vi føre en aktiv statlig boligpolitikk. Det startet denne regjeringen med allerede i det første statsbudsjettet vi la fram høsten 2021. På den korte tiden viste vi hva vi står for, og vi økte utlånsrammen til Husbanken med 2 mrd. kr. Det betød at kommunene allerede i 2022 kunne hjelpe mer enn 1 000 flere familier fra å leie til å eie egen bolig med startlån.

Vi har gitt boligpolitikken en ny retning. For at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, må vi først og fremst bygge flere boliger. Byggetakten må opp, og vi jobber nå med forenklinger, standardiseringer og effektivisering av plan- og byggesaksbehandlingen ute i kommunene. I statsbudsjettet for neste år trappes dette arbeidet opp ytterligere, da vi har bevilget 20 mill. kr til Direktoratet for byggkvalitet, som tar for seg bit for bit av plan- og byggesaksprosessen og utvikler digitale tjenester fortløpende. Med denne økte bevilgningen kan direktoratet sette fart på arbeidet.

Vi har gjenreist Husbanken på vår vakt. Hittil har vi økt lånerammen med 70 pst., opp fra 19 til 32 mrd. kr på tre år. Dette er midler byggenæringen etterspør for raskt å kunne bidra til å opprettholde byggeaktiviteten.

Utleiemarkedet har blitt vanskeligere for mange de siste årene. Derfor skal vi før sommeren følge opp husleielovutvalget. Et annet avgjørende grep er å bygge flere studentboliger. Det vil avlaste presset i det ordinære utleiemarkedet.

Vi har tatt grep for at flere skal kunne kjøpe seg egen bolig, ved å endre utlånsforskriften sånn at egenkapitalkravet blir lavere. Dermed vil foreldrebanken, som er med på å øke forskjellene, bety mindre framover. Vi har også tatt grep for at flere skal kunne kjøpe seg egen bolig gjennom boligkjøpsmodeller, og vi gir kommunene bedre verktøy for å styre boligsammensetningen i et område. Dette motvirker at levekårsutfordringer hoper seg opp i et geografisk område.

Vi har gjennom budsjettforlikene med SV styrket bostøtteordningen med over 360 mill. kr på årsbasis. I vår ble vi enige med SV om å hjelpe unge som bor sammen med foreldre som mottar bostøtte. Da fjernet vi avkortingen i bostøtten til 18- og 19-åringer som bor hjemme og jobber. Dette er viktig for at elever som går på videregående, skal kunne få egne lommepenger.

Alle disse grepene til sammen bygger stein på stein og blir en boligplan.

Terje Sørvik (A) [16:22:06]: Norsk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani utgjør rammen for kulturuttrykk i det norske samfunnet. Alle de nevnte minoritetsspråkene er under press. Vi i Arbeiderpartiet ønsker at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretakelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter. Alle skal ha en reell mulighet til å lære sitt morsmål, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon.

Fornorskingspolitikken som tidligere har blitt ført overfor samer og nasjonale minoriteter, har ført til tap av språk og kultur og fått alvorlige konsekvenser for identitet og levekår. Mange opplever fortsatt å bli utsatt for diskriminering, fordommer og hets på grunn av sin bakgrunn.

Jeg viser til Stortingets nylige behandling av sannhets- og forsoningskommisjonen rapport, som tydelig viser et stort behov for å gjenoppbygge tillit og forsoning mellom den samiske, kvenske, norsk-finske og skogfinske befolkningen og majoritetssamfunnet. Det er avgjørende å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene, og en sterk kommuneøkonomi er derfor viktig for å ivareta samiske rettigheter.

Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske legitimiteten nasjonalt og for å løfte fram spørsmål som berører urfolk i internasjonale fora. Derfor er økningen til Sametinget, med 50 mill. kr i budsjettforliket, bra. Vi styrker også kvensk språk og kultur med 3 mill. kr og Norsk Skogfinsk Museum med 3 mill. kr. Viktige tiltak som SAMINOR og samisk helseteam i sør- og lulesamisk område styrkes med henholdsvis 27 mill. kr og 5 mill. kr over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.

Vi må fra Stortingets side ta en aktiv og ledende rolle i kampen mot all form for rasisme og diskriminering i det norske samfunnet. Jeg vil vise til regjeringens nye handlingsplan mot antisemittisme. Norge skal være et land hvor alle føler frihet til å leve ut og stolt kunne vise fram sin identitet og kulturelle tilhørighet.

Kathrine Kleveland (Sp) [16:24:59]: Senterpartiet i regjering vil at digitalisering skal bidra til et enklere og tryggere hverdagsliv. Derfor skal alle i Norge få tilbud om høyhastighetsbredbånd og bedre mobildekning. Vi skal skape verdier med data og KI, og ungene våre skal få en trygg digital oppvekst som sikrer alle mulighet til å delta digitalt. Kunstig intelligens kommer med store muligheter som vi må utnytte, og et stort alvor som vi må håndtere.

Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Vi skal sørge for mer moderne offentlige tjenester, og hele offentlig sektor skal digitaliseres for å tilby raskere saksbehandling.

Med ansvar for boligpolitikk og digitalisering i Senterpartiet synes jeg et interessant eksempel er at digitalt nabovarsel har spart inn mer enn 1 mrd. kr. Et annet eksempel er det digitale og prisbelønte KI-verktøyet Planslurpen. Planslurpen slurper rett og slett i seg reguleringsplaner og henter ut nøkkelinformasjon som forenkler byggesøknader. Dette gjør veien fram til å realisere gode boligprosjekter i hele landet raskere og enklere.

Senterpartiet i regjering øker bevilgningen til Merkur-programmet med 10 mill. kr fra i fjor. Dette er viktig for å ivareta dagligvarebutikkene i de minste distriktssamfunnene våre. Det er bra for fastboende, bra for tilreisende og rett og slett beredskap for alle. Mange Merkur-butikker satser på ny teknologi for fjernbetjente og døgnåpne butikker. Virkemidlene virker, er etterspurte og er med på å oppfylle regjeringens mål om at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping.

I det digitaliserte samfunnet vi bygger, må alle ha tilgang på bredbånd. Det har Senterpartiet bevilget penger til. Da er det bakstreversk at Høyre, mens digitaliseringen skyter fart, reverserer og kutter 200 mill. kr i tilskudd til bredbåndsutbygging. Høyre vil dermed hindre jobben vi snart er i mål med, som er å tette de hullene som er igjen, uansett hvor i landet de er.

Tobias Drevland Lund (R) [16:27:42]: Boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin, og boligsektoren vår er dessverre en av de minst regulerte i Europa. Husholdningenes gjeld er rekordstor, og boligdrømmen forblir en fjern drøm for stadig flere. Rødt mener at alle skal ha rett til et godt og rimelig sted å bo, uavhengig av om man leier eller eier. Rødt vil derfor gjenreise Husbanken som et verktøy for en sosial boligpolitikk, og kommunene må settes i stand til å bli mer aktive i boligpolitikken, og ikke vente på at markedet skal løse problemene. Kommunenes boligpolitiske verktøykasser må styrkes og oppgraderes.

Et stort problem i flere distriktskommuner er de store kostnadene knyttet til bygging av boliger, samtidig som kjøpere opplever et stort fall i boligens verdi med en gang de setter nøkkelen i døren. Nettopp derfor trengs det en mye mer aktiv boligpolitikk i distriktene og en sterkere husbank. I Rødts alternative statsbudsjett for 2025 øker vi lånerammen til Husbanken med ytterligere 13 mrd. kr, altså 10 mrd. kr mer enn det som ligger i budsjettforliket. Det vil kunne gi lån til å bygge 750 flere utleieboliger, lån til 1 750 nye boliger gjennom boligkvalitetsordningen og 2 200 flere startlån. For noen blir det da mulig å kjøpe seg sin første bolig i byen, for andre blir det mulig å bygge sitt eget hus i distriktet. Noen av disse pengene ønsker vi å øremerke til bygging av ideelle borettslag. Det er et stort behov på lang sikt for en ny boligsektor utenfor det ordinære markedet. Nå er tiden inne for at også Norge starter byggingen av tilsvarende boliger som allmenne boliger i Danmark.

De siste årene har boligbyggingen vært rekordlav. Mange i byggebransjen frykter med rette for framtiden. Å styrke Husbankens låneramme har derfor en dobbel funksjon. Det vil føre til at det offentlige og private utbyggere får finansiert mer boligbygging og får hjulene i byggebransjen i gang igjen, i tillegg til at det vil bli flere og rimeligere boliger for folk.

Det er også helt nødvendig å ta tilbake kontrollen over leiemarkedet, der leieprisene skyter i været for over en million leietakere i Norge, og der bolighaiene tjener grovt. Utleieboligene har også ofte dårlig kvalitet og standard. Rødt øker Leieboerforeningens tilskudd, slik at de kan organisere seg i kampen for bedre rettigheter for landets leietakere. Vi mener også at det trengs et eget husleietilsyn som på leietakerens forespørsel skal kunne komme og kontrollere om utleieboligen man bor i, er forsvarlig. Derfor setter Rødt av penger til et pilotprosjekt for nettopp det.

Til slutt vil jeg trekke fram flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt, der flertallet forutsetter at en ny husleielov behandles i denne stortingsperioden. Det er viktig, og jeg håper vi får en ny husleielov så snart som overhodet mulig.

Lise Christoffersen (A) [16:31:01]: Det har, naturlig nok, vært størst fokus på kommunene så langt i debatten. Derfor vil jeg knytte noen kommentarer til fylkeskommunene, som også står i en krevende situasjon med økte kostnader.

Høyres fylkesordfører i mitt hjemfylke, Buskerud, der det også må spares, har ikke spart på kruttet når det gjelder å kritisere regjeringa. «Den ansvarlige for uføret vi nå har havnet i, heter Staten.» Og videre: Det står ikke «på viljen hos Buskeruds politikere, men på pengene som ikke kommer fra staten».

Det er nå kommet mer penger fra regjeringa og stortingsflertallet. Det må være rart for Høyre-ordførere, bl.a. i Buskerud, å registrere at Høyre i sitt alternative statsbudsjett kutter 600 mill. kr i overføringene til fylkeskommunene, og enda rarere å se at samarbeidspartner Fremskrittspartiet foreslår et kutt på hele 2 mrd. kr. Jeg har ikke sett noen kommentarer fra Høyre-hold regionalt på de kuttene.

Men når vi ser på Høyres og Fremskrittspartiets alternative budsjetter, er det jo tydelig at fylkeskommunene som demokratiske, folkevalgte organer kan gå en høyst usikker framtid i møte. Høyre sier at de på et prinsipielt grunnlag mener at fylkeskommunen må legges ned. Det hadde vært interessant å få vite litt mer om hvordan en prinsipiell nedlegging faktisk ser ut og foregår.

Fremskrittspartiet går mer drastisk til verks. De vil allerede i 2025 starte med nedlegging av både fylkeskommuner og statsforvaltere og casher inn 2,4 mrd. kr i sparte utgifter på det allerede neste år. Derfor hadde det vært minst like interessant å høre nærmere om hvordan det skal gå til. Hvilke oppgaver skal flyttes hvor til neste år? Og følger det penger med på ferden? Hvor mange år trenger Fremskrittspartiet egentlig på å legge ned fylkeskommunene? Hvem skal drive videregående utdanning, samferdsel, kollektivtransport og tannhelse i framtida? Hvem skal koordinere innsatsen for regional næringsutvikling, f. eks? Skal oppgavene fragmenteres og legges til kommunene? Skal oppgavene fjernes fra folkevalgt styring og føre til vekst i det statlige byråkratiet på direktoratsnivå?

