Til Stortinget
5. mars 2003 la Arbeiderpartiet sammen med Landsorganisasjonen
i Norge (LO) fram forslag til et nytt solidaritetsalternativ. Bakgrunnen
for forslaget var den økonomiske situasjonen, med økende
arbeidsledighet og nedbygging av konkurranseutsatt industri. Arbeiderpartiet
og LO er enige om at situasjonen må snus gjennom:
en mer langsiktig og ansvarlig budsjettpolitikk og
inntektspolitikk som bidrar til lavere rente, og lavere og mer stabil
kronekurs
et forpliktende og utdypet inntektspolitisk samarbeid
en aktiv arbeidsmarkedspolitikk
en offensiv nærings- og industripolitikk
I statsbudsjettet vil forslagsstillerne følge opp forslagene
i det nye solidaritetsalternativet. I dette forslaget fremsetter
derfor forslagsstillerne forslag om hvordan en aktiv arbeidsmarkedspolitikk
og en offensiv nærings- og industripolitikk bør
følges opp i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og i statsbudsjettet
for 2004. Forslagsstillerne anmoder Stortinget om å be
Regjeringen følge opp forslaget til tiltakspakke mot den økende
arbeidsledigheten og mot nedbyggingen av konkurranseutsatt næringsliv
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå mener
at utsiktene for vekst i internasjonal økonomi er svekket
i forhold til tidligere. Veksten vil gradvis ta seg opp mot et mer
normalt nivå, men oppgangen er skjøvet ut i tid
i forhold til det som tidligere var forventet. Norges Bank vil ikke
utelukke en langvarig periode med stagnasjon i verdensøkonomien.
Den svake internasjonale utviklingen gir negative impulser til
norsk økonomi gjennom sterk kronekurs, fall i aksjemarkedene
og lavere etterspørsel etter norske varer i utlandet. Utviklingen
i norsk økonomi kan ifølge Norges Bank bli svakere
enn tidligere antatt.
Ifølge Aetat var det ved utgangen av mars 2003 91 400
helt ledige. Det er en økning på nesten 30 pst. fra
mars i fjor. Ledigheten vokser i alle yrkesgrupper, men har økt
sterkest i industrien og øker fortsatt blant IKT-ansatte.
Antall permitterte stiger kraftig, særlig innen industrien,
men det er også mange permitterte i byggebransjen. Aetat
ser klare tegn til økende ledighet innenfor helse, pleie,
omsorg og undervisning, selv om ledigheten fortsatt er lav innenfor
disse gruppene. Antall langtidsledige har økt sterkere
enn ledigheten totalt i løpet av 2002.
Aetat forventer at arbeidsledigheten vil fortsette å stige
i 2003 og i 2004. Ifølge Aetats prognose vil ledigheten
være på 93 000 (3,9 pst.) i 2003, og
stige til 110 000 (4,6 pst.) i 2004. Statistisk sentralbyrå forventer
at ledigheten vil synke svakt mot 2005, men antar at bedringen på arbeidsmarkedet
muligens først vil komme i 2008. Grunnen til dette er blant
annet utsiktene til svak utvikling i oljeindustrien, som skyldes
at investeringene på norsk sokkel vil synke fra 60 mrd.
kroner i år til drøyt 20 mrd. kroner i 2011.
Norges Bank mener at flere år med høyere lønnsvekst
enn hos våre handelspartnere, og den sterke kronen, har
ført til at konkurranseutsatt næringsliv har fått
svekket sin konkurransemessige posisjon. Industribedriftene rapporterer
nå om fallende produksjon, sysselsetting og ordrereserver.
Industrien reduserer bruken av varer og tjenester fra norske underleverandører.
Dette presser lønnsomheten også i næringer
som betraktes som skjermet fra internasjonal konkurranse. Norges
Bank regner med en betydelig reduksjon i sysselsettingen i industrien
framover, og at dette vil få ringvirkninger for det øvrige
næringsliv.
Statistisk sentralbyrå mener at det i et lengre tidsperspektiv
vil være så stor etterspørsel i skjermet
sektor, at det ikke vil være noe problem å opprettholde full
sysselsetting. Den store utfordringen vil være å oppnå full
sysselsetting samtidig som en tilstrekkelig stor del av arbeidstakerne
arbeider i lønnsomme, internasjonalt konkurranseutsatte
bedrifter. Det er nødvendig med en konkurranseutsatt sektor
av en viss størrelse for å ha balanse i utenriksøkonomien
på lang sikt.
