Til Stortinget
Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsetjenesten, som ett
av flere virkemidler ved behandling av sykdom. I St.meld. nr. 18
(2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk var den overordnede målsettingen
for legemiddelpolitikken: riktig diagnose – riktig forskrivning
– riktig bruk. Tilgang til legemidler og lave legemiddelpriser er,
i likhet med god forskrivningspraksis og oppfølging av pasientene, forutsetninger
for at legemidler skal kunne brukes riktig. Det er imidlertid den
faktiske bruken av legemidlene som til slutt er avgjørende for pasientens helse
og for god ressursanvendelse. Uheldig legemiddelbruk kan for pasienten
føre til manglende effekt, bivirkninger, dårligere mestring av sykdom,
redusert livskvalitet og økt dødelighet. Konsekvenser for samfunnet
er flere sykehusinnleggelser, unødvendig behandling og økt sykefravær.
Forslagsstillerne mener riktig legemiddelbruk fortsatt må være
en overordnet målsetting i legemiddelpolitikken og at det er en
politisk oppgave å treffe tiltak som kan understøtte dette. Slike
tiltak er både reguleringer og holdningsskapende arbeid. Det er viktig
å hindre overforbruk og feilbruk av legemidler, spesielt blant barn
og unge.
Forslagsstillerne er bekymret over økningen i bruk av reseptfrie
smertestillende legemidler som ikke kan forklares med økt sykdom.
Særlig bekymringsfullt er økningen og sannsynlig feilbruk av reseptfrie
smertestillende legemidler blant ungdom. Reseptfrie smertestillende
legemidler som paracetamol og ibuprofen krever kunnskap og forståelse
for å brukes riktig. Paracetamol er det foretrukne smertestillende
legemiddelet i Norge, og er et trygt medikament brukt på rett måte.
Men det kan i store doser være leverskadelig og dødelig. Toleransen
for paracetamol varierer mellom mennesker, og et jevnt høyt forbruk
kan over tid føre til kronisk leverskade, der symptomene kommer
snikende. Ibuprofen utløser generelt mer bivirkninger enn paracetamol,
med bl.a. risiko for mageblødninger. Ibuprofen skal brukes med forsiktighet
av bl.a. astmatikere og personer med nedsatt nyrefunksjon. Dette
legemiddelet kan også være risikofylt å ta samtidig med blodfortynnende
legemidler, fordi de kan bidra til økt blødningstendens. Selv om
paracetamol faglig sett er det foretrukne smertestillende medikamentet,
er det bekymringsfullt når undersøkelser viser at 15–16-åringene
har økt sitt forbruk av paracetamol betraktelig gjennom en 10-årsperiode.
Flere norske undersøkelserSkarstein m-fl. Scandinavian
Journal of Caring Sciences. Vol.28, Issue 1; 49-56, March 2014,
T.Holager m-fl. Tidsskr Nor Lægeforen 2009, 129:1451?–?4; K. Furu
-fl.. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:2759?–?61 synliggjør
at ungdom gjerne har et lite kritisk forhold til bruk av reseptfrie
legemidler og at det eksisterer et sannsynlig overforbruk:
Over en fjerdedel av 15–16-åringer
bruker smertestillende daglig eller ukentlig.
Én av tre unge oppgir at de bruker paracetamol forebyggende.
Ungdommen tror at legemidler som er tillatt solgt utenfor
apotek er «mildere» enn de som selges i apotek.
Ifølge en fersk undersøkelse som Norstat har utført om ungdommers
forhold til paracetamol, sier 40 pst. av jentene at de bruker paracetamol
for å klare å gå på skole eller arbeid. Én av tre jenter hadde alltid paracetamol
på seg – og tre av fire sier at de gir og får legemiddelet av venner.
Undersøkelsen viser imidlertid at kunnskapsnivået er høyt, bruken
er til rett indikasjon, og de fleste kjenner til maksimaldosen og faren
for leverskade ved overforbruk.
Forslagsstillerne mener det er grunn til å vurdere tiltak som
sikrer rett bruk og hindrer overforbruk av reseptfrie smertestillende
medikament, særlig blant ungdom. Overforbruk og feilbruk av smertestillende har
kjente og til dels alvorlige bivirkninger, og normal, men langvarig
bruk kan i seg selv føre til sykdom. Det antas at om lag én pst.
av befolkningen har såkalt medikamentutløst hodepine – hodesmerter
på grunn av hyppig, regelmessig og langvarig bruk av smertestillende
medisiner. I Norge regner man med at så mange som 30–40 000 personer
sliter med medikamentindusert hodepine, og vi vet at slik hodepine forekommer
oftere blant kvinner enn blant menn.
