År 1999 den 2. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 2-1 Person bosatt i riket
(1) Plikt til å svare skatt har enhver person
som er bosatt i riket.
(2) Som bosatt i riket anses person som har tatt opphold
her og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig.
Opphold av minst seks måneders varighet anses som bosettelse
fra det tidspunkt vedkommende tok opphold, selv om oppholdet er
midlertidig.
(3) Plikten til å svare formuesskatt er betinget
av at skattyteren bor i riket 1. januar i det år ligningen foretas.
(4) Når en person er bosatt i riket etter første
ledd, gjelder skatteplikten selv om personen har midlertidig opphold
i utlandet. Skatteplikten opphører likevel når et
utenlandsopphold har vart i minst fire år. Har oppholdet
vart i minst ett år og medfører skatteplikt som innenlandsboende
i oppholdsstaten, bortfaller skatteplikten her fra det tidspunkt
slik utenlandsk skatteplikt godtgjøres å inntre.
(5) Norsk sjømann anses som bosatt i riket uansett om
vedkommende arbeider om bord på norsk eller utenlandsk
skip, forutsatt at vedkommende ikke har tatt fast opphold i utlandet
og godtgjør skatteplikt for hele hyreinntekten i oppholdsstaten.
(6) Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands
i norsk statstjeneste, og regulativlønnet kontorfunksjonær
ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet. Det samme gjelder
for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens
organisasjon med fast tjenestested i utlandet.
(7) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket
og i utlandet. Skatteplikten gjelder likevel ikke formue i fast
eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger i utlandet.
§ 2-2 Selskap m.v. hjemmehørende
i riket
(1) Plikt til å svare skatt har følgende
selskaper m.v. såfremt de er hjemmehørende i riket:
a. aksjeselskap
og allmennaksjeselskap,
b. sparebank og annet selveiende finansieringsforetak,
c. gjensidig forsikringsselskap,
d. samvirkeforetak,
e. selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler
i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets
eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets
eller sammenslutningens kapital,
f. statsforetak etter statsforetaksloven,
g. interkommunalt selskap, jf. selskapsloven § 1-1 femte
ledd, der deltakerne har delt ansvar for selskapets forpliktelser,
h. innretning eller forening under selvstendig bestyrelse,
herunder
1. stiftelser
2. innkjøps-, forbruks- og produksjonsforeninger
3. døds-, konkurs- og administrasjonsbo
4. allmenningskasser.
(2) Følgende selskaper er ikke egne skattesubjekter:
a. ansvarlig
selskap, herunder ansvarlig selskap med delt ansvar, jf. selskapsloven § 1-2
første ledd b,
b. kommandittselskap, jf. selskapsloven § 1-2
første ledd e,
c. indre selskap, jf. selskapsloven § 1-2
første ledd c,
d. partrederi, jf. sjøloven kapittel 5,
e. andre selskaper som omfattes av selskapsloven § 1-1
første ledd.
(3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet ledd lignes
hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40
og 10-40 til 10-45.
(4) Skatt av inntekt kan ilignes selv om selskapet eller
innretningen er oppløst eller boet er sluttet og midlene
utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.
(5) For selskap m.v. som har plikt til å svare
formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet,
innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1.
januar i det år ligningen foretas.
(6) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt her i riket
og i utlandet. Skatteplikten gjelder likevel ikke formue i fast
eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger i utlandet.
§ 2-3 Person som ikke er bosatt
og selskap m.v. som ikke er hjemmehørende i riket
(1) Person, selskap eller innretning, som ikke har skatteplikt
etter §§ 2-1 eller 2-2, plikter å svare
skatt av
a. formue i
og inntekt av fast eiendom eller løsøre som vedkommende
eier eller rår over her i riket,
b. formue i og inntekt av virksomhet som vedkommende utøver
eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra, herunder
virksomhet hvor arbeidstaker stilles til rådighet for andre
innen riket,
c. utbytte på aksjer og renter av grunnfondsbevis
i selskap som er hjemmehørende i riket, etter reglene i § 10-13,
d. vederlag som skriver seg fra herværende kilder for
personlig arbeid i tjeneste utført i riket under midlertidig
opphold her,
e. vederlag, herunder pensjon, som direktør eller medlem
av styre, kontrollkomité eller lignende organ i selskap
m.v. hjemmehørende i riket,
f. gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra selskap m.v.
hjemmehørende i riket,
g. lønn fra den norske stat begrenset etter § 2-36
fjerde ledd,
h. inntekt ved arbeid om bord på skip m.v. etter
følgende regler:
1. Skatteplikten omfatter inntekt vunnet
ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver
som driver virksomhet på norsk registrert fartøy,
begrenset etter § 2-36 femte ledd. Dette gjelder
ikke når det godtgjøres at vedkommende er skattepliktig
til bostedsstaten av hele sin hyreinntekt og dobbeltbeskatning ikke
er forebygget gjennom skatteavtale med vedkommende stat.
2. For person bosatt i Norden gjelder skatteplikten etter
nr. 1 også ved tjenestegjøring på utenlandsregistrert
fartøy som eies eller drives av norsk rederi, eller ved
tjeneste hos norsk rederi eller hos norsk arbeidsgiver som driver virksomhet
ombord på slikt fartøy.
3. Skatteplikten etter nr. 1 og 2 gjelder likevel ikke
for person som er bosatt utenfor Norden og ansatt på skip
registrert i Det Norske Internasjonale Skipsregister (NIS) eller
er ansatt i tjeneste hos utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet
om bord. Skatteplikten gjelder heller ikke for person som er skattepliktig
etter petroleumsskatteloven § 1 første
ledd.
(2) Arbeidstaker som er bosatt i utlandet og stilles til
rådighet for andre for å utføre arbeid
her i riket, plikter å svare skatt av inntekt av dette
arbeidet.
(3) Person som tidligere har hatt skatteplikt etter § 2-1,
men som ikke lenger anses som bosatt i riket, er skattepliktig for
inntekt ved realisasjon av følgende formuesobjekter innen
fem år etter utløpet av det kalenderår
bostedsskatteplikten til Norge bortfalt:
a. aksje eller
andel i norsk selskap,
b. opsjon eller annet finansielt instrument knyttet til aksje
eller andel i norsk selskap,
c. tegningsrett til aksje i norsk selskap,
d. grunnfondsbevis i norsk sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kredittforening eller selveiende finansieringsforetak.
§ 2-4 Eier av norsk-kontrollert
selskap m.v. i
lavskattland
Eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap
og sammenslutning i lavskattland er skattepliktig for andel av selskapets
resultat etter bestemmelsene i §§ 10-60
til 10-68. Det samme gjelder for skattyter som kontrollerer annen
selvstendig innretning og formuesmasse i lavskattland, og som skattyteren
har fordeler av.
§ 2-5 Stat, fylkeskommune og kommune
m.v.
(1) Staten har plikt til å svare skatt av
a. statseide
vannfall, fabrikker og andre anlegg som drives som erverv, utover
det som tjener allmennnyttig formål,
b. skog som eies av staten eller Opplysningsvesenets fond,
herunder skog i statsallmenning. Fordel vunnet ved bortleie eller
realisasjon av fast eiendom, jakt- og fiskerett, grus, sand, torv
o.l. i skogområdet medregnes som inntekt.
(2) Fylkeskommunene har plikt til å svare skatt
av
a. inntekt
knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon
av vannkraft utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen
i forrige punktum, herunder om fordeling av inntekter og kostnader
mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av kraftomsetningen,
b. gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap,
allmennaksjeselskap eller likestilt selskap som driver virksomhet
som nevnt i a,
c. rederivirksomhet. Det skal likevel ikke svares skatt
av rederivirksomhet som drives til lettelse for trafikken til og
fra fylket eller innenfor fylket, når fylkeskommunen ikke
oppebærer direkte utbytte av virksomheten,
d. eiendom eller innretning utenfor fylkeskommunens område.
(3) Kommunene har plikt til å svare skatt av
a. inntekt
og gevinst som nevnt i annet ledd a og b,
b. eiendom eller innretning utenfor kommunens område.
Det skal likevel ikke svares skatt av
1. vannledning med tilhørende
dammer og bassenger,
2. kirkegård, krematorium med urnelund og urnehall,
sykehus og feriekoloni, unntatt formue i og inntekt av virksomhet
som kommunen driver i tilknytning til slik eiendom og som går ut
over eiendommens egentlige formål.
Ektefeller og barn m.v.
§ 2-10 Ligning av ektefeller under
ett
Ektefeller lignes under ett for begges formue og inntekt
når ikke annet er bestemt i denne lov.
§ 2-11 Særskilt ligning
av ektefeller
(1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver av dem kreve å bli
særskilt lignet for inntekten.
(2) Særskilt ligning gjennomføres også uten
at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis det gir lavere samlet
skatt enn ligning under ett, og dersom grunnlaget for fordeling
mellom ektefellene er dokumentert.
(3) Ved inntekt av bedrift som tilhører den ene eller
begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon
kreve å bli lignet for en forholdsmessig andel av overskuddet
som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Departementet
kan gi forskrift om dokumentasjon.
(4) Ved særskilt ligning skal ektefellenes samlede formue
lignes hos den ektefellen som har høyest alminnelig inntekt.
§ 2-12 Ligning av ektefeller hver
for seg
Ektefeller lignes hver for seg
a. når
ekteskapet er inngått etter 31. oktober i året
før inntektsåret. Den ektefellen som har lavest
alminnelig inntekt, kan likevel kreve å bli lignet under ett
med den andre ektefellen hvis de har stiftet felles hjem før
utløpet av inntektsåret,
b. når de ved utløpet av inntektsåret
var separert eller levde varig atskilt.
§ 2-13 Fordeling av skatt mellom
ektefeller
(1) Ektefeller som helt eller delvis er lignet under ett,
jf. §§ 2-10, 2-11 fjerde ledd og 2-12
a annet punktum, kan kreve at skatt på
a. alminnelig
inntekt fordeles etter størrelsen av den alminnelige inntekt
hver ektefelle har,
b. personinntekt fordeles etter størrelsen av
den personinntekt hver ektefelle har,
c. formue fordeles etter størrelsen av den nettoformue
hver ektefelle har.
(2) Fordeling etter første ledd gjennomføres
også når hensynet til opptjening av pensjonspoeng
i folketrygden eller andre forhold gjør det nødvendig
med eget skatteoppgjør for hver ektefelle. Fordeling gjennomføres
bare når grunnlaget for fordeling mellom ektefellene er
dokumentert.
(3) Ved fordelingen av skatt etter første ledd
skal
a. barns formue
og inntekt som skyldes overføring fra en av ektefellene,
tas med hos denne ektefellen,
b. særkullsbarns formue og inntekt tas med hos
barnets mor eller far, når den andre ektefellen ikke har
adoptert barnet,
c. i andre tilfeller enn a og b fordeles barns formue og
inntekt med en halvpart på hver ektefelle.
(4) Tredje ledd fravikes når ektefellene er enige om
en annen fordeling.
(5) Krav om fordeling etter første ledd må settes frem
innen fristen for innlevering av selvangivelse, jf. ligningsloven § 4-7.
I den utstrekning det ikke i tidligere selvangivelse foreligger
opplysning som kan legges til grunn ved fordelingen, må det
fremlegges oppgave over hvilke formues- og inntektsposter som gjelder
den enkelte ektefelle. Dersom ligningskontoret ikke finner oppgaven
tilfredsstillende, kan kravet om fordeling avvises.
(6) Fristen i femte ledd gjelder ikke ved dødsfall, separasjon
og skilsmisse. Etter at utlegging av skattelister er kunngjort,
kan fordeling likevel bare kreves når den ubetalte del
av den skatt som er utlignet under ett for inntektsåret,
utgjør minst 300 kroner. Krav om fordeling skal i så fall
rettes til skatteoppkreveren. Skatteoppkreveren oversender henvendelsen
til ligningskontoret, som foretar fordeling av utlignet skatt.
(7) Endret skatt ved endring av ligning senere enn to år
etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet
tilregnes den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 2-14 Ligning av barns formue
og inntekt
(1) Barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet
av inntektsåret, lignes under ett med foreldrene for sin
formue og inntekt. Barn som i inntektsåret fyller 13 år eller
er eldre, lignes likevel særskilt for egen arbeidsinntekt.
(2) Har noen av foreldrene overført til barnet
formue eller rett til å oppebære inntekt, skal
overført formue med avkastning og overført inntekt
lignes under ett med foreldrenes formue og inntekt når
barnet er ugift og ikke er fylt 20 år ved utløpet
av inntektsåret.
(3) Når barn lignes under ett med foreldrene,
og foreldrene lignes særskilt etter § 2-11,
skal
a. barnets
formue lignes hos den av foreldrene som har høyest alminnelig
inntekt,
b. barnets inntekt lignes hos den av foreldrene som har
høyest personinntekt,
c. særkullsbarns formue og inntekt - uavhengig
av bestemmelsene i a og b - lignes hos den av foreldrene som er
barnets mor eller far, når den andre ektefellen ikke har
adoptert barnet.
§ 2-15 Ligning etter dødsfall
(1) Ved dødsfall i inntektsåret lignes
boet eller arving som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes
samlede inntekt i dette året. Arving kan likevel kreve
sin og avdødes inntekt lignet hver for seg.
(2) Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, skattlegges
for boets formue og inntekt. Har dødsfallet funnet sted
i inntektsåret, og den gjenlevende har overtatt boet uskiftet,
gjelder §§ 2-10, 2-11 og 2-13 tilsvarende
for avdødes og gjenlevende ektefelles inntekt og skatt.
§ 2-16 Meldepliktige eller registrerte
samboere
(1) Bestemmelsene i §§ 2-10
til 2-15 gjelder tilsvarende for samboere hvor den ene er pensjonist
med meldeplikt i henhold til folketrygdloven § 25-4.
(2) Første ledd omfatter ikke tilfeller hvor samboerskapet
er etablert og begge hadde folketrygdpensjon før 1. januar
1994.
Eierskifte
§ 2-20 Fordeling av inntekt ved
eierskifte
Når eiendom eller virksomhet skifter eier i inntektsåret,
skattlegges hver av eierne for den inntekten som etter tidfestingsreglene
faller i vedkommendes eiertid, jf. likevel § 2-15
om ligning etter dødsfall og § 10-41
om realisasjon av andel i deltakerlignet selskap m.v.
Fritak for og begrensninger
i skatteplikt
§ 2-30 Fritak for skatteplikt for visse
personer og
institusjoner
(1) Fritatt for skatteplikt er
a. Kongen og
den kongelige familie
b. staten - herunder statlig institusjon, innretning eller
fond - med de unntak som følger av § 2-5
c. fylkeskommuner og kommuner, med de unntak som følger
av § 2-5
d. universitetene og offentlige skoler
e. følgende banker m.v.:
1. Norges Bank
2. Statens Landbruksbank og tilknyttede driftskredittlag
3. Kommunalbanken
4. Den Norske Stats Husbank
5. Statens lånekasse for utdanning
6. Statens bankinvesteringsfond
7. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
8. Statens investeringsfond for næringsvirksomhet
i utviklingsland
f. folketrygden og Folketrygdfondet
g. følgende offentlige bedrifter:
1. Norsk Medisinaldepot
2. Medisinsk Innovasjon Rikshospitalet
3. Statens Fiskeredskapsimport
4. Andelslaget Biblioteksentralen
5. Norsk Tipping A/S
6. Stiftelsen Norsk Rikstoto
h. følgende forsikringsselskaper:
1. Gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap med
plan stadfestet av Kongen
2. Norsk Hussopp-forsikring Gjensidig
3. Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag
4. Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap,
Assuranseforeningen Havfiske - Gjensidig samt gjensidige sjøforsikringsselskaper
for så vidt og i den utstrekning virksomheten gjelder sjøforsikring
med tilknytning til fiske
5. UNI forsikring - Gjensidig skadeforsikringsselskap i
den utstrekning virksomheten gjelder brann- og husdyrforsikring
i. selveiende finansieringsforetak og forening av låntakere,
unntatt
j. Verdipapirsentralen
k. følgende sikringsfond m.v.:
1. Sparebankenes sikringsfond
2. Forretningsbankenes sikringsfond
3. Statens banksikringsfond
4. Samvirkelagenes Garantifond A/L når
vedtektene er godkjent av departementet
l. følgende pris- og markedsutjevningsfond m.v.:
m. Stiftelsen boligsamvirkets fond mot husleietap
n. fiskerhjem
o. A/S Vinmonopolet.
(2) Utlending som oppholder seg i Norge for å studere,
skal ikke svare skatt av formue i og inntekt fra utlandet.
(3) Departementet kan i forskrift helt eller delvis frita
andre staters diplomater og konsulære tjenestemenn med
familie og tjenere for plikt til å svare skatt.
§ 2-31 Fritak for skatteplikt for visse
anlegg,
innretninger og virksomheter
(1) Det svares ikke skatt av
a. det offentlige
veivesen,
b. kanal,
c. naturvernområde og naturforekomst som er fredet etter
lov om naturvern,
d. bureisningsbruk med tilhørende hus, innbo,
redskap, besetning og beholdninger samt inntekt som bureiseren og
familien vinner av, eller ved arbeid med disse. Dette gjelder for
det år bureiseren bosetter seg på bruket eller
fører opp nødvendige driftsbygninger, og de neste
fire år.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses
som bureiser etter første ledd d.
§ 2-32 Begrensning av skatteplikt for institusjon
eller organisasjon som ikke har erverv til formål m.v.
(1) Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller
innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for
formues- og inntektsskatt.
(2) Driver institusjon eller organisasjon som omfattes
av første ledd økonomisk virksomhet - herunder bortleie
av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet
til egen bruk - vil formue i og inntekt av den økonomiske
virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet
er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten
i inntektsåret ikke overstiger 70 000 kroner. For veldedige
og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende
beløpsgrensen 140 000 kroner.
(3) For institusjon eller organisasjon som har skatteplikt
etter annet ledd, skal gevinst ved realisasjon av driftsmiddel benyttet
i den økonomiske virksomheten ikke regnes som inntekt med
høyere beløp enn det som er kommet til fradrag
i inntekten som avskrivninger.
(4) Selveiende institusjon som eier privat skole, er fritatt
for skattlegging av skolevirksomheten dersom skolen mottar lovbestemt
offentlig tilskudd. Institusjonen er likevel skattepliktig for formue
i og inntekt av økonomisk virksomhet utenom undervisning
og forskning.
(5) Familiestiftelse og andre formuesmasser hvor avkastningen
fortrinnsvis tilfaller medlemmer av en bestemt slekt, skattlegges
for formue.
§ 2-33 Begrensning av skatteplikt for visse
bo m.v.
(1) Konkursbo og insolvent døds- og administrasjonsbo
er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som drives for boets
regning. Ved siden av boet kan skyldneren ilignes skatt av inntekt
som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter
boet. Skyldneren ilignes skatt av formue som skyldneren eller ektefellen
eier ved utløpet av inntektsåret, og som ikke
er inndratt i boet. Underholdsbidrag som boet betaler skyldneren,
fradras i boets inntekt, men skattlegges hos skyldneren.
(2) Besitteren av Stamhuset Jarlsberg skattlegges som om
vedkommende forpaktet eiendommen.
§ 2-34 Begrensning av skatteplikt for utenlandsk
eid skip under norsk drift
(1) Person, selskap eller innretning som ikke har skatteplikt
etter §§ 2-1 første eller annet
ledd eller 2-2 første eller annet ledd, skal ikke svare
skatt av formue i og inntekt vunnet ved eie og drift av
a. eget eller
innleid skip i internasjonal fart, eller
b. eget eller innleid bore- og entreprenørfartøy
i internasjonal virksomhet.
(2) Første ledd gjelder ikke for tilfeller hvor
Norge i skatteavtale er tillagt eksklusiv rett til å skattlegge formue
og inntekt som nevnt i første ledd, eller virksomhet som
er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.
(3) Første ledd gjelder for utenlandsk selskap
med begrenset ansvar eller utenlandsk innretning bare når skattytere
som har skatteplikt etter §§ 2-1 første
eller annet ledd eller 2-2 første eller annet ledd (innenlandske
skattytere)
a. til sammen
er direkte eller indirekte deltakere i selskapet eller innretningen
med 34 prosent eller mindre, eller
b. er skattepliktige for sine forholdsmessige andeler av
selskapets eller innretningens overskudd etter § 2-4,
jf. § 10-61.
(4) Første og tredje ledd gjelder bare dersom skattyter
a. godtgjør
at vilkårene er oppfylt, og
b. fremlegger de opplysningene som er nødvendige for å kunne
ta standpunkt til anvendelse av bestemmelsen. Herunder skal norske
myndigheter
1. ha tilgang på alle opplysninger
vedrørende selskapets eller innretningens eierforhold,
og
2. i tilfelle et annet selskap er eier, kunne kreve fremlagt
de opplysninger som er nødvendige for å klarlegge
eierforholdene til alle selskaper i eierkjeden.
§ 2-35 Begrensning av skatteplikt
etter denne lov ved skatteplikt etter andre lover
(1) Det skal ikke svares skatt etter denne lov av inntekt
som omfattes av lov om skatt på honorarer til utenlandske
artister m.v.
(2) For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen
lov. Personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende
på Svalbard skal ved anvendelsen av denne lov likestilles
med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehørende
i utlandet. Personer bosatt på fastlandet og selskaper
hjemmehørende på fastlandet kan ikke ilignes skatt
etter denne lov for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.
§ 2-36 Fritak for enkelte skatter
(1) Fritatt for skatt på formue er
a. aksjeselskap
og allmennaksjeselskap
b. selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første
ledd e og g
c. verdipapirfond
d. statsforetak etter statsforetaksloven
(2) Fritatt for skatt på formue til staten er
(3) Fritatt for skatt på formue til kommune er
annet selskap eller sammenslutning som er skattepliktig etter § 2-2,
og som ikke omfattes av første og annet ledd.
(4) Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er person
som er skattepliktig etter § 2-3 første
ledd g, for så vidt gjelder lønn mottatt fra den
norske stat.
(5) Fritatt for skatt til kommune, fylkeskommune og fellesskatt
til staten er person som er skattepliktig etter § 2-3
første ledd h, for så vidt gjelder inntekt ved arbeid
om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver
virksomhet på norsk registrert fartøy.
§ 2-37 Begrensning av skatteplikt
for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning
(1) Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved bestemmelse
i avtale inngått i medhold av lov av 28. juli
1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst
med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v.
(2) Person som ikke er bosatt eller selskap m.v. som ikke
er hjemmehørende i Norge, kan fritas for skatteplikt for
skip ved fart på havn i Norge eller mellom norske havner.
Fritaket forutsetter at person som er bosatt eller selskap m.v.
som er hjemmehørende i Norge, er fritatt for skattlegging
av tilsvarende virksomhet i vedkommende stat. Dersom vilkåret
om gjensidighet ikke er oppfylt, kan departementet i forskrift bestemme
at utenlandske personer, selskaper og innretninger skal svare skatt
av formue i og/eller inntekt av virksomhet som nevnt. Tilsvarende
gjelder for fly som trafikkerer norske lufthavner.
(3) Etter begjæring av vedkommende kommune kan
departementet inngå avtale med annen stat om fordeling
av beskatningen når en skattyter driver virksomhet som
medfører skatteplikt for inntekt både her i riket
og i utlandet.
(4) Innehar person eller selskap m.v. som er skattepliktig
etter § 2-1 første ledd eller § 2-2
første ledd, minst 95 prosent av aksjekapitalen i utenlandsk
selskap som eier fast eiendom eller anlegg med tilbehør i
utlandet, og dobbeltbeskatning ikke er forebygd i skatteavtale,
kan departementet samtykke i at skattyteren anses som
eier av vedkommende eiendom eller anlegg med tilbehør og
som deltaker i tilknyttet næringsdrift med så stor
del som svarer til skattyterens andel av aksjekapitalen. Det samme
gjelder når inntil ti slike skattytere til sammen innehar
minst 95 prosent av aksjekapitalen i selskap som omhandlet i første punktum,
og aksjene er ervervet i anledning av et interessefellesskap i vedkommende
stat.
1 Alminnelige bestemmelser
2 Skattesubjektene og skattepliktens omfang
3 Skattested
4 Formue
5 Alminnelig inntekt - bruttoinntekter
6 Alminnelig inntekt - fradrag
7 Særregler om fastsettelse av inntekt fra egen
bolig- eller fritidseiendom
8 Særregler om fastsettelse av inntekt i visse
næringer
9 Særregler om fastsettelse av inntekt ved realisasjon
m.v. (gevinstbeskatning og tapsfradrag)
10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere
og samvirkeforetak
11 Omdanning
12 Personinntekt
13 Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt
14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
15 Skattesatser
16 Fradrag i skatt og refusjon
17 Skattebegrensning
18 Særregler ved skattlegging av kraftforetak
19 Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer i andre
lover
§ 1-1 Virkeområde
(1) Denne lov gjelder
a. formuesskatt
til stat og kommune
b. inntektsskatt til stat, fylkeskommune og kommune
c. grunnrenteskatt til staten og naturressursskatt til fylkeskommune
og kommune
d. tonnasjeskatt til staten
(2) Stortinget kan fastsette unntak fra denne lov for skatt
til staten som nevnt i første ledd.
§ 1-2 Hvem som pålegger
skatt
(1) Kommunestyret pålegger skatt til kommunen.
(2) Fylkestinget pålegger skatt til fylkeskommunen.
(3) Stortinget pålegger skatt til staten.
§ 1-3 Forbud mot særinnrømmelser
Kommunestyre og fylkesting kan ikke
a. gjøre
unntak fra loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven,
b. pålegge skatt for noen skattyter etter lavere
eller høyere satser enn for andre,
c. nedsette eller frafalle lovlig utlignet skatt, uten særlig
hjemmel i denne lov eller i skattebetalings- loven.
§ 1-4 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven skal ikke gjelde for behandling av saker
etter denne lov.
Hvem som har skatteplikt og
skattepliktens omfang
§ 3-1 Personlig skattyter og dødsbo
(1) Personlig skattyter svarer skatt til bostedskommunen
med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel.