Nå hørte vi jo litt i replikkordskiftet her tidligere i dag, men det som også var interessant der, var at Høyre faktisk mener at Fremskrittspartiets hastverk når det gjelder å fjerne fylkeskommunene, verken er realistisk eller særlig forsvarlig. Men Høyre og Fremskrittspartiet har jo sagt at de har planer om å danne regjering sammen, enten statsministeren skulle hete Listhaug eller Solberg, så det hadde vært ok å få litt mer greie på hva det egentlig blir til. Blir det nye tvangssammenslåtte kommuner og fylker eller mer statlig byråkrati og mindre folkevalgt styring – eller hva?

Lene Vågslid (A) [16:33:57]: Eg vil halde fram der min kollega Lise Christoffersen nettopp slutta. Det hadde vore interessant å få Framstegspartiet til faktisk å forklare korleis dei har tenkt å følgje opp sitt eige alternative statsbudsjett. For det er jo ikkje slik som ein ser på Side om side på NRK – eg elskar den serien. Når ein ser Lisbeth i Side om side jobbe i fylkeskommunen, kan ein få inntrykk av at der snakkar dei berre tull og drikk kaffi. Det veit me ikkje stemmer.

I Telemark, der eg er frå, har Telemark fylkesting nettopp gjort veldig viktige prioriteringar, bl.a. med satsing imot utanforskap. Me har ei stor utfordring i Telemark – og mange andre her har dei same utfordringane i eige fylke – nemleg at altfor mange unge står utanfor utdaning eller arbeidsliv, så i Telemark fylke vil ein no bruke store midlar dei neste fire åra på aktivt å arbeide mot utanforskap blant unge.

Framstegspartiet gjer det ganske bra på målingane no. Me må ta Framstegspartiet som eit seriøst parti, og då meiner eg òg at ein må budsjettere på ein ordentleg måte. Eg meiner òg at Høgre og Mudassar Kapur verbalt avkledde Per-Willy Amundsen i replikkordskiftet før her i dag, der ein veldig tydeleg fekk fram at Framstegspartiet salderer eige budsjett – styrkjer kommuneøkonomien gjer dei – med fylkeskommunane. Sjølv om representanten Per-Willy Amundsen var den raskaste politikaren verda har sett, ville ikkje Framstegspartiet klart å leggje ned fylkeskommunen innan 1. januar 2025.

Når det gjeld kommuneøkonomien, har eg berre eit stort behov for å understreke alvoret. Ingen må misforstå, Arbeidarpartiet anerkjenner at det er krevjande tider i kommunane og i fylkeskommunane. 13 mrd. kr meir er eit solid løft, langt frå museskritt, men framleis vil kommunar oppleve utfordringar. Ei hovudutfordring er at kommunane har det for ulikt – det er for stor forskjell på kommunane. Eg kjem frå Tokke kommune i Vest-Telemark. Me har kraftinntekter. Me har nabokommunar som ikkje har det. Me har skattesterke og skattesvake kommunar. Difor er endringane i inntektssystemet så utruleg viktige for at me får utjamna dei forskjellane. Difor er det interessant dersom me skulle få Listhaug som statsminister og Solberg som kommunalminister til hausten. Kva kan kommunane då forvente seg? Blir det reversering av eit meir rettferdig og omfordelande inntektssystem, eller kva får me?

Me høyrer veldig lite i denne debatten om kva Høgre og Framstegspartiet vil med Noreg – med kommunane, med samfunnet. Me høyrer stort sett innlegg om prosessar, budsjetteknikk og kritikk, eller beskrivingar av ei tid då eg så vidt var fødd. Eg håpar Høgre og Framstegspartiet kan kome opp og greie ut om kva Kommune-Noreg kan forvente av endringar i inntektssystemet viss Sylvi Listhaug blir statsminister og Erna Solberg kommunalminister.

Kathrine Kleveland (Sp) [16:37:19]: Høyre er i dag opptatt av at vi skal lytte til kommunene. Det er godt de kommer etter. Jeg må minne Høyre på hva de gjorde da de styrte kommunesektoren. De gikk ut før valget i 2013 og lovet at de ikke skulle slå sammen kommuner og fylkeskommuner ved tvang. Sannheten fikk vi gjennom åtte år med tvangssammenslåinger av både kommuner og fylker.

Nå er de ute i igjen og vil legge ned fylkeskommunen. Det er jeg helt uenig i. Legges fylkeskommunen ned, forutsetter det ifølge Høyre at oppgavene skal løses av «robuste» kommuner, og det betyr vel større og færre kommuner, slik vi har erfart før – altså tvang og sentralisering over en lav sko?

En ting som vi også må minne om, er at hvis fylkeskommunene, som er folkevalgt styrt, forsvinner, blir det mer statlig styring. Det kommer vi nok ikke unna.

I Vestfold er fylkesordføreren klar for å teste ut kun én storkommune. Tap av så mange folkevalgte er tap av kunnskap og engasjement. Det er ikke flaks og tilfeldigheter som gjør at vi i Norge lever i et stabilt og trygt demokrati. For Senterpartiet er nærhet til tjenester og beslutninger viktig.

Selv Holmestrand, min hjemkommune, som er minst i folketall i Vestfold, er med sine 27 000 innbyggere tydeligvis ikke stor nok for Høyre. Dette er skremmende for Vestfold og et varsko for resten av landet. Jeg tror nemlig ikke at folk i Hof, Hvarnes eller på Nykirke vil føle seg bedre ivaretatt av en storkommuneadministrasjon plassert i en av de store byene i Vestfold – Tønsberg, Larvik eller Sandefjord.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:39:28]: Av omsyn til komande generasjonar og den alvorlege situasjonen for natur og klima må kommunane endre måten dei forvaltar areal og ressursar på framover. Vi må bli meir gjerrige på natur, nytte areala betre og ta meir klimaomsyn. I morgon kjem ein ny rapport frå naturpanelet som vil seie noko om kva slags gjennomgripande samfunnsendringar som må til for at vi skal stanse naturtap og klimaendringar.

Klimaendringane er eit faktum, og med det vil det fylgje fleire ekstreme vêrhendingar med fare for tørke, flaum, snø-, jord- og steinskred i kommunane. I går var 25 vegar stengde på Vestlandet, og kommunane som blei råka av uvêret Hans i 2023, arbeider enno med etterverknadene av flaumen.

For å sikre liv, helse og infrastruktur på ein effektiv måte vil det difor vere svært viktig å setje kommunane i stand til å drive med meir klimaførebyggjande arbeid. Difor meiner eg at det i åra som kjem, må utviklast gode digitale kartløysingar som effektive verktøy for betre samfunnsplanlegging, natur- og arealforvaltning og ivaretaking av verdiar.

I budsjettet har vi fått inn 100 mill. kr til Klimasats og 100 mill. kr til Natursats over Klima- og miljødepartementet sitt budsjett, og det kjem kommunane og fylkeskommunane til gode. Det same gjeld midlar til energieffektivisering av kommunale bygg – 150 mill. kr. Midlane skal stimulere kommunane til å arbeide med klimakutt, energisparing og arealnøytralitet for å ta betre omsyn til natur, klima og miljø i det kommunale planarbeidet.

Eg er glad for at vi har fått ein budsjettavtale med regjeringa som ikkje inneber store kutt og omprioriteringar, men heller meir pengar til felles velferd, inkludert den velferda som er i å ta godt vare på natur. Eg er glad for at vi har fått inn pengar til enøk for kommunale bygg og til Klimasats og Natursats, som er viktige, positive insitament for kommunar og fylke som vil ta eit større ansvar for klima og natur.

Margret Hagerup (H) [16:42:12]: Uavhengig av kommunegrenser og antall fylkeskommuner er det et faktum at vi føder færre barn og vi stadig blir flere eldre. Det endrer det samfunnet vi er en del av, og politikerne må prioritere hvis vi skal sørge for et bærekraftig velferdssamfunn for kommende generasjoner. Gjør vi ikke det, er det ungene våre som vil rammes av de grepene vi ikke gjør i dag.

Regjeringen skryter av billigere barnehage, men overser at tusenvis av desemberbarn hvert år står uten barnehageplass. I Norge er det fødselsdatoen til barnet som bestemmer om mor eller far kan jobbe eller ikke, og om barnet får mindre tid i barnehagen sammen med jevnaldrende. Regjeringen snakker om skolemat, russegensere, teknologifag og sløydbenker, men de store utfordringene i norsk skole er at elevene ikke lærer seg å lese, skrive og regne. Det er faktisk så dramatisk at i en klasse med 30 elever vil 10 elever slite med å forstå undertekstene i en Netflix-serie. Det at elevene lærer seg å lese, skrive og regne, åpner dørene for all videre læring, og det har direkte konsekvens for hvorvidt elevene fullfører eller ikke.

Mens kunnskapsministeren kaster ut prøveballonger i alle retninger, viser regjeringen manglende evne til å prioritere kvalitet og innhold i skolen. Det er vanskelig å se retningen på regjeringens politikk, annet enn at resultatene går nedover. Fraværet har økt kraftig, men ingen vet hvordan statusen er i grunnskolen. Det skal komme noe, ifølge regjeringen. For mange lærere og rektorer forlater yrket, mens regjeringen senker kravene inn til læreryrket. Norske elever presterer stadig dårligere i flere fag. Regjeringen gjør ingen grep for å tilpasse undervisningen til den enkelte og sørge for at alle henger med. Det er betegnende at regjeringens største skolesatsing har vært et tilskudd som premierer antall skolebygg framfor kvalitet og innhold, faktisk over en halv million per skole, som kunne blitt brukt til flere lærere, bedre undervisning og tidlig innsats.

Høyre vil ha en skole der elevene lærer det de skal for å lykkes i framtidens arbeidsliv. Vi viser tydelig retning i vårt alternative budsjett:

• Høyre gir desemberbarna barnehageplass.

• Høyre gir familiene økt valgfrihet og mer å rutte med gjennom økt barnetrygd og lavere skatt.

• Høyre styrker laget rundt læreren og eleven og vil ha flere yrkesgrupper inn i skolen.

• Høyre gjeninnfører karriereveier i klasserommet som gjør at lærerne blir værende i skolen.

• Høyre styrker realfagene med en ekstra naturfagstime og flere talentsentre over hele landet.

• Høyre styrker tidlig innsats gjennom tilpasset opplæring slik at flere skal lære seg å lese, skrive og regne skikkelig.

Høyre har i alle budsjetter prioritert kvalitet og kunnskap i skolen. Nå har vi en kunnskapsminister som er god til å mene, helt i utakt med det regjeringen prioriterer. Gode råd er gratis, men regjeringens politikk og manglende prioriteringer betales av deg og meg.

Liv Kari Eskeland (H) [16:45:25]: Det er no eingong slik at alt som handlar om samferdsel, gjerne kjem i vår komité, som er transportkomiteen. Eg tek difor opp eit forhold som ligg til kommunalkomiteen, men som me i transportkomiteen fekk tydelege tilbakemeldingar om i høyringane frå både fylkeskommunane og KS, og eg snakkar her om ferjedrift.

Det som vart teke opp, var problem med mannskapsmangel, beredskapsferjer som ikkje gjekk, underfinansiering av ferjedrift generelt, fulle ferjeavgangar og gjenståande bilar på overfylte kaier. Som for så mykje anna er heller ikkje dette enkle problemstillingar. Det handlar om fylkeskommunal innkjøpskompetanse og uklare krav til nullutslepp for nye ferjeanbod, men fremst av alt handlar det om underfinansiering av gratisferjer og ferjedrift til fylkesvegferjer. Det var det som frustrerte fylkeskommunane mest.

Frustrasjonen hos dei reisande som vert ståande att på kaia og ikkje rekk arbeid, eller frå næringslivet som ikkje får varene ut på kontinentet, er òg stor. Då hjelper det lite med gratis ferje når ferja ikkje går, eller du ikkje kjem med. For dei reisande er det faktisk viktigast å ha eit tilbod som fungerer. Ein kan snakka om at dei fastbuande sparer nokre kroner, men det vert fort ein krevjande sak når fisken ikkje når kontinentet til den tida som er lova. Då fyk tusenlappane fort.