Statistisk sentralbyrå presenterte i "Økonomiske analyser"
1/2003 en analyse av norsk næringsliv og forhold
av betydning for produksjonen på lang sikt. Et viktig resultat
av undersøkelsen er at Norge fortsatt bruker mindre på forskning
enn gjennomsnittet for OECD-landene. I Norge brukte vi i 2001 1,62
pst. av brutto nasjonalproduktet (BNP) til forskning og utvikling
(FoU), mens gjennomsnittet i OECD var på 2,24 pst. i 2000.
Det er den privatfinansierte forskningen som er lavere enn i andre
OECD-land. En viktig årsak til dette er at Norge har en
mindre forskningsintensiv næringsstruktur enn de andre
OECD-landene. Industrien er fortsatt den sektoren som satser mest
på FoU. FoU-innsatsen øker innenfor industri,
fiskeoppdrett og tjenesteyting, men synker innenfor petroleumssektoren.
Den økte FoU-innsatsen i norske bedrifter siden 1997
har ikke ført til en tilsvarende vekst i innovasjonen.
Statistisk sentralbyrå mener at dette kan skyldes et etterslep
i tid mellom FoU og innovasjon, men også at norske foretak
har lav avkastning av FoU-innsatsen.
Den viktigste grunnen til at mange bedrifter ikke satser på innovasjon,
er for høye kostnader og problemer med å skaffe
finansiering til prosjektene.
Undersøkelsen viser videre at det i 2002 var flest nyetableringer
innenfor undervisning, helse og tjenesteyting. Det ble etablert
få nye industribedrifter.
Både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå samler
nå regelmessig inn informasjon om utviklingen i de ulike
sektorene i næringslivet. Høsten 2002 etablerte
Norges Bank et regionalt nettverk som består av bedrifter,
organisasjoner og kommuner i hele landet. Seks ganger i året
henter Norges Bank inn informasjon fra nettverket om utviklingen
i næringenes og bedriftenes økonomi. Statistisk
sentralbyrå utarbeider hvert kvartal et konjunkturbarometer,
en undersøkelse som kartlegger industriledernes vurderinger av
konjunktursituasjonen og utsiktene framover. Undersøkelsene
fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå viser følgende
hovedtrekk i utviklingen innenfor ulike næringer vinteren
2002/2003:
Den eksportrettede industrien melder
om svekket konkurransekraft og fallende aktivitet, som følge av
høy lønnsvekst og sterk kronekurs. Problemene
i eksportrettet industri er i ferd med å forplante seg
til bedrifter som leverer sine produkter på hjemmemarkedet.
Offshorerelatert virksomhet, skipsverft, metallvarer, maskinvarer
og liknende virksomhet melder om markert nedgang i produksjonsvolum,
kapasitetsutnyttelse og sysselsetting. Samlet ordrebeholdning er
nå tilbake på det svært lave nivået fra
våren 1999. Snøhvitutbyggingen bidrar imidlertid
positivt.
Treforedlingsindustrien, kjemisk industri, metallindustrien
og andre bransjer som produserer innsatsfaktorer, melder om stabil
produksjon og kapasitetsutnytting, men fallende sysselsetting og
færre ordre.
Innenfor bygg- og anleggsbransjen rapporteres det om uendret
etterspørsel vinteren 2002, men bedriftene forventer fallende
etterspørsel i 2003.
For industri, varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene,
ser etterspørselen fortsatt ut til å vokse moderat.
Både offentlig sektor og industrien rapporterer om
nedbemanning og permitteringer.
Forslagsstillerne vil føre en aktiv og målrettet
næringspolitikk med vekt på økt verdiskaping
og innovasjon. Dette forutsetter blant annet et samordnet og offensivt
virkemiddelapparat, og tilgang på både offentlig
og privat kapital til økt satsing på utvikling, forskning
og kommersialisering.
Forslagsstillerne vil satse mer på næringsrettet design
som verktøy for verdiskaping, innovasjon, identitet og
konkurransekraft i norsk næringsliv. Forslagsstillerne
vil legge til rette for et tettere samspill mellom næringslivet
og kulturlivet, som kan bidra til å skape kreativitet og
vekst. Forslagsstillerne mener det bør satses videre på sektorer
der vi allerede er gode, blant annet på energisektoren,
maritim sektor, fiskeri, havbruk og bioteknologi.
I tillegg til å føre en ansvarlig budsjettpolitikk
og delta i et forpliktende inntektspolitisk samarbeid, har forslagsstillerne
tre elementer i sin strategi mot økende arbeidsledighet
og mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv:
Målrettet politikk mot sektorer
der Norge har et fortrinn, for eksempel naturressurser, kunnskap eller
kompetanse. Det er nødvendig med vilje til å satse
langsiktig og systematisk på tiltak innenfor disse sektorene.