(2) Bostedskommunen er den kommunen hvor skattyteren er
bosatt ved utløpet av 1. november i året før
inntektsåret. Skattyter som er flyttet fra sitt tidligere
bosted, anses fortsatt som bosatt i sin tidligere bostedskommune
dersom skattyteren ikke er kommet til sitt nye bosted 1. november
i året før inntektsåret. Skattyter som
ikke har vært bosatt i noen kommune her i landet 1. november
i året før inntektsåret, skal svare skatt
av formue og inntekt til den kommunen hvor vedkommende først
bosatte seg eller tok opphold.
(3) Ved ligning under ett etter § 2-12
a svares skatt til bostedskommunen til den av ektefellene som har
høyest alminnelig inntekt.
(4) Dødsbo svarer skatt av formue og inntekt til den
kommunen som ville blitt ansett som avdødes bostedskommune,
hvis ikke formue eller inntekt etter annen bestemmelse i dette kapittel
skal skattlegges i noen annen kommune her i riket.
(5) Personlig skattyter anses som bosatt i den kommunen
hvor vedkommende har sitt hjem. Opphold utenfor hjemmet som følge
av arbeid eller av andre grunner endrer ikke bosted med mindre forholdene
ellers er slike at skattyteren må regnes å ha
sitt hjem på det nye oppholdsstedet.
(6) Person som bor sammen med ektefelle eller barn, anses å ha
sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt. For skattyter som
forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres
felles bolig som hjem.
(7) Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer
og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens
kontor, anses som bosatt i den kommunen der de hadde bosted før
de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen
disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen. Personens ektefelle
og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de
har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke lignes
under ett med personen.
(8) Person uten fast oppholdssted anses som bosatt i den
kommunen hvor vedkommende etter sine øvrige forhold må antas å ha
sitt hjem. Sjømann som er skattepliktig etter § 2-1
femte ledd, og som ikke har fast oppholdssted, svarer skatt til
rederiets kontorkommune.
(9) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om skattemessig bosted for personlige skattytere.
§ 3-2 Upersonlig skattyter (aksjeselskap,
allmennaksjeselskap m.v.)
(1) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annen upersonlig
skattyter svarer skatt til kontorkommunen med de unntak som følger
av bestemmelsene i dette kapittel.
(2) Upersonlig skattyter som har flere kontorer, skattlegges
i hovedkontorkommunen.
(3) Upersonlig skattyter som ikke har kontor, skattlegges
i den kommunen hvor skattyterens styre har sitt sete.
(4) Avdeling av upersonlig skattyter som står
under egen bestyrelse, skattlegges i den kommunen hvor avdelingen
har sitt kontor.
§ 3-3 Stedbunden skattlegging av fast eiendom
og virksomhet
(1) Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg, samt
virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg, skattlegges i
den kommunen hvor eiendommen eller anlegget ligger.
(2) Stedbunden skattlegging etter første ledd
omfatter blant annet:
a. bolighus,
leiegård, fritidshus,
b. forretningsgård, butikk, kiosk, hotell, bevertningssted,
c. fabrikk, industrielt anlegg, verksted, skipsverft, lager,
d. personlig skattyters virksomhet som er knyttet til kontor
som er åpent i vesentlig samme tid som er vanlig for slik
virksomhet, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd,
dersom ikke formuen eller inntekten skattlegges etter noen annen
bestemmelse i denne paragraf,
e. elektrisitetsverk, jf. § 18-7,
f. jordbruk, skog, tomt, annet grunnområde,
g. fiskevær, oppdrettsanlegg, opplagsinnretning
for hummer o.l.,
h. anlegg for utnyttelse av naturforekomster (gruve, steinbrudd,
grus- og sandtak o.l.),
i. vannfall.
(3) Stedbunden skattlegging etter første og annet ledd
omfatter også
a. gevinst
ved realisasjon av fast eiendom og rettigheter knyttet til fast
eiendom,
b. panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet,
c. føderåd (kår), grunnleie
eller fast grunnavgift som er påheftet fast eiendom.
(4) Inntekt av virksomhet ved omsetning av egne tilvirkede
varer skattlegges i tilvirkningskommunen. Foregår det omsetning
fra lager i annen kommune, skattlegges 1/10 av inntekten
i lagerkommunen. Formue i råstoffbeholdning og tilvirkede
varer skattlegges i tilvirkningskommunen.
(5) Selskap hvor virksomheten består i lagring
og omsetning av petroleum eller lignende, skattlegges med 1/3
av inntekten i kontorkommunen og med 2/3 av inntekten i
den eller de kommuner hvor lageret ligger. Mellom flere lagerkommuner
fordeles inntekten til skattlegging i forhold til den varemengde
som i årets løp er uttatt av lageret innen hver
kommune. Formue i lagerbeholdning skattlegges på basis
av beholdningen i den enkelte kommune.
(6) Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges fullt
ut i den kommunen hvor eiendommen ligger. Skogavgiftsmidler som
godkjennes overført til investering i skog i annen kommune,
tas til inntekt der.
(7) Hører det til fast eiendom rettighet i allmenning
i annen kommune (eiendoms- eller bruksrett, herunder seterrett)
med tilknyttet anlegg, skattlegges formue i og inntekt av rettigheten
med 3/4 i den kommunen hvor den berettigede eiendommen
ligger, og med 1/4 i den kommunen hvor allmenningen ligger. Departementet
kan gi tillatelse til at de berørte kommunene avtaler en
annen fordelingsmåte med virkning for de bruksberettigede.
Avtalen skal gjelde for begrenset tid eller inntil utgangen av det
første budsjettåret etter at avtalen er sagt opp
av en av partene.
(8) Skattlegging skjer etter bestemmelsene i denne paragraf,
uansett om virksomheten foregår i et lengre eller kortere
tidsrom, og uten hensyn til om virksomheten er opphørt
ved utløpet av inntektsåret.
§ 3-4 Rederiselskap
(1) Rederiselskaps skatt fordeles mellom aksjonærenes
bosteds- eller kontorkommuner.
(2) Med rederiselskap menes i denne lov
a. skipsaksjeselskap,
skipsallmennaksjeselskap og annet rederiselskap hvor deltakerne
har begrenset ansvar,
b. selskap som driver fangstvirksomhet på havet eller
bergingsvirksomhet, hvor deltakerne har begrenset ansvar.
(3) Som aksjonær (parthaver) regnes den som 1. januar
i ligningsåret står oppført i selskapets
aksjeeierbok, aksjeeierregister eller liste over parthaverne som
eier av vedkommende aksje eller part.
(4) Ved fordeling av skatten etter første ledd
skal hver kommune ha en andel som motsvarer eierandelene til de
aksjonærene som var bosatt eller hjemmehørende
i kommunen pr. 1. januar i ligningsåret. Var rederiselskapet
oppløst tidligere, legges i stedet til grunn forholdene
den dag da fordelingen av midlene til aksjonærene i anledning
av oppløsningen startet. Den andelen som faller på aksje
som tilhører utlending, jf. § 2-3, og
andel som vil gi mindre skatt enn 100 kroner, skattlegges under
ett i selskapets kontorkommune eller i den kommunen hvor bestyrelsen
av selskapet foregår.
(5) Aksje i rederiselskap som eies av selskap som har til
formål å eie og forvalte eller for egen regning omsette
slike aksjer, anses å tilhøre de enkelte aksjonærene
i dette selskapet med den andelen som faller på hver av
dem. Skatt som i en kommune ikke overstiger 300 kroner, utlignes
ikke i aksjonærens skattekommune. Skattleggingen skjer
i stedet i det aksjeeiende selskapets skattekommune.
§ 3-5 Andelsmeieri
Andelsmeieris inntekt fra meieridriften, og formue i tilknytning
til meieridriften, fordeles mellom de kommunene hvor melkeleverandørene
driver jordbruk. Fordelingen skjer i forhold til den melkemengden
som er mottatt fra leverandørene i de enkelte kommuner.
De kommuneandelene av formuen og inntekten som etter endelig fordeling
ikke vil føre til minst 100 kroner i samlet skatt, skattlegges
under ett i kontorkommunen. Inntekt og formue fra annen virksomhet
enn selve meieridriften fordeles etter reglene i § 3-3.
§ 3-6 Sparebank
Skatt som ilignes sparebank, fordeles mellom de kommunene
hvor banken har ekspedisjonskontorer, på grunnlag av kundeinnskudd
fra personer bosatt i og fra andre kunder med kontor i disse kommunene. Oppstår
uenighet om fordelingen, fastsettes den av departementet.
§ 3-7 Utlending og utenlandsk selskap eller
innretning
(1) Person som ikke er bosatt, og selskap eller innretning
som ikke er hjemmehørende i riket, som har begrenset skatteplikt
etter § 2-3 første ledd a og b, skattlegges
i den kommunen som følger av § 3-3. Hvis § 3-3
ikke er anvendelig, skal skattlegging finne sted til den kommunen
hvor næringsdriften eller virksomheten foregår.
(2) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3
første ledd d og annet ledd, svarer skatt til den kommunen hvor
vedkommende oppholdt seg 1. november i året før
inntektsåret. Har slik skattyter ikke oppholdt seg i noen
kommune her i landet på dette tidspunktet, svares skatten
til den kommunen hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten
etter § 2-3 første ledd d og annet ledd
oppstod.
(3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3
første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse
m.v. til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende selskaps
produksjonsvirksomhet foregår, eller, hvis selskapet ikke
driver produksjonsvirksomhet, til den kommunen hvor kontoret er
eller bestyrelsen foregår, jf. § 3-2.
Foretas det fordeling av generalkostnadene mellom flere aksjeselskaper
eller allmennaksjeselskaper, skal godtgjørelse som nevnt
i første punktum fordeles på de samme selskapene
og på samme måte.
(4) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3
tredje ledd, svarer skatt til den kommunen hvor selskapet har sitt
kontor (hovedkontor).
(5) Person som ikke er bosatt, og selskap eller innretning
som ikke er hjemmehørende i riket, som regelmessig driver
berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium,
skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som drives
her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært stasjonert
i inntektsåret.
Fellesregler for formue
§ 4-1 Hovedregel om formue
(1) Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien
pr. 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler
med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren
hefter for.
(2) For skattyter med avvikende regnskapsår etter ligningsloven § 5-3
skal formuesfastsettelsen omfatte formuen ved utløpet av
siste regnskapsår før 1. januar i ligningsåret.
§ 4-2 Eiendeler som ikke medregnes
(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue unntas følgende
eiendeler:
a. rettighet
som er avhengig av at en betingelse inntrer,
b. tidsbegrenset bruksrett,
c. tidsbegrenset rett til periodisk ytelse,
d. krav på lønn, rentetermin eller utbytte
av aksje, andel i verdipapirfond og annet verdipapir, så lenge
kravet ikke er forfalt til betaling,
e. rett til åndsverk eller patent, så lenge
retten ikke er gått ut av opphavsmannens eller oppfinnerens
eie,
f. forretningsverdi,
g. teknisk, merkantil eller annen kunnskap,
h. avling som er nødvendig for gårdsdriften,
i. grunnfondsbeviskapital,
j. livsforsikringspolise som er tegnet for å oppfylle kravet
til tvungent innskudd i pensjonskasse eller enkekasse.
(2) Departementet kan gi forskrift om at også andre
arter av livsforsikring og pensjonsspareprodukter enn nevnt under
første ledd j ikke skal tas med i formuen.
§ 4-3 Forpliktelser som det ikke
gis fradrag for
Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det ikke fradrag
for
a. forpliktelse
som er avhengig av at en betingelse inntrer,
b. tidsbegrenset bruksrett som hviler på skattyterens formue,
c. kapitalverdien av føderåd påheftet
fast eiendom og verdien av tidsbegrenset plikt til periodisk ytelse,
d. rentetermin eller utbytte av verdipapir så lenge betalingsforpliktelsen
ikke er forfalt,
e. forskuddsskatt, forhåndsskatt og terminskatt
som ikke er forfalt, samt restskatt og resterende skatt som ikke
er utlignet ved utløpet av inntektsåret,
f. skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt, tilleggsavgift
og renter som fastsettes ved endring av ligning etter utløpet
av inntektsåret.
Særlige verdsettelsesregler
§ 4-10 Bolig og andel i boligselskap
(1) Verdien av boligeiendommer, herunder fritidseiendommer,
kan settes lavere enn omsetningsverdien.
(2) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7-12,
settes til andelshaverens andel av boligselskapets netto formue,
beregnet på grunnlag av forholdet mellom påløpt
husleie for andelshaverens boenhet i året og påløpt
husleie for samtlige boenheter for andelshaverne i året.
Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning
av boligselskapets formue.
§ 4-11 Jordbrukseiendom, skog og reinflokk
(1) Jordbrukseiendom verdsettes under ett med bygninger
og rettigheter som hører til eiendommen.
(2) Verdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen
har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift
etter forskrift gitt av departementet, jf. ligningsloven § 7-1
nr. 3.
(3) Reinflokk verdsettes ut fra antall kalver under ett år
og dyr på ett år eller mer til henholdsvis 15
og 30 prosent av den slakteprisen som ble oppnådd i landsgjennomsnitt
for dyr på ett år eller mer i året før inntektsåret.
§ 4-12 Aksje, grunnfondsbevis og andel i
verdipapirfond
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes
til 65 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(3) Ikke børsnotert aksje verdsettes til 65 prosent av
aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før
ligningsåret fordelt etter pålydende.
(4) Departementet kan
a. gi forskrift
om beregningen av aksjeverdien i tredje ledd,
b. fastsette skjema til bruk ved beregningen,
c. ved forskrift bestemme at ikke børsnotert aksje som
er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første
og annet ledd.
(5) Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
(6) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.
(7) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien
1. januar i ligningsåret.
§ 4-13 Aksje i nystiftet aksjeselskap og
allmenn-
aksjeselskap eller hvor aksjekapitalen er
endret i året før ligningsåret
(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til pålydende
beløp. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig
firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien
1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar
med § 4-12 tredje ledd.
(2) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen
i året før ligningsåret er forhøyet eller
satt ned, eller med uendret størrelse er fordelt på et
større eller mindre antall aksjer, legges verdien 1. januar
i ligningsåret til grunn ved ligningen. Det samme gjelder
såfremt selskapet det forutgående år
har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller
aksjen i året før ligningsåret er strøket
fra notering på børs eller notering på SMB-listen
ved Oslo Børs. For øvrig gjelder § 4-12
tredje ledd.
§ 4-14 Ihendehaverobligasjon, obligasjon
registrert i Verdipapirsentralen og lignende verdipapir
Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i Verdipapirsentralen
og lignende verdipapir verdsettes til kursverdien, eller til antatt
omsetningsverdi dersom kursen ikke er notert.
§ 4-15 Pantobligasjon, gjeldsbrev,
bankinnskudd og annet utestående krav
Pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og annet utestående
krav verdsettes til pålydende. Krav som ikke ventes innfridd
helt eller delvis, verdsettes til det kravet med rimelig sikkerhet
vil innbringe.
§ 4-16 Livsforsikringspolise
(1) Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes
av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2
annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien. Det tas ikke hensyn
til avtale eller forsikringsvilkår om at forsikringen ikke
kan kreves gjenkjøpt. Er gjenkjøpsverdien ikke
tilfredsstillende opplyst, fastsettes den ved skjønn.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 4-17 Varebeholdning
Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdsettes
til samme verdi som legges til grunn ved inntektsligningen, jf. § 14-5
annet ledd.
§ 4-18 Utenlandsk forsikringsselskaps formue
For utenlandsk forsikringsselskap som er skattepliktig
her i riket etter § 2-3 første ledd a
og b, verdsettes formuen til det tidobbelte av selskapets beregnede årsinntekt,
med mindre verdien av selskapets faste eiendommer eller anlegg innen
riket, etter fradrag av gjeld, utgjør et større
beløp.
Skattefri formue
§ 4-20 Fribeløp i kontanter og
privat innbo m.v.
(1) Personlig skattyters formue i
a. kontanter,
sjekker, bankremisser eller andre likvide midler medregnes bare
med den del som overstiger 3 000 kroner,
b. privat innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøy, campingvogn
og lystfartøy, medregnes bare med den del av samlet verdi
som overstiger 100 000 kroner.
(2) Personer som lignes under ett, har ett felles fribeløp
etter første ledd.
§ 4-21 Skattefrihet for innskuddskonti med
småbeløp
Departementet kan bestemme at innskuddskonti med småbeløp
skal unntas ved fastsettelse av skattepliktig formue, og kan fastsette
hvilke beløp og antall konti som fritaket skal omfatte.
Fordeling av gjeldsfradrag
§ 4-30 Fordeling av gjeldsfradrag mellom
kommuner
(1) Har skattyter formue i flere kommuner, fratrekkes gjelden
forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i hver
kommune.
(2) Hvis skattyterens formue i en kommune bare består
av formue i prosentlignet fritidsbolig, skal denne formuen ikke
tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt skattyteren
får dekket gjeldsfradraget i formue i andre kommuner.
(3) Første og annet ledd gjelder særskilt
for hver ektefelle når ektefellene får skatten
fordelt etter § 2-13. Overstiger den ene ektefellens
samlede gjeld vedkommendes samlede bruttoformue, skal det overskytende
beløp overføres til fradrag på den andre
ektefellens hånd og tas med ved en eventuell fordeling
av denne ektefellens gjeld mellom flere kommuner.
(4) Når et industriselskap har datterselskap og
har tatt opp lån som kommer disse selskapene til gode, kan
kommune hvor morselskap er skattepliktig, kreve at fradrag for gjeld
fordeles forholdsmessig som om morselskapet og datterselskapet hadde
vært ett selskap. Fradraget fordeles på grunnlag
av selskapenes samlede bruttoformue i de forskjellige kommunene. Krav
om slik fordeling må være levert Skattedirektoratet
innen utløpet av april måned i ligningsåret.
(5) Når det vil være særlig
urimelig å fordele et industriselskaps gjeld etter de vanlige
reglene, kan en kommune hvor selskapet er skattepliktig, kreve at
en del av gjelden som svarer til verdien av selskapets kontantbeholdning,
utestående fordringer, aksjer, ihendehaverobligasjoner,
obligasjoner registrert i Verdipapirsentralen og andre gjeldsbrev
- eller det mindre beløp som gjelden utgjør -
skal komme til fradrag i den eller de kommuner hvor de nevnte verdiene etter
loven skal skattlegges. Dekker ikke disse verdiene den samlede gjelden,
fordeles restgjelden etter de vanlige reglene, og hvor fjerde ledd
får anvendelse, etter reglene i fjerde ledd. Krav om fordeling
som nevnt i første punktum må være sendt
til Skattedirektoratet innen utløpet av april måned
i ligningsåret.
§ 4-31 Fordeling av gjeldsfradrag mellom
Norge og utlandet
(1) Skattyter som er skattepliktig etter §§ 2-1
eller 2-2, og som har formue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør
i utlandet, gis forholdsmessig fradrag for gjeld beregnet etter
forholdet mellom formue som nevnt i utlandet og skattyterens øvrige
bruttoformue.
(2) Når § 2-37 fjerde ledd anvendes,
tas ved beregningen i betraktning den delen av det utenlandske selskapets
gjeld som etter forholdsmessig beregning faller på verdien
av vedkommende eiendom eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren
regnes som eier av disse.
(3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3,
gis fradrag bare for gjeld stiftet til fremme av virksomhet som
det skal svares skatt av her i riket. Utenlandsk forsikringsselskap
som får formuen fastsatt etter § 4-18,
gis ikke fradrag for gjeld.
Deltakerlignede selskaper
§ 4-40 Formuesligning av deltaker i deltakerlignet selskap
For deltaker i deltakerlignet selskap som omfattes av § 10-40,
settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesligningen
til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet
var skattyter.
§ 4-41 Fradragsbegrensning for kommandittister
og stille deltakere
Kommandittister og stille deltakere gis fradrag for andel
av negativ formue innenfor den delen av innskuddsforpliktelsen som
ikke er innkalt.
Forskjellige bestemmelser
§ 4-50 Formuesligning av inntekts- eller
bruksnyter
Er det ved testament eller annen gyldig disposisjon bestemt
at inntektsnytelsen av en kapital eller bruksnytelsen av en eiendom
i kortere eller lengre tid skal tilkomme en person, men at selve
kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse eller
innretning, formueslignes rente- eller bruksnyteren for kapitalen
eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer.
§ 4-51 Forsømmelse av meldeplikt
ved realisasjon av aksje og grunnfondsbevis m.v.
Er det i innsendt aksjonæroppgave oppført
noen som har forsømt å gi melding til selskapets
eller innretningens styre om at aksje eller grunnfondsbevis m.v.
er realisert, lignes vedkommende som eier av aksjen eller grunnfondsbeviset
m.v., med mindre vedkommende påviser hvem som er den virkelige
eieren.
§ 4-52 Fondsfradrag for forsikrings- og
livrente-
selskap
Forsikrings- og livrenteselskap gis fradrag for premiereserven
og for andre fond som skal dekke eller sikre forpliktelser selskapet
har påtatt seg i avtaler med de forsikrede. Bonusfond kommer
til fradrag bare ved forsikring som omfattes av §§ 6-46
annet ledd og 6-47 c.
§ 4-53 Gjeldsfradrag for stat, fylkeskommune
og kommune
(1) Stat, fylkeskommune og kommune gis fradrag for gjeld
med et beløp som svarer til halvparten av den skattepliktige
bruttoformueen i vedkommende skattekommune.
(2) Når det i tilknytning til kommunal eiendom som
nevnt i § 2-5 tredje ledd b nr. 2 drives skattepliktig
virksomhet, gis det ikke fradrag for gjeld.
Fellesregler for inntekt
§ 5-1 Hovedregel om inntekt
(1) Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet
ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd
og livrente.
(2) Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon
av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5-30.
Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel
9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum.
§ 5-2 Uttak
Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen
bruk og gaveoverføring - herunder også fra aksjeselskap
og allmennaksjeselskap - av formuesgjenstand, vare eller tjeneste.
Ved uttak fra enmannsforetak eller sameie som ikke lignes etter §§ 10-40
til 10-45, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller
delvis er kommet til fradrag ved ligningen. Skatteplikten gjelder
ikke ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand
eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet når
gavemottakeren plikter å svare arveavgift etter lov av
19. juni 1964 nr. 14 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten.
Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet
som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen
til omsetningsverdi, jf. kapittel 9.
§ 5-3 Verdsettelse av inntektsposter
Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes
til omsetningsverdi.
Arbeidsinntekt
§ 5-10 Fordel vunnet ved arbeid
Fordel vunnet ved arbeid omfatter blant annet:
a. lønn,
honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid
i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses
blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, drikkepenger, provisjon,
premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes
av §§ 5-11 til 5-14,
b. godtgjørelse som medlem av styre, representantskap,
utvalg, råd og lignende,
c. ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder
1. dagpenger under arbeidsløshet
etter folketrygdloven kapittel 4
2. sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og stønad
etter kapittel 9
3. fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven
kapittel 14
4. dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring, se likevel
unntak i § 5-15 første ledd j nr. 4,
d. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av
arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver,
se likevel unntak i § 5-15 første ledd
a nr. 1 og 2,
e. erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse
eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 62
og § 66, så langt erstatningen overstiger
1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
§ 5-11 Utgiftsgodtgjørelse
(1) Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som
en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med
utførelse av arbeid.
(2) Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig så langt den
a. gir overskudd
etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller
b. dekker private kostnader, selv om kostnadene er fradragsberettigede.
(3) Departementet kan gi forskrift om i hvilken utstrekning
reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser skal
gis tilsvarende anvendelse ved ligningen, jf. skattebetalingsloven § 5
nr. 1 c.
§ 5-12 Naturalytelse
(1) Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel
som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.
(2) Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5-3 med
mindre annet er særskilt bestemt.
(3) Ved helt eller delvis fri kost og losji settes fordelen
til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk
etter skattebetalingsloven § 6 nr. 2.
(4) Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes
til differansen mellom en normalrentesats og lånets faktiske
rentesats. Stortinget fastsetter normalrentesats til bruk ved beregning
av fordel ved lån i arbeidsforhold. Fordel ved rimelig
lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når
lånet - når det blir gitt - ikke overstiger 3/5
av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden
er høyst ett år. Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 5-13 Særlig om privat bruk av
arbeidsgivers bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes
på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde
på 10 000 km med tillegg av kjøring mellom hjem
og arbeidssted. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker
ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker
selv dekker bilkostnader.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om standard
kilometersatser og særregler for biler som hovedsakelig
er anskaffet av hensyn til den private bruk, samt for leasede og
kostbare biler.
§ 5-14 Særlig om aksjer og opsjoner
m.v. i arbeidsforhold
(1) For fordel ved ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet
til underkurs gjelder:
a. Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås
ved reelt salg av aksjen, redusert med 20 prosent, og det den ansatte
betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
1 000 kroner pr. inntektsår.
b. Bokstav a gjelder tilsvarende hvor ansatt i datterselskap
erverver aksje til underkurs i morselskap. Som morselskap anses
selskap som eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet,
og som har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen.
c. Skattefritak etter dette ledd forutsetter at alle ansatte
etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om
aksjekjøp. Det kan likevel kreves en viss minstetid for
ansettelsesforholdet eller at aksjer i rimelig utstrekning fordeles
etter ansiennitet.
d. Departementet kan fastsette regler om verdsettelse av
aksjer etter dette ledd.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.
(3) For fordel ved opsjoner m.v. i arbeidsforhold gjelder:
a. Fordel ved
erverv av og ved senere innløsning eller salg av rett til
erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold,
regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10.
Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje
eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis
ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten
er knyttet til fordring eller verdipapir.
b. Fordel som nevnt i a fastsettes slik:
1. Ved erverv av retten settes fordelen
til dens verdi ved ervervet, fratrukket skattyterens kostpris for
retten.
2. Ved innløsning av retten settes fordelen til
den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi
og innløsningsprisen som overstiger skattyterens kostpris
for retten og skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten.
3. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen
mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter
nr. 1 ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til nærstående
regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående
regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller
svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første
og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående
til annen ikke nærstående regnes som innløsning
eller salg fra skattyteren.