Det var difor me i transportkomiteen bad om ei evaluering av følgene av innføring av gratisferjer, for å sjå om me kunne gjera noko betre. Dessverre opplevde me at regjeringa var fullstendig uinteressert i det. Dei lukka auga for å ta tak i det kaoset som dei no har etterlate seg, og dei ber fylkeskommunane rydda opp. Dette opplever me ikkje som greitt. Me skulle i det minste ønska at dei hadde eit ønske om å lytta og forbetra situasjonen.

På tampen har eg òg lyst til å nemna hurtigbåtane, sidan me no er innom sjøfart. Me står framfor mange kontraktar som skal setjast på hurtigbåt. Bransjen sjølv hadde forventa nullutsleppskrav og meiner at dei har løysingane, men regjeringa har skote kravet ut i det blå. Igjen opplever me vingling, rådløyse og lite forståing for dei aktørane som har lagt ned store ressursar i den tru at kravet skulle koma i 2025. Det same gjeld for fylkeskommunane, som har måtta trø vatnet i eit par år, utan avklaring på kva ein skal leggja inn i anbodsdokumenta.

Føreseielege vilkår er det einaste bransjen ber om, og det handlar om respekt for næringslivet sine ressursar.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:48:32]: Fremskrittspartiets alternative budsjett viser retning for å få en mer moderne offentlig sektor – en offentlig sektor som ikke kan være alt for alle, men som prioriterer det som er viktigst, og ikke minst sørger for at vi ikke kaster bort penger på byråkrati, unødig forvaltning, dobbeltarbeid, departementer, direktorater, etater og tilsyn. Det er i det hele tatt en veldig omfattende offentlig sektor. Da må vi effektivisere. Da må vi avbyråkratisere. Da må vi avregulere, effektivisere og strømlinjeforme oss.

Det er det som er problemet. Det at vi viser den retningen, er åpenbart i stand til å provosere mange, for status quo er jo så behagelig, men vi står altså i en del utfordringer som ikke kan løses uten at vi tar innover oss at dagens organisering av offentlig sektor ikke er holdbar på lang sikt. Det er et hinder for etablering av nye næringer. Det er et hinder for etablering av nye arbeidsplasser – gjerne ute i distriktene. Eksempelet er mineralnæringen, hvor man kan bruke 20 år på å få på plass gruvedrift, og enden på visa er at det blir solgt til en utlending fordi nordmenn ikke er villige til å stille med kapital.

Det handler om tungt byråkrati som står i veien, og dobbelstyring, dobbelt opp på ulike nivå. Der gjør vi det grepet. Vi viser retning med å legge ned fylkeskommunen, viser mulighetene som ligger i det, fordeler oppgavene. Oppgavene skal løses. Vi skal fremdeles ha disse veiene, vi skal fremdeles ha en videregående skole, vi skal fremdeles ha en tannhelse, og vi skal sørge for kollektivtransport, men vi trenger ikke å fordele det over tre nivå.

Effektivisering: Folk der ute betaler mye skatt, og man forventer at de skattepengene forvaltes godt. Fremskrittspartiet foreslår det i sitt alternative budsjett. Vi viser retning. Vi viser vei. Vi viser mulighetene som ligger der for å få en bedre offentlig sektor som prioriterer tjenester, ikke byråkrati, og som er villig til også å reise de store, tunge debattene, som er helt nødvendige. Ny teknologi og de mulighetene som ligger der, må vi ta på alvor, og da kan vi ikke fortsette som om status quo er det eneste riktige.

Statsråd Erling Sande [16:51:44]: Eg har nokre få moment mot slutten av debatten her. Både Høgre og Venstre har gjennom debatten eit par gonger blitt utfordra på distriktspolitikken. Eg har berre lyst til å gjenta den utfordringa, for det er kjemisk fritt for distriktspolitiske tiltak i Høgre og Venstre sine forslag. Vi har frå regjeringa si side peika på ei rekkje gode distriktspolitiske tiltak, og vi følgjer det opp gjennom satsingar og pengar.

Det kan vere lov å ha andre syn på korleis distriktspolitikken skal utformast, men gjennom denne perioden har Høgre sitt svar ofte vore at vi ikkje skal ha nokon sånn spesiell politikk for nokon område i landet vårt. Likevel oppfattar eg at vi når vi snakkar om storbyane, er forholdsvis einige alle i hop om at storbyane har nokre utfordringar, som vi løyser gjennom spesielle verkemiddel, som byvekstavtalar, områdesatsingar o.l., der vi frå fellesskapet si side går inn og satsar ekstra på område der vi ser det er nødvendig.

Eg har berre lyst til å utfordre partiet Høgre igjen – sidan partiet Venstre no ser ut til å vere relativt fråverande – på kva meininga til Høgre eigentleg er om dette. Meiner ein framleis at det ikkje er behov for nokon distriktspolitikk, og er ein dimed òg imot differensiert arbeidsgjevaravgift? Det må eg spørje om, for i finansdebatten oppstod det uklarheit kring kva Høgre meinte om differensiert arbeidsgjevaravgift. Viss Høgre også er imot det tiltaket, er det veldig interessant å få bringa på det reine.

Så to ord om gratis ferje: Viss representanten Eskeland hadde hatt rett i sine påstandar om at det store problemet med gratis ferje er at det står igjen bilar over heile landet og næringslivet ikkje kjem ut med varene sine, hadde jo heile kysten vore mot gratis ferje, men det er dei ikkje. Dei er veldig for gratis ferje. Dei som har gratis ferje eller no har nytte av reduserte ferjeprisar, vil behalde det. Dei ønskjer å fortsetje med desse ordningane fordi dei ser at det tek ned kostnadene for dei, anten det er privatpersonar eller næringsliv langs kysten. Det har vore nokre eksempel på fulle ferjer, anten grunna mannskapsmangel eller fordi kapasiteten ikkje har teke unna, men dei aller fleste ferjeavgangane har ikkje dei problema. Det er ikkje det ein får inntrykk av når ein høyrer Høgres innlegg.

Til slutt inntektssystemet: Gjennom inntektssystemet omfordeler vi midlar. Eg skjønar at Høgre har varsla at dei også er kritiske til inntektssystemet. Det har dei gjort i fleire rundar. Poenget er at viss Høgres forslag hadde gått gjennom, hadde mange kommunar stått i ein endå meir krevjande situasjon inn i 2025 enn dei gjer no. Dei fleste kommunar – også Høgre-kommunar – er glade for at vi gjer viktige endringar i inntektssystemet til kommunane.

Lene Vågslid (A) [16:55:00]: Det er to ting eg har lyst til å kommentere. Margret Hagerup fekk meg eigentleg til å ta ordet, for eg er så lei av at partiet Høgre latterleggjer sløydbenkar i skulen. Det er eit utruleg gamaldags læringssyn å meine at det skulle stå i ei eller anna form for kontrast til satsing på lesing og skriving i skulen. Det var Høgre i regjering som gjorde skulen teoritung. Læringsresultata byrja å gå ned under førre regjering. Eg er stolt av at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV satsar på ein praktisk skule og meir respekt for læraren og sørgjer for mindre skjerm i klasserommet.

Heilt til slutt, når det gjeld ferjer: Det er veldig rart. Det er veldig få som ville ha føreslått at viss det var lang, lang kø på ein trikk i Oslo, så skulle me setje opp prisen på trikken. Då er det heller nødvendig å diskutere kapasitet. Skjelstad nemnde Ytterøyferja før i dag. Det er ei ferje som kjem til å få betre kapasitet snart. Gratis ferje er god distriktspolitikk, og så må me heller diskutere kapasitet, slik at fleire kjem med på ferja.

Mudassar Kapur (H) [16:56:22]: Dette blir den siste budsjettdebatten for kommunalkomiteen, i hvert fall om man ser på budsjetter med helårseffekt. Det vil jo etter hvert bli en egen debatt om revidert budsjett, men dette er den siste normale budsjettdebatten.

På et visst plan er det forståelse hos meg for den opptredenen jeg ser fra både regjeringspartiene og statsråden i dag. Jeg skjønner at de er fornærmet og ikke minst misfornøyd med at deres politikk anses som både irrelevant og ganske så uinteressant i den tiden vi lever i – og ikke minst veldig lite treffsikker. Når vi i opposisjonen da påpeker manglene ved det man har lagt fram, at man legger fram et kommuneopplegg som ikke møter utfordringene Kommune-Norge står overfor i årene som kommer, blir det sett på som at Høyre ikke forstår hva dette dreier seg om, og ikke tar stilling til det som ligger på bordet. Jo, det gjør vi. Vi har fremmet en rekke forslag, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer til å stemme ned disse forslagene senere i dag. Hver gang kunne man jo tenkt gjennom om dette var noe som kunne bidratt til et bedre opplegg ute i Kommune-Norge, f.eks. med tanke på hvordan man skal møte levekårsutfordringer, hvordan man kan hjelpe med hovedstadens særutfordringer på en annen måte, og hvordan man kan lage en overgangsordning for endringer i inntektssystemet som gjør det mer skånsomt for dem det gjelder. Men alt dette stemmer man jo nei til.

Regjeringen har, som jeg har sagt tidligere, i denne sammenheng rett og slett levert en spektakulært dårlig demonstrasjon av hvordan man legger fram budsjetter. Jeg skjønner at man ikke har lyst til å høre om det, men det er nå engang slik at når en regjering som på en mandag legger fram et statsbudsjett som man mener skal være det beste og mest treffsikre for Kommune-Norge, kort tid etterpå må kalle inn til krisemøter og skal prøve å overbevise alle andre om at dette visste man ikke noe om, dette var nyheter for dem, da innehar man en ganske høy grad av inkompetanse på feltet. Man har ikke greid å lese seg fram til det som har foregått ute i Kommune-Norge, og man har ikke engang giddet å høre på hva Kommune-Norge, fylkene og KS har prøvd å si over tid. Så ønsker man mye kred og skryt for å ha levert krisepakker for å ordne opp i en krise man selv har skapt. Dette holder ikke for Kommune-Norge, og det hjelper heller ikke å peke på alle andre når skjerpingsbehovet ligger hos en selv.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:59:41]: Grunnen til at eg tek ordet igjen, er at eg har ein liten forsvarstale for eit grått byråkrati i kommunar og fylke. Det blir teikna eit bilde av at byråkratiet eser ut i kommunar og fylke, og det stemmer ikkje. KS har sett på det, og det har ikkje vore nokon vekst på meir enn 1,7 pst. dei siste åtte åra, sjølv om regionreforma gav fylkeskommunen nye oppgåver.

Eg tenkjer at befolkninga treng ein plass å vende seg til når lover kanskje blir brotne. Når eldre kanskje ikkje får den pleia dei treng, treng vi ein statsforvaltar som har eit ansvar for å følgje opp lovene vi har vedteke her på Stortinget.

Liv Kari Eskeland (H) [17:00:52]: Statsråden etterlyste korleis Høgre tenkjer distriktspolitikk. Først og fremst tenkjer me det no er viktig at me let bedriftene behalda dei inntektene dei har, og ikkje pålegg dei skattar og avgifter herifrå og inn i æva, slik at dei ikkje kan greia den omstillinga dei står føre. Å skapa dei arbeidsplassane for Distrikts-Noreg – det er Høgres distriktspolitikk.

På vårt område kan eg nemna at me har 500 000 kr meir til vedlikehald og drift av fylkesvegar. Det er òg det fylkeskommunane etterspør. Dei treng gode fylkesvegar – folk må koma seg til og frå.

Me er opptekne av å byggja landet saman. Difor har me endå fleire prosjekt enn det regjeringa har. Det la me òg vekt på i Nasjonal transportplan då me kom med våre innspel til den.

