Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til de lange ventetider knyttet til behandling
av pasienter med atrieflimmer (hjerteflimmer) i Norge. Ablasjonskapasiteten
har over flere år ikke vært på et tilstrekkelig nivå, noe som har
medført at pasienter har stått på ventelister i svært lang tid.
Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som kan gi økt sykdomsrisiko
og betydelige symptomer, noe som i mange tilfeller medfører tapt
arbeidsevne og nedsatt livskvalitet. 70 000 nordmenn har hjerteflimmer.
Det er den største årsaken til akutte sykehusinnleggelser og resulterer
i nesten 3 000 hjerneslag i året.
Risikoen for hjerneslag er femdoblet hos pasienter med atrieflimmer.
Det er videre estimert at antallet vil vokse med ca. 10 000 årlig.
I løpet av de neste 20 årene kan antallet hjerteflimmerpasienter
være doblet. Det er derfor viktig, slik forslagsstillerne ser det,
at det iverksettes forebyggende tiltak samtidig som ventetidene
for behandling av denne pasientgruppen reduseres til det minimale.
For mange pasienter gir medikamentell behandling ikke tilstrekkelig
symptomkontroll. Hos denne gruppen er kateterablasjon en etablert
behandling, som utføres ved enkelte norske sykehus. Mange pasienter
kan etter behandlingen bli fri for rytmeforstyrrelse eller få bedre
effekt enn av tidligere ikke effektive medikamenter.
Ventetid for kateterablasjonsbehandling av atrieflimmer er svært
lang og er for mange pasienter opp mot 3 år. For å dekke det beregnede
behovet for ablasjonsbehandling er det derfor nødvendig med en betydelig
økning i kapasiteten.
Forslagsstillerne mener imidlertid det tar for lang tid å bygge
opp tilstrekkelig kapasitet i Norge knyttet til denne pasientgruppen.
Det bør derfor etableres en hjertebro til Danmark som sørger for
at pasienter som lider av atrieflimmer, får behandling så raskt
som mulig. Det er, slik forslagsstillerne ser det, prisverdig at
det er innført en ventetidsgaranti på 6 måneder for denne pasientgruppen,
noe som kom som en følge av Helsedirektoratets rapport «Ablasjonsbehandling ved
atrieflimmer» som ble utgitt i mars 2010. Det er imidlertid grunn
til å være bekymret for hvorvidt denne tidsfristen er mulig å overholde,
sett i lys av den manglende kapasitet og det enorme etterslepet som
eksisterer for denne pasientgruppen i det norske helsevesenet i
dagens situasjon. Det er i mediene allerede nå påvist en rekke ventelistebrudd
og at de regionale helsefortakene ikke oppfyller sitt «sørge-for-ansvar».
Et brev fra helse- og omsorgsministeren datert 20. september 2010
beskriver hva dette ansvaret innebærer:
«Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven
§ 2-1 annet ledd har et rettslig krav på å få behandling innen den
fristen spesialisthelsetjenesten setter. Samtidig har RHFet plikt til
å tilby nødvendig helsehjelp innen denne fristen.
Dersom det i praksis viser seg at den fastsatte frist for behandling
likevel ikke kan oppfylles innenfor helseforetaket, plikter helseforetakene
å skaffe pasienten et annet behandlingstilbud innen fristen, offentlig
eller privat. Det at pasienten ved fristbrudd etter pasientrettighetsloven
§ 2-1 fjerde ledd jf. prioriteringsforskriften § 6 også får et direkte
krav på at HELFO pasientformidling bistår med å oppfylle rettigheten,
innebærer ikke at RHFets ansvar for at pasienten får et tilbud bortfaller.
HELFO pasientformidling har med andre ord kun en formidlingsoppgave
på vegne av helseforetaket.»