Siden 1. november 2003 har det vært tillatt med salg av visse
reseptfrie legemidler utenom apotek (LUA-ordningen). Tiltaket skulle
øke tilgjengeligheten til reseptfrie legemidler. Liberaliseringen
skulle ikke gå på bekostning av riktig og rasjonell legemiddelbruk
eller tilgangen til apotektjenester.
I Legemiddelverkets retningslinjer for LUA-ordningen heter det
at «legemidlene og deres bruksområder skal være godt kjent i befolkningen
før de kan føres opp på listen over legemidler som kan selges utenom
apotek».
Ifølge Legemiddelverkets evalueringsrapport fra 2006 skal legemidlene
være til akutte behov og pasienten skal ha mulighet til selv å
forstå symptomene
stille riktig diagnose
avgjøre om det er behov for behandling
forstå at behandlingen virker
forstå når det er behov for legeundersøkelse
Dessuten skal det være
lett tilgjengelig informasjon om bruken
opplysninger om sikker bruk
ikke fare for overforbruk eller misbruk
I høringsnotat av 24. januar 2003 pekte Helse- og omsorgsdepartementet
på faren for at legemiddelsalg utenom apotek kunne lede til at publikum
feilaktig tror at disse legemidlene er ufarlige. Det ble derfor anbefalt
å stille strenge krav til vareplassering og utlevering av legemidlene.
Da LUA-ordningen ble evaluert i 2006, konkluderte Legemiddelverket
med at det ikke var betydningsfull økning i forbruket eller tegn
til økt feilbruk av reseptfrie legemidler i befolkningen. På bakgrunn
av dette har ordningen de senere år blitt utvidet med flere virkestoffer
og mulighet for plassering av legemidlene i selvvalgshyller, med unntak
av enkelte legemidler. I høringsnotatet av 2003 forventet departementet
ca. 1 400 utsalgssteder utenom apotek og anslo at markedsandelen
utenom apotek ville ligge mellom 5 og 15 pst. for legemidlene som
var omfattet av ordningen. Da Legemiddelverket skrev sin evaluering
i 2006 var antall utsalgssteder nærmere 6 000, og en markedsandel
på om lag en tredel for de mest solgte reseptfrie legemidlene i Norge.
Legemiddelverket vet i dag ikke hvor mange LUA-utsalg som finnes,
da det ikke lenger kreves særskilt tillatelse for å selge legemidler
utenom apotek. Det er Legemiddelverket som har det overordnede ansvaret
for ordningen, og Mattilsynet fører tilsyn med utsalgsstedene. Rapportene
fra Mattilsynets tilsyn av ordningen har vært inntil tre år på etterskudd. Om
lag halvparten av alle reseptfrie smertestillende legemidler samt
to tredeler av reseptfri nesespray mot tett nese selges nå utenom
apotek.
Forslagsstillerne viser til at en mangler oppdatert kunnskapsgrunnlag
for å vite hvordan LUA i dag fungerer og eventuelt påvirker befolkningens
holdninger, og om økt tilgang til reseptfrie legemidler har en uheldig
effekt på folkehelsen. Det bør igangsettes en ny evaluering av salget
av reseptfrie legemidler utenfor apotek, LUA-ordningen, og en slik
evaluering bør foretas av et uavhengig forskningsmiljø. Evalueringen
må
vurdere måloppnåelse, der man ser
på både tilgjengelighetsaspektet, trygghetsaspektet og om omfanget
i dag er i samsvar med forventningene da ordningen ble innført
skaffe kunnskapsgrunnlag for antall mennesker som utvikler
kronisk nesetetthet grunnet overforbruk av nesespray
skaffe kunnskapsgrunnlag om bruk og feilbruk av reseptfrie
smertestillende legemidler
utrede om spesielt ungdoms holdninger til bruk av reseptfrie
legemidler er endret
vurdere om legemidlene som er i ordningen er i overensstemmelse
med kravene gitt i forskrift
vurdere om tilsynet med ordningen fungerer hensiktsmessig
vurdere om krav til prosessen knyttet til inklusjon av legemidler
er tilstrekkelig gode til å sikre god faglig diskusjon om fordeler
og ulemper for pasientene
I Sverige er det nå besluttet å stoppe salg av paracetamoltabletter
utenom apotek, fordi det har vært en kraftig økning i antall forgiftningstilfeller
av paracetamolbruk. I England og Danmark har man redusert maksimalstørrelsene
på paracetamolpakninger som tillates solgt utenom apotek. Erfaringen
fra England er at antall forgiftningstilfeller har gått ned. I Norge har
man sett en flerdobling i antall forgiftningshenvendelser til Giftinformasjonen.