4. I forskrift kan departementet fastsette bindende regler
om verdsettelse av retten ved utstedelsen, om skattefritak for mindre
beløp samt øvrige regler til gjennomføring
av skattlegging etter denne bokstav.
c. Beløp som er skattlagt ved ervervet etter b
nr. 1, kan fradras i inntekt ved senere bortfall av retten. Ved
utnyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi
enn ervervsbeløpet gis slikt fradrag for differansen mellom
ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi
menes her omsetningsverdien av den underliggende aksjen eller grunnfondsbeviset
på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen.
Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet,
gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet
og salgssummen. Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om gjennomføring av fradrag etter denne bokstav.
§ 5-15 Skattefri arbeidsinntekt
(1) Som inntekt regnes ikke
a. følgende
sluttvederlag i tjenesteforhold:
1. sluttvederlag som etter overenskomst
mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir
utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Når sluttvederlag
utbetales i forbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64 år
mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil
950 kroner pr. måned. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder
tilsvarende for arbeidstakere født i 1944 eller tidligere
som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon
i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement,
2. tilleggssluttvederlag etter avtale mellom den enkelte
arbeidsgiver og arbeidstakerne med inntil 50 prosent av det beløp
den enkelte arbeidstaker har krav på som sluttvederlag
etter nr. 1,
b. følgende ytelser etter lov av 27. juni 1947
nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel III:
tilskudd under opplæring
med sikte på høvelig arbeid
tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring,
c. lønn eller annen inntekt som er fritatt for
skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med
hjemmel i lov av 19. juni 1947 nr. 5,
d. godtgjørelse til dekning av økte levekostnader som
utbetales til norsk tjenestemann i utlandet. Departementet kan gi
forskrift om hva som skal regnes å være godtgjørelse
til dekning av kostnader som nevnt,
e. følgende ytelser til sjøfolk m.v.:
tariffmessig hyretillegg for egen
kost
verdien av fritt opphold om bord
ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse
ved forlis
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
2. ytelse etter § 7
annet ledd i forskrift av 28. februar 1975 om stønad til
sjømenn i utenriksfart,
3. ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling
i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 vedrørende
norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli
1940 til 30. juni 1945,
f. følgende ytelser til militære mannskaper
og sivile tjenestepliktige:
1. dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse,
utdanningsbonus av samme størrelse og forsørgertillegg
m.v. til utskrevne korporaler, menige og befalsskoleelever i Forsvaret
samt lagførere og mannskap i Sivilforsvaret etter offentlig regulativ
2. dagpenger, underhold, forsørgertillegg m.v. etter
lov om fritaking for militærtjeneste § 18 for
sivile tjenestepliktige,
g. ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for
utdanning i medhold av utdanningsstøtteloven § 8
tredje ledd tredje punktum for låntaker som er bosatt og
utøver et yrke i Finnmark eller visse deler av Troms, og
for låntaker som utøver legeyrket i utvalgt kommune.
Departementet gir forskrift om gjennomføringen, herunder
hvilke studier som skal omfattes av ordningen,
h. følgende erstatninger i og utenfor tjenesteforhold:
1. menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2
og erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk
art etter samme lov §§ 3-5 og 3-6
2. menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17,
i. arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når
beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt
etter forskrift gitt med hjemmel i ligningsloven § 6-16
a, jf. § 6-2,
j. Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold:
1. kunstnerlønn bevilget av
Stortinget
2. kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune
eller kommune
3. vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt gjennom
universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende
4. dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring
med inntil 20 kroner pr. dag
5. bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker
6. verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte
eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget
innskudd i laget
7. verdi av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid
i hjemmet til eget behov,
k. fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte,
utført etter skriftlig avtale inngått ved megling
i konfliktråd, jf. konfliktrådsloven § 13.
(2) Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser
og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor
fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser.
Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for
arbeidsgivers tilskudd til barnehave for ansattes barn.
Kapitalinntekt
§ 5-20 Fordel vunnet ved kapital
(1) Fordel vunnet ved kapital omfatter blant annet avkastning
utenfor virksomhet av
a. fast eiendom
og løsøre
b. finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og verdipapirer
m.v.)
c. immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patentrettigheter
m.v.)
d. rettigheter i kapital som nevnt under a til c.
(2) Årlig avkastning på sparedelen av
en livsforsikring i norsk selskap (kapitalforsikring) regnes som fordel
vunnet ved kapital for forsikringstakeren. Departementet kan gi
forskrift om beregning av avkastning.
(3) Som skattepliktig inntekt anses vederlagsfri bruk
av andres eiendeler.
§ 5-21 Skattefri kapitalinntekt
(1) Forbruksgjenstander som klær, innbo, personbiler,
lystbåter o.l., regnes ikke som inntektsgivende når
de brukes av eieren eller eierens familie.
(2) Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) regnes
ikke som inntekt, unntatt
a. ved utbetaling
fra utenlandsk forsikringsselskap, eller
b. hvor forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel
for ansatt, medeier, aksjonær eller disses nærmeste
familie, jf. § 10-11 annet ledd, i den utstrekning
disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt premie.
(3) Departementet kan bestemme at avkastning på innskuddskonti
med små beløp ikke skal regnes som inntekt, og
kan fastsette hvilke beløp og hvor mange konti som fritaket
skal omfatte.
Virksomhetsinntekt
§ 5-30 Fordel vunnet ved virksomhet
(1) Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel
vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av andre
formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten.
(2) Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler
i kapittel 9.
(3) Inntekt vunnet ved virksomhet omfatter også ytelser
som nevnt i § 5-10 c som erstatter virksomhetsinntekt.
§ 5-31 Skattefri virksomhetsinntekt
Som inntekt regnes ikke
a. tilskudd
som gis til investering i distriktene etter forskrift gitt av Kongen,
jf. likevel § 14-44 første ledd siste
punktum,
b. bidrag fra næringsorganisasjon hvor den næringsdrivende
er medlem.
Pensjon, periodiske ytelser m.v.
§ 5-40 Pensjon
(1) Skatteplikten etter § 5-1 omfatter
etterlønn ved arbeidstakers død og etterpensjon
ved pensjonists død, i den utstrekning beløpet
overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp
på det tidspunkt dødsfallet inntraff.
(2) Skatteplikten etter § 5-1 omfatter
engangs- og avløsningsbeløp og andre kapitalytelser,
sikret ved premier eller tilskudd som det er gitt fradrag for ved ligningen.
(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges
ikke som inntekt så langt den innen tre måneder
fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale
som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig
dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler
i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige
andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale
som nevnt i § 6-47 c.
(4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd og § 5-41
gjelder tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i arbeidsforhold
enn pensjonsforsikring.
(5) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende
for individuelle pensjonsavtaler som er omfattet av § 6-47
c, uavhengig av om det er gitt inntektsfradrag ved ligningen.
(6) Dersom utbetaling som omhandlet i femte ledd ikke er
skattepliktig for mottaker etter § 12-2, skal
beløpet skattlegges med den skattesats som Stortinget fastsetter,
og etter nærmere regler gitt av departementet.
§ 5-41 Livrente
(1) For livrente som er tegnet i selskap som har eller
har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her
i landet, er skatteplikten etter § 5-1 begrenset til
den del av livrenten som anses å gå ut over tilbakebetalingen
av premie for forsikringen. Det gjelder under forutsetning av at
det ikke er gitt fradrag for premien ved ligningen. Departementet
kan gi forskrift om størrelsen av den skattepliktige delen,
om vilkår for begrensning av skatteplikten og om hel eller
delvis skatteplikt ved brudd på vilkår.
(2) Reglene i første ledd gjelder ikke ved utbetaling
under kollektiv livrente i arbeidsforhold.
§ 5-42 Understøttelser
og trygdeytelser m.v.
Som skattepliktig inntekt anses
a. regelmessig
personlig understøttelse etter lov eller avtale,
b. stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs-
og trygdeinnretning, herunder rehabiliteringspenger etter folketrygdloven
kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel
11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7,
16-7 og 17-6,
c. utdeling fra legat, understøttelsesforening
o.l.,
d. bidrag som etter konkursloven § 106
ytes konkursskyldner eller konkursskyldners familie under bobehandlingen.
§ 5-43 Skattefrie understøttelser
og trygdeytelser m.v.
(1) Som inntekt regnes ikke
a. barnetrygd
etter barnetrygdloven,
b. bidrag til livsopphold etter sosialtjenesteloven,
c. følgende ytelser etter folketrygdloven:
1. stønad ved helsetjenester
etter kapittel 5
2. grunnstønad og hjelpestønad etter
kapittel 6
3. gravferdsstønad etter § 7-2
4. stønad etter § 10-5, jf. § 10-7
5. attføringsstønad etter § 11-7
6. engangsstønad ved fødsel etter § 14-12
7. engangsstønad ved adopsjon etter § 14-20
8. stønad til barnetilsyn etter §§ 15-11,
17-9 og 17-10
9. utdanningsstønad m.v. etter §§ 15-12,
15-13, 16-9, 17-9 og 17-10,
d. tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag
etter henholdsvis
1. §§ 6 og
7 i lov om krigspensjonering for militærpersoner
2. §§ 12 og 13 i lov om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner,
e. husleiestøtte etter § 23
i husbankloven og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold,
f. følgende ytelser ved ikke-økonomisk
skade:
1. invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for
fiskarar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v. og lov
om ulykkestrygd for sjømenn, jf. §§ 53
og 54 i yrkesskadetrygdloven
2. invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for militærpersoner,
jf. lov av 9. juni 1961 om endring i yrkesskadetrygdloven del II
3. invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpesoner
og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner,
når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering
pr. 1. juli 1962, jf. lov av 18. desember 1946 nr. 13 del B
4. invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent
av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov
til disse av 22. mars 1968 nr. 2
5. 25 prosent årlig uførepensjon etter
yrkesskadetrygdloven.
(2) Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt etter
første ledd c eller f med ytelse som nevnt i samordningsloven
skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen.
Tilfeldig inntekt
§ 5-50 Tilfeldig inntekt
(1) Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster,
herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når
verdien overstiger 10 000 kroner, og tilfeldig gevinst ved funn
av malm og mineraler m.v.
(2) Som inntekt regnes ikke, uansett verdi, gevinst fra
a. Det Norske
Pengelotteri,
b. Norsk Tipping A/S,
c. totalisatorspill som omfattes av totalisatorspill-loven,
d. utlodning som omfattes av lotteriloven,
e. Den norske stats premielån,
f. offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier.
Departementet kan gi forskrift for å utfylle forrige punktum,
og kan i tvilstilfelle vedta at et tiltak skal anses som arrangert
av massemedier.
(3) Som inntekt regnes ikke formuesforøkelse ved arv
eller gave.
Bestemmelser med tilknytning til flere inntektstyper
§ 5-60 Tilbakebetaling av skatt etter avregning
Som inntekt regnes ikke rente ved tilbakebetaling av skatt
etter avregning. Forrige punktum omfatter ikke rentegodtgjørelse
ved for mye innbetalt skatt etter petroleumsskatteloven § 7
nr. 5.
Fellesregler for fradrag
§ 6-1 Hovedregel om fradrag
(1) Det gis fradrag for kostnad som er pådratt
for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.
Bestemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten
for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6-10
til 6-32.
(2) Det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren
selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og
underhold.
§ 6-2 Tap
(1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt
i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med
de begrensninger som følger av kapittel 9.
(2) Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder
endelig konstatert tap på utestående fordring.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd.
§ 6-3 Underskudd
(1) Når fradragsberettigede kostnader overstiger inntekter
fra samme inntektskilde, gis det fradrag for underskuddet i inntekt
fra andre inntektskilder.
(2) Fradrag etter første ledd gis i den kommunen hvor
underskuddet er oppstått. Dersom fradraget overstiger inntektene
i kommunen, kan fradraget gis i andre kommuner etter § 6-90
første ledd b.
(3) Dersom den ene ektefellens fradragsberettigede kostnader
overstiger inntekten, overføres det udekkede beløpet
til fradrag i den andre ektefellens inntekt.
(4) Udekket underskudd ved årets ligning kan fremføres
til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48
og særfradrag etter §§ 6-80
til 6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til
fremføring.
(5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er
bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge,
kommer tilhørende kostnad ikke for noen del til fradrag
ved ligning av inntekt her i landet.
Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring
av inntekt
§ 6-10 Avskrivning
(1) Det gis fradrag for avskrivning for verdiforringelse
ved slit eller elde på betydelige driftsmidler, jf. §§ 14-30
flg.
(2) Det gis fradrag for avskrivning av forretningsverdi
som er ervervet ved
a. kjøp
av virksomhet, eller
b. overtakelse av virksomhet ved arv eller gave når det
er betalt arveavgift av verdien.
(3) Fradrag for avskrivning av annet immaterielt driftsmiddel
enn forretningsverdi gis bare hvis verdifallet er åpenbart.
Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbegrenset rettighet kan
avskrivninger likevel kreves i samsvar med § 14-50.
(4) Ved avskrivning etter første ledd tas det
ikke hensyn til ekstraordinære opp- eller nedskrivninger
av verdien av faste eiendommer. Dette gjelder likevel ikke for livsforsikringsselskaper,
private tjenestepensjonskasser eller kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
for så vidt angår opp- eller nedskrivning av egne
faste eiendommer overført til vedkommende selskaps eller
kasses forikringsfond.
§ 6-11 Vedlikehold og forsikring
av hus, skip og
annet driftsmiddel
Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold og forsikring
av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt og annet
driftsmiddel. Ved prosentligning av egen bolig eller fritidseiendom
gjelder reglene i kapittel 7.
§ 6-12 Bilhold
(1) Fradrag for kostnad ved bilhold reduseres med det beløp
som faller på bruk av bilen til privatkjøring. Reduksjonsbeløpet
fastsettes etter § 5-13.
(2) Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 50
prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Kostnadene
fastsettes til driftskostnader med et tillegg for verdiforringelse
med ti prosent pr. år, beregnet av bilens kostpris som
ny. Er bilen ti år eller eldre, faller tillegget for verdiforringelse
bort.
(3) Departemenet kan gi forskrift om beregningen etter
annet ledd.
§ 6-13 Opphold utenfor hjemmet
(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor
hjemmet gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet.
Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom
skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader,
kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitimerer
arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter
laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet
gis etter § 6-44.
(2) I virksomhet skal fradrag for kostutgifter som påføres
ved yrkesreise med overnatting ikke reduseres med kostbesparelsen
i hjemmet.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 6-14 Seminar, kurs, møte m.v.
i utlandet
Fradrag for kostnad ved seminar, kurs og møte m.v.
som holdes utenfor landets grenser og som har et ikke rimelig innslag
av ikke-faglig karakter eller har feriemessig preg, kan etter ligningsmyndighetenes skjønn
reduseres eller falle bort.
§ 6-15 Skatt og avgift på fast
eiendom, virksomhet eller yrke m.v.
Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller
særskilt virksomhet eller yrke. For egen bolig eller fritidseiendom
som prosentlignes gjelder reglene i kapittel 7.
§ 6-16 Arveavgift
Når krav på en fordel er ervervet ved
arv eller gave og fordelen regnes som inntekt, gis fradrag for arveavgift
som er betalt av fordelen.
§ 6-17 Utnyttelse av naturforekomst
Ved fastsettelse av fradrag for kostnad ved utnyttelse
av naturforekomst tas det hensyn til forårsaket jordskade.
Kan det antas at forekomsten har bevirket en økning av
eiendommens kostpris ved ervervet, gis det forholdsmessig fradrag
i inntekten.
§ 6-18 Foreningskontingenter
Fradrag gis ikke for foreningskontingent utenom de tilfellene
som omfattes av § 6-19 og § 6-20.
§ 6-19 Kontingent til arbeidsgiverforening
og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner
(1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening.
Fradraget kan ikke settes høyere enn til fire promille
av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt
eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening
eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening.
Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale
med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale,
bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle
avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.
(2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende
yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har
som hovedformål å ivareta de økonomiske
interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den
delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller
andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget.
Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende
og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp
legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis
med inntil 1 800 kroner eller med inntil fire promille av samlet
utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever
fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning
skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når
særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme
at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget
selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.
(3) Samlet fradrag etter første og annet ledd
kan ikke overstige fire promille av samlet utbetalt lønn.
(4) Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring
av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes
opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.
§ 6-20 Fagforeningskontingent
(1) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende
arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige
tjenestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne
av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.
(2) Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte
organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon
ikke er landsomfattende.
(3) Kontingent til arbeidstakerorganisasjon opprettet etter
1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket når organisasjonen
står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan
samtykke i at også kontingent til annen organisasjon som
er opprettet etter det nevnte tidspunkt, kan føres til
fradrag.
(4) Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker
eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet
gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette
beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt
for bare en del av inntektsåret.
(5) Innbefatter kontingent som nevnt i første
ledd forsikringspremie, kommer også denne delen av kontingenten
til fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde ledd i den
utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.
(6) Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring
av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes
opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.
§ 6-21 Representasjon
Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne
paragraf, herunder om hvordan kostnad ved representasjon skal avgrenses
i forhold til kostnad som kan føres til fradrag i inntekt.
§ 6-22 Bestikkelse m.v.
Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse som er
vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en
slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når
den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk
på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd,
og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral
eller forvaltningsskikk i Norge.
Minstefradrag
§ 6-30 Hva minstefradraget omfatter
(1) Fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve,
vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt og annen inntekt som omfattes
av § 6-31, gis som minstefradrag med mindre skattyteren
har hatt større faktiske kostnader. Minstefradraget omfatter
likevel ikke fradrag etter §§ 6-13 og
6-20.
(2) For øvrig omfatter minstefradraget fradrag
for forsikringspremie m.v. etter § 6-47 d til
f. Det samme gjelder fradragsberettiget forsikringspremie som inngår
i ikke fradragsberettiget fagforeningskontingent.
§ 6-31 Hvilke inntekter det gis minstefradrag
i
(1) Minstefradrag gis i skattepliktig
a. arbeidsinntekt
etter § 5-10,
b. pensjon, periodiske ytelser m.v. etter §§ 5-40
til 5-42,
c. godtgjørelse til forfattere av artikler, kronikker, inserater
o.l. som er skrevet med sikte på å bli tatt inn
i avis, ukeblad, tidsskrift eller annen publikasjon, herunder godtgjørelse
for fotografier, tegninger o.l. som leveres sammen med artikkel
m.v. Det samme gjelder godtgjørelse for nyhetsmelding,
fotografier o.l. som leveres av andre enn byråer til presse-
og telegrambyrå, avis, ukeblad og tidsskrift,
d. godtgjørelse til medlem av styre, representantskap,
utvalg, råd og lignende,
e. godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende
for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før
utgangen av inntektsåret eller har særlig behov
for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers
hjem. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som
næringsvirksomhet.
(2) Minstefradrag i vederlag fra forlegger til forfatter
og oversetter gis bare når vederlaget er beregnet på annen
måte enn etter salg (royalty).
§ 6-32 Beregning av minstefradrag
(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som
svarer til 20 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31.
Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som
kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre
grense for minstefradrag.
(2) Minstefradrag beregnes særskilt for hver person
som lignes under ett etter §§ 2-10 og
2-12 a annet punktum. Det gis særskilt fradrag i underholdsbidrag, pensjon
o.l. til barn. Det samme gjelder for ektefelletillegg etter folketrygdloven.
(3) Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører
den andre ektefellen eller begge ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag
av denne inntekten. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere
som omfattes av § 2-16.
(4) Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret,
avkortes maksimumsgrensen for minstefradrag etter det antall hele
eller påbegynte måneder av inntektsåret
skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder
for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del
av året uten å være bosatt her, jf. § 2-3
første ledd d og annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet,
jf. § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag
ikke overstige minimumsgrensen etter første ledd i denne
paragraf.
Særlige bestemmelser om fradrag
§ 6-40 Gjeldsrenter
(1) Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld.
(2) Det gis fradrag for renter som er betalt i inntektsåret
ved kjøp av løsøre på kreditt.
Departementet kan gi forskrift om begrensning av og vilkår
for fradragsretten etter dette ledd.
(3) I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag
for gjeld etter §§ 4-31 tredje ledd og
4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag
ved formuesfastsettelsen.
(4) Det gis ikke fradrag for
a. renter som
sparebank og gjensidige forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening
og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på grunnfondsbevis,
jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsikringsvirksomhetsloven § 4-2
annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven,
b. renter som omfattes av skattebetalingsloven §§ 23 nr.
2 og 27 nr. 7 ved for lite innbetalt skatt,
c. rentetillegg som omfattes av ligningsloven § 9-10 nr.
1.
(5) Det gis ikke fradrag for rente av gjeld til utenlandsk
fordringshaver hvis rentekostnaden ikke dokumenteres på den
måten departementet har bestemt.
§ 6-41 Leie-, bruks- eller forpaktningsavgift,
understøttelse m.v.
Det gis fradrag for leie-, bruks- og forpaktningsavgift,
føderåd, regelmessig personlig understøttelse og
lignende som skattyter er forpliktet til å yte etter lov
eller avtale, og som etter denne lov er skattepliktig inntekt for
mottaker.
§ 6-42 Tilskudd til vitenskapelig forskning
og
yrkesopplæring
(1) Det gis fradrag for tilskudd til institutt som under
medvirkning av staten forestår
(2) Utgjør tilskuddet mer enn 10 000 kroner, kan fradraget
ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag
for tilskuddet.
§ 6-43 Trykt vitenskapelig arbeid for doktor-
eller lisensiatgrad
Det gis fradrag for kostnader ved fremlegging av trykt
vitenskapelig arbeid som godkjennes til å forsvares for
doktor- eller lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole,
herunder reisekostnader i forbindelse med doktor- eller lisensiatprøven
og andre påviselige kostnader som har direkte sammenheng
med vedkommende arbeid.
§ 6-44 Reise mellom hjem og arbeidssted
m.v.
(1) Det gis fradrag for kostnad ved reise mellom hjem og
arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13
med den del av samlet kostnad som overstiger 7 000 kroner.
(2) Departementet kan i forskrift gi regler om hva som
skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva som skal
anses som yrkesreise.
§ 6-45 Sikring av pensjoner
Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter
reglene i §§ 6-46 og 6-47 når
kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold av lov.
§ 6-46 Arbeidsgivers tilskudd til privat
tjeneste-pensjonsordning
(1) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til privat tjenestepensjonsordning
som er i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradraget
omfatter
a. andel av årets
premie til dekning av bestemte pensjonsytelser,
b. tilskudd til premiefond med inntil 150 prosent av det
beløp som er nevnt under a, så langt fondet ikke
dermed kommer til å overstige ti ganger det beløpet
som er nevnt under a,
c. tilskudd til pensjonsreguleringsfond med inntil 75 prosent
av årets premie.
(2) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til pensjonsfond
med inntil det beløp som fastsettes av departementet.
(3) Fradrag etter første og annet ledd gis når
premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til pensjonsordningen
innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår.
(4) Departementet gir forskrift om bruk av midler i premiefond,
pensjonsreguleringsfond og pensjonsfond.
§ 6-47 Trygdedes tilskudd til forsikrings-
og
pensjonsordninger
Det gis fradrag for
a. den trygdedes
tilskudd til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold,
b. den trygdedes tilskudd til privat tjenestepensjonsordning
i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6-46 første
ledd a og tredje ledd,
c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle
pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet.
Fradraget kan ikke overstige 40 000 kroner. Departementet kan fastsette
regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette
regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse
av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at forsikringsavtalelovens
regler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell
pensjonsavtale,
d. premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til
syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale
med til sammen inntil 700 kroner. Ektefeller kan til sammen ikke
kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum,
e. premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven §§ 8-36,
8-39 og 13-13,
f. tvungne innskudd i vikarkasse.
§ 6-48 Foreldrefradrag
(1) Det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader til
pass og stell av hjemmeværende barn som er under 12 år
i inntektsåret. Foreldrefradraget begrenses oppad til beløp
som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår.
Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles
barn. Fradrag gis først i den høyeste inntekten
dersom ektefellene eller samboerne ikke er enige om en annen fordeling.
(2) For barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt
behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte
kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre.
§ 6-49 Særskilt fradrag i barns
inntekt
(1) Barn gis særskilt inntektsfradrag når
barnet har arbeidsinntekt og blir lignet for underholdsbidrag, barnepensjon
o.l.
(2) Fradraget etter første ledd begrenses oppad
til personfradragsbeløpet i klasse 1, jf. § 15-4.
Fradraget skal verken overstige arbeidsinntekten eller mottatt underholdsbidrag,
barnepensjon o.l., redusert med minstefradrag etter §§ 6-30
til 6-32.
Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper
§ 6-60 Særskilte fradrag for fiskere
og fangstfolk
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet
eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 70 000 kroner.
(2) Fradrag etter første ledd kan ikke gis samtidig med
fradrag etter § 6-61.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av første og annet ledd.
(4) Det gis fradrag for kostnad til kosthold under fiske
og fangst.
§ 6-61 Særskilt fradrag for sjøfolk
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent
av inntekten ombord, begrenset til 70 000 kroner.
(2) Sjøfolk er personer som har arbeid om bord
på skip i fart eller flytende installasjon som hovedbeskjeftigelse
såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme
inntektsår. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om
bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk
mellom norske havner når rutens distanse mellom første
og siste anløp er under 300 nautiske mil.
(3) Inntekt om bord omfatter
a. enhver godtgjørelse
som utbetales av arbeidsgiver, samt serveringspenger, drikkepenger
m.v.,
b. fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord,
c. sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved sykdom eller
skade og som trer i stedet for inntekt om bord.
(4) Skattyter som har minst 130 dagers arbeid, dels ved
arbeid om bord som omfattes av annet ledd, dels som fisker, gis
fradrag etter første ledd selv om kravet om 130 dagers
arbeid om bord i samme inntektsår etter annet ledd ikke
er oppfylt.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
§ 6-70 Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker
(1) Skattyter som
a. oppholder
seg midlertidig i riket og er skattepliktig som bosatt i riket,
jf. § 2-1 første ledd, kan kreve standardfradrag
etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag. Skattyter
anses å oppholde seg midlertidig i riket når oppholdet
ikke overstiger fire år, og vedkommende kan i tilfelle
kreve standardfradrag ved de fire første ligningene,
b. har begrenset skatteplikt etter § 2-3
første ledd d og h og annet ledd skal ha standardfradrag
etter denne paragraf. Personer som utelukkende har skatteplikt etter § 2-3
første ledd h skal ha standardfradrag uansett hvor lenge
denne skatteplikten består.
