Bakgrunn

Forslagsstillerne fremmer forslag om at selskapsskatten skal tilfalle de kommunene der den enkelte bedrift er etablert. Forslagsstillerne konstaterer at vedtaket som ble gjort i 1998, om at selskapsskatten i sin helhet skal tilfalle staten, har gitt mange uheldige konsekvenser både for de kommunene som tidligere hadde inntekter fra selskapsskatt, og for næringslivet som nå kan oppleve at kommunene i mindre grad legger til rette for nyetableringer av bedrifter. Dette er en utvikling som kan medføre færre nyetableringer, mindre verdiskapning og større arbeidsledighet enn situasjonen kunne ha vært dersom kommunene hadde hatt et økonomisk incitament for å legge til rette for næringslivsutvikling. Forslagsstillerne ønsker et system der deler av selskapsskatten blir beholdt av de kommuner der bedriftene er etablert og verdiskapningen skjer.

Saksutredning

Et levende næringsliv er en viktig forutsetning for stabilitet og trygghet. Spesielt gjelder dette mange kommuner i distrikts-Norge. Noen kommuner har valgt å føre en aktiv næringspolitikk for på den måten å tiltrekke seg bedrifter som igjen kan være med på å skape ny og fortsatt vekst i kommunene. For kommunene har det vært viktig å skaffe sine innbyggere gode og trygge arbeidsplasser som igjen ville gjøre det attraktivt å bosette seg i kommunen. I tillegg har det vært et incitament for kommunene å tiltrekke seg solide bedrifter for på den måten å få inntekter til kommunen ved selskapsskatt. Ordningen med selskapsskatt til kommunene bidro også til at kommunene fikk tilbake en del av kostnadene som de hadde ved å tilrettelegge for bedrifter og næringsutvikling. Kostnader til utarbeidelse av reguleringsplaner, grunnlagsinvesteringer som vei, vann og kloakk, samt til opparbeidelse av tomtearealer har kommunene fått dekket gjennom ordningen med selskapsskatt.

Næringslivet er avhengig av kommuner som er opptatt av å legge til rette næringsområder, og som yter en god kommunal service overfor bedriftene. Ved at selskapsskatten ble overført til staten, mistet kommunene et økonomisk incitament for å bidra til dette. Ved god kommunal tilrettelegging overfor næringslivet kan antallet bedrifter og arbeidsplasser økes til glede for alle, og bidra til økt vekst. Ved at selskapsskatten gikk til kommunene, oppnådde man at det ble konkurranse mellom kommunene for å tiltrekke seg bedrifter. Nå når kommunene har mistet selskapsskatten, har denne konkurransen mellom kommunene blitt redusert. Denne utviklingen har åpenbart vært negativ for næringslivet.

Konsernbeskatning

Tidligere regler for selskapsbeskatning medførte at selskapet ble beskattet i den kommunen der hovedkontoret var etablert, og ikke i de kommuner der selskapet hadde avdelinger når disse ikke var organisert som selvstendige aksjeselskaper. En konsekvens av dette var at selskapsskatten i mange tilfeller tilfalt den kommunen der bedriften hadde færrest ansatte. Forslagsstillerne mener at det vil være langt mer treffsikkert å etablere et system der deler av selskapsskatten blir værende i de kommuner der bedriftene er etablert og verdiskapningen skjer. Dette vil gi kommuner som legger til rette for verdiskapning og arbeidsplasser et økonomisk incitament uavhengig av i hvilken kommune hovedkontoret er etablert.

Vurdering

Som vist i dette forslaget har omleggingen av selskapsskatten hatt flere lite heldige konsekvenser som har ført til store ulemper både for kommunene og for bedriftene.

Som kjent har arbeidsledigheten økt sterkt den siste tiden, prognosene fremover gir heller ikke spesielt stor grunn til optimisme. Økonomien blir stadig mer global, dette kan gi som utslag at en norsk bedrift som vurderer å ekspandere, ikke bare vurderer etablering i norske kommuner, men også vurderer etablering i utlandet. Dersom norske kommuner ikke legger forholdene til rette for ekspansjon og nyetableringer, kan dette derfor medføre at norske arbeidsplasser går tapt.

Dersom deler av selskapsskatten blir beholdt av kommunene, er det viktig at dette gir et reelt økonomisk incitament for kommunene. Rammeoverføringene fra staten bør derfor ikke fullt ut korrigeres for inntektene fra selskapsskatten.

Omlegging av selskapsskatten, slik at kommunene får beholde deler av denne, vil være et positivt bidrag til økt sysselsetting og verdiskapning i Norge.

Konklusjon

Etter forslagsstillerne sin vurdering er det på høy tid at Stortinget nå gjør om sitt vedtak om at selskapsskatten i sin helhet skal tilfalle staten. Omlegging bør skje snarest, slik at kommunene får beholde sin del av selskapsskatten fra og med budsjettåret 2004.

For at en slik omlegging skal gi et økonomisk incitament for den enkelte kommune, er det en forutsetning at kommunene får beholde deler av de ekstra inntektene selskapsskatten gir uten at rammeoverføringene fra staten blir redusert tilsvarende.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag slik at deler av selskapsskatten tilfaller de kommunene der selskapene er etablert.

• 2. Stortinget ber Regjeringen om at lovendringsforslagene blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet 2004, slik at kommunene får beholde deler av selskapsskatten fra og med 1. januar 2004.