Tiltak for å øke innovasjon og verdiskaping
i alle deler av arbeidslivet. Målet er å sikre
utvikling av nye produkter og produksjonsprosesser, og at ressursene
utnyttes effektivt.
Tiltak i arbeidsmarkedet for å bygge opp kompetansen
hos arbeidsledige og permitterte, for å kvalifisere dem
ytterligere for arbeid, og for å hindre at de faller ut
av arbeidsmarkedet.
Norges Banks nettverk melder at det innenfor offshorerelatert
virksomhet er færre oppdrag og lav aktivitet innen leting
og utvikling av nye felt, selv om Snøhvitutbyggingen bidrar
positivt. Norges Bank mener at svært lav ordretilgang for
verfts- og verkstedindustrien har ført til at ordrereserven
er i ferd med å bli uttømt. Lav leteaktivitet
på norsk sokkel gjør at en stor andel av de ansatte
i riggselskapene enten er permittert eller sagt opp, og det er varslet
flere permitteringer.
Både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
mener at det høye investeringsnivået i oljevirksomheten i
2003 vil gi oppdrag til offshore leverandørindustrien,
men at den norske andelen av oppdragene vil bli mindre enn tidligere.
Forslagsstillerne mener at det er nødvendig å satse
aktivt på å opprettholde og videreutvikle norsk
industri knyttet til olje- og gassvirksomheten. Forslagsstillernes
strategi i forhold til offshoresektoren og verftene er:
å holde et høyt
tempo i tildelingen av nye utvinningstillatelser. Tildelingen av
nye utvinningstillatelser i modne områder på norsk
sokkel effektiviseres. Konsekvensutredningen om helårlig
petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet må legges fram
for Stortinget i løpet av 2003, og denne utredningen må være
så grundig og omfattende at den kan brukes som grunnlag
for å ta stilling til utviklingen i olje- og gassvirksomheten
på denne delen av sokkelen.
å legge til rette for økt utvinningsgrad
på norsk sokkel. Gjennomsnittlig utvinningsgrad er i dag rundt
44 pst., og det er mye å vinne på å øke
den. Det kan være aktuelt å se på om
det kan gjøre noe med rammebetingelsen for at selskaper
som har spesialisert seg på marginale felt og på haleproduksjon
kan komme inn på norsk sokkel. Mulighetene for å trekke
tilbake utvinningstillatelser som ikke blir brukt, må også vurderes.
å øke bruken av gassen innenlands. Forslagsstillerne
mener at gassen fra norsk sokkel bør bidra til å skape
ny industri og flere arbeidsplasser. Staten må delta i
satsingen på ny infrastruktur og FoU. Under behandlingen
av stortingsmeldingen om innenlandsk bruk av naturgass foreslo derfor Arbeiderpartiet å opprette
et statlig investeringsselskap som sammen med andre investorer skal investere
langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet
skal i første omgang tilføres 3 mrd. kroner i
egenkapital. Videre ble det foreslått å opprette
et statlig innovasjonsselskap som skal utvikle teknologi for miljøvennlig
bruk av naturgass til energiformål, for petrokjemi og for
bruk av hydrogen som energibærer.
å kombinere permitteringer med systematisk kompetanseoppbygging
hos de ansatte i offshore leverandørindustrien og ved skipsverftene
gjennom bedriftsintern opplæring og arbeidsmarkedstiltak.
Det er viktig å opprettholde kompetanse i bedriftene gjennom å hindre
oppsigelser.
å øke den statlige FoU-innsatsen innenfor
energisektoren. Norsk leverandørindustri har hatt lav inntjening
de siste årene, og har derfor redusert sine investeringer
i FoU. Samtidig har staten nå redusert sine bevilgninger
til FoU. For at virksomheten på norsk sokkel og offshore
leverandørindustrien skal utvikle seg videre, er det nødvendig
med en stadig teknologisk utvikling og innovasjon. Forslagsstillerne
mener at det er nødvendig at staten øker sin FoU-innsats
innenfor denne sektoren, blant annet ved å videreføre
og øke satsningen på FoU på utvinning
fra små felt og haleproduksjon (Demo 2000).
å modernisere og fornye fergeflåten og
bygge gassferger. I mange av fergesambandene på riksveiene
og fylkesveiene går det umoderne og gamle ferger. Det er
derfor behov for å bygge nye ferger og å oppruste
eksisterende ferger. Forslagsstillerne mener at det i Revidert nasjonalbudsjett
kan være aktuelt å bevilge midler til å øke
tempoet i moderniseringen av fergene. Det vil gi oppdrag til skipsverft
som i dag mangler kontrakter. Fergerederier som skifter ut konvensjonelle
ferger til ferger drevet med naturgass, bør få vesentlig
lengre konsesjonsperioder for de aktuelle strekningene og eventuelt økonomisk støtte.