(2) Standardfradraget utgjør 15 prosent av samme beregningsgrunnlag
som minstefradrag, jf. § 6-31.
(3) Standardfradraget trer i stedet for andre fradrag enn
a. fagforeningskontingent,
jf. § 6-20
b. minstefradrag, jf. § 6-30
c. tilskudd til pensjonsordning, jf. § 6-47
a og b
d. særskilt fradrag for sjøfolk, jf. § 6-61.
Særfradrag i alminnelig inntekt
§ 6-80 Særfradrag for forsørgelse
(1) Skattyter som forsørger andre enn barn som det
kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for, gis et
særfradrag i alminnelig inntekt når det vil være urimelig å la
forsørgelsen være uten virkning ved skattlegging
av forsørgeren. Et barn regnes ikke som forsørget
dersom barnet, uten behovsprøving mot foreldreinntekt,
har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning
for en større del av året.
(2) Fradrag gis med en halvpart til hver av ektefellene
når de lignes særskilt etter § 2-11,
eller når de får skatt som er utlignet under ett,
fordelt etter § 2-13.
(3) Særfradraget skal være 5 000 kroner
for hver forsørget person. Hvis det er klart at mindre
enn halvparten av den forsørgedes ordinære levekostnader
i inntektsåret er dekket av skattyteren, skal særfradraget
reduseres til det halve eller falle bort. Særfradrag for
forsørget som er bosatt i utlandet, kan begrenses til faktiske
kostnader til forsørgelse.
§ 6-81 Særfradrag for
alder og uførhet m.v.
(1) Særfradrag for alder gis etter følgende
regler:
a. Fra og med
den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag
i alminnelig inntekt på 1 000 kroner pr. påbegynt
måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag
som en enslig.
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter
fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6
i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon,
reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller
ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen
avgjørende for denne reduksjonen.
c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden,
fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførestønad etter folketrygdloven § 12-16
eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3,
gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1470 kroner
pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd
som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad
eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon
etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt
måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag
lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende
for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag
etter denne paragraf.
§ 6-82 Særfradrag for lettere nedsatt
ervervsevne
Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig
svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter
at det ikke gir rett til uførepensjon eller annen offentlig
stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt
etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon.
Særfradraget skal ikke overstige seks ganger månedsfradraget
etter § 6-81 annet ledd.
§ 6-83 Særfradrag for usedvanlig
store kostnader ved sykdom
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig
store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons
sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig
inntekt. Særfradraget skal i alminnelighet ikke overstige
seks ganger månedsfradraget etter § 6-81
annet ledd.
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon
eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk
helse- og sosialvesen, gir bare rett til særfradrag dersom
tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig
norsk helse- og sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte
helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør
om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle
og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av første og annet ledd.
(4) Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i alders-
og sykehjem eller for kostnader i forbindelse med helsereiser, jf. § 6-1
annet ledd.
§ 6-84 Kombinasjon av særfradrag
(1) Gis fullt særfradrag for alder etter § 6-81
første ledd a for et helt år, kan det ikke samtidig
gis særfradrag for uførhet m.v. etter § 6-81
annet og tredje ledd, eller særfradrag for lettere nedsatt
ervervsevne etter § 6-82, verken for skattyter
eller ektefelle.
(2) Gis redusert særfradrag for alder etter § 6-81 første
ledd b, skal de samlede fradragene etter § 6-81 første
ledd b, annet og tredje ledd og § 6-82 ikke overstige
særfradraget etter § 6-81 annet ledd
for et helt år.
(3) Hvis skattyter tidligere har hatt større samlet særfradrag
for uførhet m.v. etter § 6-81 annet og
tredje ledd og for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82, skal
fradraget ikke settes ned om skattyteren eller ektefellen tilstås
alderspensjon. Heller ikke hvis skattyter og ektefellen
tidligere samlet har hatt større fradrag etter § 6-81
annet og tredje ledd og § 6-82, skal fradragene
settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende
for samboere som omfattes av § 2-16.
§ 6-85 Begrensning av særfradrag
ved bopel i riket en del av året
Har skattyter vært bosatt i riket bare en del
av året, reduseres særfradraget slik at det bare
gis særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte
måneder skattyter har vært bosatt i riket.
Fordeling og begrensning av fradrag
§ 6-90 Fordeling av fradrag mellom kommuner
(1) Har skattyter inntekt i flere kommuner, skal følgende
fradrag fordeles forholdsmessig etter størrelsen av inntekten
i hver kommune:
a. fradrag
for gjeldsrenter og andre kostnader som ikke har tilknytning til
noen bestemt inntektskilde,
b. fradrag for underskudd som ikke dekkes av inntekt i
den kommunen hvor underskuddet er oppstått,
c. særfradrag etter §§ 6-80
til 6-83,
d. personfradrag etter § 15-4.
(2) Har skattyter inntekt fra reindrift i flere kommuner,
skal fradrag for avsetning til avviklings- og omstillingsfond for
reineiere etter § 8-3 fordeles i forhold til inntekten
fra slik virksomhet i hver kommune.
(3) Er prosentinntekt av fritidsbolig eneste inntekt i
en kommune, skal inntekten i denne kommunen ikke tas med i fordelingsgrunnlaget
så langt skattyteren får dekket fradrag som omfattes
av første ledd, i andre kommuner.
(4) Er ektefellene lignet særskilt etter § 2-11,
eller får de skatten fordelt etter § 2-13,
gjelder første og tredje ledd særskilt for hver
av dem.
(5) Ved overføring av underskudd mellom ektefeller
etter § 6-3 tredje ledd, skal det overførte
beløpet fordeles etter reglene i første ledd hos
den ektefellen det er overført til.
(6) Når et industriselskaps gjeld fordeles etter § 4-30
fjerde ledd, skal gjeldsrenter fordeles på samme måte
som gjelden.
(7) Når et industriselskaps gjeld fordeles etter § 4-30
femte ledd, skal de gjeldsrentene som svarer til summen av renter
og andre inntekter av de formuesverdiene som er nevnt i bestemmelsen
- eller det mindre beløpet som gjeldsrentene utgjør
- til fradrag i den kommunen eller i de kommunene hvor de aktuelle rentene
og andre inntektene etter de alminnelige reglene skal skattlegges.
Den øvrige delen av gjeldsrentene fordeles til fradrag
etter størrelsen av den øvrige bruttoinntekten.
§ 6-91 Fordeling av fradrag mellom Norge
og
utlandet
Har skattyter formue eller inntekt i flere stater, fordeles
fradrag for gjeldsrenter på inntekt i utlandet og den øvrige
inntekt etter det samme forhold som gjeldsfradraget, jf. § 4-31
første ledd. Når det foreligger samtykke fra departementet
som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved
fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets
gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien
av selskapets eiendeler eller anlegg m.v., i den utstrekning selskapet
anses som eier av disse, jf. § 4-31 annet ledd.
§ 6-92 Begrensning av fradrag ved bopel
i riket en del av året
Har skattyter vært bosatt i riket bare en del
av året, gis det fullt fradrag for kostnad til erverv av
inntekt som er opptjent i den del av året skattyter er
bosatt i riket og som skattlegges her. For andre kostnader gis fradrag
med en forholdsmessig del svarende til hvor lenge skattyteren har
vært bosatt i riket.
Fordel ved bruk av egen bolig- eller fritidseiendom
§ 7-1 Fastsettelse av fordel ved prosentligning
eller direkte ligning
Fordel ved bruk av egen bolig- eller fritidseiendom er
skattepliktig, jf. § 5-20. Fordelen fastsettes ved
a. prosentligning
etter §§ 7-10 til 7-13, eller
b. direkte ligning når vilkårene for
prosentligning ikke er oppfylt. Ved direkte ligning fastsettes en bruttoinntekt
svarende til hva det antas å koste å leie en tilsvarende
eiendom.
Prosentligning
§ 7-10 Hvilke eiendommer som skal prosentlignes
(1) Nettoinntekt ved egen bruk fastsettes ved prosentligning
for
a. selveid
enebolig, rekkehus, leilighet m.v., som eieren bruker til egen bolig,
b. tomannsbolig når eieren bruker minst den ene
leiligheten til egen bolig,
c. fritidseiendom som nyttes av eieren til egen bruk,
d. boenhet i boligselskap som andelshaveren bruker som
egen bolig, jf. § 7-12.
(2) Våningshus på gårdsbruk
er unntatt fra prosentligning.
(3) Prosentligning gjennomføres når eieren
benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter
utleieverdien. For tomannsbolig må dette vilkåret
være oppfylt for den leiligheten som eieren bruker som
egen bolig.
(4) Prosentligning gjennomføres ved utleie av hele
eller en større del av boligen mindre enn halve inntektsåret.
(5) Prosentligning gjennomføres ved bruk av en del
av boligen i eierens ervervsvirksomhet når eieren benytter
minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien.
Foretas prosentligning, skal det gis fradrag for ervervsbruken beregnet
på grunnlag av ligningsverdien for ervervsdelen etter regler som
fastsettes av departementet.
(6) For fritidseiendom gjennomføres prosentligning
selv om eiendommen leies ut deler av året. Det samme gjelder
ved delvis utleie av eiendommen gjennom hele året. Utleiehytter
skal ikke prosentlignes.
(7) Er eiendommen fredet etter lov om kulturminner, kan
eieren kreve at reglene om prosentligning ikke anvendes, og at eiendommen
undergis direkte ligning (regnskapsligning). Slik ligning skal da
gjennomføres i minst ti år.
§ 7-11 Beregning av prosentinntekt
Nettoinntekt (prosentinntekt) av egen bolig- eller fritidseiendom
som nevnt i § 7-10 første ledd a til
c beregnes slik:
a. Prosentinntekten
beregnes til 2,5 prosent av eiendommens ligningsverdi 1. januar
i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i bokstav d.
For den delen av ligningsverdien som før fradrag overstiger 451 000
kroner, skal inntekten likevel beregnes til fem prosent.
b. For fritidseiendom som har vært delvis utleid
eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten
som overstiger 10 000 kroner, som inntekt i tillegg til prosentinntekten.
c. I beregningsgrunnlaget tas med ligningsverdien av bolighuset/fritidshuset, øvrige
hus som nyttes i tilknytning til det samt tomt. Verdien av festetomt skal
likevel ikke tas med. Festeavgiften kommer da ikke til fradrag ved
inntektsligningen.
d. Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det
gjøres et fradrag på 51 250 kroner i ligningsverdien.
Slikt fradrag gis ikke i ligningsverdien for fritidseiendom. Har
skattyteren flere eiendommer som det beregnes inntekt av etter bokstav
a eller § 7-12, skal det for samme tidsrom bare
gis ett fradrag.
e. Har det i løpet av inntektsåret skjedd
vesentlige endringer i eiendommens faktiske verdi på grunn av
påbygging, tilkjøp, frasalg, riving eller skade, skal
prosentinntekten beregnes på grunnlag av den høyere
verdien for det antall hele måneder som eiendommen har
hatt denne verdien, og på grunnlag av den lavere verdien
for det resterende antall måneder.
f. Har skattyteren vært eier av eiendommen bare
en del av året, beregnes prosentinntekt bare for det antall
hele måneder skattyteren har eid eiendommen. Det samme
gjelder når eiendommen i en del av året ikke har
vært brukbar som bolig. Har bruken vært avskåret
hele året, settes nettoinntekten til null. Det gjøres
ingen reduksjon i den beregnede nettoinntekten om eieren av andre
grunner har unnlatt å benytte boligen. For hus oppført
i inntektsåret beregnes prosentinntekt for det antall hele
måneder som er gått fra huset ble eller kunne vært
tatt i bruk. For fritidseiendom reduseres inntekten på grunn
av brukshindring bare når denne har falt i den tid da eiendommen
normalt blir brukt.
g. Det gis ikke fradrag for kostnad knyttet til prosentlignet
bolig- eller fritidseiendom utenom de fradragene som er fastsatt
i §§ 6-40, 7-13 og 7-20.
§ 7-12 Beregning av prosentinntekt m.v.
for andelshavere i boligselskaper
(1) Boligselskaper lignes ikke som selskaper. I stedet
lignes andelshaverne for inntekt etter denne paragaf.
(2) Boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) er selskap
med delt eller begrenset ansvar og med hovedformål å gi
andelshaverne bolig i hus eid av selskapet.
(3) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjennomføres
når minst 85 prosent av et boligselskaps leieinntekt kommer
fra
a. andelshavere
eller aksjonærer, eller
b. elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev-
eller studentsamskipnad, eller
c. leietakere i boligselskap opprettet som ledd i organisert
fornyelse av tettbygde strøk.
(4) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjennomføres
selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når
ligningsmyndighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer
bedre med det virkelige forhold enn ligning etter regnskap ville
gjøre. Departementet kan gi nærmere regler om
gjennomføring av forrige punktum, herunder gi nærmere
regler om beregning av leieinntekt.
(5) Beregning av inntekt etter denne paragraf gjennomføres
også når en kommune
a. sammen med
personer som har bolig i vedkommende eiendom, innehar minst 85 prosent
av andelskapitalen,
b. alene innehar over 50 prosent av andelskapitalen.
(6) Inntekten fastsettes på den enkelte andelshavers
hånd. Inntekten beregnes slik:
a. Prosentinntekt
beregnes med 2,5 prosent av andel av eiendommens ligningsverdi 1.
januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i § 7-11
d. For den delen av andel av ligningsverdi som før fradrag
overstiger 451 000 kroner, skal inntekt likevel beregnes med fem
prosent.
b. I tillegg til inntekt som nevnt i a beregnes inntekt med
summen av andel av selskapets øvrige inntekter og andel
av gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer.
c. Til fradrag i inntekt kommer
andel av selskapets rentekostnader
andel av tilskudd til privat tjenestepensjonsordning for
ansatte i hovedstilling i selskapet
andel av ekstrakostnader som skyldes ekstraordinær
skade som nevnt i § 7-13
andel av selskapets kostnader som ikke har tilknytning til
selve eiendommen
andel av tap ved realisasjon av selskapets eiendommer.
d. Som andel av selskapets inntekter og kostnader regnes
forholdet mellom påløpt husleie for andelshaver
i året og påløpt husleie for samtlige
boenheter for andelshavere i året.
e. Prosentinntekt beregnes fra og med det inntektsåret
da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. For
tidligere inntektsår skal andre inntekter og kostnader
som nevnt summeres og senere fordeles til skattlegging hos andelshaverne
over fire år, med en fjerdedel hvert år. Slik
fordeling skjer første gang det året da halvparten
av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. Byggelånsrenter fordeles
på samme måte.
f. § 7-11 b, d, e, f og g gjelder tilsvarende.
§ 7-13 Fradrag for kostnad ved ekstraordinær
skade
Det gis fradrag for kostnad som skyldes ekstraordinær
skade på prosentlignet bolig- eller fritidseiendom, herunder
soppskade, storm- eller vannskade. Fradrag gis bare for den delen
av kostnaden som overstiger 10 000 kroner.
Forskjellige bestemmelser
§ 7-20 Fradrag for kostnad etter endret
ligningsmåte
(1) Ved prosentligning av bolig- eller fritidseiendom som
tidligere har vært direkte lignet, gis det fradrag for
kostnader ved vedlikehold i inntil fem år etter overgang
til prosentligning. Det gis ikke fradrag for vedlikeholdskostnader
inntil 10 000 kroner. Av overskytende beløp gis det fradrag
med ti prosent for hvert av de siste fem årene eieren har
blitt direkte lignet.
(2) Ved direkte ligning av bolig- eller fritidseiendom
som tidligere har vært prosentlignet, gis det fullt fradrag
for vedlikeholdskostnader inntil 10 000 kroner. Fradrag for overskytende
beløp reduseres med ti prosent for hvert år eieren
har vært prosentlignet de siste fem årene.
(3) Fredet eiendom som nevnt i § 7-10
syvende ledd omfattes ikke av denne paragraf.
§ 7-21 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i dette kapittel, herunder om prosentligning av
eierseksjoner og levering av ligningsoppgaver fra boligsameier.
Fastsettelse av inntekt i forskjellige næringer
§ 8-1 Jordbruk, fiske, oppdrett m.v.
(1) Som inntekt regnes ikke
a. tilvekst
i beholdning av fisk i fiskeoppdrettsanlegg, pelsdyr og rein,
b. tilskudd bevilget av Stortinget til kondemnering av
eldre, uhensiktsmessig fiske- og fangstfartøy i den utstrekning
tilskuddet overstiger fartøyets nedskrevne verdi. Utbetaling
av tilskudd hvor Statens Fiskarbank har overtatt eiendomsretten
til fartøyet for alternativ anvendelse, regnes som kondemneringstilskudd,
c. tilskudd som stat, kommune eller selskap med offentlig
støtte yter til bureising, planering, nydyrking eller overflatedyrking,
d. formuesforøkelse vunnet ved planering, nydyrking
eller overflatedyrking av jord.
(2) Det gis fradrag for innbetaling til medlemskonto i
Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond. Utbetaling fra
medlemskontoen er skattepliktig inntekt. Departementet kan gi forskrift
om den skattemessige virkningen av inn- og utbetalinger på slikt fond.
(3) Det gis fradrag for kostnad ved planering for jordbruksformål
og ved nydyrking og overflatedyrking på landbrukseiendom,
herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Fradrag
gis bare når planering og dyrking er gjennomført
i samsvar med forskrift gitt av departementet. Fradrag gis ikke for
den delen av kostnaden som er dekket ved offentlig tilskudd. Overstiger
fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal
fradraget fordeles etter § 14-83.
(4) Når kostnad ved drift av våningshus
i jordbruk overstiger inntekten av jordbruket, gis det fradrag for underskuddet
i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring, men
ikke i annen inntekt. Begrensningen gjelder ikke våningshus
som er fredet. Underskudd som nevnt i første punktum kan
fremføres til fradrag bare i inntekt av jordbruk, skogbruk
eller pelsdyrnæring.
(5) Dyr som inngår i buskap på gårdsbruk,
reinflokk i reindriftsnæringen eller bestand i pelsdyrnæringen,
anses som omløpsmidler i virksomhet. Det samme gjelder
fisk i oppdrettsvirksomhet.
§ 8-2 Skogsdrift
(1) Offentlige tilskudd til nyanlegg av varig art inntektsbeskattes
ikke dersom tilskuddet brukes til nedskrivning av det nye anleggets
kostpris, uten tilsvarende fradrag ved inntektsfastsettelsen.
(2) Tidligere avsatte skogavgiftsmidler som utbetales,
er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder følgende
særregler:
a. Frigitte
skogavgiftsmidler som brukes til skogkultur og skogsveier, samt
til alternative avvirkningsfremmende investeringer i et vernet skogsområde hvor
det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier,
tas til inntekt etter følgende satser for det enkelte år:
65 prosent av de første 50 000 kroner,
75 prosent av de neste 50 000 kroner,
90 prosent av de neste 400 000 kroner,
95 prosent av det overskytende beløpet.
b. Skogavgiftsmidler som frigis til investering i avskrivbart
driftsmiddel, kommer til fradrag i driftsmidlets kostpris.
c. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd.
(3) Når skog er kjøpt til uthogst, fastsettes
kjøperens inntekt til det faktiske utbyttet i det enkelte
inntektsår. Utbyttet fastsettes ved at de påløpne
driftskostnadene og den delen av kjøpesummen som antas å falle
på det tømmeret som er hogd i året, trekkes
fra tømmerets salsgssum eller antatte salgsverdi.
(4) Det gis fradrag for kostnad til skogkultur og bygging
av skogsveier.
(5) Skattyter som i en kommune enten ikke har skog eller
bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende, gis fradrag
for kostnad til skogreising på egen eiendom med inntil
ti prosent av nettoinntekten ved ligningen i samme kommune. Fradrag
gis bare for skogreising i område som etter departementets
bestemmelse skal anses som skogløst eller skogfattig.
§ 8-3 Avviklings- og omstillingsfond for
reineiere
(1) Dersom beholdningen av rein er redusert i inntektsåret
med minst en tredjedel som følge av salg til slakt, salg
av livdyr eller tap av dyr, gis reineier fradrag i inntekt av reindrift
for avsetning til avviklings- og omstillingsfond. Fradrag på grunn
av salg av livdyr gis bare når områdestyret etter
reindriftsloven har gitt skriftlig underretning om at salget vil
fremme nødvendig omstilling i reindriftsnæringen.
(2) Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen
med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre
høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift
eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82
blir fastsatt til. Avsetningsbeløpet kan ikke være
mindre enn 30 000 kroner.
(3) Fradrag for avsetning gis bare dersom skattyteren
innen utløpet av selvangivelsesfristen har satt avsetningsbeløpet
inn på særskilt konto i innenlandsk bank. Erklæring
fra banken om at ligningskontoret vil få skriftlig underretning
når det skjer bevegelse på kontoen eller innskuddet
stilles som sikkerhet for gjeld, må vedlegges selvangivelsen.
(4) Fører den ordinære ligningsbehandling
til at skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn
det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang
til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen
utgjør minst 5 000 kroner.
(5) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skattyterens inntekt - eventuelt ved gjennomsnittsligning
etter § 14-82 - for det året eller de årene
midlene på bankkontoen heves. Skattlegging skal skje senest
ved ligningen for det syvende året etter at det ble gitt
fradrag for beløpet. Rentebeløp som godskrives
fondskontoen, behandles på samme måte. Innestående
midler anses som hevet dersom de stilles som sikkerhet for gjeld.
Skattyteren anses for å ha disponert over fondsmidlene
i samme rekkefølge som beløpene ble avsatt. Ved
skattlegging av fondsmidler gjelder bestemmelsen i § 6-90
annet ledd tilsvarende.
(6) Disponerte avsetningsbeløp som legges til skattyterens
inntekter etter femte ledd, kan ikke danne grunnlag for ny avsetning
etter første ledd.
(7) Ved skattyterens død skal avsatte midler på fondskontoen
skattlegges i dødsåret. Dødsboet eller gjenlevende
ektefelle eller arving som overtar reindriftsvirksomheten udelt,
trer likevel inn i avdødes rettigheter og plikter etter
denne paragraf.
(8) Ved skattyterens konkurs skal avsatte midler på fondskontoen
skattlegges i det året konkursen åpnes.
(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 8-4 Bankvirksomhet
Det gis fradrag for avgift som
a. forretningsbanker
innbetaler til Forretningsbankenes sikringsfond etter forretningsbankloven § 28
første ledd,
b. Postbanken BA innbetaler til Forretningsbankenes sikringsfond
etter postbankloven § 5-5,
c. sparebank innbetaler til Sparebankenes sikringsfond
etter sparebankloven § 44 første ledd.
§ 8-5 Forsikringsvirksomhet
(1) Forsikringsaksjeselskap, forsikringsallmennaksjeselskap
og gjensidig forsikringsselskap gis fradrag for avsetning til forsikringsfond
eller annet fond som er nødvendig for å dekke
eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede.
(2) Gjensidig livsforsikringsselskap kan skattefritt overføre
sikkerhetsfond som det har pr. 31. desember 1987, til egenkapitalfondet.
Tilsvarende gjelder for livsforsikringsaksjeselskap og forsikringsallmennaksjeselskap
der aksjonærene i selskapet eller holdingselskap er interesseorganisasjon
eller samvirkeforetak.
(3) Ved omdanning av gjensidig livsforsikringsselskap til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap plikter selskapet å inntektsføre
de midlene som er overført skattefritt fra sikkerhetsfond
til egenkapitalfond. Tilsvarende gjelder dersom aksjer i selskapet overdras
eller utstedes til andre enn interesseorganisasjoner og samvirkeforetak.
(4) For utenlandsk forsikringsselskap skal nettoinntekt
av skadeforsikring settes lik summen av
a. tre prosent
av brutto premie for direkte forsikringer og gjenforsikringer tegnet
siste år, og
b. det beløpet som netto formue i fast eiendom
og annen stedbunden formue overstiger ti ganger den beregnede inntekten
av forsikringspremier.
(5) Departementet kan gi forskrift om beregning av nettoinntekt
for annen forsikringsvirksomhet som drives av utenlandsk forsikringsselskap.
§ 8-6 Avsetning til fond for selvassuranse
av skip
For avsetning til fond for selvassuranse av skip gjelder:
a. Det gis
fradrag for avsetning til fond til dekning av selvassuranse ved
kaskoforsikring av skip på minst 50 tonnasjeenheter/registertonn
brutto. Har skattyter to eller flere skip, skal det foretas særskilt
avsetning for hvert skip.
b. Når ikke annet er bestemt, gis det fradrag
med inntil forskjellen mellom premie for full forsikring og den
premien skattyter skal svare ifølge polisen. Krever skattyteren
fradrag for kostnad vedrørende skipet til dekning av tap
som skyldes selvassuranse, gis det fradrag for avsetning til fond som
nevnt bare i den utstrekning det beløpet som følger
av forrige punktum, overstiger vedkommende kostnad.
c. Avsetning for de enkelte år som i løpet
av de følgende ti år ikke er brukt til dekning
av tap som skyldes selvassuranse, tilbakeføres som inntekt senest
det året da tiårsfristen utløper.
d. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
Skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper
§ 8-10 Anvendelsesområde for særreglene
for skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper
Bestemmelsene i §§ 8-11 til
8-19 gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven
og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven,
og som krever ligning etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til bestemmelsene i §§ 8-11
til 8-19.
