Til Stortinget
Olje- og energiminister Einar Steensnæs (KrF) varsler
i media (5. januar 2003) at departementet er i gang med å utrede
endringer i energiloven etter prisøkningene som har rystet
norske strømkunder vinteren 2002-2003. Han sier i denne
forbindelse til NRK:
"Hovedmålet er å sørge for at vi
til enhver tid har nok energi til en rimelig pris. Dette har stor
betydning for økonomien til privathusholdningene, og det
har også stor betydning for industrien."
Forslagsstillerne mener at etter vinterens erfaringer, og etter
12 år med liberalisering av energimarkedet, er det behov
for en helhetlig gjennomgang av energiloven i form av en stortingsmelding
om energiforsyning- og sikkerhet.
Den dynamikken i retning av privatisering, sentralisering og
internasjonalisering av kraftsektoren som energiloven har utløst,
reiser en rekke grunnleggende spørsmål som aldri
har blitt grundig diskutert av offentligheten eller de folkevalgte.
Det bør klargjøres hvordan lovverket eventuelt
kan endres slik at denne utviklingen kan komme under kontroll. I
denne sammenheng må begrensninger og konfliktområder
i forhold til EØS/ESA utredes.
For at en slik gjennomgang skal tilrettelegge for et mest mulig
helhetlig regelverk, bør hovedmålet utvides til å inkludere
miljøhensyn i lovens formålsparagraf og i sterkere
grad bidra til omlegging til nye fornybare energikilder. Forslagsstillerne
viser i denne sammenheng til Innst. O. nr. 112 (2000-2001) - innstilling
fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i lov
29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven) hvor Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre konstaterte
et behov for en mer helhetlig gjennomgang av energiloven. Dette
gjaldt særlig lovens formål og bestemmelser sett
i forhold til utviklingen når det gjelder miljøhensyn,
nye fornybare energikilder, utbygging av vannbåren varme
mv. Disse partiene foreslo på den bakgrunn en gjennomgang
av energiloven og bad om at det eventuelt ble fremmet lovendringer
som sikrer at en kan se flere energikilder i sammenheng og som tar
hensyn til utviklingen innen nye fornybare energikilder, utbygging
av vannbåren varme mv. Lovens fokus er på produksjon,
overføring og omsetning, og det trengs revisjon av regelverket på alle
disse områdene. Det er en svakhet at loven ikke gir anvisning
for hvordan energien brukes og ikke gir gode styringsverktøy
for brukersiden i energisystemet.
Sosialistisk Venstreparti påpekte ved innføringen av
liberaliseringen av energiloven 1. januar 1991 at det burde
ha vært utført konsekvensanalyser for å vurdere
hvilke priskonsekvenser ordningen ville få for husholdningsabonnentene
(Innst. O. nr. 67 (1989-1990)). Dessverre ble liberaliseringen innført
uten konsekvensutredning; ordningen har dermed blitt prøvd
ut i praksis. Det vil derfor nå være naturlig å sammenligne
regimet før 1990 med strømmarkedet etter. En beregning
av den samfunnsøkonomiske nytteverdien bør ligge
til grunn for en helhetlig gjennomgang. I en slik beregning må virkninger
for miljø og forbrukere tas med. Gjennomgangen må ta
utgangspunkt i, og utrede hvordan et nordisk samarbeid med videreføring
og utvikling av samkjøringsmodellen fra før opprettelsen
av Norpool ville ha vært, sammenlignet med dagens situasjon.
Høstens og vinterens strømkrise har synliggjort problemet
ved at store deler av varmebehovet til norske husholdninger ensidig
er dekket av elektrisitet. Vanlige husholdninger er i altfor høy
grad låst i en strømfelle, og er i mange tilfeller
kraftig eksponert for store svingninger i strømprisen når
de skal skaffe seg et nødvendighetsgode som varme. Det
er derfor også et behov for å revidere energiloven
med hensyn til sosiale fordelingseffekter. Det bør i denne
sammenheng vurderes hvordan husstander kan sikres et basisforbruk
av elektrisitet som et nødvendighetsgode til en rimelig,
stabil og forutsigbar pris. En slik vurdering bør inneholde
analyser av ressursmessige, samfunnsøkonomiske og sosiale
effekter av å regulere deler av energimarkedet.
Videre må nettleiestrukturen gjennomgås, slik
at husstander med lavt forbruk ikke straffes og at alle husstander
oppmuntres til strømsparing og valg av alternative oppvarmingskilder.
