Statoil driver i dag oppstrømsvirksomhet i 15 land.
Flere land har skilt seg ut som mulige kjerneområder med
et potensial til produksjon på minst 100 000 fat
oljeekvivalenter per dag. I første rekke gjelder det Aserbajdsjan,
Angola, Venezuela og Storbritannia/Irland.
Det pågår en fortløpende prosess for å konsentrere
Statoils internasjonale virksomhet for å sikre at ressursene
brukes på de prosjekter som har de største muligheter
for å skape vekst og verdiskaping.
I den østlige delen av USA opererer Statoil Energy omkring
7 000 gassbrønner og fem kraftverk. Luftforurensning
er et stort problem mange steder i USA og bruk av naturgass som
brensel i kraftverk bidrar til å redusere denne forurensningen.
I kraftverkene er det lagt stor vekt på beredskap mot ulykker og
utslipp. Gassbrønnene og over 6 000 km rørledninger
er spredt utover store områder i Pennsylvania, Ohio, West
Virginia og Kentucky.
Statoils internasjonale lete- og produksjonsvirksomhet er i en
oppbyggingsfase. De økonomiske resultatene fra denne virksomheten
er likevel vesentlig svakere enn forutsatt. Dette skyldes i hovedsak
de lave oljeprisene, som har ført til reduserte inntekter og
store nedskrivninger. Lufeng-feltet i Kina, Gryphon og Dunlin feltene,
samt deler av leteporteføljen i Storbritannia er skrevet
ned med til sammen 1,2 mrd. kroner.
Selskapets internasjonale oljereserver er økt med 90
pst. i 1998. Den internasjonale virksomhetens andel av konsernets
samlede oljereserver er vel 30 pst. Tungoljeprosjektet Sincor i
Venezuela har gitt hovedbidraget til veksten i selskapets internasjonale
reservebase. Det er også gjort flere store funn, særlig
i Angola, som ennå ikke er utviklet tilstrekkelig til å bli
tatt inn i reservebasen. Oljeproduksjonen internasjonalt var i 1998
i gjennomsnitt 52 000 fat pr. dag fra felt i Storbritannia,
Danmark, Kina og Aserbajdsjan. Gassproduksjonen økte fra
5,3 mill. kubikkmeter pr. dag i 1997 til 5,9 mill. pr. dag i 1998.
Statoils letekostnader internasjonalt har økt kraftig
de siste årene slik at de nå utgjør mer
enn halvparten av selskapets samlede letekostnader. Selskapets styre
legger vekt på at styrking av de kortsiktige resultatene
fra den internasjonale virksomheten har høyeste prioritet.
Som et ledd i denne strategien er andelen i Bongkot-feltet i Thailand
solgt. Statoil har også avviklet virksomheten i Namibia
og Australia og lagt ned kontoret i Brasil. I de nærmeste årene
vil aktivitetene i noen utvalgte land bli prioritert. Det vil bli
vurdert ytterligere salg av virksomhet som har et begrenset utviklingspotensial
for Statoil.
Statoil har til nå etablert betydelige posisjoner i fire
kjerneområder:
Aserbajdsjan,
Vest-Afrika,
Venezuela,
Storbritannia og Irland.
Disse områdene forventes å bidra med nærmere 90
pst. av den internasjonale produksjonsmålsettingen på 300 000
fat pr. dag i 2005. Arbeidet med å konsentrere virksomheten
er etter selskapets oppfatning en naturlig videreutvikling av konsernets
internasjonaliseringsstrategi. Statoil har i løpet av de
siste årene lagt et godt grunnlag for at de internasjonale aktivitetene
skal bidra til å sikre konsernets langsiktige vekst og
lønnsomhet.