Fiskerinæringen, og særlig foredlingsindustrien, er
inne i en vanskelig tid med svekket likviditet og lønnsomhet,
og rekordmange konkurser. Det forventes at antall sysselsatte i
den tradisjonelle fiskerinæringen fortsatt vil gå noe
ned i tiden framover.
Verdiskapingspotensialet i marin sektor er stort. I tillegg til
fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert
på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien,
er det et stort potensial basert på utvikling i nye næringsgrener
som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter
og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser. Den bio- og
genteknologiske forskningen kan bidra til å legge til rette
for industriell utvikling for produksjon av nye og høyt
betalte spesialprodukter blant annet innen legemidler, helsekost,
og annen industriell anvendelse med utgangspunkt i bioprodukter
fra fiske og fangst og andre marine råstoffer.
Mulighetene som ligger i utnyttelse av bioprodukter og bioteknologisk
industri, kan skape grunnlag for å få flere og
mer attraktive arbeidsplasser i fiskerinæringen.
Det er en utfordring for fiskeindustrien å få til
verdiskaping gjennom økt videreforedling og bredere utnytting
av ressursene. Erfaringene de siste årene er at ny teknologi
og nye produksjonsprosesser i både flåte, oppdrett
og foredlingsindustri har gitt sterk effektivitetsvekst. Dette krever
imidlertid økt forskning og kompetanse og økt
offentlig engasjement.
For ensidige fiskeriområder kan det være behov for
omstilling for å skape nye arbeidsplasser. For disse områdene
vil de generelle virkemidlene være viktige.
Forslagsstillernes strategi for å videreutvikle den marine
næringen, er å satse mer på markeds-
og industrirettet forskning for å få til en markedsorientert omstilling
og industriell vekst. Dette mener forslagsstillerne kan gjøres
ved:
å følge opp Statens
nærings- og distriktsutviklingsfonds (SND) marine satsing
gjennom tilskudd og risikolån,
å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram,
å bevilge midler, tilskudd og risikolån
til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen
(SND),
å gi tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter
(FINKO) som arbeider med rekruttering, kompetanseheving og entreprenørskap
i fiskeri- og havbruksnæringen.
Den maritime næringen i Norge er en bærebjelke i
lokalsamfunn langs hele kysten. En stor del av sjøfolkene
er bosatt i mindre kommuner der de alternative sysselsettingsmulighetene
er begrensede. Norge er et av få land som har et komplett
maritimt industrielt miljø. Miljøet defineres
gjerne som en klynge eller et nettverk av maritime bedrifter, og
omfatter alt fra sjøtransport til skipsutstyr, skipsbygging,
megling, finansiering, klassifisering, forskning og maritim petroleumsvirksomhet.
Sysselsetting av sjøfolk er tett knyttet til rammebetingelsene
for de maritime næringene. Dagens støtteordninger
innebærer en nettolønnsordning for fergerederiene
i utenriksfart, en refusjonsordning på 9,3 pst. for petroleumsfartøy
og brønnbåter, og 12 pst. for øvrige
segmenter omfattet av refusjonsordningen.
Stortinget behandlet i vår et forslag fra Arbeiderpartiet
om like rammevilkår for norske sjøfolk som de
som gjelder internasjonalt. Regjeringen ble pålagt å innføre
en nettolønnsordning for offshoreflåten i NOR-registeret
fra og med 1. juli 2003. Etter utvidelsen vil nettolønnsordningen
da omfatte offshoreflåten i NOR, blant annet supplyskip
og bøyelastere. Stortinget har videre bestemt at det skal
stilles krav om et visst antall lærlingeplasser for norske
sjøfolk på skip som kommer inn under nettolønnsordningen, og
at det stilles krav om at deler av nettolønna skal gå til
opplæringstiltak for sjøfolk.
Møbelbransjen, med blant annet Teknologibedriftenes
landsforening (TBL) Møbel og innredning har sammen med
SND, Norsk Designråd, og Norsk Treindustriarbeiderforbund
og andre, utarbeidet programmet "Innovasjon Møbel". Målet
med programmet er blant annet å bidra til innovasjon og
nyskaping, møte omstillingsbehov og fokusere på designdrevet
innovasjon. Det legges blant annet opp til at deltakende bedrifter
skal ha en internasjonal ambisjon i sin produktutvikling. Forslagsstillerne
vil:
Turisme og reiseliv er en viktig eksportartikkel for Norge. Norsk
reiseliv opplever tiltagende konkurranse. Den globale turismen har
vokst mens norsk reiseliv taper markedsandeler og opplever en tilbakegang
i antallet turister som kommer til Norge og en svak nedgang i hjemmemarkedet.