Representanten Vågslid var oppteken av trikkane i Oslo. Me ville ikkje ha auka prisane der viss det var lange køar. Representanten Vågslid og denne regjeringa har heller ikkje lagt ei krone på bordet for å bidra til meir kapasitet på ferjene. Det er det som frustrerer. Når ein heller ikkje ønskjer å høyra på evalueringane frå gratisferjedrifta, er det trist.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:02:52]: Jeg kjente at jeg ble litt fyrt opp da jeg hørte statsråden snakke om distriktspolitikk. En må huske på at det var en Høyre-ledet regjering som innførte bl.a. tiltakssonen på 1990-tallet, som en har videreført, og som vi styrket da vi satt i regjering, f.eks. med nedskriving av studielån, også til lærere, som vi forsterket.

Det er jo sånn at den viktigste forutsetningen for at det bor folk i distriktene, er at folk har en arbeidsplass å gå til, og det er klart at når en øker skattene så kraftig som denne regjeringen har gjort, blir det utfordringer med å skape arbeidsplasser ute i distriktene. Støre-regjeringens politikk har handlet om å ta mer av den lokale verdiskapingen som skjer i distriktene, sende den til Finansdepartementet i Oslo og kalle det for omfordeling etterpå og sende noen småtiltak tilbake igjen. Det som er Høyres politikk, er at lokal verdiskaping skal bli igjen lokalt for å bidra til mer lokal utvikling. Det er grunnen til at vi går inn for å sørge for at vi får vekk formuesskatten på arbeidende kapital. Det er også sånn at det å ta ned formuesskatten på arbeidende kapital er viktigere i distriktene enn i byene, for det er mer privat eierskap ute i distriktene enn det f.eks. er i de store byene.

Når det gjelder samferdselspolitikken, var det Høyre i regjering som tredoblet samferdselsbudsjettet. Det var vi som innførte den første statlige tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier for å rydde opp i det som Senterpartiet gjorde i 2009, da en overførte 20 000 km riksvei til fylkesvei uten at det fulgte med penger, noe som gjør at det i dag er store utfordringer med vedlikehold av fylkesveiene. Det er også Høyre som i sitt alternative budsjett legger inn en halv milliard kroner mer til vedlikehold av fylkesveiene.

Jeg må nevne noe fra mitt område også. I helsepolitikken ser vi at noe av det første Støre-regjeringen gjorde, var å kutte tilskuddsordningen for å bygge flere trygghetsboliger for eldre ute i kommunene, som skulle rigge dem for mye av den utfordringen som vil være der framover. Det er på Senterpartiets vakt at det nå legges ned en rekke distriktspsykiatriske sentre i hele landet vårt. Det er også på Senterpartiets vakt at en bygger ned de private helseaktørene, som er de viktigste aktørene som vil levere spesialiserte helsetjenester ute i distriktene.

Det å snakke om distriktspolitikken og være så høy og mørk på det tror jeg en skal være litt forsiktig med. På meningsmålingene om dagen ser det ikke akkurat ut som velgerne strømmer til Senterpartiets distriktspolitikk.

Jeg vil si en siste ting. En kan godt snakke om hva som skal være gratis og subsidiert, men da skal en lytte til en mor fra Båtsfjord som sa det veldig fint til meg: Det er veldig fint med gratis barnehage, men hvis kvaliteten i den barnehagen er dårlig, hjelper det ikke veldig mye. Distriktspolitikk handler om mer enn hva som skal være gratis eller subsidiert. Det handler om å skape gode lokalsamfunn, og da er arbeidsplassene den viktigste grunnen i distriktspolitikken.

Heidi Greni (Sp) [17:06:10]: Selv om det er mange Høyre-representanter som har vært på talerstolen her i det siste, er jeg akkurat like klok på hva som er Høyres politikk. Det er kun snakk om hva som er galt med regjeringens politikk, og ingen vil synliggjøre verken hva Høyre mener om inntektssystemet, hvilke grep Høyre har tenkt å gjøre i distriktspolitikken, eller hva vi kan forvente hvis de skulle komme i regjering til høsten og Erna Solberg f.eks. ble kommunalminister igjen.

De klager på at det er den dårligste kommuneøkonomien på 15 år, og ja, det er krevende i kommunene, ingen tvil om det, men hadde det blitt mye enklere for kommunene hvis de hadde hatt Høyres budsjett, som er 4 mrd. kr mindre? Det sliter jeg vanvittig med å skjønne.

Når det gjelder inntektssystemet, fikk vi mye kjeft fra Høyre i fjor for at det ikke var lagt fram noe året før, for det lå jo, som Høyre sa, en utredning til grunn fra inntektssystemutvalget. Det var ferdig utredet, og nå måtte vi komme med et opplegg. Så kom vi med et nytt inntektssystem, og Høyre tør ikke å si noe om hva de mener om det, bortsett fra at det selvsagt er helt forferdelig og grusomt og ikke løser oppgavene i kommunene. Jeg synes Høyre skulle være såpass ærlige at de går på talerstolen og forteller om det er Drammen som har fått for mye, eller om det er Bærum som har tapt for mye. Hva er det som er galt med inntektssystemet? Skal vi ha en større inntektsutjevning, eller skal vi ha en mindre inntektsutjevning hvis Høyre klarer å få reversert det inntektssystemet?

Det ble til og med kritisert at vi ikke har en overgangsordning for dem som er hardest rammet. Det er jo på plass. Det er på plass en ordning for de kommunene som er hardest rammet. De får et maksimumsnedtrekk det første året, og det er ingen av de kommunene som kommer til å slite i det hele tatt med å få budsjettene sine til å gå i hop.

Det ble også sagt at vi ikke gidder å lese oss opp, og at vi for lenge siden burde ha sett hva det var som kom. Representanten Kapur var også til stede på høringen om kommuneproposisjonen, der KS var til stede og var veldig tydelige på at de syntes dette var et godt opplegg for kommunene. KS, kommunene selv, har ikke sett hva det var som kom til å treffe dem. Det er ganske uforståelig at det skal forventes at regjeringen da skulle skjønne det.

Til slutt: Det ble sagt at arbeidsplasser er den største knappheten i distriktskommuner. Nei, det er fem år siden arbeidsplasser var den største knappheten i distriktskommunene. I dag er det kompetanse, folk og det å få folk til å flytte dit som er den største utfordringen, og det er dét våre distriktspolitiske virkemidler vil føre til at vi løser.

Margret Hagerup (H) [17:09:23]: Jeg registrerer at det ikke bare er Høyre som skulle ønske at vi hadde hatt en kommunalminister fra Høyre. Jeg sa i mitt innlegg at vi føder færre barn og blir flere eldre, og jeg kom opp her på invitasjon fra Lene Vågslid.

Regjeringen sliter litt med å bestemme seg for hvor mye en skal blande seg inn i skolepolitikken. Innlandet er et godt eksempel på det når en har debattert skolestruktur. Der er en litt uenig om i hvor stor grad en skal blande seg inn i det. En har valgt å gi over 500 000 kr per skole, sånn at skoler som legges ned i kommuner som gjør gode valg for framtiden, straffes med at en tar vekk midler.

Det er lett å gå opp og si at en representant harselerer med ting, men det jeg sa da jeg sto på talerstolen, var jo at regjeringen snakker om skolemat, russegensere, teknologifag og sløydbenker, mens de store utfordringene i norsk skole er at elevene ikke lærer seg å lese, skrive og regne. Det betyr ikke at mat på skolen ikke er viktig, det betyr ikke at sløydbenker på skolen ikke er viktig, men det betyr at vi må si at de store utfordringene i skolen i dag er at elevene ikke lærer seg å lese, skrive og regne. Hvilke virkemidler har regjeringen iverksatt for å ivareta dette? De har ikke gjort noen ting.

Det ble nylig nedstemt å innføre en plikt til å gi intensivopplæring. De pengene som går til hver skole, kunne blitt brukt til tidlig innsats. Regjeringen har satt ned en strategi for lesing, og i en undersøkelse der sier 45 pst. av lærerne på 5. trinn om elever som ikke klarer å lese skikkelig, at de håper at dette ordner seg med modning, så de venter og ser. Hvorfor setter ikke regjeringen inn tidlig og målrettet innsats for elever som ikke kan lese, skrive og regne? Hvorfor snakker regjeringen om å styrke laget rundt læreren og eleven uten at en innfører nye yrkesgrupper i sitt budsjett? Hvorfor snakker en om viktigheten av lærere, når en ser at lærere i matematikk, norsk og engelsk som har tatt karriereveier, sier at de endrer sin undervisning sånn at den blir mer praktisk og utforskende, også innenfor lesing, skriving og regning? Hvorfor styrker ikke regjeringen en tidlig innsats?

Jeg vil også si at da Trond Giske og Arbeiderpartiet i 2016 ville ha iPader til alle elever, var Høyre imot det, for vi ville ikke bruke så mye penger på at alle skulle ha en iPad. Vi mente at det skulle brukes på å investere i tidlig innsats og i lærerne. Det er ennå det viktigste for oss, for det er ikke det enkelte læremiddel i skolen som skal sørge for at elevene lærer seg å lese, skrive og regne. Det er at lærerne gjør den jobben de er satt til å gjøre i klasserommet, og at de får den hjelpen de trenger for å gjøre den jobben. Det løses ikke ved å snakke om skolemat og sløydbenker og alle andre ting. Da må vi prioritere det viktigste først, og det gjør Høyre.

Mudassar Kapur (H) [17:12:33]: Flere talere fra regjeringspartiene, også statsråden, har hatt lyst til å dele med oss i salen at de synes det er litt vanskelig å forstå det opposisjonen legger fram, og ikke klarer å bli helt klok på det. Jeg tenker at når jeg går inn i salen, er det ikke et selvstendig poeng eller en ambisjon for meg å øke klokhetsnivået hos regjeringspartiene. Det er et ansvar de har selv. Jeg tenker at de som trenger å forstå hva vi legger fram, altså norske kommuner og innbyggere, henger godt med.

Så var det dette med distriktspolitikk. Jeg må jo si at en regjering som har levert en så næringsfiendtlig politikk som det denne regjeringen har gjort, som eksplisitt går inn og rett og slett gjør tydelig forskjell på norske verdiskapere – de som skaper norske arbeidsplasser – og utenlandske eiere, og som øker skattene og byrden der ute og derigjennom går målrettet til angrep på norske arbeidsplasser, ikke skal snakke høyt om distriktspolitikk.

Per-Willy Amundsen (FrP) [17:13:49]: Jeg vil bare korrigere en åpenbar feil som ble fremsatt av representanten Greni da hun hevdet at det ikke har vært dårligere kommuneøkonomi på 15 år. Det har det. Det er 37 år siden det var like dårlig kommuneøkonomi, og det er det altså KS som slår fast. Det kan sies at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i hvert fall kan unnskylde seg med at det var børskrakk den gangen.

Beskriv situasjonen, så kan vi gjerne diskutere inntektssystemet, men jeg synes det blir litt lettvint og lettbeint, for hvor godt inntektssystemet er, er avhengig av hvilken kommune man spør. Fremskrittspartiet er i hvert fall ikke opptatt av å ta en omkamp om det inntektssystemet vi har i dag, men vi må ta inn over oss at ikke alle kommuner er like fornøyd med de endringene som er gjort. Det er også sånn at mye av det som ligger i inntektssystemet, er objektive forhold som handler om kostnadsnøkler.

Lene Vågslid (A) [17:15:16] (leiar i komiteen): Takk til kommunal- og forvaltingskomiteen også for arbeidet med denne delen av budsjettet.

Sidan februar 2022 har Noreg teke imot nesten 90 000 ukrainarar. Aldri før har me teke imot så mange flyktningar på så kort tid. Til samanlikning tok Noreg imot litt over 31 000 under førre migrasjonskrise, i 2015. Det set det litt i perspektiv, meiner eg. Eg vil gje både justisministeren og arbeids- og inkluderingsministeren ros for den kontrollen Noreg har hatt, og for at ein jamleg har kome til Stortinget ved behov for endringar og nødvendige tilpassingar til den situasjonen me finn oss i. Eg vil òg takke alle landets kommunar, frivillige organisasjonar, arbeidsgjevarar og tilsette i mottak og utlendingsforvaltinga for den viktige og gode jobben som blir gjort kvar einaste dag.