En trenger imidlertid mer kunnskap og bedre data om forgiftninger
i Norge. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til merknad
i Innst. 11 S (2014–2015) fra helse- og omsorgskomiteen:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å virksomhetsoverføre
Giftinformasjonen fra Helsedirektoratet til Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Ifølge en studie fra Giftinformasjonen ved Helsedirektoratet i 2011
fant man en stor økning i antall henvendelser til Giftinformasjonen
om paracetamoloverdose etter at det i 2003 ble lovlig å selge reseptfrie
legemidler utenom apotek. I en nyere studie fra Oslo universitetssykehus,
som ble publisert i 2012, var konklusjonen at man måtte regne det
som trygt å selge tabletter utenom apotek. Men avdelingsdirektør
i Giftinformasjonen uttalte i den forbindelse at man mangler god
statistikk om hvor mange alvorlige forgiftninger som skyldes paracetamolbruk
i Norge, og hvor mange som behandles for dette i norske sykehus.
Disse medlemmer mener at slik statistikk må innhentes, og imøteser
at Giftinformasjonen får i oppdrag å starte kartlegging av alvorlige
paracetamolforgiftningeri Norge.»
Forslagsstillerne mener at regjeringen må gi Giftinformasjonen
et slikt oppdrag, slik at alvorlige paracetamolforgiftninger i Norge
kartlegges.
Undersøkelser om ungdoms bruk av reseptfrie legemidler og omfanget
av medikamentindusert hodepine viser at det er økt behov for et
holdningsskapende arbeid, særlig rettet mot ungdom. Det er viktig
å spre kunnskap om rett legemiddelbruk i befolkningen, motvirke
holdninger om at reseptfrie legemidler er ufarlige og å heve terskelen
for når det er nødvendig og riktig å bruke disse. Forslagsstillerne
mener det er nødvendig med nasjonale informasjonskampanjer, for
eksempel rettet inn mot ungdomsskoler og skolehelsetjenesten, som
sikrer et økt holdningsskapende arbeid og kunnskap om rett bruk
av smertestillende legemidler. Behovet for økt kunnskap om det nasjonale
forbruket, økt folkeopplysning om mulige bivirkninger, konsekvenser
av slik bruk og vurdering av nye regulerende tiltak er stort.
Legemiddelverket har nylig på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet
sendt på høring et forslag om å oppheve reklameforbudet for reseptfrie
legemidler på TV, og å tillate påminnelsesreklame på TV for reseptfrie
legemidler og i apotek. Forslaget inneholder ingen faglige vurderinger
av hvilke effekter TV-reklame for reseptfrie legemidler vil ha på
bruken, eller hvordan TV-reklame eventuelt kan bidra til ufarliggjøring
og tilfeldig bruk av legemidler. Forslagsstillerne mener det er
bekymringsfullt at regjeringen vil tillate økt reklame for reseptfrie
legemidler uten å vite konsekvensen dette vil få for målet om rett legemiddelbruk
i befolkningen. TV-reklame og påminnelsesreklame i apotek kan bidra
til økt alminneliggjøring og ufarliggjøring av slike medikamenter, og
dermed til overforbruk i befolkningen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en informasjonskampanje som ledd i et holdningsskapende arbeid,
særlig rettet mot ungdom, med klare målsettinger om å sikre rett
bruk av smertestillende legemidler.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal kartlegging
av overdoser knyttet til bruk av smertestillende legemidler.
3. Stortinget ber regjeringen igangsette en faglig uavhengig
evaluering av LUA-ordningen.
4. Stortinget ber regjeringen om ikke å tillate TV-reklame
for reseptfrie legemidler.
21. mai 2015