Turisme og reiseliv kjennetegnes av å være
en distriktsnæring og en kvinnedominert næring,
som består av en rekke små og mellomstore bedrifter.
Norsk reiseliv står overfor utfordringer når
det gjelder profilering og merkevarebygging av Norge som reisemål.
Merkevarebygging må nødvendigvis være
et langsiktig prosjekt, og bør skje i tråd med
de føringer Stortinget gjorde ved behandling av St.meld. nr.
15 (1999-2000). Dette krever opptrapping av bevilgningene over en
lengre periode, for at næringens potensial skal kunne utnyttes
bedre. Dessverre kuttet regjeringen Bondevik II i bevilgningen til
Norges Turistråd for 2003, selv om Stortinget hadde vedtatt at
bevilgningene til merkevarebygging av Norge skulle trappes opp over
fem år.
På kort sikt vet vi at situasjonen i reiselivet og turistnæringen
står overfor en alvorlig situasjon i forhold til krigen
i Irak. De første permitteringene er allerede et faktum,
og det er ventet mange permitteringer, oppsigelser og konkurser
i næringen. Dette aktualiserer behovet for sysselsettingstiltak
og kompetanseoppbygging i en periode med lav sysselsetting.
Forslagsstillerne vil:
Mens det i store deler av 2002 var mangel på bygningsarbeidere,
melder nå Aetat om økning i ledigheten i byggebransjen,
samtidig som mange permitteres.
Byggenæringens Landsforening forventer at det vil bli
bygget færre boliger og næringsbygg i år
og neste år. Økningen i offentlig byggevirksomhet,
og den antatte veksten innen rehabilitering og vedlikehold av bygg,
fører imidlertid til at nedgangen i samlet byggevirksomhet
bare ventes å bli på 2 pst. i år og 1
pst. til neste år.
For å møte ledigheten i byggebransjen vil forslagsstillerne:
utvide lånerammen for rehabilitering
av skolebygg,
utvide lånerammen i Husbanken med 2 mrd. kroner,
få fortgang i byggingen av barnehager gjennom å styrke
Husbanken.
SND er det viktigste verktøyet for å finansiere
og iverksette tiltak og prosjekter innen nærings- og distriktspolitikken.
SNDs formål er å fremme samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling både i distriktene
og i landet for øvrig.
Det er viktig for den samlede verdiskapingen at SND opererer
i hele landet. SND har i dag 103 mill. kroner til fordeling under
den landsdekkende innovasjonsordningen, mot 246 mill. kroner i 2001.
Landsdekkende innovasjon (fond) er fordelt mellom nasjonale programmer
og direkte bedriftsrettede tiltak. Det gis tilskudd, lån
og garantier under ordningen. Sett i forhold til antallet prosjekter
og søknader er det behov for større rammer.
SNDs forsknings- og utviklingskontrakter er en svært
god måte å drive innovasjonspolitikk på.
Regjeringen Bondevik II har kuttet kraftig i denne posten, og det
er nå for lite midler sett i forhold til behovet. Evaluering
av ordningene har vist at de fungerer godt. SND har i løpet
av en tiårsperiode bevilget 1,6 mrd. til forsknings- og
utviklingskontrakter. Disse prosjektene har utløst ca.
3,7 mrd. i annen finansiering.
Selskapet for industrivekst (SIVA) spiller en viktig rolle som
tilrettelegger og investor i regionale og lokale verdiskapingsmiljøer
over hele landet. SIVA får midler fra "Nasjonale tiltak
for regional utvikling" til næringshageprogram og inkubator-program. Dette
er tiltak som skal hjelpe unge mennesker i karriereutvikling og
bidra til utvikling av innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv
næringsvirksomhet.
Forslagsstillerne mener det er viktig å legge til rette
for en aktiv næringspolitikk, blant annet gjennom å styrke
SND. Forslagsstillerne mener derfor det bør satses mer
på:
SNDs forsknings- og utviklingskontrakter,
SNDs landsdekkende innovasjonsordning,
SNDs inkubatorstipend i samarbeid med SIVAs inkubatorprogram.
Forslagsstillerne foreslår å øke offentlig
risikokapital gjennom:
I tillegg vil forslagsstillerne foreslå å bevilge
midler gjennom SND til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning
i fiskerinæringen, og til å gjøre SND bedre
i stand til å få fram prosjekter i skjæringspunktet
mellom næring og kultur.
Forslagsstillerne mener det vil være lønnsomt å satse
på næringsrettet design som verktøy for
verdiskaping, innovasjon, identitet og konkurransekraft i norsk
næringsliv. Med næringsrettet design menes designprosesser
som styrker bedrifters lønnsomhet og konkurranseevne. Forslagsstillerne
mener det er behov for økt fokus på design i arbeidet
med å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk
industri og tjenesteyting, blant annet gjennom Norsk Designråd.