Innvandringstakten har betydning for evna til å integrere dei som kjem hit, på ein god måte. Om me over tid tek imot fleire enn me klarer å integrere, kan det gå ut over tillit og samhald i samfunnet. Arbeidarpartiet har difor alltid vore oppteke av å føre ein kontrollert og berekraftig innvandringspolitikk. Me skal ta ansvaret vårt for menneske på flukt, samtidig som me må bevare velferdsstaten og sikre god integrering.

Dei høge innkomstane som følgje av krigen i Ukraina har vist korleis kapasiteten i mottaksapparatet og kommunale tenester kan bli utfordra over tid. Det har difor vore heilt rett av regjeringa å ta grep for å få innkomstane ned på eit meir berekraftig nivå, inkludert innstrammingar i ordningar som kan gjere Noreg meir attraktivt enn naboland. La det ikkje vere nokon tvil: Noreg skal framleis vere ei trygg hamn for ukrainarar som har behov for beskyttelse. Noreg bidreg òg sterkt gjennom Nansen-programmet med meir sivil, militær og finansiell støtte, som heile Stortinget er einig om.

Noreg kan ikkje aleine løyse dei store utfordringane knytte til migrasjon. Dei fleste asylsøkjarar som kjem til Noreg, har kome hit via eit anna europeisk land. Sjølv om me har god kontroll innanfor norske grenser, betyr det lite dersom land langs Europas yttergrense ikkje har det. Arbeidarpartiet meiner at Noreg er tent med auka europeisk samarbeid på migrasjonsområdet. EUs nye migrasjonspakt har ført landa nokre viktige, store skritt i rett retning, og det blir òg arbeidd med fleire nye initiativ på europeisk nivå. Arbeidarpartiet ynskjer at Noreg skal vere tett kopla på her og vere ein bidragsytar for å utvikle det europeiske migrasjonssamarbeidet.

I integreringspolitikken handlar det om både å stille krav og å stille opp. Integreringspolitikken må ha som mål å få fleire i arbeid, byggje sterke fellesskap, fremje likestilling og kjempe mot negativ sosial kontroll. Alle må møtast med dei same forventningane og moglegheitene uavhengig av kvar ein kjem ifrå.

Dette budsjettet og forliket med SV prioriterer tydelege grep for å styrkje integreringa og få fleire med innvandrarbakgrunn raskare i jobb: meir støtte til frivillige organisasjonar som driv integreringsarbeid, styrking av Jobbsjansen for å hjelpe fleire innvandrarkvinner ut i jobb, arbeidsretta tiltak i Nav, kutt i barnehageprisen, styrking av områdesatsingane og tilskot til fleire tilsette og pedagogar i barnehagar i levekårsutsette område, for å nemne noko.

Ein kontrollert og berekraftig innvandringspolitikk gjev det beste grunnlaget for å styrkje innsatsen i integreringspolitikken framover. Slik kan me få fleire ut i arbeid eller utdanning, sikre velferda og førebyggje kriminalitet.

Mari Holm Lønseth (H) [17:24:45]: Europa opplever nå den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og globalt er det nærmere 120 millioner mennesker på flukt. De fleste av dem er internt fordrevne. Krigen i Ukraina og mer uro flere steder i verden tvinger millioner av mennesker til å forlate hjemmet sitt. Det er helt klart at vi i Norge har et ansvar for å bidra til å hjelpe dem som er på flukt. Det skal vi gjøre ved å ta imot flyktninger i Norge, men vårt viktigste bidrag er – og slik må det være – hjelp i nærområdene.

Krigen i Ukraina har ført til at Norge har tatt imot svært mange flyktninger de siste årene. Ukraina kjemper en frihetskamp som er viktig for resten av Europa, også for Norge. Så langt har over 88 000 ukrainere søkt om midlertidig kollektiv beskyttelse. Vi skal stille opp ved å ta imot flyktninger, men det er også viktig at vi får til en jevnere fordeling mellom de ulike landene i Norden. Det er veldig vanskelig å se når situasjonen i Ukraina skal bli bedre, og UDIs anslag viser at antallet flyktninger fra Ukraina vil være høyt også i 2025. Deres mellomscenario er 10 000–25 000.

På toppen av det vet vi at migrasjonspresset mot Europas yttergrenser øker. Det kommer altså på toppen av den flyktningstrømmen vi allerede står i. Norge må være mer forberedt på at det kan komme en ny flyktningkrise på toppen av den vi allerede står i. Mange andre land i Europa har gjort eller varslet at de kommer til å gjøre innstramminger i sin innvandringspolitikk. Det bør vi også være våkne for og sørge for at Norge gjør det samme. Norge skal ikke ende opp med å være et land som er mer attraktivt å velge enn våre naboland. Da risikerer vi å bli annerledeslandet, slik Sverige var i forrige flyktningkrise.

Vi er nødt til å sørge for at innvandringen til Norge er kontrollert og bærekraftig. Vi kan ikke ta imot flere i Norge enn vi klarer å integrere på en god måte. Derfor har Høyre det siste året tatt til orde for flere innstramminger, men det har foreløpig ikke vært vist noen stor interesse fra regjeringen for å imøtekomme det og innføre konkrete og virkningsfulle innstramminger.

Etter forrige flyktningkrise ble det tatt veldig mange grep for å gjøre Norge bedre forberedt på en eventuell ny flyktningkrise, det å være rustet til å håndtere store ankomster og for å begrense innvandringen. Vi etablerte ankomstsenteret på Råde, styrket ID-kontrollen og oppdaterte beredskapsplanene. Det arbeidet er nødt til å fortsette. Vi er nødt til å forberede oss på at det kan komme flere, samtidig som vi opprettholder en effektiv og rettferdig behandling av asylsøknadene.

Det er en del piler som peker i riktig retning når det gjelder integrering, men vi har fortsatt en del utfordringer. Vi vet at arbeidsdeltakelsen blant innvandrere er lavere enn i befolkningen ellers. Det gjelder særlig kvinner som har kommet til Norge – de står enda lenger unna arbeidslivet. Rapporter viser også at antallet som melder om negativ sosial kontroll, øker.

I Høyres alternative budsjett for 2025 er det foreslått over en kvart milliard til integreringstiltak som skal hjelpe kommunene med å bosette flyktninger, få flere ut i arbeid og bekjempe negativ sosial kontroll. Det skal vi gjøre bl.a. gjennom å øke antallet mangfoldsrådgivere og antallet plasser i Jobbsjansen, styrke botilbudet for personer over 18 år som er utsatt for negativ sosial kontroll, og gjeninnføre tilskuddet for utleieboliger.

Vi er nødt til å stille tydelige krav og forventninger til den enkelte som skal integreres i Norge. Folk er nødt til å komme seg ut i jobb, og folk er nødt til å lære seg norsk. Vi forventer at de som kommer til Norge, har en grunnleggende respekt for de grunnleggende norske verdiene. Vi skal stille opp med gode ordninger og muligheter for å komme seg ut i jobb og for å lære seg norsk, men den viktigste personen i arbeidet med å lykkes med integreringen vil være den enkelte innvandrer selv.

Heidi Greni (Sp) [17:38:26]: Først vil jeg berømme den jobben som kommunene våre har gjort de siste årene med å ta imot nesten 90 000 flyktninger. De har vist en enormt stor vilje og evne til å sørge for opplæring, helsetilbud og ikke minst bolig til alle sammen. Jobben som er lagt ned, er enorm. Jeg må også gi en stor takk til frivilligheten, som bidrar med integrering gjennom språkkafeer, inkludering i kulturliv, i idrett osv.

Prognosene for 2025 er på 22 000 asylsøkere, der ca. 16 000 av dem vil være fra Ukraina. Norge har også over lang tid tatt imot et større antall overføringsflyktninger enn de fleste land i Europa, sett i forhold til folketallet.

Så høye ankomster som vi har sett de siste årene, er ikke bærekraftig over tid. Kommunene er nå svært presset på skole, helse og ikke minst bolig. Derfor er det svært viktig og nødvendig at regjeringen kom med innstramminger opp mot Ukraina den 27. september i høst. Endringene besto bl.a. av at personer som kommer til Norge fra områder i Ukraina UDI vurderer som trygge, vil bli behandlet etter det ordinære regelverket for asyl. Det betyr bl.a. at stridsdyktige menn som ikke har et særlig beskyttelsesbehov, ikke vil få opphold. Flyktninger som kommer fra andre områder, vil fortsatt få midlertidig kollektiv beskyttelse. Vi skal fortsatt ha kontroll over innvandringen til Norge. Endringene som nå trer i kraft, er nødvendige for at kommuner over hele landet skal klare å ta imot og integrere på en god måte.

I Hurdalsplattformen slår vi fast at nivået på kvoteflyktninger skal sees i sammenheng med nivået på asylankomster. Dette ble fulgt opp med å redusere antall kvoteflyktninger til 200 i budsjettforslaget. I budsjettforliket havnet vi på 500, dvs. en sjettedel av det antallet som var da Fremskrittspartiet hadde justisministeren. Med Listhaug som justisminister hadde vi 3 000 i året.

Innvandringen til Norge må være kontrollert og bærekraftig og ikke uforholdsmessig større enn i de landene det er naturlig å sammenligne oss med, som de andre nordiske landene. Statsråd Mehl har oppfordret de 17 000 syrerne som er i Norge, til å reise hjem til Syria hvis de ikke lenger trenger beskyttelse.

Det er svært viktig at de som kommer til Norge, lærer språket fort og kommer seg ut i arbeid eller utdanning. Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll.

Regjeringen gir også vel 100 mill. kr til UDI for å starte et flerårig investeringsprogram for å modernisere IT-løsningene, slik at sakene kan behandles fortere. Prosjektet vil kunne bidra til bedre og mer effektiv saksbehandling. I dagens ustabile globale situasjon, med økt migrasjonspress og grenseoverskridende kriminalitet, er samfunnet avhengig av at utlendingsforvaltningen fanger opp og kontrollerer opplysninger om identitet tidlig.

Vi har innført krav om minimum 15 timer arbeidsrettet innhold etter tredje måned i introduksjonsprogrammet. Det betyr at flere kommer i kontakt med arbeidslivet kort tid etter bosetting. Regjeringen har i høst hatt på høring forslag om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet til også å gjelde dem mellom 55 og 60 år. Vi har også foreslått at alle flyktninger skal ha krav på arbeidsrettet introduksjonsprogram etter tre måneder. Målet er å få flest mulig i jobb fortest mulig. Høringsfristen var 9. desember, og vi har mottatt i underkant av 100 høringsuttalelser. I 2024 har andelen ukrainere i jobb økt fra 16,6 til 30 pst. Av dem som har bodd i Norge i over to år, er omtrent halvparten i arbeid.

Det er viktig at de som ikke skal oppholde seg i Norge, raskt blir sendt ut av landet. Derfor er det bra at Norge har høye returtall. For Senterpartiet er det viktig å ha kontroll over innvandringen til Norge. Det så vi ikke minst i 2015, der det motsatte skjedde. Regjeringen Solberg hadde åpenbart ikke kontroll på Storskog. Nå har vi en regjering som er forberedt, har kontroll og har en beredskapsplan.

Erlend Wiborg (FrP) [17:49:27]: Politikk handler om å prioritere. Mens vi ser våre naboland stramme inn pengebruken på innvandrings- og integreringsfeltet, prioriterer dagens regjering sammen med Sosialistisk Venstreparti å bruke mange titalls milliarder kroner – dette i en tid da våre kommunepolitikere må kutte i viktige primærtjenester, som skole, eldreomsorg osv., for å få budsjettene til å gå opp. Fremskrittspartiet ønsker å føre en politikk som gjør at Norge kommer på nivå med våre naboland når det gjelder mottak av innvandrere. Da kan vi også bruke mer penger på andre viktige velferdsoppgaver.