(Kilde: Brev fra statsråden til de regionale helseforetakene
20. september 2010)
I et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale
helseforetakene datert 27. oktober 2010 presiseres det hvilke rettigheter
ablasjonspasientene har:
«Dersom de regionale helseforetakene ikke har tilstrekkelig
kapasitet i egne helseforetak til å tilby pasientene ablasjonsbehandling
innen et forsvarlig tidsrom, må de regionale helseforetakene sørge
for at pasienten kan få et tilbud et annet sted i landet eller i utlandet,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd som sier 'tjenester
som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene
selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere'.»
(Kilde: Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale
helseforetakene 27. oktober 2010).
Forslagsstillerne støtter intensjonene i brevet, men mener dette
ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad, noe flere medieoppslag den
senere tiden har belyst.
Det vises til at HjerteCenter Varde i Danmark, som er Skandinavias
største senter knyttet til ablasjon, hadde et betydelig antall norske
pasienter i 2010. Finansieringen knyttet til disse pasientene har i
all hovedsak skjedd gjennom helseforsikringer og privat betaling
fra pasientenes side. Det er derfor grunn til å hevde at dagens
praksis knyttet til denne pasientgruppen underbygger et klasseskille
i det norske helsevesenet, hvor de ressurssterke skaffer seg behandling,
mens folk flest må vente langt utover den vedtatte garantien om
behandling innen 6 måneder. Det bør i denne sammenheng også vurderes
en refusjonsordning for de fristbruddpasienter som allerede har
betalt slik behandling med private midler.
Forslagsstillerne viser også til at det i Helsedirektoratets
rapport fra mars 2010 dokumenteres at mange pasienter med rett til
ablasjonsbehandling ikke har blitt eller blir satt på venteliste
grunnet manglende kapasitet.
«Enheter som tilbyr ablasjonsbehandling opplever et dilemma
i prioriteringen mellom de etter hvert mange pasienter som søker
ablasjonsbehandling og det begrensede tilbud som foreligger. I praksis
er dilemmaet forsøkt løst ved at pasienter ikke settes på venteliste
når ventetiden er lenger enn 3 år.» (Kilde: Ablasjonsbehandling
ved atrieflimmer – Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet
september 2009, Vedlegg IV, side 75)
Forslagsstillerne har i den forbindelse merket seg at det i Helse
Sør-Øst, som betjener 2,6 millioner personer og ca. 35 000 hjerteflimmerpasienter,
har ca. 350 pasienter i ablasjonskø, mens Helse Vest, med 925 000
personer og 12 000 hjerteflimmerpasienter, nesten har like mange
i kø (ca. 300 pasienter). Forslagsstillerne er bekymret for at mange
pasienter som burde få ablasjonsbehandling, ikke settes på venteliste,
og viser i denne forbindelse til rapporten fra Helsedirektoratet
som beskriver at 6–8 prosent av alle nye hjerteflimmerpasienter
skal ha ablasjonsbehandling. Dette betyr at Helse Sør-Øst alene
årlig skal operere mellom 336 og 448 nydiagnostiserte ablasjonspasienter.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at det må etableres en
hjertebro til Danmark, slik at den vedtatte behandlingsgarantien
blir reell. Dette vil, med relativt beskjedne beløp, sørge for at
de lange ventelistene og ventetidene i Norge kan reduseres, parallelt med
oppbygging av tilstrekkelig kapasitet ved Feiringklinikken og ved
offentlige sykehus. Det understrekes at dette også vil medføre betydelige
inntekter for samfunnet, gjennom at yrkesaktive pasienter kommer
tilbake til jobb. Dette vil naturligvis medføre lavere kostnader
knyttet til sykepenger og trygdeutbetalinger, samtidig som skatteinntektene
vil øke.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2011 opprette en hjertebro til Danmark, i det omfang som er
nødvendig for at ventetidsgarantien for ablasjonspasienter overholdes.
II
Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å bygge opp
tilstrekkelig kapasitet knyttet til ablasjonspasienter ved Feiringklinikken.
12. april 2011