Til Stortinget
Stortinget har i flere år hatt fokus på hvordan
man kan redusere skjemabelastningen for næringslivet, og hvordan
man kan forenkle rapporteringsrutiner slik at bedriftenes arbeidsbyrde
i forbindelse med å etterleve lover og regler gradvis blir
redusert. Gjennom handlingsplanen "Et enklere Norge 2005-2009" ble det
lansert målsettinger og strategier for forenkling og tilrettelegging
for næringslivet. Imidlertid viser Riksrevisjonens rapport,
Dokument nr. 3:10 (2004-2005) Regelverksforenkling og reduksjon
av skjemabelastning for næringslivet, at målsettingen
om forenkling i liten grad er realisert, og at forankringen av dette
arbeidet er ulikt i forskjellige etater og departementer.
Det offentliges portal for elektronisk rapportering fra næringslivet
er Altinn. En av målsettingene med forenklingsarbeidet
er at Altinn skal være hovedportalen for rapportering til
det offentlige, og at flest mulig skjemaer skal kunne rapporteres
elektronisk inn via denne portalen. Dette arbeidet pågår
kontinuerlig, men etaters og departementers deltakelse baserer seg på frivillighet.
Det betyr at Altinn selv må "selge" sine tjenester til
offentlige etater. Det er i stor grad de departementer og etater
som allerede er kunde hos Altinn som styrer den videre utviklingen
av tilbudene, som gir liten mulighet for brukerne av Altinn til å nå frem
med sine synspunkter på brukervennligheten.
Selv om beregninger fra Oppgaveregisteret viser at skjemabelastningen
for næringslivet i de siste årene er redusert,
er det signaler fra næringslivsaktører om at det
er liten eller ingen reduksjon av opplevd skjemaarbeidsbelastning.
Signaler kan tyde på at selv om mer av rapporteringen skjer
elektronisk, er antall skjemaer som skal besvares ikke synlig redusert. Samtidig
er det fra samfunnet et krav til økt dokumentasjon og kvalitetskontroll
for næringslivsbedrifter, noe som igjen fører
til flere rapporteringskrav.
Forslagsstillerne mener at det bør vurderes innført en
ordning der næringslivet får kompensert kostnader
som påløper pga. krav om innrapportering til Statistisk
sentralbyrå og andre statlige instanser. I tillegg til å plassere
kostnadene der de hører hjemme, vil en slik ordning ganske
sikkert medføre en betydelig reduksjon av skjemaveldet.
Innføring av nye regler og forskrifter skal ifølge dagens
utredningsinstruks konsekvensanalyseres før ikrafttredelse.
Begrunnelsen er at kostnader og konsekvenser for næringslivet
skal være kjent for partene før de vedtas innført.
Dessverre blir det i enkelte tilfeller ikke praktisert iht. instruks,
ifølge Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:10 (2004-2005).
En ulempe for forenklingsarbeidet er at i offentlig sektor er
dette fragmentert, og ikke koordinert fra ett sted med et klart
mandat fra regjeringen. Forslagsstillerne mener at dagens uklare
ansvarsforhold fører til at man ikke klarer å få en
samordnet satsing på forenklingsarbeidet overfor næringslivet.
Samtidig mener forslagsstillerne at det er en svakhet i arbeidet
at de ulike etater eller departementer kan avgjøre deltakelse
i Altinn på frivillig basis. En konsekvens av dette er
at etater og departementer tar investeringsbeslutninger på innkjøp
av egne, dyre dataprogrammer, som ikke senere kan brukes i forbindelse
med en overgang til rapportering via Altinn. Dette vanskeliggjør ønsket
fra næringslivet om gjenbruk av opplysninger allerede innrapportert
til det offentlige, slik at bedriftene ikke opplever dobbeltrapportering.
Man bør også i større grad fokusere på gjenkjennelighet
i utforming av rapporteringsskjema, slik at det er enklere for brukerne å orientere
seg på nettsidene.
I brev til finansministeren, datert 7. desember 2005
fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), vises det til
en undersøkelse foretatt i Nederland som viser at en reduksjon
i regelverkskostnadene med 25 pst. vil gi 1,5 pst. vekst i brutto
nasjonalprodukt (BNP) og 1,7 pst. produktivitetsvekst. Det bør
som en del av hovedmålsettingen for Stortingets arbeid for å styrke
norsk næringsliv, være av interesse å nedsette
et eget utvalg som har mandat til å samordne forenklingsarbeidet
i offentlig sektor.
Forslagsstillerne mener man bør ha en systematisk oppfølging
av og en helhetlig tilnærming til forenklingsarbeidet.
Det bør nedsettes en egen styringsgruppe som har som mandat å koordinere
forenklingsarbeidet for næringslivet innen offentlig
sektor. Utvalget bør være sammensatt av representanter
fra etater, departementer og sentrale næringslivsorganisasjoner.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen nedsette en styringsgruppe som har
som mandat å koordinere forenklingsarbeidet for
næringslivet innen offentlig sektor. Styringsgruppen skal
være sammensatt av representanter for både næringslivet
og offentlig sektor.
4. mai 2006