Selv om kommunene opplever vanskelige økonomiske tider, har likevel Kommune-Norge stilt opp og gjort en stor innsats med å bosette ukrainere som må rømme fra Putins brutale angrepskrig mot Ukraina. Samtidig opplever kommunene nå at det er et press på tjenestene som følge av høye ankomsttall, når det gjelder både helsetilbud, språkopplæring, bolig og plasser i skole og barnehage. Da er det umusikalsk at alle de andre partiene her i dag ønsker å øke belastningen og ta imot flere kvoteflyktninger. Fremskrittspartiet foreslår i vårt alternative statsbudsjett å ta imot null kvoteflyktninger, slik at den kapasiteten vi har, kan brukes på å hjelpe ukrainere på flukt. Det betyr ikke at Fremskrittspartiet ikke ønsker å hjelpe mennesker på flukt, men vi ønsker å hjelpe flest mulig mennesker, og det gjør vi på den mest effektive måten – ved å hjelpe flere i nærområdene. Det er noe Fremskrittspartiet satser på.

I regjeringens budsjett estimerer man at det i 2025 skal komme rundt 16 000 fordrevne fra Ukraina. I tillegg legges det opp til rundt 6 000 øvrige asylsøkere – dette etter en tid hvor Norge har tatt imot flere ukrainske flyktninger enn Danmark, Sverige og Finland har tatt imot til sammen. Da må vi stille oss spørsmålet: Hvorfor er det så mange ukrainere som velger Norge i stedet for våre nordiske naboland? Hovedgrunnen er nok at ytelsesnivået vi har i Norge, er godt over dobbelt så høyt som det man får i nabolandene. Da er det ikke rart at veldig mange velger Norge. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om at vi må ha et makstak på ytelsene vi gir til flyktninger – ikke bare ukrainske, men alle flyktninger – slik at Norge ikke har høyere og mer sjenerøse ytelser enn det man får i våre naboland.

Et annet viktig mål er at de som kommer til Norge, skal bli integrert, bli en del av samfunnet og komme seg ut i arbeid. Norge bruker enorme summer på integrering. Vi bruker godt over 30 mrd. kr, mens Danmark bruker 3,7 mrd. danske kroner. Samtidig ser vi at sysselsettingsgraden blant f.eks. ukrainere i Danmark er vesentlig høyere enn det den er i Norge, for i Norge har vi et system som avler passivitet. Vi bør i stedet lære av Danmark, som har et system som sørger for at jobb er målet fra dag én, å få folk raskest mulig ut i jobb, og så skal man lære dansk språk og om samfunnet for øvrig ved siden av.

Norge og Europa har ført en innvandringspolitikk som har gjort at mange mennesker har dratt på en farefull ferd over Middelhavet, og som har kostet titusenvis av menneskeliv. Vi har ført en politikk som har latt kyniske menneskesmuglere være dem som reelt sett avgjør hvem som skal få slippe inn i Europa og Norge. Fremskrittspartiet har lenge tatt til orde for et annet system, der vi innfører asylmottak i trygge tredjeland. Da vi lanserte dette alternativet, var vi ganske alene. Nå ser vi land etter land i Europa komme etter. Retorisk ser vi parti etter parti i Norge komme etter, men ved votering står Fremskrittspartiet dessverre alene om at det må være mye bedre å kunne hjelpe dem som er reelle asylsøkere, til å få en trygg havn i trygge tredjeland, i stedet for å ha en politikk som den man har ført i Norge frem til i dag, som ikke er til gagn for verken mennesker reelt på flukt eller norske skattebetalere.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:54:55]: SV gjekk til val på ein meir human asyl- og flyktningpolitikk. Vi meiner at internasjonal solidaritet er klokt i det lange løp, og vi meiner at retten til å søkje asyl og få saka si handsama innan rimeleg tid er viktig, i respekt for universelle menneskerettar. Å flykte er for mange den einaste utvegen for å beskytte familie og barn, og det mange menneske har gått igjennom på fluktruta, trur eg det er vanskeleg for oss å forstå. Difor må vi møte menneske som søkjer vern i Noreg, med respekt og forståing, også dei som ikkje får bli i landet, som bør få ei rettferdig behandling og ein rask og verdig retur.

Det er rekordmange menneske på flukt frå krig og undertrykking i verda – 120 millionar, ifylgje FNs høgkommissær for flyktningar – men under 1 pst. av desse kjem til Europa. Situasjonen er den at 43 pst. fleire menneske bur i totalitære statar i 2024 enn i 2016, og dette er med og påverkar behovet for vern. Vi har tidlegare forhandla inn ei oppfylging av Baumann-rapporten som skal få på plass eit alternativ til utvising i saker som gjeld barn, og vi er utolmodige etter at den forskriftsendringa kjem til Stortinget og kan bli vedteken.

Det er alltid nabolanda som ber den tyngste børa. Difor er det viktig at vi stiller opp i solidaritet med ukrainske fordrivne, og at Noreg støttar opp om det internasjonale flyktningarbeidet under FNs høgkommissær for flyktningar. Det har aldri vore viktigare enn no å slutte opp om Høgkommissærens arbeid med å koordinere internasjonal innsats i område nær krig, konflikt og katastrofe og med ordningar for gjenbusetjing og overføringsflyktningar, altså kvoteflyktningar, for dei aller mest sårbare flyktningane, som ikkje kan få vern eller hjelp der dei er, i nærområda eller i heimlandet.

I forhandlingar med regjeringa klarte SV å stogge den planlagde reduksjonen i flyktningkvoten noko. Noreg skal som fylgje av dette ta imot 500 i 2025. Samtidig er ikkje vi fornøgde med dette, for vi meiner at vi både kan og bør ta imot det talet FN har oppmoda oss om å ta imot, men det var likevel prinsipielt viktig å ta imot litt fleire. Kvoteflyktningordninga er viktig for dei aller mest sårbare, som ikkje kan returnere til heimlandet eller få vern i nærområdet eller naboland.

Norske kommunar gjer og har gjort ein formidabel innsats med å busetje flyktningar. Solidaritet krev noko av oss, og vi ser at enkelte kommunar opplever press på tenestene som fylgje av at mange kjem på kort tid. Difor er det viktig at ein frå statleg hald tek grep for å ruste kommunane til å fortsetje arbeidet med å busetje og integrere flyktningar, for å kunne gje både dei og andre innbyggjarar dei tenestene det er behov for.

Vi meiner det er særleg viktig å styrkje norskopplæringa og anna kommunalt integreringsarbeid, og vi er glade for å ha fått auka tilskotet til integreringsarbeidet i regi av frivillige organisasjonar med 10 mill. kr i desse forhandlingane. Dei frivillige organisasjonane gjer eit veldig viktig arbeid for å skape gode fellesskap og møteplassar for folk som er nye i landet. Noreg treng arbeidskraft, og det er viktig at menneske som har fått midlertidig eller varig opphald i landet, får god språkopplæring og tilbod om kvalifisering til arbeid, slik at dei kan leve eit verdig og sjølvstendig liv.

Eg har møtt nokre flyktningar dette året, etter at eg fekk ansvaret for det flyktningpolitiske arbeidet til SV. Dei eg møter, vil arbeide, men det er andre ting som hindrar dei, særleg det som gjeld språk og det å bli vurdert som ein aktuell arbeidstakar. SV er kritisk til at Noreg brukar ressursar på å opne tilbakekallsaker mot integrerte personar som har budd lenge i Noreg, samtidig som mange ventar altfor lenge på asylintervju.

I tillegg til å ha fått auka talet på kvoteflyktningar i dette budsjettet er vi glade for å ha fått på plass midlar til betre tilsyn ved asylmottak for einslege mindreårige asylsøkjarar og til styrking av den barnefaglege kompetansen og meir midlar til aktivitetstilbod på asylmottak.

Det er viktig at vi tek vare på dei menneska som er her i landet, uansett kva slags status dei har, og kvar dei kjem frå.

Tobias Drevland Lund (R) [18:04:58]: Jeg må innrømme at jeg ble skuffet da jeg i regjeringens forslag til statsbudsjett kunne lese at man hadde planlagt å ta imot 200 kvoteflyktninger i 2025. I denne salen møter det 169 mennesker, altså bare 31 færre enn det planlagte antallet. Men der vi er 169, som representerer om lag fem og en halv million nordmenn, representerer de 200 Norges solidaritet med over 100 millioner mennesker på flukt.

Det er nå engang slik at dette tallet ble justert opp etter forliket, og det er bra. Men det er ikke nok. Det er klart at Norge alene ikke kan ta ansvar for alle mennesker som er på flukt, men vi kan i hvert fall i det minste gjøre det som FNs høykommissær for flyktninger innstendig ber oss om, nemlig å forplikte oss til å ta imot 5 000 kvoteflyktninger.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er det på verdensbasis behov for millionvis av plasser til kvoteflyktninger i 2025. Det er rundt 24 land i verden som tar inn kvoteflyktninger. Og når et land som Norge kutter drastisk i antallet de er villige til å ta inn, sender det et uheldig signal til andre land i verden.

Vi burde ta vår del av ansvaret vi har som en del av verdenssamfunnet, til å ta imot en liten andel av disse menneskene. Samtidig må vi ta skikkelig imot dem som kommer hit og bosettes her. Fellesskap fungerer og er nøkkelen til god integrering.

Vi går snart inn i det tredje året med Russlands brutale, ulovlige og folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina. Landets kommuner har gjort en kjempejobb med å bosette ukrainere, og staten må fortsatt stille opp for kommunene i dette tilfellet. Derfor vil Rødt bl.a. styrke kommunenes budsjetter, slik at de kan fortsette å ta imot fordrevne fra Ukraina og andre steder i verden uten at det går på bekostning av kommunenes oppgaver og tjenester.

Rødt mener det er riktig og viktig å sikre at de som får opphold i Norge, gis best mulig utgangspunkt til å klare seg. Arbeid er en viktig nøkkel til integrering og et godt liv i Norge, men veien til arbeidslivet er ikke alltid like lett for dem som kommer hit som flyktninger og asylsøkere. De må lære et nytt språk. De må bli kjent med et helt nytt samfunn med nye normer, lover og regler og ny kultur. Vi må derfor satse på integrering fra første dag. Derfor øker vi i stønadene til beboere på mottak, og vi øker introduksjonsstønaden og antall norsktimer for beboere på asylmottak. Vi øker bevilgningene til områdesatsingene med over 60 mill. kr. Vi styrker utekontakten i Oslo og setter av penger til flere mangfoldsrådgivere i skolen. Vi øker også støtten til integreringsarbeidet som finnes i regi av frivillige, og vi øker støtten til en rekke organisasjoner som jobber med integrering og rettssikkerhet for asylsøkere, samtidig som vi altså ytterligere styrker rettsikkerheten gjennom å innføre sakkyndiguttalelser i alle utvisningssaker som berører barn, og å doble antall nemndsmøter i UNE for å sikre muntlig høringer. Barnets beste må være det viktigste hensyn i utvisningssaker, ikke bare i ord, men også handling.

Til slutt vil jeg gå litt over på omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, som Norge i en årrekke har fått kritikk for av FN, og det er dessverre den samme kritikken. Allerede i 2015 anbefalte FNs barnekomité at omsorgsansvaret for dem mellom 15 og 18 år burde overføres til barnevernet, slik at de ikke bor på mottak med voksne. Nylig kunne NRK fortelle at antall enslige mindreårige asylsøkere i Norge har økt kraftig de siste to årene, fra 74 barn fordelt på to mottak til 571 fordelt på mer enn 20 mottak.

Statens helsetilsyn, som har det overordnede ansvaret for at mindreårige som bor på mottak, får den omsorgen de trenger, er bekymret. De siste par årene har fire av fem tilsyn ved omsorgstilbudet for enslige mindreårige på mottak avdekket lovbrudd og vist at barna ikke får den omsorgen de har behov for. Derfor fremmer også Rødt her i dag forslag om at regjeringen skal utarbeide en opptrappingsplan for overføring av alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet, for å sikre at alle disse barna og alle disse mindreårige asylsøkerne er under barnevernets omsorgsansvar innen 2028.