Forslagsstillerne har merket seg nyskapingen Norsk Senter for
Design og Arkitektur, som vil være klart i 2004. Norsk
Designråd og Norsk Form skal samlokaliseres i senteret
for å styrke kompetansen og rådgivningen overfor
næringslivet. Dette er et viktig strukturelt grep for å nå bedre
ut til næringslivet.
Forslagsstillerne vil:
Kulturbasert næringsvirksomhet er i sterk vekst i hele
den vestlige verden. Det gjelder virksomhet knyttet til media, film,
musikk, software, litteratur, design, kommunikasjon, historie osv.
Samtidig gir kultursektoren i våre land et stadig større
bidrag i produktutvikling og salg av tradisjonelle industrivarer.
Det er en erkjennelse at dersom varene skal selge, er det ofte ikke
nok med god kvalitet og funksjonalitet, men det må tilføyes
en kulturell merverdi gjennom design, spesielle miljø de
kan assosieres med, historie og lignende. Skal norske bedrifter
kunne konkurrere internasjonalt, må produktene skille seg positivt
ut fra konkurrentenes, blant annet gjennom god design.
Ute i Europa er det mange eksempler på byer og regioner
som har snudd negative utviklingstrekk ved målrettet å satse
på å trekke til seg personer, grupper selskaper
og FoU-miljø innen disse næringene. Forslagsstillerne
mener det trengs en offensiv statlig næringspolitikk på dette
området. Det ligger et uutnyttet potensial, noe som blant
annet skyldes mangel på kapital i start- og utviklingsfase.
Noen av rammebetingelsene finnes, men det er en utfordring å tenke
mer ukonvensjonelt. I tillegg er det behov for nye tiltak for å utvikle
og utløse det kreative potensialet som ligger i at flere
sektorer samarbeider. Eksempel på dette er de regionale
næringshagene, hvor det er viktig å integrere
kultur og design. Et annet eksempel er turisme og reiseliv, som
i større grad kan brukes som strategisk faktor for regional
næringsutvikling.
Det må med bakgrunn i forskning utarbeides systematisk
analyse og dokumentasjon av den verdiskapingen og de muligheter
som ligger i denne sektoren. Det må utvikles egne programmer
for denne sektoren enten gjennom SND eller styrt av SIVA. Utviklingsmiljøene
som er rundt i landet, bør danne grunnlaget for utvikling
av egne innovasjonsselskaper med ulike spesialområder basert
på den kompetansen og de miljøene som eksisterer.
Noen av de økonomiske virkemidlene må rettes inn
mot denne virksomheten. Statlig kapital til fondsoppbygging er ofte
utløsende for privat kapital.
På kort sikt vil forslagsstillerne foreslå at:
den statlige støtten til
markedsføring og profilering av Norge økes,
SND settes bedre i stand til å få fram
prosjekter i skjæringsfeltet kultur og næring.
Norsk forsvarsindustri er en viktig næring med tanke
på norske arbeidsplasser, innovasjon og teknologiutvikling.
For forslagsstillerne er det svært viktig at man benytter
seg av gjenkjøpskontrakter og industrisamarbeid for gjennom
dette å styrke forsvarsrelatert industri. Forsvaret gjør
hvert år innkjøp og investeringer for flere milliarder
kroner. Det er derfor svært viktig at norske myndigheter,
norsk forsvarsindustri og andre aktører som SND og Norges
Eksportråd samarbeider for å oppnå best
mulig utnyttelse av de muligheter som ligger i gjenkjøp.
Det må jobbes for å bedre koordineringen av norsk
forsvarsindustri, slik at norske bedrifter som er små i
internasjonal skala, i fellesskap kan frembringe gode og bærekraftige
produkter. EØS-avtalen og WTO gir nasjonal forsvarsindustri
unntak som de aller fleste stater benytter seg av, og det bør
også Norge gjøre. Forslagsstillerne vil:
oppnå best mulig utnyttelse
av de muligheter som ligger i gjenkjøp gjennom blant annet
SND og Norges Eksportråd,
sikre at SND gjennom forsknings- og utviklingskontrakter
kan bidra til koordineringen av norsk forsvarsindustri, slik at
norske bedrifter som er små i internasjonal skala i fellesskap
kan frembringe gode produkter. Dermed kan norsk forsvarsindustri
lettere oppnå kontrakter.