§ 8-11 Krav til eiendeler i selskapet
Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet kan kun eie
følgende eiendeler:
a. skip i fart,
b. flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet,
c. finansaktiva, unntatt
1. aksjer i ikke-børsnoterte
selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8-15
2. andeler i deltakerlignede selskaper m.v. som nevnt i § 10-40
hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8-15
3. finansielle instrumenter som gir rett til kjøp og
salg av slike aksjer eller andeler,
d. andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i § 10-40
som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes
etter § 8-15,
e. aksjer i selskap som nevnt i § 10-60
som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes
etter § 8-15,
f. aksjer i selskap som nevnt i § 8-10
som kun eier eiendeler som nevnt under a-e, og aksjer i selskap som
nevnt i denne bokstav.
(2) Eierandel i selskap som nevnt i første ledd
d-f må være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret. Vilkåret
i første punktum gjelder bare aksjonærer og deltakere
som er selskaper innenfor ordningen.
(3) Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som
nevnt i første ledd f må eie fartøy som
nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i
selskap som nevnt i første ledd d-f. Selskap som nevnt
i nr. 1 d-e må eie fartøy som nevnt i første
ledd a eller b.
(4) Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet eller
selskapet som nevnt i første ledd f eiendel slik at kravet
i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy
som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje
i selskap som nevnt i første ledd d-f anskaffes senest
ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen
samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt
fartøy som nevnt i første ledd a eller b. Oppfylles
ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet
som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.
(5) Realiserer selskap som nevnt i første ledd
d-e eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt
fartøy som nevnt i første ledd a eller b anskaffes, eller
bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås
senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet
i første punktum, anses selskapet som trådt ut 1.
januar i realisasjonsåret.
(6) Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd må selskapet
eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller
andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd d-f
i minst to år. Etter anskaffelse som nevnt i femte ledd,
må selskapet eie fartøy som nevnt i første
ledd a eller b i minst to år. Kravet i første
og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen
i fjerde eller femte ledd er en ufrivillig realisasjon, jf. § 14-70.
Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses
selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret
etter fjerde eller femte ledd.
(7) Ufrivillig realisasjon etter § 14-70
skal ikke anses som brudd på vilkårene i sjette
ledd. Etter slik realisasjon løper en ny ettårsfrist
etter fjerde og femte ledd.
(8) Departementet kan gi nærmere regler om hvilke
fartøyer som skal omfattes av første ledd a og
b.
§ 8-12 Forbud mot lån til aksjonærer
utenfor
ordningen
Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån til skattytere
utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet.
Tilsvarende gjelder for lån til selskap som slik skattyter
har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyterens
nærstående. Som nærstående regnes
skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn,
samboer eller samboers foreldre.
§ 8-13 Krav til virksomhet i selskap innenfor
ordningen
(1) Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet
enn utleie og drift av egne og innleide fartøy.
(2) Arbeidsinnsats i selskap innenfor ordningen kan bare
forestås av foretak som ikke får inntekten fastsatt
etter § 8-15. Som arbeidsinnsats anses ikke ren
forvaltning av eierinteresser. Ordinær deltakelse i styre
eller selskapsmøter anses heller ikke som arbeidsinnsats
dersom styret eller selskapsmøtet ikke tar del i den daglige
drift.
(3) Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra
virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1.
Selskap innenfor ordningen kan likevel ha inntekt som oppebæres
ved transport av personell eller forsyninger med skip eller ved
drift av taubåt, forsyningsfartøy eller andre
fartøy selv om slik virksomhet er nevnt i petroleumsskatteloven § 1.
§ 8-14 Inntreden i ordningen
(1) Vilkårene i §§ 8-11
til 8-18 må være oppfylt gjennom hele inntektsåret.
(2) Selskap som trer inn i ordningen etter fisjon med skattemessig
kontinuitet, kan ikke tre inn før 1. januar i inntektsåret
etter at slik fisjon er gjennomført.
(3) Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør
etter reglene i § 14-64 annet og tredje ledd.
Inntekten skattlegges i det året selskapet trer inn i ordningen.
Ved beregningen av inntekten skal bare differansen mellom foretatte
avskrivninger og avskrivninger etter § 14-62 annet
ledd regnes med fra og med inntektsåret 1997.
§ 8-15 Fastsettelse av skattepliktig inntekt
for
selskap innenfor ordningen
(1) Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt
på alminnelig inntekt med de unntak som følger
av annet til sjette ledd.
(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer
og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende kostnader
og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst
eller tap som følge av kurssvingninger på valuta
eller realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11
første ledd d-f. Underskudd fastsatt etter reglene i denne
bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde ledd,
og kan ikke fremføres mot senere inntekt fastsatt etter
denne bestemmelse etter reglene i § 14-6.
(3) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ordningen
skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt.
Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet ikke er nystiftet,
skal inngående saldo på kontoen ved inntreden
i ordningen settes lik aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital, herunder
overkurs, og egenkapitalandelen av netto positive midlertidige forskjeller
eller den skattlagte andel av netto negative midlertidige forskjeller
mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skattepliktig
inntekt legges til kontoen. Utdelinger som nevnt i fjerde ledd a
nr. 1 til 3 og utlignet skatt trekkes fra kontoen.
(4)
a. Ved utdeling
av ubeskattet inntekt skal aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet
inntektsføre et bruttobeløp som, etter at beregnet
skatt av bruttobeløpet er trukket fra, svarer til utdelingen.
Som utdeling regnes
1. avsetning til utbytte i selskapets årsoppgjør,
2. utdeling av utbytte i løpet av året
som overstiger fjorårets avsetning til utbytte,
3. utdeling ved innløsning av enkeltaksje som ikke
er tilbakebetaling av tidligere innbetalt aksjekapital, herunder
overkurs.
b. Utdelingene anses først tatt fra selskapets
konto for skattlagt inntekt, jf. tredje ledd. Dersom innløsning
av en eller flere enkeltaksjer fører til endring i selskapets
eierstruktur, kan utdelingen bare belaste en så stor andel
av selskapets konto for skattlagt inntekt som svarer til eierandelen
av den eller de aksjer som innløses.
(5) Utdeling av ubeskattet inntekt fra et aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen skattlegges ikke. Utdeling
av skattlagt inntekt fra aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor
ordningen til et annet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap innenfor
ordningen legges til det mottakende selskaps konto for skattlagt
inntekt.
(6) Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende
30 prosent av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert
med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet
av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved
inntektsårets avslutning. Dersom selskapets totale faktiske
rentekostnader er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradraget,
anses differansen som skattepliktig inntekt etter annet ledd første
punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift.
§ 8-16 Tonnasjeskatt
(1) Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt
til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet
av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige
skattevedtak. Skatt etter første punktum skal også svares
for innleid skip og flyttbar innretning når eieren ikke
er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller
innretningen. Bestemmelsene i §§ 10-41
og 10-65 gjelder tilsvarende.
(2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om
gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at
tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammenhengende
tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret
er i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme
at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt dersom annen leietaker
innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt
for samme skip eller innretning i samme tidsrom.
§ 8-17 Uttreden av ordningen
(1) Selskapet anses som trådt ut av ordningen
fra og med det inntektsåret da
a. det fremsettes
krav om skattlegging etter alminnelige regler,
b. vilkårene etter §§ 8-11
til 8-13 brytes, eller
c. selskapet likvideres.
(2) Ved uttreden skal det foretas et inntektsoppgjør.
Skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap fastsettes til
omsetningsverdien av selskapets eiendeler, fratrukket saldoen på kontoen
for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets
begynnelse og tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs.
Gevinsten eller tapet føres på gevinst- og tapskonto.
Ligningsmyndighetene kan sette som vilkår for føring
over gevinst- og tapskonto at det stilles tilfredsstillende garanti
for skatteforpliktelsen. Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og
varighet fastsettes av Sentralskattekontoret for storbedrifter.
(3) Selskapet anses ikke som trådt ut etter første ledd
b dersom brudd på vilkårene etter §§ 8-11
og 8-13 første og annet ledd rettes innen to måneder
etter at bruddet oppstod. Første ledd gjelder ikke ved
gjentatte brudd på vilkår i § 8-13
første og annet ledd innen 3 år regnet fra det
tidspunkt forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger
ikke fristene etter § 8-11 fjerde og femte ledd.
§ 8-18 Forholdet til andre regler
(1) Det skal ikke tilordnes personinntekt etter § 12-10
fra selskap innenfor ordningen. Dersom aksjonæren yter
tjenester til selskapet på vegne av annet foretak, skal
tjenesteytingen alltid anses som arbeidsinnsats i det tjenesteytende
foretaket.
(2) Reglene om aksjonærbidrag i §§ 10-20
til 10-25 gjelder ikke for selskap innenfor ordningen.
(3) Utdeling som nevnt i § 8-15 fjerde
ledd a nr. 3 regnes som utbytte på mottakende aksjonærs
hånd, jf. §§ 10-10 til 10-13.
(4)
a. Selskaper
innenfor ordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper
innenfor ordningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte
og motta konsernbidrag i § 10-4 er oppfylt.
b. Konsernbidrag etter a som ytes av ubeskattet inntekt,
skattlegges ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående
ledd som ytes av skattlagt inntekt, legges til mottakerens konto
for skattlagt inntekt. Konsernbidrag anses først som tatt
fra selskapets konto for skattlagt inntekt, jf. § 8-13
annet ledd.
§ 8-19 Forskrift
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 8-10
til 8-18.
§ 9-1 Anvendelsesområde
Med mindre annet er bestemt eller følger av sammenhengen,
gjelder bestemmelsene i dette kapittel fastsettelse av gevinst og
tap ved realisasjon av formuesobjekt
a. utenfor
virksomhet, jf. § 5-1 annet ledd og § 6-2
b. i virksomhet, jf. § 5-30 og § 6-2.
§ 9-2 Hva realisasjon omfatter
(1) Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett
mot vederlag og opphør av eiendomsrett, herunder blant
annet:
a. salg og
gavesalg
b. tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon, odelsløsning
og salg på tvangsauksjon
c. makeskifte og bytte
d. innfrielse eller bortfall av fordring
e. endelig avkall på rettighet
f. tap, ødeleggelse og tilintetgjørelse
g. utrangering
h. innløsning av aksje og oppgivelse av aksje
ved likvidasjon etter § 10-37
i. endring av eierandel i deltakerlignet selskap etter § 10-44
annet ledd.
(2) Likestilt med realisasjon er stiftelse av varig rettighet
i formuesobjekt mot engangsvederlag.
(3) Realisasjon omfatter ikke blant annet:
a. gaveoverføring
b. arveovergang ved dødsfall
c. skifte av dødsbo
d. overdragelse mellom ektefeller
e. skifte av felleseie mellom ektefeller
f. oppløsning av tingsrettslig sameie (uten utløsning av
eller mellomlag til noen sameier)
g. jordskifte etter jordskifteloven
h. overføring av konkursdebitors eiendeler til
konkursboet.
§ 9-3 Skattefritak for visse realisasjonsgevinster
(1) Gevinst ved realisasjon av følgende formuesobjekter
er unntatt fra skatteplikt utenfor virksomhet:
a. innbo eller
annet løsøre som har vært brukt i eierens
eller vedkommendes families bopel eller husholdning,
b. utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk. Departementet
kan gi forskrift om hva som kan anses som utenlandsk betalingsmiddel
til personlig forbruk,
c.
1. muntlige fordringer og andre gjeldsbrev
enn mengdegjeldsbrev,
2. mengdegjeldsbrev anskaffet før 10. mai 1990 og
rettigheter til mengdegjeldsbrev,
3. gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i nr.
1 og 2, vil likevel være skattepliktig dersom verdien av
fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig
inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør
med skatterettslig virkning for fordringshaver.
(2) Gevinst ved realisasjon av boligeiendom (herunder selveierleilighet,
andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende
borett) er unntatt fra skatteplikt når følgende
betingelser er oppfylt:
a. Eieren har
eid eiendommen (andelen m.v.) i mer enn ett år når
realisasjonen finner sted eller avtales. Er huset oppført
av eieren, løper ettårsfristen fra huset ble tatt
i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført,
og
b. eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst
ett av de to siste årene før realisasjonen. Når
eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller
lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal
den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis
eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde
ha kjent til brukshindringen. Realiseres tidligere felles bolig
etter separasjon eller skilsmisse, skal også den ektefellen
som er flyttet ut av boligen, godskrives den andre ektefellens botid
ved bruk av reglene ovenfor.
(3) Annet ledd gjelder tilsvarende for
a. tomannsbolig
når eieren har brukt den ene leiligheten som egen bolig,
b. annen boligeiendom når eieren har brukt minst halvparten
av bygningen - regnet etter utleieverdien - som egen bolig og den øvrige
delen har vært utleid til boligformål,
c. den forholdsmessige delen av gevinsten som faller på eierens
leilighet ved realisasjon av annen bygning hvor en del har vært
benyttet av eieren som egen bolig, herunder bygning som delvis har vært
brukt i virksomhet.
(4) Gevinst ved realisasjon av fritidseiendom er unntatt
fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen
fritidseiendom i minst fem av de siste åtte år
før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted
eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn
fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller
ifølge ferdigattest var oppført.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av annet til fjerde ledd.
(6) Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk
eller skogbruk er fritatt for skatteplikt når eieren har
eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen
finner sted eller avtales. Skattefritaket i første punktum omfatter
også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige
gårdsbruket. Gjenstår det ved realisasjonen mindre
enn fem år av fristen, fritas en femtedel av gevinsten
for skattlegging for hvert år eieren har eid eiendommen
mer enn fem år. Gjenstående tid avrundes oppover
til nærmeste antall hele år.
(7) Annet til sjette ledd gjelder ikke gevinst ved
a. realisasjon
av tomt. Som tomt regnes også hel eller større
del av en eiendom, også bebygd areal, når grunnen
etter sin beliggenhet og naturlige beskaffenhet finnes egnet for
bygging av boliger, fritidsboliger m.v., eller for utnyttelse til
industrielt eller annet forretningsmessig formål o.l.,
og det må antas at vederlaget i vesentlig grad er bestemt
ved muligheten til å bruke grunnen til formål
som nevnt,
b. realisasjon av vannfall og vannfallsrettighet, strandrettighet,
torvtak, steinbrudd, skiferbrudd, mineralforekomst, grustak, sandtak
og lignende,
c. overføring av rett til å ta ut sand,
grus, torv og lignende,
d. overføring av varig bruksrett til fast eiendom
eller ved stiftelse av rett som varig innskrenker rådigheten
over slik eiendom, når vederlaget er fastsatt på grunnlag
av at eiendommen har tomteverdi eller omfatter forekomst som nevnt.
§ 9-4 Fradragsrett for tap
Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme utstrekning
som en gevinst er skattepliktig etter bestemmelsene i dette kapittel.
§ 9-5 Beregning av gevinst eller tap ved
realisasjon av andel i boligselskap
Ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel
i boligselskap, jf. § 7-12, tas det hensyn til endring
i selskapets gjeld i eierens eiertid etter bestemmelser som fastsettes
av departementet.
§ 9-6 Inngangsverdi ved varig rettighetsstiftelse
i formuesobjekt
Inngangsverdien ved varig rettighetsstiftelse i formuesobjekt
settes til en forholdsmessig andel av inngangsverdien for formuesobjektet.
§ 9-7 Inngangsverdi for formuesobjekt ervervet
ved arv eller gave
Inngangsverdien for formuesobjekt som er ervervet ved arv
eller gave eller overtatt på skifte med medarvinger, kan
ved senere inntektsoppgjør - herunder ved beregning av
avskrivning eller ved realisasjon - ikke settes høyere
enn til det beløpet som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen.
§ 9-8 Oppregulering av inngangsverdi
Departementet kan fastsette regler om oppregulering av
inngangsverdien for
a. arvet eiendom
hvor skattyteren pr. 31. desember 1991 oppfylte vilkårene
for skattefrihet etter dagjeldende § 43 annet
ledd g i skatteloven
b. tomt og annen fast eiendom som pr. 31. desember 1991
falt inn under reglene om oppregulering av kostpris i dagjeldende § 43
femte ledd i skatteloven
§ 9-9 Valutagevinst
Valutagevinst utenfor virksomhet som fremkommer ved realisasjon
av muntlig fordring eller annen fordring enn mengdegjeldsbrev, regnes
som inntekt. Valutagevinst ved innfrielse av gjeld regnes tilsvarende
som inntekt. Denne paragraf gjelder for fordringer og gjeld som
er etablert etter 12. april 1991.
§ 9-10 Finansiell opsjon
(1) Gevinst ved realisasjon, innløsning eller
bortfall av finansiell opsjon regnes som inntekt.
(2) Som finansiell opsjon regnes kontrakt der utstederen
gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe
eller selge følgende underliggende objekt:
(3) Beregning av gevinst og tap for innehaver (kjøper):
(4) Beregning av gevinst og tap for utsteder (selger):
(5) Transaksjonskostnader forbundet med opsjonen kan føres
til fradrag når gevinst skattlegges eller tap fradras.
(6) Innløses opsjon ved levering av opsjonens
underliggende objekt, settes kjøperens anskaffelsesverdi og
selgerens utgangsverdi på det underliggende objekt til
objektets omsetningsverdi på innløsningstidspunktet.
(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
Skattlegging av aksjeselskap og allmennaksjeselskap m.v.
§ 10-1 Anvendelsesområde
for bestemmelsene om skattlegging av aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.v.
(1) Bestemmelsene i §§ 10-2
til 10-6 gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap
og sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap
m.v. som nevnt i § 2-2 første ledd b
til e. For selskap m.v. som nevnt i § 2-2 første ledd
f og g, samt for Postbanken BA, gjelder bestemmelsene så langt
de passer.
(2) Bestemmelsene gjelder ikke for boligselskap som får
inntekten fastsatt etter § 7-12.
(3) Med aksjefond menes i denne lov et verdipapirfond som
eier en eller flere aksjer. Med obligasjonsfond menes et verdipapirfond
som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer
enn aksjer.
§ 10-2 Fradrag for konsernbidrag
(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan kreve fradrag
ved inntektsligningen for konsernbidrag så langt dette
ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, og
for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig i forhold
til aksjelovens og allmennaksjelovens regler. Likestilt selskap
og sammenslutning kan kreve fradrag for konsernbidrag i den utstrekning aksjeselskap
og allmennaksjeselskap kan gjøre det.
(2) Overstiger konsernbidrag fra ett eller flere selskaper
det ligningsmessige underskuddet i det mottakende selskapet, kommer
det overskytende konsernbidraget ikke til fradrag for det ytende
selskapet dersom det er hjemmehørende i en annen kommune
enn mottakerselskapet. Yter flere selskaper konsernbidrag, skal
det foretas en forholdmessig fordeling etter størrelsen
på hvert selskaps konsernbidrag.
(3) Det kan ikke kreves fradrag i inntekt som skattlegges
etter reglene i petroleumsskatteloven. Det kan ikke kreves fradrag
for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet som nevnt
i petroleumsskatteloven §§ 3 og 5.
(4) Selskap som nevnt i § 18-1 første
ledd gis ikke fradrag for konsernbidrag som overstiger ligningsmessig
underskudd i mottakerselskapet. Bestemmelsen i foregående
punktum gjelder likevel bare for selskaper som direkte eller indirekte
eies av kommuner og fylkeskommuner.
§ 10-3 Skatteplikt for mottatt konsernbidrag
(1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for
mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberettiget
for giveren. Den delen av konsernbidraget som giveren ikke får
fradrag for etter § 10-2 annet og fjerde ledd,
er ikke skattepliktig for mot-takeren.
(2) Konsernbidrag regnes ikke som utbytte i forhold til
reglene i §§ 10-10 til 10-13.
§ 10-4 Vilkår for rett til å yte
og motta konsernbidrag
(1) Giver og mottaker må være norske
selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
må tilhøre samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3
og allmennaksjeloven § 1-3, og morselskapet må eie
mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt ha en tilsvarende
del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf.
aksjeloven § 4-26 og allmennaksjeloven § 4-25.
Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret.
Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende
i Norge selv om morselskapet er hjemmehørende i en annen
stat, dersom selskapene ellers tilfredsstiller kravene.
(2) Når det er inngått gjensidig avtale
med fremmed stat, kan departementet dispensere fra kravet om at
mottaker av konsernbidrag må være norsk selskap.
(3) Giver og mottaker må levere oppgaver etter ligningsloven § 4-4
nr. 5.
§ 10-5 Korreksjonsinntekt
(1) Selskap som har alminnelig skatteplikt til Norge for
hele sitt overskudd, skal inntektsføre en korreksjonsinntekt
når selskapet har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt
avsetning til slik utdeling.
(2) Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital
i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere
enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, tilbakeføringsfond
samt en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige
forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret,
og selskapets skattemessige verdier. Den beregnede egenkapitalandelen
settes til differansen mellom positive og negative midlertidige
forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, fratrukket
en beregnet skatteforpliktelse som knytter seg til differansen.
Ved beregningen av skatteforpliktelsen nyttes skattesatsen for alminnelig inntekt.
Det tas ikke hensyn til utsatt skattefordel som knytter seg til
skatt av korreksjonsinntekt for vedkommende regnskapsår.
(3) Inntektsføring skal bare foretas så langt
underdekningen skyldes at
a. det er avsatt
til utbytte i selskapets årsoppgjør, eller
b. det gis konsernbidrag som overstiger årets
alminnelige inntekt, eller
c. det i løpet av inntektsåret er utdelt
utbytte, jf. § 10-11, som overstiger fjorårets
avsetning til utbytte, eller det er utdelt mer enn aksjens forholdsmessige
del av innbetalt aksjekapital, herunder overskurs, ved nedsettelse
av aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksje, jf. § 10-37
annet ledd.
(4) Korreksjonsinntekt settes til et bruttobeløp som,
etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra,
tilsvarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt eller
utdelt ut over grensen etter annet ledd, jf. tredje ledd.
(5) Korreksjonsinntekt skal ikke samordnes med andre fradrag
selskapet måtte ha for samme inntektsår.
(6) Skattepliktig inntekt etter første til fjerde
ledd kan kreves fradratt i senere års inntekt så langt
selskapet ikke har underdekning etter annet ledd.
(7) Selskap som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven,
omfattes ikke av første til sjette ledd. Når slike
selskaper anvender et regnskapsmessig oppskrivningsbeløp
eller oppskrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet inntektsføre
beløpet i det året da omdisponeringen foretas.
§ 10-6 Fradrag for utdeling fra obligasjonsfond
Obligasjonsfond kan kreve fradrag i inntekten for beløp
utdelt til andelshaverne.
Skattlegging av utbytte
§ 10-10 Anvendelsesområde for bestemmelsene
om skattlegging av utbytte
(1) Bestemmelsene i §§ 10-11
til 10-13 gjelder for aksjonærer og deltakere i likestilt
selskap og sammenslutning etter § 10-1.
(2) Med aksjonær likestilles i dette kapittel
eier av grunnfondsbevis, annen deltaker i selskap eller sammenslutning
som omfattes av § 10-1.
(3) Med aksje likestilles i dette kapittel grunnfondsbevis,
medlemskap og andre andeler i selskap og annen sammenslutning som
omfattes av § 10-1.
(4) Med aksjekapital likestilles i dette kapittel andre
former for innskuddskapital i selskap og annen sammenslutning som
omfattes av § 10-1.
§ 10-11 Skatteplikt for utbytte
(1) Utbytte fra selskaper som omfattes av § 10-1, regnes
som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5-20
og 5-30.
(2) Som utbytte regnes enhver utdeling som innebærer
en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær.
Dette gjelder ikke for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital,
herunder overkurs, eller utbetaling ved likvidasjon av aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, jf. 10-37. Det gjelder heller ikke for
utbetalt refusjon etter § 16-40. Som utbytte til
vedkommende aksjonær regnes også vederlagsfri
overføring til aksjonærens ektefelle eller til
personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med
i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær
som onkel eller tante.
(3) Som innbetalt aksjekapital etter reglene i forrige
ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av
aksjekapitalen uten nytegning, og tilskrivning på aksjer.
(4) Ved utbetaling til aksjonærene i forbindelse med
en nedskrivning av aksjekapitalen skal denne utbetalingen i tilfelle
avregnes mot den forhøyelsen av kapitalen uten nytegning
som er foretatt sist.
(5) Bonus som nevnt i § 10-50 regnes
ikke som utbytte etter §§ 10-11 til 10-13.
(6) Bestemmelsen i § 4-51 får
tilsvarende anvendelse ved forsømmelse av meldeplikt ved
realisasjon av aksje, grunnfondsbevis m.v.
(7) Departementet kan ved forskrift bestemme at mindre
beløp som utdeles fra samvirkeforetak ikke skal skattlegges
som utbytte.
§ 10-12 Fradrag i utlignet skatt for godtgjørelse
(1) Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.
(2) Skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge
for mottatt utbytte, gis fradrag for godtgjørelse i utlignet
skatt av alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom det utdelende
selskapet er skattepliktig til Norge for hele sitt overskudd, og
utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Utdeling fra obligasjonsfond
gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse.
(3) Dersom godtgjørelsen overstiger utlignet skatt av
alminnelig inntekt i ligningsåret, fremføres det overskytende
til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i senere år.
(4) § 14-6 om fremføring av
underskudd gis anvendelse så langt bestemmelsen passer.
§ 10-13 Utenlandsk aksjonær
Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende
i utlandet, svares skatt til staten etter en sats som fastsettes
av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf. kapittel 15.
Skatteberegningen skjer under ett i den kommunen der selskapet har
sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt ved Sentralskattekontoret for
storbedrifter dersom selskapet lignes der. Selskapet er ansvarlig
for den skatten som etter denne paragraf faller på aksjonærene.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond.
Aksjonærbidrag
§ 10-20 Fradragsrett for aksjonærbidrag
(1) Aksjonær som er bosatt eller hjemmehørende i
riket, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for bidrag som er
innbetalt kontant for å dekke underskudd i norsk aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, som driver ny virksomhet.
(2) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap anses for å drive
ny virksomhet i stiftelsesåret og de påfølgende
fire kalenderår såfremt virksomheten ikke i det
vesentlige er en videreføring av tidligere virksomhet.
Hvis det er grunn til å anta at dette er tilfelle, plikter
selskapet å godtgjøre at det ikke foreligger slik
videreføring.
(3) Det kan ikke kreves fradrag for bidrag til selskap
som driver bank, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet (herunder
leasing). Det samme gjelder selskap som for en ikke uvesentlig del
driver utleie av fast eiendom eller løsøre.