Det er mye vi må gjøre. Vi må gjøre mye med integreringen, samtidig som vi fører en solidarisk innvandringspolitikk.

Statsråd Emilie Mehl [18:13:56]: De siste årene har migrasjonen til Norge vært preget av krigen i Ukraina. Siden 2022 har over 100 000 personer søkt om beskyttelse i Norge, og 90 000 av dem er ukrainere. Det har vært gjort en formidabel innsats i kommunene, blant frivillige og i forvaltningen. Det har vært helt avgjørende for at de ukrainske fordrevne har blitt tatt imot på en så god måte. Det er regjeringen takknemlig for.

Russlands angrep på Ukraina fortsetter, og vi må være forberedt på at det fortsatt kan komme mange fra Ukraina. I budsjettet er det lagt til grunn en prognose på 22 000 asylsøkere til Norge i 2025, hvor anslagsvis 16 000 vil omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette er svært usikre anslag. Videre er det sånn at selv om ankomstprognosen for 2025 er lavere enn ankomstene vi har hatt de siste årene, vil håndteringen fortsatt kreve stor innsats framover.

For å håndtere ankomster i samsvar med prognosene, eller endret fra prognosene, for å ha kapasitet til saksbehandling av nye søknader og forlengelser av kollektiv beskyttelse, samt oppfølging i mottaksapparatet, foreslår regjeringen å videreføre en bevilgning på 155 mill. kr til ekstra administrativ kapasitet i UDI. Vi foreslår også å øke bevilgningen knyttet til innkvartering av asylsøkere, medregnet utgifter til mottak, vertskommunetilskudd og stønader til mottaksbeboere, fra 3,4 til 3,8 mrd. kr i 2025.

Norges støtte til Ukraina ligger fast. Vi støtter Ukrainas forsvarskamp. I snart tre år har de fleste som har flyktet fra Ukraina til Norge, fått midlertidig kollektiv beskyttelse og blitt bosatt raskt. Samtidig er det et stort press på kommunene og tjenesteapparatet. Krigen i Ukraina begrenser seg til noen områder hvor situasjonen er verre enn andre, og for Ukraina er det også viktig å unngå at for mange forlater landet, bl.a. for å unngå hjerneflukt. Derfor er det nå en fordel at regjeringen har gjort innstramminger sånn at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse ikke rettes mot personer som kommer fra trygge områder i Ukraina.

Vi har gjort flere innstramminger i ordningen. Nå har vi strammet inn slik at asylsøkere fra trygge områder i Ukraina ikke får midlertidig kollektiv beskyttelse. Det innebærer at de blir vurdert etter det ordinære asylregelverket, og at de fordrevne fra Ukraina i større grad likebehandles med andre asylsøkere. Vi vurderer også om det er behov for å gjøre flere endringer i ordningen. Det kan bli aktuelt.

Regjeringen mener også at det er viktig å se kvoteflyktningene i sammenheng med ankomstene til Norge. Vi har hatt historisk høye ankomster på grunn av krigen i Ukraina. Derfor mener regjeringen at det er helt nødvendig å kutte i kvoten for overføringsflyktninger. Regjeringens forslag var 200 kvoteflyktninger, men i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV er enigheten at vi skal ta imot 500 overføringsflyktninger i 2025. Det er en halvering fra nivået i 2024 og betydelig lavere enn det Høyre og Fremskrittspartiet tok imot i sin tid.

Barn som kommer alene til Norge, er en særlig sårbar gruppe. De prioriteres derfor høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen. I budsjettavtalen med SV og regjeringspartiene foreslås det en økning på til sammen 54,7 mill. kr, som vil styrke omsorgstilbudet og ivaretakelsen av enslige mindreårige i asylmottak. Det omfatter mer barnefaglig kompetanse i mottak hvor det oppholder seg enslige mindreårige, og økt kapasitet til UDI til å kartlegge og vurdere omsorgsituasjonen for enslige mindreårige som kommer til Norge med følgeperson. Det er også økt kapasitet til Statsforvalterens tilsyn med bo- og omsorgstilbudet, og mer tilskudd til aktivitetsmidler til barn i asylmottak.

Presset på utlendingsforvaltningen vil være og er stort, i en tid med høye ankomster fra Ukraina. Det er en stor utfordring at IT-systemene er utdaterte og til hinder for god og effektiv saksbehandling. De er dyre å drifte, og det er økende risiko knyttet til nedetid, informasjonssikkerhet og personvern. Derfor vil regjeringen ta tak i de grunnleggende utfordringene og få på plass langsiktige løsninger for en mer effektiv forvaltning. Vi foreslår å bevilge 100,5 mill. kr til UDI for å starte et flerårig investeringsprogram for å modernisere IT-systemene, samt en investeringsfullmakt og kostnadsramme på om lag 2 mrd. kr i perioden 2025–2031. Modernisering av IT-systemene vil gi mer effektiv saksbehandling, bedre tjenester for brukerne, bedre samhandling i forvaltningen og bedre kontroll og sikkerhet både på grensen og i Norge.

Statsråd Tonje Brenna [18:30:29]: Det er krig i Europa, på vårt eget kontinent. Nesten 90 000 flyktninger er bosatt i Norge de siste tre årene. Ni av ti er fordrevne fra Ukraina. Vi har nå bedt kommunene om å bosette 18 900 flere til neste år. Jeg må si jeg er dypt imponert over den innsatsen som legges ned fra kommuner, frivillige organisasjoner, arbeidsgivere og lokalsamfunn rundt om i hele landet, for å integrere ekstraordinært mange mennesker.

Vi må ha et bærekraftig ankomstnivå og kontroll på våre grenser. Derfor har vi iverksatt flere innstrammingstiltak for å få ankomstene ned på et mer likt nivå med våre naboland, slik at presset på kommuner, mottakssystem og ankomstsystem blir mindre, og at tjenestetilbudet i kommunene fortsatt skal være godt.

Regjeringens mål er at flere skal lære seg norsk, komme i arbeid og delta i det norske samfunnet. I budsjettet for 2025 foreslår vi å prisjustere tilskuddssatsene for integreringstilskuddet etter flere år uten justering. Det vil gjøre kommunene bedre rustet til å bosette flyktninger også det neste året. Regjeringen foreslår også å videreføre den ekstra bevilgningen til IMDi på 60 mill. kr for å sørge for at IMDi kan håndtere de fortsatt høye ankomstene og følge opp den rekordhøye bosetningen de siste tre årene.

Regjeringens mål er at flere flyktninger og innvandrere raskt skal komme ut i jobb eller utdanning. Vi foreslår derfor å styrke Jobbsjansen med 68 mill. kr for at flere hjemmeværende innvandrerkvinner får den kvalifiseringen de trenger for å komme i jobb eller utdanning og bli økonomisk selvstendige. Vi foreslår også 20 mill. kr til at statsforvalterne kan veilede og føre tilsyn med kommunenes integreringsarbeid, for å sikre bedre etterlevelse av regelverket, slik at flere kommer i jobb.

For at ukrainsk kompetanse raskere skal kunne brukes i det norske arbeidslivet, foreslår regjeringen 10 mill. kr til raskere vedtak om godkjent utdanning, mer målrettet karriereveiledning og rådgivning til norske arbeidsgivere om ukrainsk fagkompetanse.

Alle i Norge har rett til å leve et trygt og fritt liv. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et alvorlig samfunnsproblem som hindrer likestilling, deltakelse og integrering i samfunnet. Regjeringen foreslår derfor 10,5 mill. kr mer til å forebygge og forhindre negativ sosial kontroll gjennom å styrke de særskilte hjelpetjenestene.

I 2025 øker regjeringen innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet betydelig. Over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett foreslår vi økt tilskudd til områdesatsinger i Oslo og tilskudd til sosiale møteplasser for gutter og unge menn, med mål om forebygging og forhindring av rekruttering til kriminelle miljøer i utsatte områder i landet vårt. Dette skjer sammen med en betydelig styrking av politiet.

Frivillige organisasjoner gjør en viktig jobb for å inkludere flyktninger og innvandrere, med språktrening, møteplasser, kurs og fritidsaktiviteter. I budsjettavtalen med SV er vi enige om å øke tilskuddet til integreringsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner med 10 mill. kr. Det vil føre til flere tiltak som kan bidra til god integrering i hverdagen.

Vi ønsker et samfunn der alle stiller på lik linje og opplever å ha mulighet til å bidra i samfunnet og være en del av fellesskapet. Et flertall på Stortinget tar med dette grep i statsbudsjettet for å legge til rette for fortsatt god innsats for integrering og inkludering i kommuner over hele landet også neste år.

God integrering krever innsats på tvers av ulike sektorer og ulike departementsområder. Under mitt ansvar som arbeids- og inkluderingsminister ligger en rekke virkemidler der bevilgningene behandles i dag. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et samordnings- og pådriveransvar som skal bidra til at integreringspolitikken blir helhetlig.

Samtidig er det viktig å si at den enkelte selv også må bidra til å bli integrert. Dersom politikken virker og den enkelte selv bidrar, tror jeg at vi i framtiden vil lykkes med å få flere mennesker som opplever tilhørighet til det norske samfunnet, og som kan bidra til både å skape verdier, holde hjulene og velferdsstaten i gang og føle tilhørighet til det norske samfunnet.

Anne Kristine Linnestad (H) [18:48:02]: La én ting være helt klart. Det er ingen av oss i denne salen som kan integrere en eneste person. Den enkelte flyktning eller innvandrer må ville, ønske og ha mulighet til å integrere seg selv. Det vi kan legge til rette for, er at flest mulig av flyktningene som kommer til Norge, får en bolig å etablere sitt nye liv i, at de får mulighet til å lære seg godt nok norsk til at de enten kan få en jobb raskt eller ta utdanning, at de kan delta i barnas liv i skole og barnehage og samfunnet for øvrig, og at færrest mulig – helst ingen – opplever negativ sosial kontroll.

For å styrke arbeidet med negativ sosial kontroll legger altså vi, i vårt alternative statsbudsjett, opp til at det skal bli ti nye mangfoldsrådgivere og ti nye plasser i botilbud til personer over 18 år som er utsatt for negativ sosial kontroll.

Kommunene har gjort en formidabel jobb med å bosette nesten 100 000 flyktninger fra Ukraina siden 2022. For å hjelpe kommunene med bosetting av flyktninger også framover foreslår Høyre å sette av 150 mill. kr for å gjenopprette tilskuddsordningen til utleieboliger.

Norge skal ha en integreringspolitikk som gir alle som får opphold i Norge, muligheter til å bli gode bidragsytere i det norske samfunnet, uansett hvilken kommune de bosettes i. Ett mål er å få flest mulig inn i arbeidslivet. Derfor vil jeg spesielt trekke fram Jobbsjansen og hvor viktig den er for å få innvandrerkvinner ut i jobb og bidra til at de blir aktive deltagere i samfunnet. Tidligere i år kunne vi lese at 76 pst. av deltagerne i Jobbsjansen gikk direkte over til jobb eller utdanning i 2023. Det viser at dette er en ordning som gir resultater, og hjemmeværende innvandrerkvinner som i utgangspunktet står langt fra arbeidslivet, kommer inn i arbeidslivet. Høyre foreslår derfor å styrke Jobbsjansen med 500 plasser. Det vil gi store positive ringvirkninger, både for den enkelte kvinne og for familien hennes.