Målet for arbeidsmarkedstiltakene er å kvalifisere de
arbeidsledige for arbeid. Statistisk sentralbyrå har analysert
virkningen av ordinære tiltaksplasser i 2001. 43 pst. av
deltakerne på arbeidsmarkedstiltak var i arbeid 6 måneder
etter avsluttet tiltak, mens bare 27 pst. av dem som ikke hadde
vært på tiltak hadde fått arbeid. Det
er derfor viktig at antall tilgjengelige arbeidsmarkedstiltak står
i samsvar med antall arbeidsledige. Forslagsstillernes strategi
i forhold til ledigheten er:
5 000 nye tiltaksplasser.
Dette har forslagsstillerne allerede foreslått under behandlingen
av St.prp. nr. 44 (2002-2003).
Flere tiltaksplasser innen bedriftsintern opplæring.
Forslagsstillerne ønsker at bransjene i samarbeid med Aetat
og utdanningssystemet skal utvikle bedriftsintern opplæring
og arbeidsmarkedstiltak for ansatte i bedrifter som har problemer,
men kan klare seg på litt sikt. Lovverket åpner
for at arbeidsmarkedsopplæring i regi av Aetat kan anvendes
for lengre permitteringstid enn 26 uker, og denne muligheten må brukes.
Bedriftene har i dag mulighet til å permittere de ansatte
i 26 uker. Noen bransjer har unntak og kan permittere de ansatte
lenger. Normalt bør en periode på 26 uker være
lang nok, men det kan bli behov for å tillate en lengre
permitteringsperiode i noen bransjer for å hindre at bedriftene
i disse bransjene må si opp personer med verdifull kompetanse,
som kan forsvinne fra bransjen.
Det er avslørt flere tilfeller der selskaper har underbetalt
utenlandske arbeidstakere, og på den måten har
utkonkurrert bedrifter som følger lov- og avtaleverket.
Det er også et problem at selskaper benytter "svart arbeid"
der arbeidstakerne ikke er registrert og ikke betaler skatt. Forslagsstillerne
mener at utenlandske arbeidstakere i Norge bør arbeide
på vilkår som er vanlige ellers i Norge. Det er
ikke akseptabelt at selskaper underbetaler utenlandske arbeidstakere eller
bryter arbeidsmiljøloven.
Forslagsstillerne vil:
Forslagsstillerne er bekymret for den økende ledigheten
blant ungdom. Aetats tall for mars 2003 viser at det er over 17 000
personer under 25 år uten arbeid. Det er i denne aldersgruppen,
20-24 år, at ledigheten øker mest, og det er derfor
behov for forsterket innsats rettet mot ungdom.
Det er viktig å se tilbudet om høyere utdanning, videregående
opplæring, lærlingeplasser, ordinære arbeidsplasser
og arbeidsmarkedstiltak i sammenheng for å bekjempe ledigheten
blant ungdom. Derfor har Arbeiderpartiet fremmet forslag om å garantere
ungdom opptil 25 år et tilbud om jobb, utdanning eller
arbeidsmarkedstiltak, slik at ingen blir gående ledig utover
6 måneder.
Forslagsstillerne mener at det er nødvendig å sikre
at lærlinger i utsatte bransjer får mulighet til å fullføre
læretiden.
Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et svært
viktig distrikts- og næringspolitisk virkemiddel i Norge.
I 1999 avgjorde EFTA-domstolen at systemet med differensiert avgift
innebærer statsstøtte i EØS-avtalens
forstand, og derfor må avvikles. ESA har imidlertid godkjent
at dagens ordning videreføres ut 2003. En avvikling av
den differensierte arbeidsgiveravgiften kan få dramatiske
konsekvenser for sysselsettingen i distriktene.
Regjeringen legger opp til at tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark
(sone 5) får beholde 0-sats, og at avgiften i sone 3 og
4 trappes gradvis opp i en overgangsperiode. Det er videre skissert
kompensasjonsordninger som bagatellmessig støtte, økte
rammeoverføringer til offentlig sektor og innføring
av en transportstøtteordning.
Forslagsstillerne mener at det må undersøkes nærmere
om det er mulig å beholde redusert arbeidsgiveravgift også i
andre deler av landet enn i Nord-Troms og Finnmark, der det bor
lite folk og næringslivet er spesielt sårbart.
Kompensasjonsordningene må utformes slik at de områdene
som taper på omleggingen, kompenseres fullt ut. Det vil
blant annet si at bedrifter over en viss størrelse som
ikke vil kunne få transportstøtte, må kompenseres
på annen måte.