(4) Det gis ikke fradrag i inntekt vunnet ved utvinning
og rørledningstransport av petroleum, jf. petroleumsskatteloven §§ 3
og 5.
(5) Det kan ikke kreves fradrag for bidrag til selskap
som i samme inntektsår som bidraget refererer seg til,
yter eller mottar konsernbidrag.
(6) Krav om fradrag må fremsettes innen utløpet av
fristen for levering av selvangivelse.
§ 10-21 Fordeling av underskuddet
Selskapets ligningsmessige underskudd fordeles på samtlige
aksjer etter pålydende 31. desember i underskuddsåret.
Den enkelte aksjonærs fradrag begrenses til den forholdsmessige
andel av underskudd som henføres til vedkommendes aksjer.
§ 10-22 Tidspunkt for fradragsretten
Aksjonæren gis fradrag og bidraget må innbetales senest året
etter underskuddsåret.
§ 10-23 Bortfall av aksjonærens
fradragsrett og
tilbakeføring av fradrag
(1) Ved fusjon eller fisjon i stiftelsesåret eller
de påfølgende fire kalenderår bortfaller
retten til fradrag.
(2) 30 prosent av innrømmede fradrag tilbakeføres
til skattlegging dersom en aksjonær overdrar aksjer eller
tar bopel utenfor riket innen tre år etter utløpet
av det siste året da fradrag er innrømmet, eller
selskapet fusjonerer eller fisjonerer i etableringsperioden eller
innen tre år etter utløpet av etableringsperioden.
(3) Overdras bare en del av en aksjepost, tilbakeføres
en forholdsmessig andel av innrømmede fradrag svarende
til de aksjene som er overdratt.
(4) Tilbakeførte beløp skattlegges som
inntekt i det året da overdragelse, utflytting, fusjon
eller fisjon fant sted.
§ 10-24 Skatteplikt for selskapet
Bidrag som nevnt i § 10-20 regnes som
skattepliktig inntekt for selskapet i det året da det innbetales.
Bidraget regnes ikke som innbetalt aksjekapital etter § 10-11.
§ 10-25 Søknad om registrering
(1) Fylkesskattekontoret i det fylket der selskapet har
hovedkontor (i Oslo ligningskontoret), avgjør etter søknad
om vilkårene i § 10-20 annet ledd er
oppfylt og foretar registrering. For selskap som lignes av Sentralskattekontoret
for storbedrifter, avgjør dette kontoret om vilkårene
etter § 10-20 annet ledd er oppfylt, og foretar
registrering. Selskapet må levere søknad innen
selvangivelsesfristens utløp for det første underskuddsåret
reglene om aksjonærbidrag kreves benyttet. Når
det foreligger særlige grunner, kan fylkesskattekontoret
(i Oslo ligningskontoret), eller Sentralskattekontoret for storbedrifter
i de tilfellene dette kontoret skal avgjøre søknaden,
ta søknaden under behandling selv om den er levert for
sent.
(2) Avgjørelsen kan påklages til Skattedirektoratet
innen tre uker etter at selskapet har mottatt melding om avgjørelsen.
(3) Selskapet plikter å varsle fylkesskattekontoret (i
Oslo ligningskontoret) om forhold som kan ha betydning for om vilkårene
i § 10-20 annet ledd oppfylles. Selskap som lignes
av Sentralskattekontoret for storbedrifter, plikter å varsle
dette kontoret.
Gevinstbeskatning av aksjer m.v.
§ 10-30 Anvendelsesområde for bestemmelsene
om gevinstbeskatning av aksjer m.v.
(1) Bestemmelsene i §§ 10-31
til 10-37 gjelder for aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hjemmehørende
i Norge. Likt med aksje regnes andel i verdipapirfond samt grunnfondsbevis
i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger
og selveiende finansieringsforetak som omfattes av § 10-1.
Bestemmelsen gjelder ikke for aksje i boligselskap som nevnt i § 7-12.
(2) Bestemmelsene i § 10-31, § 10-32
første ledd og § 10-33 får anvendelse
på fortrinnsrett til tegning av aksje og tildelingsbevis.
(3) Bestemmelsene i § 10-31, § 10-32
første og tredje ledd, § 10-33, § 10-36
og § 10-37 første og annet ledd får
anvendelse på aksjer i aksjeselskaper hjemmehørende
i utlandet.
(4) Bestemmelsene i §§ 10-31
til 10-37 får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond
når disse er eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale
etter § 6-47 første ledd c når
avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap.
§ 10-31 Skatteplikt for gevinst og fradragsrett
for tap
(1) Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig
inntekt, jf. §§ 5-20, 5-30 og kapittel
9.
(2) Tap ved realisasjon av aksje kan føres til
fradrag i skattyters inntekt, jf. § 6-2 og kapittel
9.
(3) Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst
og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, forutsatt
at fondets vedtekter forbyr utdeling av slike gevinster som utbytte.
§ 10-32 Beregning av gevinst og tap
(1) Gevinst eller tap etter § 10-31 settes
til vederlaget ved realisasjonen, fratrukket aksjens inngangsverdi.
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Anskaffelsesverdien settes til
det beløpet skattyter har betalt for aksjen, dersom annet
ikke er bestemt.
(3) Inngangsverdien på fondsaksje settes til en forholdsmessig
del av inngangsverdien på den eller de aksjer som fondsaksjen
knytter seg til. Inngangsverdien på de sistnevnte aksjene
reduseres tilsvarende. Fordeling av kostprisen skjer på grunnlag
av antall aksjer før og etter fondsemisjonen.
(4) Har skattyter mottatt utbytte fra selskapet, og utbyttet
ikke er kommet til fradrag i reguleringen etter § 10-34
på hans hånd, skal dette utbyttet redusere inngangsverdien
ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene.
(5) Skattyter kan kreve at utbytte som er utdelt til en
annen aksjonær, og som er kommet til fradrag i reguleringen
etter § 10-34 på skattyterens hånd,
skal legges til inngangsverdien ved beregning av gevinst eller tap
ved realisasjon av aksjene.
§ 10-33 Kostnader ved anskaffelse og realisasjon
av aksjen
Kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lignende
ved anskaffelse og realisasjon av aksjen, kan føres til
fradrag i skattyterens inntekt når aksjen realiseres.
§ 10-34 Regulering av aksjens inngangsverdi
med endring i selskapets skattlagte kapital
(1) Aksjens inngangsverdi skal opp- eller nedreguleres
med endring i selskapets skattlagte kapital for det tidsrommet aksjonæren
har eid aksjen. Reguleringen foretas med summen av de årlige
beløpene som fremkommer etter reglene i annet til sjette
ledd.
(2) På grunnlag av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
ligning beregnes for hvert inntektsår endring i selskapets
skattlagte kapital. Endringen settes til årets skattepliktige
inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets
alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12,
refusjon etter § 16-40, utlignet skatt på grunnrenteinntekt
etter § 18-3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5.
Differanse mellom avsatt utbytte ved foregående årsoppgjør
og besluttet utdelt utbytte i inntektsåret skal regnes
med som endring i selskapets skattlagte kapital i inntektsåret.
Har selskapet realisert aksjer i løpet av inntektsåret,
skal det gjøres tillegg for positivt reguleringsbeløp
etter denne paragraf som knytter seg til disse aksjene. Negativt
reguleringsbeløp skal tilsvarende komme til fradrag.
(3) Endring i aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
skattlagte kapital fastsatt etter annet ledd fordeles på aksjene
i selskapet etter pålydende. Regulering av aksjenes inngangsverdi
skjer med virkning fra 1. januar i selskapets ligningsår.
Tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra den enkelte
aksjes inngangsverdi skal endres i følgende tilfeller:
a. ved fondsemisjon
med økning av antall aksjer i selskapet,
b. når antall aksjer i selskapet økes
ved at den enkelte aksje splittes i flere aksjer,
c. når antall aksjer i selskapet reduseres ved
at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje,
d. ved skattefri fusjon for så vidt gjelder RISK-beløp for
aksjene i det overdragende selskapet,
e. ved skattefri fisjon for så vidt gjelder RISK-beløp for
de innløste aksjene i det overdragende (fisjonerende) selskapet
som skal omfordeles på aksjene i det eller de overtakende
(utfisjonerte) selskap.
Når det har skjedd en slik omfordeling skal selskapet
uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret,
sende melding om omfordelingen til ligningskontoret i selskapets
kontorkommune. Selskaper som er vedtatt overført til sentral
ligning, skal sende melding om omfordelingen til Sentralskattekontoret
for storbedrifter. Departementet kan gi nærmere regler
om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse. Departementet kan
gi nærmere regler om omfordeling av tidligere registrerte
tillegg til eller fradrag fra aksjenes inngangsverdi.
(4) Selskapet skal sende melding til aksjonærene om
de årlige endringene av aksjens inngangsverdi samt om omfordeling
og retting av tidligere års reguleringsbeløp etter
reglene i tredje og femte ledd. Er selskapet registrert i Verdipapirsentralen,
jf. verdipapirsentralloven § 1-2 og § 1-3,
kan melding sendes av Verdipapirsentralen. Departementet kan gi
forskrift om meldingens innhold og frister for utsendelse.
(5) Endring av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
ligning skal regulere aksjenes inngangsverdi med virkning fra 1.
januar i det året vedtak om endring treffes. Retting av
beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse og fordeling
av endring i selskapets skattlagte kapital, jf. annet og tredje
ledd, skal regulere aksjens inngangsverdi med samme virkningstidspunkt
som det opprinnelig uriktig fastsatte reguleringsbeløpet,
jf. tredje ledd annet punktum.
(6) Departementet kan gi forskrift om at inngangsverdien
på aksjer og fondsandeler i nærmere fastsatte
tilfeller skal reguleres med endring i skattlagt kapital også i
andre aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper enn det selskapet
eller fondet som aksjen eller andelen knytter seg til.
§ 10-35 Nedsetting av selskapets aksjekapital
Nedsetting av selskapets aksjekapital med minsking av aksjens
pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren skal
redusere inngangsverdien på aksjen fra det tidspunkt beløpet
er tilbakebetalt. Det samme gjelder tilbakebetaling av innbetalt
overkurs.
§ 10-36 Først inn, først
ut-prinsippet (FIFU)
(1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme aksjeklasse
i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den aksjen som
var først anskaffet, for å være realisert
først.
(2) Foreligger det ikke opplysninger om når en
aksje er anskaffet, anses denne aksjen som realisert først dersom
den har lavere inngangsverdi enn den av aksjene med kjent anskaffelsestidspunkt
som ble anskaffet først.
§ 10-37 Likvidasjon og innløsning
(1) Som realisasjon av aksje regnes registrering av utdeling
av likvidasjonsoverskudd på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen
eller tilsvarende oppgivelse av aksjen ved selskapets likvidasjon.
Utdeling etter aksjeloven § 16-9 og allmennaksjeloven § 16-9 regnes
som vederlag for aksjen.
(2) Som realisasjon regnes også innløsning
av enkelt aksje.
(3) Gevinst eller tap fastsettes etter reglene i §§ 10-31
til 10-36 så langt de passer. Endring i selskapets skattlagte
kapital foretas frem til og med eventuell forhåndsligning
etter ligningsloven § 4-7, jf. § 8-10.
Endring av ligning etter at oppløsning har funnet sted,
påvirker ikke aksjonærens inngangsverdi.
Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap
m.v.
§ 10-40 Anvendelsesområde for bestemmelsene
om skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap
m.v.
(1) Bestemmelsene i §§ 10-41
til 10-45 gjelder for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap,
indre selskap, partrederi og for stille deltakere.
(2) Bestemmelsene gjelder også for sameiere, jf. lov
av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige, når en felles utnyttelse
av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne og denne bruken
ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk. Bestemmelsene
gjelder likevel for sameiere hvor vilkårene etter første
punktum ikke lenger er oppfylt, og hvor ingen av sameierne krever annen
ligningsmåte. Bestemmelsene gjelder ikke for sameiere etter
lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner. Departementet kan i
forskrift bestemme at bestemmelsene ikke skal gjelde særlige
grupper sameiere.
(3) Bestemmelsene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i
petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1
fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og
sameier som driver kraftproduksjon, når deltakerne selger
det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.
§ 10-41 Fastsettelse av alminnelig inntekt
Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers
overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel
av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene
i skattelovgivningen som om selskapet var skattyter. Andel av underskudd
i utenlandsk selskap kommer bare til fradrag dersom deltakeren uttrykkelig
erklærer at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap
vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.
Ved realisasjon av andel i løpet av inntektsåret
skal årets overskudd eller underskudd på andelen
fordeles forholdsmessig mellom overdrager og erverver av andelen
etter antall måneder av året hver av dem har vært
eier av andelen. Overdragelsesmåneden henføres
til erververen.
§ 10-42 Fastsettelse av personinntekt
Ved fastsettelse av personinntekt etter kapittel 12 for
en eller flere av deltakerne beregnes personinntekten av selskapet
som om selskapet var skattyter.
§ 10-43 Fradragsbegrensning for kommandittister
og stille deltakere ved fastsettelse av alminnelig inntekt
(1) Kommandittister kan ved fastsettelsen av alminnelig
inntekt bare kreve fradrag for underskudd i kommandittselskapet
innenfor en fradragsramme.
(2) Fradragsrammen fastsettes til:
a. Kommandittistens
andel av selskapets skattemessige verdier. Ved fastsettelsen av
skattemessige verdier medregnes selskapets gevinst- og tapskonto
og negativ saldo, jf. §§ 14-45 og 14-46, samt
gevinster med betinget skattefritak.
b. I verdien etter a gjøres
1. fradrag for gjeld ved årsoppgjøret
for det inntektsår fradragsrammen beregnes,
2. tillegg av årets underskudd og ikke innkalt
del av innskuddsforpliktelsen,
3. korreksjon for over- eller underpris ved erverv av kommandittandelen.
(3) Hvis flere eier en kommandittandel i fellesskap, fastsettes
en felles fradragsramme som fordeles i forhold til den enkeltes
andel i kommandittandelen.
(4) Deltakers andel av underskudd som ikke kommer til fradrag
på grunn av reglene i denne paragraf, kan fremføres
til fradrag i senere års andel av overskudd fra selskapet,
i annen alminnelig inntekt ved forhøyelse av innskuddsforpliktelsen
eller i gevinst ved realisasjon av andel.
(5) Nedsettelse av innskuddsforpliktelsen eller utbetaling
av overskudd inntektsføres i den utstrekning det medfører
eller øker en negativ fradragsramme. Dette gjelder bare
i den utstrekning kommandittisten tidligere har fått fradrag
for beløpet.
(6) Reglene foran gjelder tilsvarende for stille deltakere.
§ 10-44 Gevinst og tap ved realisasjon av
andel
(1) Gevinst ved realisasjon av andel, herunder innløsning
av enkeltandeler eller oppløsning av selskapet, er skattepliktig
som alminnelig inntekt. Tilsvarende tap er fradragsberettiget i
annen alminnelig inntekt.
(2) Endring av eierandel ved opptak av deltaker mot innskudd
eller ved forhøyelse av selskapskapitalen anses som realisasjon
av andelen.
(3) Gevinst eller tap fastsettes som differansen mellom
vederlaget og deltakers andel av selskapets skattemessige verdier
på realisasjonstidspunktet, korrigert for over- eller underpris
ved erverv av selskapsandelen. Bestemmelsen i § 10-43
annet ledd a annet punktum gjelder tilsvarende ved fastsettelsen
av gevinst og tap etter første punktum. Over- eller underpris
ved erverv av andel fastsettes som en del av ligningen for ervervsåret.
(4) Gevinst inntektsføres og tap fradragsføres
i realisasjonsåret.
§ 10-45 Disposisjoner mellom deltaker og
selskap
I forhold til § 10-41 og § 10-42
anses disposisjoner mellom deltaker og selskap som foretatt mellom selvstendige
skattesubjekter.
Samvirkeforetak
§ 10-50 Samvirkeforetaks bonus og avsetning
til
andelskapital
(1) Samvirkeforetak som drives i samsvar med anerkjente
samvirkeprinsipper, kan kreve fradrag i inntekten for bonus som
utbetales til medlemmene i forhold til deres omsetning med foretaket.
I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid andelskapital
med inntil 15 prosent av inntekten. Fradrag gis bare i inntekt av
omsetning med medlemmene. Omsetning med medlemmene og likestilt
omsetning må fremgå av regnskapet og kunne legitimeres.
(2) Første ledd omfatter følgende samvirkeforetak:
a. Forbruksforeninger
med fast utsalgssted, når mer enn halvparten av den regulære
omsetning skjer til foreningens medlemmer.
b. Innkjøpsforeninger som fordeler forutbestilte
varer blant sine medlemmer.
c. Foreninger og lag som utelukkende eller hovedsakelig
1. kjøper inn råemner
eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske,
2. forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks-
eller fiskerivirksomhet, eller,
3. foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller
fiskerivirksomhet.
(3) Likestilt med kjøp fra egne medlemmer er
a. fiskesalgslags
innkjøp fra medlem av annet fiskesalgslag hvis leveransen
gir fiskeren rett til bonus på lik linje med lagets egne
medlemmer,
b. innkjøp som salgssamvirkeforetak i jordbrukets tjeneste
foretar fra et tilsvarende samvirkeforetak i markedsregulerende
hensikt,
c. kjøp etter pålegg fra statlig myndighet.
(4) Som jordbruksvirksomhet regnes også hagebruk,
gartneri, biavl og pelsdyravl som blir drevet i forbindelse med
jordbruk.
(5) Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt fra
medlemmene skal fastsettes, og om kravene til legitimasjon.
§ 10-51 Prosentligning av boligbyggelag
(1) Boligbyggelag som omfattes av boligbyggelagsloven,
ilignes skatt av den inntekten som vinnes av lagets formue, men
skattlegges ikke for virksomheten som drives.
(2) Forestår laget oppføring eller forvaltning
av bygg på vegne av andre enn andelseierne, skattlegges laget
for den virkelige inntekten dette gir.
Skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper m.v.
hjemmehørende i lavskattland
§ 10-60 Anvendelsesområde for bestemmelsene
om skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende
i lavskattland
Bestemmelsene i §§ 10-61 til
10-68 gjelder for deltaker i norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap
eller sammenslutning, jf. § 10-1, som er hjemmehørende
i lavskattland. Reglene gjelder videre for skattyter som alene eller
sammen med andre direkte eller indirekte kontrollerer annen selvstendig
innretning eller formuesmasse hjemmehørende i lavskattland,
og som skattyteren direkte eller indirekte har fordeler av.
§ 10-61 Skatteplikt/fradragsrett
for andel av
selskapets eller innretningens resultat
Eier m.v. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer
selskap eller innretning som nevnt i § 10-60,
er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller
innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 10-65,
uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen,
jf. likevel § 10-64. Underskudd fastsatt etter
de samme reglene kan føres til fradrag med de begrensninger
som følger av § 10-66. Aksjonær
i selskap som eier fartøy som nevnt i § 8-11
første ledd a og b, kan ikke kreve fradrag for underskudd
etter forrige punktum. Aksjonær i slikt selskap kan fremføre
underskuddet til fradrag i senere års inntekt fra selskapet.
Reglene i § 14-6 gis anvendelse så langt
de passer.
§ 10-62 Norsk kontroll
(1) Norsk kontroll av utenlandsk selskap eller innretning
anses å foreligge hvor minst halvparten av selskapets eller
innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies
eller kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets
begynnelse og utgang.
(2) Norsk kontroll foreligger også dersom selskapet
eller innretningen ble ansett som norsk-kontrollert i året
før inntektsåret, unntatt dersom mindre enn halvparten
av andelene eller kapitalen direkte eller indirekte kontrolleres
av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse
og utgang.
(3) Dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mer
enn 60 prosent av andelene eller kapitalen ved inntektsårets
utgang, foreligger norsk kontroll uavhengig av bestemmelsene i første
og annet ledd. Tilsvarende foreligger ikke norsk kontroll dersom
norske skattytere eier eller kontrollerer mindre enn 40 prosent
av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang.
§ 10-63 Lavskattland
Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt
på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør
mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen
ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært
hjemmehørende i Norge.
§ 10-64 Begrensning i skatteplikten/fradragsretten som
følge av skatteavtale
Dersom selskapet eller innretningen er omfattet av avtale
Norge har inngått med annen stat til unngåelse
av dobbeltbeskatning, skal skattlegging etter reglene i §§ 10-61
til 10-68 ikke foretas med mindre selskapets eller innretningens
inntekter hovedsakelig er av passiv karakter.
§ 10-65 Fastsettelse av alminnelig inntekt
(1) Eiers inntekt settes til vedkommendes andel av selskapets
eller innretningens overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene
i norsk skattelovgivning som om selskapet eller innretningen var
skattyter.
(2) Skattyter som indirekte eier eller kontrollerer andel
i selskap eller innretning som nevnt i § 10-60, skal
skattlegges direkte for vedkommendes andel av selskapets eller innretningens
overskudd eller underskudd. Skattlegging etter forrige punktum skal
bare skje når indirekte eie eller kontroll av andel skjer
gjennom norsk-kontrollert utenlandsk selskap eller innretning hvor
overskuddet ikke skattlegges løpende i Norge.
§ 10-66 Fradragsbegrensning for underskudd
(1) Underskudd kommer bare til fradrag dersom det uttrykkelig
erklæres at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap
vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.
(2) Eieren kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt
bare kreve fradrag for underskudd innenfor en fradragsramme. Fradragsrammen
fastsettes etter reglene i § 10-43 så langt
de passer.
§ 10-67 Skattlegging av utdelt overskudd
Utdelt overskudd er ikke skattepliktig i den utstrekning
det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er
skattlagt i medhold av § 10-65.
§ 10-68 Gevinst og tap ved realisasjon av
aksje
Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp-
eller nedreguleres med endring i selskapets kapital etter reglene
i § 10-34 så langt de passer. Inngangsverdien
skal nedreguleres med skattemessig underskudd uten hensyn til de
begrensninger som følger av § 10-66.
Det skal kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges
etter reglene i dette kapittel.
Fullmaktshjemmel
§ 10-70 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i dette kapittel.
Fusjon og fisjon av selskaper
§ 11-1 Anvendelsesområde for bestemmelsene
om fusjon og fisjon av selskaper
(1) For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper
og sameier gjelder alminnelige regler om inntektsbeskatning med
de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel.
(2) Fritakene og begrensningene i dette kapittel gjelder
bare når alle selskapene som deltar i fusjonen eller fisjonen,
er hjemmehørende i Norge, og bare når fusjonen
eller fisjonen gjennomføres på lovlig måte etter
selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler.
§ 11-2 Skattefri fusjon av aksjeselskaper
og allmennaksjeselskaper m.v.
(1) To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper
kan fusjoneres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene
når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller
kapittel 13 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel
ikke fusjon i konsern etter nevnte lovers § 13-2
annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.
(2) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt
med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i § 10-1,
kan fusjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår som
gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. første
ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være
likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning.
§ 11-3 Skattefri fusjon av deltakerlignede
selskaper og sameier
To eller flere selskaper, herunder sameier, hvor deltakerne
lignes etter §§ 10-40 til 10-45, kan
fusjoneres uten skattlegging ved at ett eller flere selskaper overdrar
sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et annet
selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at et selskap
erverver alle andeler i et annet selskap med samme selskaps- og
ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler
i det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke
overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget.
§ 11-4 Skattefri fisjon av aksjeselskaper
og allmennaksjeselskaper m.v.
(1) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan fisjoneres
uten skattlegging av selskapet og aksjonærene når
fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14
i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fisjon
i konsern etter de nevnte lovene § 14-2 tredje
ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.
(2) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt
med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter § 10-1,
kan fisjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår
som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. første
ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet
med overdragende selskap eller sammenslutning.
§ 11-5 Skattefri fisjon av deltakerlignet
selskap og sameie
Et selskap, herunder sameie, som nevnt i § 10-40, kan
fisjoneres uten skattlegging ved at det overdrar en del av sine
eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap med samme
selskaps- og ansvarsform, eller ved at det overdrar sine samlede
eiendeler, rettigheter og forpliktelser til to eller flere andre
selskaper med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne som
vederlag mottar andeler i det overdragende eller det overtakende
selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent
av det samlede vederlaget.
§ 11-6 Skatteplikt for annet vederlag enn
aksjer og andeler
(1) Skattefritak ved fusjon og fisjon omfatter ikke annet
vederlag til aksjonær eller deltaker enn aksjer eller andeler
i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen.
(2) Skattefritaket omfatter heller ikke gavedisposisjoner
ved fusjon eller fisjon.
§ 11-7 Rett og plikt til skattemessig kontinuitet
(1) Når fusjon eller fisjon gjennomføres
etter dette kapittel, skal overtakende selskap videreføre
de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler,
rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende
selskaps øvrige skatteposisjoner overtas på samme
måte uendret av overtakende selskap.
(2) Samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for skattyters
vederlag i form av aksjer settes lik skattyters samlede
inngangsverdi og ervervstidspunkt for aksjer i overdragende selskap.
(3) Reglene i første og annet ledd påvirkes
ikke av øvrige regler av betydning for den enkelte skatteposisjon.
(4) Retten til å videreføre skatteposisjon
i form av underskudd, negativ saldo på gevinst- og tapskonto eller
tom positiv saldo faller bort dersom det er sannsynlig at utnyttelse
av slik posisjon er det overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen.
(5) For deltaker som får høyere eller
lavere skattemessig verdi på andel i selskap som nevnt
i § 10-40 etter fusjon eller fisjon, skal differansen
behandles på samme måte som over- eller underpris
ved beregning av inngangsverdien på andel ved realisasjon,
jf. § 10-44 tredje ledd. Fradragsrammen for kommandittist
og stille deltaker, jf. § 10-43 annet ledd, skal
også korrigeres for differanse som nevnt i første
punktum.
§ 11-8 Fordeling ved skattefri fisjon
(1) Ved fisjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
fordeles nominell og innbetalt aksjekapital i samme forhold som
nettoverdiene fordeles imellom selskapene.