Det vises i denne forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003)
hvor komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ikke fant at Regjeringen
har fulgt opp Stortingets tidligere ønske om å fremme
en sak om ulike modeller for nett-tariffering. Flertallet kunne
derfor ikke behandle saken angående nett-tariffering og
sendte den tilbake med følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
2003 om å fremme en sak for Stortinget om ulike modeller for
nett-tariffering som innebærer at:
I dag betaler alle husholdninger nettleie for tilkoblingen gjennom
et fast årlig beløp og et tillegg for hver kilowattime
de bruker. Det faste årlige beløpet varierte i
2002 fra 403 kroner til 3 224 kroner. Et høyt fast
beløp straffer dem som bruker lite strøm, gjør
det mindre lønnsomt å spare strøm og
mindre aktuelt å investere i alternativ teknologi. Prisen
pr. kilowattime i nettleie varierer også sterkt. Gjennomsnittlig nettleie
i 2002 var 26,5 øre pr. kilowattime for en husholdning
eller bedrift som bruker 20 000 kilowattimer
i året. Den høyeste nettleien hadde Rollag Elektrisitetsverk
i Buskerud med hele 43,2 øre/kilowattime. Forskjellen
utgjør så mye som 3 340 kroner i året
for en enkelt husholdning. Reglene for tilknytningsavgifter må gjennomgås
for bedre å reflektere gjennomsnittlig nettkostnad og må ikke
relateres til forventet forbruk. Det har vært eksempler
på at netteier krever høyere tilknytningsavgift
hvis boligfeltutbyggere prosjekterer med alternativ varmeforsyning
enn når det prosjekteres med elektrisk oppvarming, og derved
et høyere elektrisitetsforbruk. Dette virker åpenbart
mot sin hensikt hvis man ønsker et redusert elektrisitetsforbruk
og alternativ oppvarming. Videre bør det utarbeides et
system som differensierer mellom husstander i forhold til forbruk
- lavere pris for nødvendig forbruk, høyere pris
for forbruk utover det. Det innebærer at modellen for forbruksavgiften
for elektrisitet må utredes med sikte på differensiering
med hensyn til sosial utjevning og differensiering i henhold til
forbruksnivå og forbrukstype. Det bør innføres
et skille mellom husstander og fritidsboliger.
Det er også et behov for å gjennomgå loven
med hensyn til bedre tørrårssikring. Det innebærer
en revurdering av manøvreringsreglementene. Dette er bestemmelsene
om fylling og tapping av reguleringsmagasiner, og disse bør
gjennomgås både individuelt ut ifra ressursutnyttelse
og miljøhensyn og samlet sett i forhold til samfunnsnytten
ved bedret forsyningssikkerhet og mindre svingninger i markedsprisen.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved en eventuell rasjonering
bør legges til grunn for utformingen av regelverket. Det
vil blant annet kreve en undersøkelse av om det foregår
spekulativ tapping av flerårsmagasiner. Formålet
med flerårsmagasiner er at fylling og tapping skjer på flerårsbasis
i den hensikt å jevne ut de årlige svingninger
i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørfelt.
Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 113
(2002-2003) fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Inger S. Enger om
minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk, hvor hovedbegrunnelsen
for å vedlegge forslaget protokollen er at man bør
vurdere energiloven, energisikkerheten og energiforsyningen samlet.
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at olje- og energiministeren
har meddelt at han på grunn av Norges alvorlige energisituasjon
om kort tid vil fremme en stortingsmelding med en grundig gjennomgang
av energiloven og spørsmål knyttet til energisikkerhet
og energiforsyning. Dette har det senere blitt sådd tvil
om, idet Olje- og energidepartementet i Dagsavisen 1. februar 2003
bekrefter at det bare er snakk om "gjennomgang, men at det ikke
er bestemt hvilken form denne skal få". Dette forslaget
har til hensikt å redusere forvirringen og stadfeste ønsket
om en stortingsmelding med en grundig gjennomgang av energiloven
og spørsmål knyttet til energisikkerhet og energiforsyning.
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 19 (2000-2001),
jf. Innst. S. nr. 67 (2000-2001), uttalte en enstemmig komité følgende:
"Komiteen vil be Regjeringen komme tilbake med en vurdering
av å etablere et system som muliggjør å se
flere energikilder i sammenheng, både i forhold til miljø,
estetikk og sikkerhet for energileveranse og økonomi."
Dette ble omtalt i Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) Om lov om endringer
i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven). Der ble det
sagt at spørsmål som kan tas opp i en slik sammenheng,
er blant annet konkurranseflaten mellom elektrisk energi og andre
energibærere, energiplanlegging, forholdet til omlegging
av energibruk og energiproduksjon, rammevilkårene for vannbåren
varme mv. Det blir videre konstatert at dette "vil kunne forutsette
en ytterligere gjennomgang av, og eventuelt endringer i, energiloven
og tilhørende forskriftsverk med sikte på å etablere
et mest mulig helhetlig regelverk". Forslagsstillerne regner med
at den varslede gjennomgangen vil inneholde disse momentene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en bred gjennomgang av energiloven og i en stortingsmelding foreslå de nødvendige endringer for å inkludere miljøformål i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen. Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere avhengigheten til elektrisitet til oppvarming, bedre konkurransekraften til nye fornybare energibærere, øke mulighetene for bærekraftig energiplanlegging og -omlegging, bedre forsyningssikkerhet for elektrisitet, redusere markedseksponeringen for private forbrukere og å få kontroll over de bredere strukturendringene som liberaliseringen har utløst.
20. februar 2003