Kommunenes økonomiske situasjon gjør at kommunene
nå kutter i skolen, i barnehager, i omsorgstjenesten og
i andre viktige tjenester for innbyggerne. Aetats siste månedsrapport
viser økt ledighet i kommunesektoren. Arbeiderpartiet vil
av hensyn til innbyggerne sette kommunene bedre i stand til å gi
elevene en god skole, gi barn barnehageplass, skolefritidstilbud
og helsetjenester og sørge for omsorg og gode tjenester
til de eldre og et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Forslagsstillerne
foreslår derfor å styrke kommunenes økonomi.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen i forslaget til tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer på statsbudsjettet, legge fram en samlet
pakke med tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot
nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv. Denne pakken
bør inneholde følgende:
Tiltak for å sikre
verfts- og verkstedindustrien og andre deler av offshore leverandørindustrien oppdrag
i framtiden. Regjeringen må se på tiltak for å holde
et høyt tempo i tildelingen av nye utvinningstillatelser
på norsk sokkel og for å legge til rette for å øke
utvinningsgraden på norsk sokkel, blant annet haleproduksjon
og produksjon på marginale felt. Regjeringen må videre
se på tiltak for å øke bruken av gass
innenlands for å skape ny industri og flere arbeidsplasser,
og på tiltak for å øke den statlige FoU-innsatsen
på energisektoren.
Tiltak for å sikre verfts-
og verkstedindustrien og andre deler av offshore leverandørindustrien oppdrag
på kort sikt og for å øke kompetansen
til ansatte som blir permittert. Regjeringen må se
på muligheten for å modernisere og fornye riksvei- og
fylkesveifergene, og for å legge til rette for bygging
av gassferger. Videre må Regjeringen se på hvordan
Aetat kan bidra til en systematisk kompetanseoppbygging hos permitterte
ansatte i offshore leverandørindustrien og ved skipsverftene.
Tiltak for fornyelse og omstilling
av fiskerinæringen og oppdrettsnæringen. Regjeringen
må se på hvordan SNDs marine strategi kan følges
opp, og må vurdere å øke bevilgningen
til marint innovasjonsprogram, til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning
i fiskerinæringen og til Fiskerinæringens kompetansesenter.
Tiltak for nyskaping og designdrevet
innovasjon i møbelindustrien. Regjeringen må vurdere
hvordan staten kan bidra til å iverksette næringens eget
program "Innovasjon møbel".
Tiltak for å styrke reiselivet
ved å øke interessen for Norge som reisemål. Regjeringen
må vurdere å øke bevilgningen til den
internasjonale markedsføringen av Norge som reisemål
i tråd med den femårige opptrappingsplanen som
tidligere er vedtatt.
Generelle tiltak for å øke
innovasjonen og utviklingen i næringslivet. Regjeringen
må se nærmere på mulighetene for å øke
bevilgningen til SNDs forsknings- og utviklingskontrakter, landsdekkende
innovasjonsordning og inkubatorstipend. Støtten til inkubatorstipendene
må følges av en økt satsning på SIVAs
inkubatorprogram. Regjeringen må videre se nærmere
på muligheten for å øke tilgangen på risikokapital
ved å overføre mer til såkornordningene
og SNDs distriktsrettede fond.
Tiltak for å øke
interessen for design i næringslivet. Regjeringen
må vurdere hvordan offentlige myndigheter kan bidra til
større vekt på design i næringslivet
gjennom blant annet Norsk Designråd og SND.
Tiltak for å sette kulturbasert
næringsutvikling på dagsorden. Regjeringen
må sette i gang et arbeid for å få mer
kunnskap om betydningen av kultur i utviklingen av næringslivet
og blant annet vurdere å la SND utvikle prosjekter i skjæringsfeltet
mellom kultur og næring.
Flere tiltaksplasser og flere plasser
innenfor bedriftsintern opplæring. Regjeringen må vurdere behovet
for flere ordinære tiltaksplasser og for å utvide
bruken av bedriftsintern opplæring.
Unntak fra permitteringsreglene. Regjeringen må vurdere å gi
mulighet for lengre permitteringsperiode enn 26 uker for utsatte
bransjer.
Tiltak mot sosial dumping av utenlandske
arbeidstakere. Regjeringen må se hvilke muligheter
den har for å hindre at selskaper skaffer seg et konkurransefortrinn
ved å underbetale utenlandske arbeidstakere i Norge og å bryte
norsk lov.
Tiltak for å sikre ungdom
under 25 år arbeid eller utdanning. Regjeringen må se
på tiltak for å sikre at ungdom enten får
et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.
Kompensasjon for bortfallet av differensiert
arbeidsgiveravgift. Regjeringen må undersøke
nærmere om det er mulig å beholde redusert arbeidsgiveravgift
i andre deler av landet enn i Nord-Troms og Finnmark. Kompensasjonsordningene må utformes
slik at de områdene som taper på omleggingen,
kompenseres fullt ut.
En styrking av kommunenes økonomi.
9. april 2003