(2) Ved fisjon av deltakerlignet selskap hvor deltakerne
eier andeler i flere av de fisjonerte selskapene, skal over- og
underpris på selskapsandeler fordeles i samme forhold som
selskapets nettoverdier. Det samme gjelder tillegg til fradragsramme
i henhold til overgangsregler til skattereformen, fremførbart
underskudd etter oppfylt fradragsramme i kommandittselskapet, jf. § 10-43
fjerde ledd, differansesaldoer knyttet til driftsmidler som nevnt
i § 14-41 første ledd a-d og differanse
som nevnt i § 11-7 femte ledd første punktum.
(3) Skatteposisjoner som ikke er knyttet til overførte
eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet overføres
til det selskapet som fortsetter den virksomheten som skatteposisjonene
skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres, fordeles
posisjonene mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene
i selskapet fordeles i. Avsetning etter § 14-70
skal overtas av ett selskap.
(4) Ved fisjon overføres skatteposisjoner knyttet til
eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet til det selskapet
som overtar eiendelene og gjelden. Samlesaldo i det overdragende
selskapet fordeles i samme forhold som omsetningsverdien på fisjonstidspunktet for
driftsmidler som inngår på saldo.
§ 11-9 Avvikling av overdragende selskap
Når en fusjon eller fisjon innebærer
at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser
til andre selskaper, skal det overdragende selskapet oppløses
og avvikles straks etter overdragelsen. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om slik oppløsning
og avvikling.
§ 11-10 Virkningstidspunkt for fusjon og
fisjon
(1) Skattefri fusjon og fisjon av selskaper som nevnt i § 10-40
får virkning fra det tidspunktet det overdragende selskapet
foretar innskudd i det overtakende selskapet.
(2) Fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter
dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene
av fusjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til
aksjeloven § 13-16 eller allmennaksjeloven § 13-17.
(3) Fisjon av aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter
dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene
av fisjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til
aksjeloven § 14-8 eller allmennaksjeloven § 14-8.
§ 11-11 Fusjon mellom norsk og utenlandsk
selskap
(1) Når et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som
er hjemmehørende i riket, jf. § 2-2,
blir fusjonert med et utenlandsk selskap, skal det finne sted skattlegging
etter reglene i §§ 10-30 til 10-37.
(2) Departementet kan gi dispensasjon fra første ledd,
og sette nærmere vilkår.
Annen omdanning
§ 11-20 Skattefri omdanning av virksomhet
(1) Departementet kan gi forskrift om at følgende transaksjoner
kan gjennomføres uten å utløse skattlegging:
a. Overføring
av personlig eid virksomhet til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
som den næringsdrivende i det vesentlige selv eier
b. Overføring av virksomhet drevet av kommune, fylkeskommune
eller interkommunalt selskap til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap eller
likestilt selskap og sammenslutning, jf. § 10-1
c. Overføring av enkeltmannsforetak eller deltakerlignet
selskap som omfattes av § 10-40 til annet deltakerlignet
selskap som omfattes av § 10-40 og som den næringsdrivende
eller deltakerne i det vesentlige selv eier
(2) Ved overføring etter første ledd
skal skatteposisjoner knyttet til virksomheten overføres
uendret til selskapet.
§ 11-21 Skattefri overføring av
eiendeler mellom selskaper
(1) Departementet kan gi forskrift om at eiendeler i virksomhet
kan overføres uten å utløse skattlegging i
følgende tilfeller:
a. Fra et aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap til et annet, forutsatt at selskapene
tilhører samme konsern og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet
eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en
tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen.
b. Mellom deltakerlignede selskaper som omfattes av § 10-40,
forutsatt at selskapene i det vesentlige har samme eiere.
(2) Ved overføring etter første ledd
skal skatteposisjoner knyttet til eiendelene følge eiendelene
uendret.
(3) Departementet kan i konkrete saker samtykke i overføring
av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som omfattes av første
ledd a.
§ 11-22 Skattefritak ved realisasjon som
ledd i
rasjonalisering av virksomhet
(1) Departementet kan samtykke i at inntekt ved realisasjon
av
skal være fritatt for skattlegging, eller skattlegges etter
lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak,
når realisasjonen er ledd i omorganisering eller omlegging
av virksomhet med sikte på å gjøre den
mer rasjonell og effektiv.
(2) Fritak eller nedsettelse kan bare gis når
omstendighetene i særlig grad taler for det, og det er
påtakelig at det vil lette omorganiseringen eller omleggingen.
(3) Til fritaket eller nedsettelsen kan det knyttes vilkår,
herunder med hensyn til bruken av vederlaget eller deler av det.
(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende
for skattepliktig tilskudd som ytes til skattyter mot at virksomheten
helt eller delvis blir nedlagt som ledd i strukturrasjonalisering
eller lignende.
Fellesregler for personinntekt
§ 12-1 Anvendelsesområde
Dette kapittel gjelder fastsettelse av personinntekt. Personinntekt
er grunnlag for utligning av toppskatt til staten og trygdeavgift
til folketrygden.
§ 12-2 Hva personinntekt omfatter
Personinntekt omfatter:
a. fordel vunnet
ved arbeid etter § 5-10,
b. pensjon, føderåd samt livrente som
er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold. Som personinntekt regnes
likevel ikke barnepensjon til barn som det kan kreves barnetrygd
for og etterlønn og etterpensjon etter § 5-40
første ledd,
c. rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel
10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11
og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7,
16-7 og 17-6.
d. utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter § 6-47
c,
e. godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats
i deltakerlignet selskap,
f. beregnet personinntekt etter §§ 12-10
til 12-17.
§ 12-3 Personinntekt for ektefeller
Har begge ektefellene personinntekt, skal personinntekten
fastsettes særskilt for hver av dem.
Beregnet personinntekt
§ 12-10 Vilkår for beregning av
personinntekt
(1) Det skal beregnes personinntekt av et foretaks inntekt
for
a. eier av
enmannsforetak, når eieren deltar aktivt i virksomheten,
b. deltaker som deltar aktivt i driften av deltakerlignet
selskap og som alene eller sammen med andre aktive deltakere direkte
eller indirekte eier minst to tredjedeler av selskapet, eller direkte
eller indirekte har krav på minst to tredjedeler av selskapets overskudd,
herunder deltakers godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet,
c. aksjonær som deltar aktivt i driften av aksjeselskapet
eller allmennaksjeselskapet og alene eller sammen med andre aktive
aksjonærer direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler
av aksjene i selskapet, eller direkte eller indirekte har krav på minst
to tredjedeler av selskapets utbytte.
(2) Beregnet personinntekt fastsettes bare når
et foretak driver virksomhet. Begynner eller slutter foretaket å drive
virksomhet i inntektsåret, beregnes personinntekt bare
for den del av inntekten som er innvunnet og tidfestet i den perioden
virksomheten blir drevet.
(3) Det skal likevel ikke beregnes personinntekt etter
første ledd c når minst to tredjedeler av selskapets
aksjer eies av aktive som hver for seg ikke eier mer enn fem prosent
av selskapets aksjer, forutsatt at alle aksjene har lik rett til
utbytte fra selskapet, og at ikke vedtekter eller annen bestemmelse
i selskapet eller mellom aksjonærene setter begrensninger
i aksjenes omsettelighet. Unntaket i foregående punktum gjelder
ikke når lønn til en eller flere aktive aksjonærer
er vesentlig lavere enn den lønnen som antas å ville ha
vært avtalt dersom vedkommende ikke hadde eierinteresser
i selskapet. Departementet kan dispensere fra kravet til aksjenes
frie omsettelighet i første punktum.
§ 12-11 Identifikasjon mellom nærstående
(1) Aksje eller andel eid av den aktives nærstående
er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren
selv ved beregning av personinntekt etter § 12-10
første ledd b og c. Som nærstående regnes skattyterens
ektefelle, samboer og mindreårige barn. Utbytte eller andel
av overskudd som nærstående oppebærer
eller har krav på, regnes likt med skattyterens aksje eller
andel.
(2) På samme måte likestilles aksje eller
andel eid av selskap eller innretning hvor aktive skattytere og/eller
personer, selskaper eller innretninger disse skal identifiseres
med, har eierandel på minst to tredjedeler eller oppebærer
eller har krav på minst to tredjedeler av overskuddet eller
utbyttet.
(3) Ved eie av aksje eller andel gjennom flere ledd anses
vilkårene i annet ledd for å være oppfylt
dersom de aktive deltakerne og/eller personer, selskaper
eller innretninger disse skal identifiseres med, eier minst to tredjedeler
av aksjene eller andelene i hvert ledd i eierkjeden eller oppebærer
eller har krav på minst to tredjedeler av overskuddet eller
utbyttet i hvert ledd i eierkjeden.
(4) Dersom to eller flere skattytere utøver aktivitet i
forskjellige selskaper som helt eller delvis eies gjennom felles
eierselskap, skal den enkelte skattyterens aksjer eller andeler
i eierselskapet likestilles med aksje eller andel eid av de øvrige
aktive. Slik identifikasjon gjelder også om en eller flere
av skattyterne utøver aktivitet i det felles eierselskap.
Ved indirekte eie gjelder andre og tredje ledd tilsvarende.
§ 12-12 Beregning av personinntekt
(1) Alminnelig inntekt fra virksomheten eller selskapet
er utgangspunkt for beregning av personinntekt, jf. § 12-2
f. I den alminnelige inntekten gjøres de tillegg og fradrag
som fremgår av denne og etterfølgende paragrafer.
(2) Følgende poster legges til:
a. faktiske
kapitalkostnader og -tap. Tap på kundefordringer skal likevel
ikke legges til,
b. fradragsført beløp fra gevinst- og
tapskonto etter § 14-45,
c. fremførbart underskudd,
d. avgitt fradragsberettiget aksjonærbidrag og
konsernbidrag,
e. reverseringsfradrag fastsatt etter § 10-5.
(3) Følgende poster trekkes fra:
a. faktiske
kapitalinntekter som avkastning av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner,
gjeldsbrev, utestående fordringer og lignende. Inntekt
av kundefordringer skal likevel ikke trekkes fra,
b. gevinst ved realisasjon av driftsmidler og formuesobjekter
som nevnt under a. I den utstrekning vederlaget er skrevet ned på saldo
for den realiserte eiendelen, jf. § 14-44 annet
ledd, skal gevinsten likevel ikke trekkes fra,
c. inntektsført beløp fra gevinst- og
tapskonto etter § 14-45,
d. mottatt skattepliktig aksjonærbidrag og konsernbidrag,
e. godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats
i deltakerlignet selskap,
f. korreksjonsinntekt fastsatt etter § 10-5,
g. beregnet kapitalavkastning i virksomheten fastsatt etter § 12-13.
§ 12-13 Særlig om beregnet kapitalavkastning
(1) Beregnet kapitalavkastning er lik kapitalavkastningsgrunnlaget
etter annet ledd multiplisert med kapitalavkastningsraten etter
tredje ledd.
(2) Kapitalavkastningsgrunnlaget fastsettes etter følgende
regler:
a. Kapitalavkastningsgrunnlaget
omfatter følgende eiendeler, forutsatt at de har virket
i virksomheten eller selskapet:
1. varige og betydelige driftsmidler,
jf. § 14-40 første ledd,
2. varer,
3. kundefordringer,
4. ervervet forretningsverdi og annet ervervet immaterielt
formuesobjekt. Kapitalavkastningsgrunnlaget kan tillegges forsknings-
og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig
fradratt.
b. Eiendeler som benyttes til velferdstiltak som for det
vesentligste brukes utenom arbeidstid, skal ikke regnes med i kapitalavkastningsgrunnlaget.
c. Ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget fradras
verdien av leverandørkreditter og forskuddsbetalinger fra
kunder dersom de er rentefrie eller renten ligger vesentlig under
markedsrenten for vedkommende type kreditt.
d. Kapitalavkastningsgrunnlaget skal verdsettes til middelverdien
av de inngående og utgående verdier. Skattemessig
verdi legges til grunn ved verdsettelsen, med følgende
unntak:
1. Ikke-avskrivbar eiendel skal verdsettes
til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris
og ligningsverdi.
2. Skattyteren kan i stedet kreve verdsettelse etter eiendelens
bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven.
3. Driftsmidler som etter sin art skal regnes med i kapitalavkastningsgrunnlaget,
men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal regnes med
kun for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type
virksomhet.
4. Ved første gangs verdsettelse av en eiendel anskaffet
før 1. januar 1992, kan skattyteren i stedet for verdsettelse
til skattemessig verdi eller etter nr. 1 eller nr. 2 kreve at det
legges til grunn en andel av eiendelens forsikringsverdi pr. 31.
desember 1990 eller eiendelens omsetningsverdi fastsatt ved særskilt
taksering. Slike verdier reduseres hvert år etter regler
gitt i forskrift av departementet. Skattyteren kan frafalle fortsatt
verdsettelse etter dette nr., til fordel for verdsettelse til skattemessig verdi
eller etter nr. 1.
e. Den verdsettelsesmetoden som er lagt til grunn det første året
for eiendelen, er bindende for senere år.
(3) Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkastningsraten
for det enkelte inntektsår.
§ 12-14 Fordeling av personinntekt fra selskap
Personinntekten fra selskapet fordeles i sin helhet på selskapets
aktive eiere som skal regnes med ved vurderingen av om eierkravet
er oppfylt. Personinntekten fordeles på de aktive eierne
i forhold til det krav hver enkelt har på utbytte eller
andel av overskudd i selskapet.
§ 12-15 Lønnsfradrag
(1) Hvis det er ansatte lønnstakere i virksomheten eller
selskapet, skal det ved fastsettelsen av beregnet personinntekt
for den enkelte aktive eier, gis et lønnsfradrag.
(2) Det samlede lønnsfradraget settes til 20 prosent
av summen av
a. virksomhetens
eller selskapets lønnsutbetaling,
b. arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte.
(3) Lønnsfradraget kan ikke redusere personinntekten
for den enkelte skattyter under et grensebeløp på seks
ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
(4) Lønnsfradrag kan kun kreves i det året
som lønnskostnadene refererer seg til.
(5) Fremførbar negativ personinntekt kommer til fradrag
etter at det er gitt fradrag for det særskilte lønnsfradraget.
§ 12-16 Fremføring av negativ beregnet
person-
inntekt
(1) Beregnet negativ personinntekt kan ikke trekkes fra
i personinntekt utenfor virksomheten eller selskapet, men kan kreves
fremført mot positiv beregnet personinntekt i senere år
fra den samme virksomheten eller selskapet.
(2) Fremføring av negativ beregnet personinntekt etter
første ledd skal skje før begrensning av beregnet personinntekt
etter § 12-17.
(3) Adgangen til å fremføre negativ beregnet
personinntekt faller bort i den utstrekning skattyteren unnlater
fremføring det første året vedkommende
har anledning til det.
§ 12-17 Begrensningsregler for
beregnet person-
inntekt
(1) Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak
der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 16 ganger
folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt
begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet.
Den delen av samlet personinntekt fra foretak som utgjør
mellom 75 og 134 G er likevel ikke grunnlag for begrensning ved
fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn
beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
(2) Personinntekt fra foretak hvor den eller de aktives
arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner
eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt
skal likevel ikke begrenses. Departementet kan i forskrift bestemme
at nærmere angitte typer foretak skal omfattes av dette
ledd.
Fullmaktshjemmel
§ 12-20 Forskrift
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.
§ 13-1 Interessefellesskap
(1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters
formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller
indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning.
(2) Er den andre personen, selskapet eller innretningen
som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehørende
i utlandet og det er grunn til å anta at formuen eller
inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være
en følge av interessefellesskapet med mindre skattyteren
godtgjør at det ikke er tilfelle.
(3) Ved skjønnet skal formue eller inntekt fastsettes
som om interessefellesskap ikke hadde foreligget.
Inntektsperioder og alminnelige regler for tidfesting
§ 14-1 Inntektsperioder
(1) Med mindre annet er bestemt, er inntektsperioden kalenderåret.
(2) Er skatteplikten avhengig av bostedet og skattyteren
anses som bosatt i riket bare en del av inntektsåret, jf. § 2-1
annet og femte ledd og § 2-3 første ledd d,
fastsettes inntekten til det beløpet som etter bestemmelsene
i dette kapittel skal tas til inntekt i vedkommende tidsrom.
(3) For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter
som med samtykke fra ligningsmyndighetene benytter et annet regnskapsår
enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), jf.
ligningsloven § 5-3, fastsettes inntekten til
det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret
som er utløpt før 1. januar i det året
ligningen utføres.
(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplysningsvesenets
fond eller en kommune skal ilignes skatt og det foreligger regnskap
som ikke følger kalenderåret.
(5) Går skattyteren over til å benytte
et annet regnskapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet
mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsårets
begynnelse skattlegges særskilt.
§ 14-2 Hovedregel om tidfesting
(1) Med mindre annet er bestemt, skal en fordel tas til
inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Fordeler
som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt
når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen.
(2) Med mindre annet er bestemt, skal en kostnad fradras
i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse
for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden.
§ 14-3 Tidfesting av arbeidsinntekt m.v.
(1) Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o.l.
tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller
ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt
da det oppstår adgang til å få beløpet
utbetalt eller ytelsen erlagt.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for inntekt
ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i lov av 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5 nr. 1 a.
(3) Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i første og
annet ledd fradras i det inntektsåret da kostnaden betales
eller utredes. Det samme gjelder for kostnad til underholdsbidrag
og annen ytelse som nevnt i §§ 5-40 til
5-42.
(4) Ved inn- og utflytting i riket gjelder:
a. Forskudd
på godtgjørelse for arbeid her i landet som er
utbetalt til skattyteren før innflytting, skattlegges som
om det var utbetalt på innflyttingstidspunktet.
b. Opptjent godtgjørelse for arbeid her i landet
som skattyteren på utflyttingstidspunktet ikke har fått utbetalt
eller fått oppgjør for, men som vedkommende før
utflytting har ervervet en ubetinget rett til, skattlegges som om
den var utbetalt på utflyttingstidspunktet.
c. Bokstav a og b gjelder tilsvarende for inntekt som omfattes
av § 2-3 første ledd d og annet ledd
og på arbeidsinntekt som er skattepliktig etter lov av
13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v. så langt bestemmelsene passer.
d. Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i a og b fradras
på det tidspunkt skattyteren trer ut av norsk beskatningsområde.
Er slik kostnad utredet før innflytting, fradras den på innflyttingstidspunktet.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf. Departementet kan også gi forskrift
om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige
inntekt for
a. etterbetaling
av offentlig eller privat pensjon, samt av trygdeytelse som utbetales
av trygdemyndighetene i henhold til lov,
b. åremålstilsatte i Forsvaret og flygere
som kontraktsmessig tjenestegjør i Luftforsvaret ut over plikttjenesten.
§ 14-4 Tidfesting for regnskapspliktige
(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt
regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
(2) Skattyterens årsoppgjør legges til
grunn for tidfesting av inntekt og fradrag for så vidt
regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som følger
av regnskapslovgivningen, og ikke annet er særskilt bestemt
i skattelovgivningen. Bestemmelsen i § 14-2 anses
ikke som slik særskilt bestemmelse.
(3) Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hensyn
til
a. fradrag
for avsetninger etter god regnskapsskikk,
b. opp- eller nedskrivning av verdipapir på grunn
av kurssvingninger.
(4) Uttak eller overføring av verdier til endret bruk
etter § 5-2 inntektsføres på uttaks-
eller overføringstidspunktet.
§ 14-5 Nærmere om tidfesting av
varekostnad, opp- og nedskriving av fordringer m.v.
(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt
regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
(2) Varebeholdning vurderes etter følgende regler:
a. Verdien
settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for vare som
er tilvirket av skattyteren, herunder vare som er tilvirket etter
bestilling. Til tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff,
halvfabrikata, hjelpestoff og produksjonslønn.
b. Ved verdsettelse av ikke-individualiserbare varer anses
de først anskaffede varer å være realisert først.
c. Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hensyn
til opp- eller nedskrivning av verdien av beholdning av varer og
varekontrakter.
d. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd og kan herunder gi bestemmelser som avviker fra reglene
i c for
1. bokhandler- og forlagsbransjen,
2. kunstnere som tilvirker kunstverk uten fysisk bruksformål,
3. innkjøpt buskap, herunder verpehøner
og kyllinger.
(3) Tilvirkningskontrakt som ikke er fullført, verdsettes
etter reglene for tilvirkning etter bestilling, jf. annet ledd a.
Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av
den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på slik
tilvirkningskontrakt i skattyterens årsoppgjør.
(4) For opp- eller nedskrivning av fordringer gjelder:
a. Ved fastsettelse
av inntekten skal det - bortsett fra unntakene i b, c og f - ikke
tas hensyn til opp- eller nedskrivning av verdien av fordringer.
b. Tap på utestående kundefordringer kan
nedskrives med virkning for inntektfastsettelsen. Nedskrivningen
beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet
mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer
fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret
nedskrivningen gjelder og i det foregående året,
og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift,
multiplisert med et faktortall som fastsettes av departementet.
c. Nedskrivningsbeløpet etter b beregnes ved å multiplisere
nedskrivningsfaktoren med kundefordringsmassen ved årets
utløp, medregnet merverdiavgift. Andre avgifter som skattyteren
vil få refundert av det offentlige ved tap på kundefordringer,
skal ikke medregnes.
d. I stedet for fradrag etter b gis det i ny virksomhet fradrag
med to prosent av fordringsmassen ved utgangen av etableringsåret
og de to påfølgende inntektsårene.
e. Nedskrivningsbeløp etter b og c tas til inntekt
ved utløpet av det påfølgende inntektsåret,
i den utstrekning beløpet ikke motsvarer tap i inntektsåret.
Ny avsetning foretas i tilfelle etter forholdene på dette
tidspunkt.
f. Dette ledd omfatter ikke
g. Institusjoner nevnt under f kan føre til fradrag konstatert
tap og tapsavsetning som er ført som kostnad i årsregnskapet
i samsvar med regnskapslovgivningens regler.
h. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd og kan herunder bestemme at d ikke skal gjelde i nærmere
bestemte tilfeller hvor det erfaringsmessig er ubetydelige tap på utestående
kundefordringer.
(5)
a. Fordring
og gjeld i utenlandsk valuta som forfaller mer enn ett år
etter utløpet av det regnskapsåret fordringen
eller gjeldsposten er ervervet i, vurderes etter følgende
regler:
1. Fordringen kan ikke vurderes etter
lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet
og ervervstidspunktet.
2. Gjeld kan ikke vurderes etter høyere kurs enn den
høyeste av kursene på oppgjørstidspunktet
og tidspunktet for låneopptak.
3. Urealisert valutatap motregnes mot urealisert valutagevinst.
b. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd.
(6) Departementet kan gi forskrift om at grupper av skattytere
uavhengig av regnskapsloven skal ta hensyn til endringer i varebeholdning,
utestående fordringer og gjeld.
§ 14-6 Fremføring av underskudd
(1) Det gis fradrag for underskudd som omfattes av § 6-3
første ledd, som skattyteren har hatt i de ti forutgående år.
Underskudd i et tidligere år skal være fratrukket
i sin helhet før det gis fradrag for underskudd i et senere år.
Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inntekt av skogbruk,
jf. § 14-81.
(2) Retten til fradrag for underskudd i virksomhet i tidligere år
faller bort når skattyter legger ned eller på annen
måte opphører med virksomheten, herunder når virksomheten
overdras til andre. Udekket underskudd i virksomhet tilbakeføres
etter § 14-7.
(3) Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling
eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av
sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år
bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte
gjeldsbeløpet.
(4) Blir skattyters bo behandlet som konkursbo, kan underskudd
for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket
med inntil det beløp skattyter tilbakebetaler til kreditorene
av udekket gjeld etter konkursen.
(5) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk,
jf. § 14-81.
§ 14-7 Tilbakeføring av underskudd
(1) Når det ved opphør av en virksomhet
er et udekket underskudd som er oppstått i det året
da virksomheten opphører, skal ligningen for det foregående og
om nødvendig også for det nest foregående året
endres, idet det i inntekten for disse år gis fradrag for
det udekkede underskuddet. Er underskuddet oppstått i året
forut for opphørsåret, skal ligningen for det
foregående året endres tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende når
et underskudd står udekket ved oppløsning av et
selskap eller annen skattepliktig innretning.
(3) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk,
jf. § 14-81.
§ 14-8 Særlig om beregnet personinntekt
(1) Beregnet personinntekt fra deltakerlignet selskap tas
med ved ligningen av den aktive deltakeren for det året
inntekten anses opptjent av selskapet.
(2) Beregnet personinntekt fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap
regnes som inntekt hos selskapets aktive aksjonærer i året
etter selskapets opptjeningsår.
§ 14-9 Tidfesting av inntekt ved uforklart
formuesøkning
Uforklart formuesøkning kan regnes som inntekt for
det året da det er konstatert at den er til stede, hvis skattyteren
ikke godtgjør at økningen er lagt opp av inntekt
som skal skattlegges i tidligere år.
Særregler om tidfesting
§ 14-20 Gjeldsrenter
(1) Denne paragraf gjelder ikke for virksomhet som det
er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
(2) For påløpte renter som ikke er betalt
ved forfall gjelder følgende unntak fra § 14-2:
(3) For renter av gjeld til Statens lånekasse
for utdanning gjelder § 14-3 tredje ledd tilsvarende.
§ 14-21 Inntekt av sparedelen av livsforsikring
Avkastning av sparedelen av livsforsikring (kapitalforsikring)
skattlegges i året etter opptjeningsåret.
§ 14-22 Inntekt av pelsdyroppdrett
Drives oppdrett av pelsdyr av en enkelt eier eller av ansvarlig
selskap, regnes inntekt ved salg av pelsdyr eller skinn for oppebåret
i det året da salget fant sted eller skinnet ble markedsført.
Dyr eller skinn regnes som solgt for deres antatte verdi når
de blir overført til en annen kommune.
§ 14-23 Renteelement ved mengdegjeldsbrev
(1) Renteelement som ligger i at mengdegjeldsbrev skal
innfris til høyere kurs enn utstedelseskursen, skattlegges
i det året da renteelementet er påløpt.