Integrering er altså et prioritert område i Høyres alternative budsjett, og totalt har vi foreslått over 250 mill. kr mer til integreringstiltak enn det regjeringen la fram. Dette vil hjelpe kommunene til å bosette flere, styrke kampen mot negativ sosial kontroll og få flere inn i arbeid og studier.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:50:47]: Eg tek ordet ein gong til for å kommentere litt av innlegget til Erlend Wiborg, der det nesten høyrest ut som om det er Framstegspartiet som har funne opp flyktningarbeid i nærområde. Flyktningarbeid i nærområde har FNs høgkommissær for flyktningar halde på med i 60 år. Hovudarbeidet er å drive med akutt naudhjelp, stabilisere situasjonen, sjå om det er mogleg å få desse flyktningane til å flytte tilbake til det området dei kom frå, eller beskytte dei i nærområdet, og i siste instans er det snakk om at dei som ikkje kan få vern på nokon av desse måtane, og som er i livsfare, skal kunne bli kvoteflyktningar. Kvoteflyktningordninga er den einaste ordninga der ein flyktning kan kome på lovleg, planlagt og kontrollert vis til eit anna land, der landet er førebudd på at desse menneska kjem. Det er ikkje europeisk flyktningpolitikk som gjer at folk druknar i Middelhavet. Det er det heilt andre forhold som styrer.

Eg reagerer også litt på syndebukkretorikken. Eg synest vi her frå Stortinget skal vere flinkare til å snakke om alle desse som bidreg stort til det norske samfunnet. Eg har hatt foreldra mine på ein sjukeheim det siste året dei levde, og hadde det ikkje vore for han frå Etiopia, ho frå Ukraina, ho frå Thailand eller kor dei var frå i alle verdshjørne, som var der og gav foreldra mine god omsorg, hadde dei ikkje hatt nokon til å stå i den omsorga.

Det er ei lita gruppe som kanskje fell utanfor, og som blir fanga opp av kriminelle miljø. Likevel synte analysen av ungdomskriminaliteten at det eigentleg var ei ganske lita gruppe, og det er fullt mogleg å handtere den situasjonen med å setje inn tiltak for å gjere noko med levekåra i dei områda der det er problem. Der kan ein snu utviklinga ved å setje inn målretta tiltak som gjer at desse ungdommane som blir fanga opp av kriminelle nettverk, kan få ein annan livsveg. Eg trur ingen vel eit kriminelt liv dersom dei kan sleppe.

Det å jobbe med internasjonal kriminalitet handlar om noko anna enn flyktningar. Det handlar om kriminelle nettverk som er rigga for å utnytte systemet og tene pengar på ulovleg vis, og det skal ein kjempe mot.

Mudassar Kapur (H) [18:54:05]: Det er ikke noen tvil om at selv om integreringen går godt for de aller fleste, er det ofte en fattig trøst for den enkelte familie eller det enkelte nabolag, eller for en kommune der man sliter med en overrepresentasjon av integreringsutfordringer. Da må man selvfølgelig ta tak i det, og det gjelder både de reelle bakenforliggende årsakene og de litt mer langsiktige grepene som bør tas. Her er det da veldig viktig å sørge for både at barna ikke faller ut av skoleløpet, og at foreldrene deres ikke faller ut av arbeidslivet. At man får bekjempet negativ sosial kontroll, er akkurat like viktig som at man sørger for at sosiale forskjeller ikke går i arv.

Dette er noen av nøklene til god integrering. Det handler både om at de som ikke har alle svarene på dette til enhver tid, ikke skal bli sett på som tiltaksløse, at de som ønsker å føre en streng innvandringspolitikk, ikke nødvendigvis er – hva skal vi si – slemme, og at de som ønsker å ha et åpent sinn til dette, ikke er naive eller dumsnille. Jeg tror det er et godt tegn ved Norge at vi har en åpen og realistisk debatt rundt disse tingene, slik at de vedtakene vi fatter i Stortinget, også har integritet ute i befolkningen.

Så til noen av de utfordringene som vi har foran oss: Det er ingen tvil om at med store ankomsttall blir det også større utfordringer. Da må vi sørge for at norske kommuner er i stand til å både bosette og integrere flyktninger og dem med innvandrerbakgrunn på en bedre måte. Det er prinsippet med at kommuner ikke skal bosette flere enn det de har kapasitet til, og summen av disse tingene påvirker også hvor mange flyktninger man kan ta imot per år. Disse tingene bør henge sammen – åpenbart.

Veldig mange kommuner opplever også at de får tilflytting i tillegg til de flyktningene de skal bosette. Det skjer i form av at enkelte flyktninger har bodd så og så mange år i andre kommuner, og så i etterkant flytter til de store kommunene, men ikke har gode nok forutsetninger for å bli integrert og få seg jobb eller bolig. Dermed legger de press på de sosiale tjenestene og annen kompetanse som er sårbar i den kommunen. Det er derfor vi i Høyre også har pekt på nettopp de grepene vi har pekt på i inntektssystemet, når det gjelder å se nærmere på levekårsutfordringer, vekstkommuners utfordringer og ikke minst et hovedstadstilskudd.

Dette håper jeg er ting vi kan komme tilbake til ved en senere anledning, og jeg takker for debatten.

Erlend Wiborg (FrP) [18:57:25]: Sosialistisk Venstreparti hevdet at flyktninger ikke kan hjelpes i sine nærområder. Det stemmer ikke. Hvis man lytter til hva FNs høykommissær for flyktninger selv sier, ber kommissæren om at vi skal styrke budsjettene og hjelpen til flyktninger i nærområdene.

Totalt sett kutter Fremskrittspartiet betydelig på innvandring og integrering, for med vår politikk vil det komme langt færre til Norge, og vi vil spare store summer. Men vi bruker også mer penger enn det Sosialistisk Venstreparti i dag kommer til å stemme for når det gjelder hjelp i nærområdene. Fremskrittspartiet foreslår å øke nødhjelpen og humanitær bistand med 1,8 mrd. kr. Vi foreslår å øke bevilgningene til FNs høykommissær for flyktninger med 500 mill. kr. Det handler rett og slett om at med den politikken Fremskrittspartiet foreslår, vil vi kunne hjelpe langt flere mennesker enn ved å hente noen til Norge.

Jeg er helt enig: Det er mange innvandrere som klarer seg veldig godt i Norge, som jobber hardt, lar seg integrere, lærer seg språket, blir en del av det norske samfunnet og er viktige bidragsytere i samfunnet. Det er veldig bra, og dem skal vi virkelig heie på. Men samtidig må jeg si, når jeg hører Sosialistisk Venstreparti hevde at det bare er en liten gruppe vi har utfordringer med, og man snakker om yrkesdeltakelse, at det er verdt å gå inn og se på tall fra Statistisk sentralbyrå. Blant syriske kvinner i Norge er kun 11,4 pst. i heltidsarbeid. Det betyr at nesten ni av ti syriske kvinner i Norge er utenfor arbeidslivet, og da er det ikke en liten gruppe vi har utfordringer med knyttet til integrering. Vi kan se det samme tallet for somaliske kvinner – det ligger på 16,7 pst., så tallet er altfor lavt.

Når det gjelder kriminaliteten, viser tallene som Fremskrittspartiet har fått fra Statistisk sentralbyrå, at kriminaliteten blant nordmenn uten innvandrerbakgrunn går ned, mens kriminaliteten – og spesielt volds- og gjengkriminaliteten – blant personer med innvandrerbakgrunn går kraftig opp. Da har vi en utfordring, og det hjelper ikke å snakke – som veldig mange her i denne salen gjør – om utfordringene når man ikke er villig til å ta de nødvendige grepene. Men det er Fremskrittspartiet villig til. Det har vi alltid vært og kommer fortsatt til å være.

Lene Vågslid (A) [19:00:36]: Takk for ein god debatt. Framstegspartiet bør nok sjå litt tilbake på eiga tid i regjering når det gjeld det ja/nei-spørsmålet representanten Erlend Wiborg har vore interessert i og stilt i heile i dag. I 2015, 2016 og 2017 kom det fleire tusen frå dei landa som Erlend Wiborg sjølv refererer til, inkludert dei damene Erlend Wiborg plutseleg har ei stor omsorg for fordi dei ikkje har kome i arbeid. Det er litt av utfordringa i debatten i dag, for før Framstegspartiet var i regjering, kunne det partiet snakke på ein måte som om det aldri hadde hatt ansvar. Men Framstegspartiet og dei sju-åtte ulike justisministrane dei brukte opp i si regjeringstid, har òg eit betydeleg ansvar for utviklinga me har sett, som har vore negativ, det vere seg ungdomskriminalitet eller andre forhold.

Eg vil gjenta at for Arbeidarpartiet er det heilt avgjerande at innvandringspolitikken er kontrollert og berekraftig. Som statsråd Brenna var inne på i replikkordskiftet i stad, heng det saman med integrering. Det som er fascinerande med Framstegspartiet, både i denne debatten og i den førre debatten i dag, er at dei budsjetterer med effektar av ein politikk som umogleg kan verke på ei veke. Viss du kuttar 5 mrd. kr i integreringstilskotet til kommunane neste år, går det ut over dei kommunane som representanten Per-Willy Amundsen hadde ei enorm omsorg for då me diskuterte kommuneramma. Det heng rett og slett ikkje på greip. Ein må rett og slett ikkje bestandig høyre på det Framstegspartiet seier; ein må sjå på kva dei faktisk gjer.

Tusen takk for ein god debatt, og etter kvart god jol til dokker og alle som skal ha joleferie.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [19:02:40]: Eg sa ikkje at FN ikkje bidreg i nærområda, eller at Noreg ikkje bidreg i nærområda. Det bidreg vi absolutt til. Det er ikkje ei ny oppfinning, det er noko vi har halde på med lenge. Eg er veldig glad for at Framstegspartiet vil støtte arbeidet til FNs høgkommissær for flyktningar, men det er utruleg viktig å bruke nok ressursar i Noreg for å sørgje for at alle desse som treng ei betre integrering, å kome seg i arbeid og å leve eit trygt, sjølvstendig liv i Noreg, får nok hjelp til å kome seg dit. Det vil vere ei god investering. Det er ikkje pengar som blir vekke. Det er veldig nyttig for dette landet, for vi treng arbeidskraft, og vi treng folk som har ressursar, og som kanskje har noko anna enn det vi har sjølve. Levekårsutfordringar har mykje med inntekt og integrering å gjere, og det er der vi må setje inn støyten for nettopp å møte dei utfordringane Framstegspartiet åtvarar mot.

Erlend Wiborg (FrP) [19:03:53]: Jeg måtte ta ordet for å rette opp noen direkte feil fra komitéleder Vågslid fra Arbeiderpartiet, for hun hevder at det ikke er mulig å stramme inn innvandringspolitikken i Norge, og at det ikke kan få umiddelbar effekt. Det er direkte feil. Noe av det vi diskuterer i dag, er hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta imot. Hvis vi gjør som Fremskrittspartiet foreslår, og tar imot null kvoteflyktninger, vil det ha effekt fra 1. januar og gi en besparelse allerede da. Hvis vi reduserer ytelsene vi gir til nyankomne flyktninger, sånn at vi legger oss på det samme nivået som i Sverige og Danmark, vil det gi en økonomisk besparelse fra dag én.

Jeg registrerer at Vågslid og Arbeiderpartiet også i dag har valgt å unngå å svare på et enkelt spørsmål, nemlig hvorfor de ønsker at ytelsene til flyktninger skal være høyere enn ordinær sats for minstepensjonister. Det er totalt uforståelig for Fremskrittspartiet.

Lene Vågslid (A) [19:05:09]: Ein kan av og til lure på om Erlend Wiborg og eg deltek i same debatt.

Til neste år skal norske kommunar busetje 18 900 flyktningar frå Ukraina, og Framstegspartiets svar på det er 5 mrd. kr mindre i integreringstilskot til kommunane. Det heng ikkje på greip. Me har ikkje hatt ein einaste høyringsinstans i komiteen som har føreslått det. Det er logisk, for det ville gått ut over dei kommunane me, inkludert Framstegspartiet, tidlegare i dag har hatt så stor omsorg for, som står i store utfordringar med auka kostnader og velferdstenester som skal gjevast til alle.

Så nei, Framstegspartiet svarer ikkje på det eg spør om: om ein klarer å budsjettere realistisk. Det bør ein klare viss ein tek mål av seg å kanskje vere det partiet som skal ha statsministeren neste haust.