(2) Utsteder av mengdegjeldsbrev kan føre renteelement
som nevnt i første ledd, til fradrag i det året da
renteelementet er pådratt.
(3) Departementet kan gi forskrift om hvordan årlig
renteelement skal beregnes, og om at mindre avvik mellom kurs ved
utstedelse og innfrielse ikke skal falle inn under reglene i denne
paragraf.
Fellesregler for avskrivning
§ 14-30 Tidspunkt for erverv av driftsmiddel
Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene i dette
kapittel anses som ervervet ved levering. Driftsmiddel som skattyteren
selv tilvirker, anses som ervervet når det er ferdig.
Saldoavskrivning
§ 14-40 Hvilke driftsmidler som kan saldoavskrives
(1) Følgende driftsmidler avskrives etter §§ 14-41 til
14-48:
a. Varige og
betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når
det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst
tre år. Det regnes som betydelig når kostpris
er 15 000 kroner eller høyere, inkludert investeringsavgift
eller merverdiavgift.
b. Ervervet forretningsverdi med kostpris på 15
000 kroner eller høyere.
(2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år eller
lavere kostpris enn 15 000 kroner kan fradragsføres i anskaffelsesåret
eller avskrives.
(3) Påkostning på driftsmiddel som avskrives
skal føres inn på saldo selv om påkostningen
er mindre enn 15 000 kroner.
§ 14-41 Avskrivningsgrupper (saldogrupper)
(1) Driftsmidler som avskrives etter § 14-40,
inndeles i følgende saldogrupper:
a. kontormaskiner
o.l.
b. ervervet forretningsverdi
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og
kjøretøy for transport av funksjonshemmede
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar m.v.
e. skip, fartøyer, rigger m.v.
f. fly, helikopter
g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder
m.v., samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg
h. forretningsbygg.
(2) Når de enkelte delene av et bygg kan henføres til
forskjellige avskrivningsgrupper eller ikke er avskrivbare (kombinerte
bygg), bedømmes bygget under ett i forhold til spørsmålet
om avskrivning på grunnlag av leieverdien for de forskjellige
delene. Er bygget delt opp i eierseksjoner, bedømmes hver
eierseksjon for seg.
(3) Fast installasjon som varmeanlegg, kjøle-
og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg
o.l. avskrives under ett med bygget. Bygningsmessig arbeid ved montering
av produksjonsmaskineri kan avskrives sammen med dette i gruppe
d.
(4) Driftsmidler som inngår i gruppe a, b, c og
d, avskrives under ett. Grupperingen foretas for hver av skattyterens
næringer, jf. § 14-42 første
ledd, og for hver kommune når samme næring drives
i flere kommuner, jf. § 14-45 første
ledd. I gruppene e, f, g og h føres hvert enkelt driftsmiddel
på egen saldo.
§ 14-42 Grunnlag for avskrivning og inntektsføring av
negativ saldo
(1) Hver saldo, jf. § 14-41, er ett avskrivningsgrunnlag
eller grunnlag for inntektsføring av negativ saldo.
(2) Saldoen består av saldo etter foregående års avskrivninger
eller inntektsføring av negativ saldo, med
a. tillegg
av summen av kostpris for driftsmidler m.v. som er ervervet i løpet
av inntektsåret. Bidrag til erverv av driftsmiddel fra
staten, en kommune eller et selskap med offentlig støtte,
skal trekkes fra i kostprisen. Det samme gjelder beløp som
skal fradras etter særskilt bestemmelse i lov eller forskrift.
Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd til investering
i distriktene etter forskrift gitt av departementet,
b. fradrag for nedskrivning etter § 14-44
annet ledd,
c. korreksjon for inntekts- og kostnadsføring
etter § 14-47.
(3) I kombinerte bygg holdes eierens egen boligdel utenfor
saldo. Ved utskillelsen settes verdien til den del av byggets nedskrevne
verdi som svarer til forholdet mellom leieverdiene.
§ 14-43 Avskrivningssatser
(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-41
første ledd kan avskrives med inntil følgende
sats:
a. kontormaskiner
o.l. - 30 prosent
b. ervervet forretningsverdi - 30 prosent
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og
kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -
25 prosent
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar m.v. - 20 prosent
e. skip, fartøyer, rigger m.v. - 20 prosent
f. fly, helikopter - 12 prosent
g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder
m.v. samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg - 5 prosent
h. forretningsbygg - 2 prosent.
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for
a. forretningsbygg
som omfattes av første ledd h, i kommune eller del av kommune
som pr. 31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske virkeområdet
for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond og av fylkeskommunene. Saldo
for slikt bygg kan avskrives med inntil fire prosent,
b. saldo for bygg med så enkel konstruksjon at
det må anses å ha en brukstid på ikke
over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg
kan avskrives med inntil ti prosent.
§ 14-44 Gevinst og tap ved realisasjon m.v.
av driftsmiddel som saldoavskrives
(1) Ved realisasjon av driftsmiddel som saldoavskrives,
kan skattyteren ta hele eller deler av vederlaget til inntekt i
realisasjonsåret. Tilskudd som er gitt til investering
i distriktene, etter forskrift gitt av Kongen, regnes som en del
av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år
etter at det ble ervervet.
(2) Ved realisasjon av driftsmiddel m.v. i saldogruppe
a til d, jf. § 14-41 første ledd, skal
vederlaget, så langt det ikke er inntektsført,
nedskrives på saldoen for driftsmidlet. Ved realisasjon
av egenutviklet forretningsverdi nedskrives vederlaget på saldoen
for ervervet forretningsverdi så langt beløpet
ikke er inntektsført.
(3) Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe e til
h skal gevinst eller tap føres på gevinst- og
tapskontoen, jf. § 14-45. Også negativ
saldo på saldogruppe b føres på gevinst-
og tapskontoen. Ved beregning av gevinst eller tap holdes beløp
inntektsført etter første ledd utenfor.
(4) For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe
e til h realisert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropriasjon
m.v. gjelder § 14-70 så langt den passer. Hvis
skattyteren ikke oppfyller vilkårene for gjenanskaffelse,
skal 20 prosent av gevinsten, eller en forholdsmessig del av den,
skattlegges i det inntektsåret fristen løper ut.
Den resterende gevinsten skal i samme inntektsår føres
på gevinst- og tapskontoen, jf. § 14-45.
(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende
ved uttak av driftsmiddel som avskrives etter §§ 14-40
til 14-48 og 18-6.
(6) Gevinst ved realisasjon av hel buskap på gårdsbruk
ved opphør av driftsgren kan legges til gevinst- og tapskontoen
etter reglene i § 14-45.
§ 14-45 Gevinst- og tapskonto
(1) Skattyteren skal føre gevinst- og tapskonto særskilt
for hver næring og for hver kommune som skattyteren er
skattepliktig til, og som skal tilordnes gevinst eller tap undergitt
stedbunden skattlegging etter § 3-3.
(2) Grunnlaget for årets inntekts- eller kostnadsføring
er saldo fra forrige år etter inntekts- eller kostnadsføring,
tillagt gevinster ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til
h i inntektsåret, jf. § 14-44 tredje ledd,
samt den delen av gevinst som ikke skal inntektsføres direkte
etter § 14-44 fjerde ledd. Tilsvarende skal tap
ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til h i året
fradras i saldoen. Er vederlaget inntektsført direkte,
skal resterende saldo for driftsmidlet fradras. Saldoen skal videre
korrigeres med inntekts- og fradragsføring etter § 14-47.
Saldoen tillegges også gevinst i form av negativ saldo
fra saldogruppe b, jf. § 14-44 tredje ledd annet
punktum.
(3) Saldoen skal tillegges gevinster og fradras tap på driftsmidler
som nevnt i § 14-60.
(4) Er saldoen positiv skal minst 20 prosent av saldoen
inntektsføres. Er saldoen negativ skal inntil 20 prosent
fradragsføres.
§ 14-46 Inntektsføring av negativ
saldo
For inntektsår hvor saldo i gruppe a, c og d,
fastsatt i henhold til § 14-42, er negativ, skal
en andel minst tilsvarende gruppens maksimale avskrivningssats inntektsføres.
§ 14-47 Rest på saldo
(1) Avskrivningsgrunnlag og tapssaldo på gevinst-
og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før
reduksjon med årets fradragsføring, er mindre
enn 15 000 kroner, kan i sin helhet fradragsføres i dette året.
(2) Negativ saldo i gruppe a, c og d og gevinstsaldo på gevinst-
og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret,
før årets inntektsføring, er mindre enn 15 000
kroner, skal i sin helhet inntektsføres i dette året.
§ 14-48 Oppgjør ved dødsfall
eller ved oppløsning (likvidasjon) av selskap
(1) Ved skattyterens død skal negativ saldo i
gruppe a, c og d, samt gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto,
føres til inntekt i dødsåret. Tilsvarende
skal tapssaldo på gevinst- og tapskonto og positiv saldo
i gruppe a, c og d hvor tilhørende driftsmidler er realisert, føres
til fradrag. Første og annet punktum gjelder ikke så langt
gjenlevende ektefelle i uskifte eller enearving overtar boet udelt,
og trer inn i avdødes rettigheter og plikter etter §§ 14-15
til 14-48.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved fullstendig likvidasjon
av aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet skattepliktig selskap
eller innretning, og ved oppløsning av selskap som nevnt
i § 2-2 annet ledd.
(3) Første ledd gjelder også tilsvarende
ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i §§ 2-1
til 2-4. Gjelder opphøret deltaker som omfattes av § 2-2
annet ledd, skal inntekts- og fradragsføring skje med slik andel
som etter det underliggende rettsforhold må tilordnes deltakeren.
Inntekts- og fradragsføring etter det foregående
punktum påvirker ikke grunnlaget for fastsettelse av alminnelig
inntekt etter § 10-41. Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder
om avregning dersom skatteplikt inntrer på nytt.
Annen avskrivning
§ 14-50 Avskrivning av tidsbegrensede rettigheter
Tidsbegrenset rettighet avskrives med like store årlige
beløp over driftsmidlets levetid. Høyere årlig avskrivningsfradrag
gis bare hvis verdifallet åpenbart skjer hurtigere.
§ 14-51 Driftsmidler i bergverksvirksomhet
Ved bergverksdrift gis avskrivning med en passende prosent
av den kapitalen som er nedlagt i virksomheten, iberegnet det som
er betalt for mineralforekomsten.Ved fastsettelsen av avskrivningsprosenten tas
det hensyn til hvor langt tidsrom som antas å ville gå før
forekomsten er uttømt.
§ 14-52 Gevinst og tap ved realisasjon m.v.
av driftsmidler som ikke kan saldoavskrives
Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmidler i virksomhet
som ikke kan saldoavskrives, kan helt eller delvis tas til inntekt
i realisasjonsåret. I den grad gevinsten ikke er inntektsført,
legges den til gevinst- og tapskontoen etter reglene i § 14-45,
med mindre annet følger av særlig lov eller forskrift.
Tap ved realisasjon kommer til fradrag i gevinst- og tapskontoen. Dette
ledd omfatter ikke verdipapirer, fordringer eller andre finansielle
eiendeler.
Driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk
beskatningsområde
§ 14-60 Anvendelsesområde for bestemmelsene
om driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde
(1) Bestemmelsene i §§ 14-60
til 14-66 får virkning for driftsmiddel som tas inn i og
ut av norsk beskatningsområde. Bestemmelsene gjelder ikke
for driftsmiddel som omfattes av petroleumsskatteloven § 3
første ledd b.
(2) Med driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde,
menes driftsmiddel som etter anskaffelsen får slik tilknytning
til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter
og kostnader knyttet til driftsmidlet.
(3) Med driftsmiddel som tas ut av norsk beskatningsområde,
menes
a. driftsmiddel
som tilhører skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2,
når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser
eller etter skatteavtale med fremmed stat,
b. driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-3, når
skattyterens skatteplikt opphører etter denne bestemmelsen
eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når driftsmidlets
tilknytning til riket eller til virksomhet i riket som nevnt i § 2-3 opphører,
og
c. driftsmiddel som tilhører utenlandsk selskap
eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-61,
når norsk kontroll av selskapet eller innretningen opphører.
Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt
etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene
under a, b eller c er oppfylt, anses et driftsmiddel ikke for tatt
ut av norsk beskatningsområde dersom det samtidig gis slik
tilknytning som nevnt i annet ledd.
(4) Bestemmelsene i §§ 14-62
til 14-64 gjelder bare for driftsmidler som omfattes av §§ 14-40
til 14-48.
§ 14-61 Fastsetting av inntaksverdi
(1) For driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde
settes inntaksverdien til eierens anskaffelsespris, redusert med
beregnede avskrivninger etter § 14-62 første
ledd for eiertiden frem til inntakstidspunktet. Anskaffelsesprisen
omregnes etter valutakursen på anskaffelsestidspunktet.
Har driftsmidlet tidligere vært avskrevet i norsk beskatningsområde, medregnes
i stedet disse faktiske avskrivninger for et slikt tidsrom.
(2) Inntaksverdien utgjør den nedskrevne verdi som
er gjenstand for videre avskrivning i norsk beskatningsområde.
§ 14-62 Lineær avskrivning
(1) Avskrivning med sikte på å fastsette
inntaksverdi etter § 14-61 første ledd
beregnes lineært ut fra eierens anskaffelsesverdi. Avskrivning
beregnes forholdsmessig for del av inntaksår som driftsmidlet
ikke er i norsk beskatningsområde.
(2) Avskrivning etter inntak i norsk beskatningsområde
beregnes lineært. Avskrivning beregnes forholdsmessig for
den del av inntaks- og uttaksår som driftsmidlet er i norsk
beskatningsområde.
(3) Departementet gir forskrift med nærmere regler
og satser for lineær avskrivning etter første
og annet ledd.
§ 14-63 Overgang til saldoavskrivning
(1) Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene i § 14-62
skal avskrives etter bestemmelsene i §§ 14-40
til 14-48 fra og med det fjerde hele inntektsår som driftsmidlet
uten avbrudd er i norsk beskatningsområde. Departementet
kan fastsette avvikende minsteperiode etter første punktum
for særskilte typer driftsmidler.
(2) Dersom skattyteren på forhånd sannsynliggjør at
driftsmidlet vil bli i norsk beskatningsområde ut over
det fjerde hele inntektsår etter inntakstidspunktet, kan
skattyteren kreve at driftsmidlet avskrives etter §§ 14-40
til 14-48 fra og med det inntektsår slik sannsynliggjøring
foreligger for. Opplysninger til slik sannsynliggjøring
må senest være gitt innen skattyters selvangivelsesfrist
for vedkommende inntektsår.
§ 14-64 Inntektsoppgjør ved uttak
fra norsk
beskatningsområde
(1) Ved uttak av driftsmiddel fra norsk beskatningsområde
skal det foretas et inntektsoppgjør etter bestemmelsene
i annet til fjerde ledd nedenfor. Dette gjelder ikke for driftsmiddel
som er avskrevet etter bestemmelsene i § 14-62
annet ledd.
(2) Inntektsoppgjør foretas dersom driftsmidlet tas
ut innen fire år fra utgangen av det år driftsmidlet ble
påbegynt avskrevet av skattyteren etter norske regler,
og ikke senere er tatt ut av norsk beskatningsområde. For
skip, fartøy, rigger m.v. etter § 14-43
første ledd e er fristen åtte år. Inntektsoppgjør
unnlates dersom driftsmidlet tas inn igjen i norsk beskatningsområde
av samme eier innen ett år etter uttakstidspunktet.
(3) Ved inntektsoppgjøret regnes differansen mellom
foretatte avskrivninger i perioden og beregnede avskrivninger etter § 14-62
annet ledd som skattepliktig inntekt for uttaksåret, og
inntektsføres for dette året. Negativ differanse
gir ikke rett til inntektsfradrag.
(4) Skattyteren kan pålegges å stille
sikkerhet for skatt av inntekten etter tredje ledd. Departementet
gir nærmere bestemmelser om slik sikkerhetsstillelse.
§ 14-65 Andel i deltakerlignet selskap
(1) For andel i deltakerlignet selskap som tas inn i norsk
beskatningsområde, får reglene i §§ 14-61
til 14-63 anvendelse for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler
som andelen representerer.
(2) For andel i deltakerlignet selskap som tas ut av norsk
beskatningsområde, får reglene i § 14-64
anvendelse for den forholdsmessige del av selskapets driftsmidler
som andelen representerer. Fristen etter § 14-64
annet ledd regnes fra utgangen av det år driftsmidlet ble
påbegynt avskrevet av selskapet. Ved inntektsoppgjøret
etter § 14-64 tredje ledd skal bare medregnes
foretatte avskrivninger i vedkommende deltakers eiertid.
§ 14-66 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av §§ 14-60 til 14-65.
Betinget skattefritak
§ 14-70 Betinget skattefritak ved ufrivillig
realisasjon
(1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt kan kreves
fritatt for inntektsskatt når objektet
a. er gått
tapt ved brann eller annen ulykke, eller
b. er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd
det ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning
og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått
ved ekspropriasjon. Skattefritaket gjelder så langt
skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt
objekt av samme art.
(2) Nytt formuesobjekt må være ervervet
eller bindende avtale om erverv må være inngått
innen utløpet av året etter realisasjonsåret.
Gevinsten skal fradras det nye objektets kostpris uten å komme
til fradrag ved inntektsligningen.
(3) Oppfylles ikke vilkårene for fritak som nevnt under
annet ledd, skal endring av ligning foretas for gevinsten eller
en forholdsmessig del av den etter ligningsloven § 9-5
annet ledd b. For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe
e til h gjelder § 14-44 fjerde ledd annet og tredje
punktum.
(4) Fritaket gjelder ikke for
(5) Omfatter realisasjonen minst 25 prosent av beholdningen
regnet etter omsetningsverdi, gjelder fritaket likevel for
a. buskap på gårdsbruk
b. rein i reindriftsnæring
c. pelsdyr i pelsdyrnæring
d. fisk i oppdrettsanlegg.
(6) Nedslakting av buskap på gårdsbruk
som omfattes av femte ledd, anses som ufrivillig realisasjon når
den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett
som ønskelig ifølge attest fra slik myndighet.
Når fjøs eller annet anlegg for slik buskap av
veterinærmyndigheten er pålagt å stå tomt
en periode etter pålagt nedslakting på grunn av
smittefaren etter sykdom, forlenges reinvesteringsfristen etter
annet ledd med lengden av nevnte stengningsperiode. Eventuell resterende
skattepliktig gevinst i tilfeller som nevnt i dette ledd kan legges
til gevinst- og tapskonto etter reglene i § 14-45.
(7) Ved opphør av skatteplikt gjelder § 14-48 tredje
ledd tilsvarende for gevinst som er fritatt for skattlegging etter
denne paragraf.
§ 14-71 Betinget skattefritak ved makeskifte
med
offentlig myndighet m.v.
(1) Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som ikke omfattes
av §§ 14-40 til 14-48 eller § 14-52,
kan kreves fritatt for inntektsbeskatning i det året da
realisasjonen finner sted, så langt skattyteren som vederlag har
mottatt ny fast eiendom som ledd i makeskifte med kommune, fylkeskommune,
staten eller selskap hvor kommune eller fylkeskommune eier minst
50 prosent av aksjene.
(2) Gevinsten tas til beskatning ved overdragelse av den
nye eiendommen hvis realisasjon av den frabyttede eiendommen på dette
tidspunktet ville ha medført skatteplikt for gevinsten.
Inntektsutjevning, gjennomsnittsligning
§ 14-80 Utjevning av åndsverksinntekt
Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse)
kan, når personinntekten i det sist forløpne året
i vesentlig grad overstiger personinntekten i de to forutgående årene,
kreve å få den samlede personinntekten for disse
tre årene fordelt med like stort beløp hvert år.
Endring av ligningen skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene.
Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for
innlevering av selvangivelsen.
§ 14-81 Gjennomsnittsligning av skogbruk
(1) Ved gjennomsnittsligning av skogbruk fastsettes inntekten
på følgende måte:
a. Inntekten
fastsettes til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem
hele kalenderårene.
b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag
for gjeldsrenter. Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet
de har utgjort det siste året.
c. Ved fastsettelsen av avkastningen av skogbruk tas med
1. verdien av eget husvær,
2. verdien av skogvirke uttatt til egen bruk og av jakt,
fiske, torvtak o.l., samt leieinntekter herfra,
3. utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid.
d. Vedtak om endring av ligningen som treffes før ligningen
for det påfølgende året legges ut, skal det
tas hensyn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring tilregnes
det året endringen gjelder.
(2) Gjennomsnittsligning skal foretas når næringen
har vært drevet i åtte år. Gjennomsnittsligning
kan foretas for tidligere år, forutsatt at skattyteren
har drevet næringen i minst to år og krever slik
ligning innen selvangivelsesfristen.
(3) Når det på grunn av naturkatastrofe
som brann, vindfall, insektangrep o.l. foretas en ekstraordinær hogst
som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet
etter søknad vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles
til skattlegging over flere år.
(4) Gjennomsnittsligning skal ikke foretas
a. når
skog går over til ny innehaver. Inntekten i overdragelsesåret
holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere
og den nye innehaveren. Ved skattyterens død gjelder likevel § 14-82
annet ledd a og b tilsvarende,
b. når skog er kjøpt til uthogst, jf. § 8-2
tredje ledd.
(5) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser
seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene
overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter for samme tidsrom
med mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges ved endring
av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles forholdsmessig
til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt
overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært
gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjelder
det samme for de årene hvor skogbruket har vært
gjennomsnittslignet.
(6) Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke
gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner,
anses ikke som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen
med skattyterens øvrige inntekt.
§ 14-82 Gjennomsnittsligning av reindrift
(1) Inntekt av reindrift og bierverv knyttet til denne
fastsettes på følgende måte:
a. Når
skattyteren har drevet næringen i tre hele år, fastsettes
inntekten til gjennomsnittet av de beløp årsinntektene
utgjorde i det siste og de to foregående årene.
Det foretas likevel ikke gjennomsnittsligning for tredje og fjerde år
dersom årsinntekten ligger mer enn 15 prosent under gjennomsnittsinntekten
for vedkommende år. Når det før gjennomsnittsligningen
er påbegynt, fremkommer et underskudd som overføres
eller fremføres til fradrag i annen inntekt skattyteren
har, skal årsinntekten ved gjennomsnittsligning for senere år settes
til 0 kroner.
b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag
for gjeldsrenter. Dersom kostprisen ved kjøp og omsetningsverdien
ved arv eller arveforskudd av livdyr overstiger den summen som er
fastsatt for direkte kostnadsføring av avskrivbare driftsmidler, skal
kostnadsfordelingen skje over tre år med like store årlige
beløp.
c. Vedtak om endring av ligningen som treffes før ligningen
for det påfølgende året legges ut, skal det
tas hensyn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring tilregnes
det året endringen gjelder.
(2) Ved opphør eller realisasjon av virksomheten og
dersom skattyteren går konkurs, avbrytes gjennomsnittsligningen.
Gjennomsnittsligning foretas ikke for dette året. Gjennomsnittsligningen
avbrytes likevel ikke
a. når
virksomheten innen utgangen av skattyterens dødsår
overtas udelt av arving eller av gjenlevende ektefelle i uskifte,
og vedkommende lignes under ett med avdøde og dennes dødsbo
for dødsåret,
b. når avdøde og skattyterens dødsbo
lignes under ett for dødsåret.
(3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser
seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året
avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten
utgjorde, legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen
gjennom endring av ligningen for vedkommende inntektsår.
§ 14-83 Fordeling av fradrag for kostnad
ved planering til jordbruksformål
Kostnad ved planering til jordbruksformål som
er fradragsberettiget etter § 8-1 og som overstiger 10 000
kroner, skal i sin helhet føres til fradrag med 1/10
for det året da arbeidet er ferdig, og med 1/10
for hvert av de ni følgende årene uavhengig av
om eiendommen overdras.
§ 15-1 Satser for statsskatt
Stortinget fastsetter hvert år satser for skatt
til staten av formue og inntekt, herunder skatt av utbytte betalt
til aksjonær bosatt i utlandet etter § 10-13.
§ 15-2 Satser for kommunal og fylkeskommunal
skatt
(1) Stortinget fastsetter hvert år minimums- og maksimumssatser
for
(2) For rederiselskap, jf. § 3-4 annet
ledd, skal inntektsskatt beregnes etter den satsen som gjelder i kontorkommunen.
§ 15-3 Kommunale og fylkeskommunale skatte-vedtak
(1) Kommunestyrer og fylkesting skal i forbindelse med
budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommune og fylkeskommune.
Disse satsene skal gjelde ved utskrivning av forskuddstrekk og forskuddsskatt
for det kommende inntektsåret for skattytere som plikter å betale
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven. Vedtak må gjøres
senest 1. november i året før inntektsåret.
Departementet kan i forskrift forlenge denne fristen og gi nærmere
regler om gjennomføringen av fristforlengelsen.
(2) Er vedtak etter første ledd ikke gjort innen
den fastsatte fristen, skal foregående års vedtak
gjelde ved utskrivning av forskudd på skatt.
(3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning av forskudd
på skatt, skal gjelde også ved ligningen. Kommunestyre
og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned
i året etter inntektsåret vedta andre skattesatser
som skal gjelde ved ligningen. Vedtaket må godkjennes av
fylkesmannen for å bli gyldig.
§ 15-4 Personfradrag i alminnelig inntekt
(1) Personlig skattyter skal ha personfradrag i alminnelig
inntekt. Stortinget fastsetter personfradrag i klasse 1 og klasse
2 for det enkelte inntektsår.
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til
(3) Andre personlige skattytere enn nevnt i annet ledd
skal ha personfradrag i klasse 1.
(4) Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, kan
den ektefellen som det meste av året har forsørget den
andre, gis personfradrag i klasse 2 i stedet for fradrag for bidrag
etter § 6-41.
(5) Er en av ektefellene avgått ved døden
i inntektsåret, skal gjenlevende ektefelle som lignes for
sin og avdødes inntekt under ett, ha personfradrag i klasse 2.
Kreves ektefellens inntekt lignet særskilt etter § 2-11
første ledd, gis personfradrag i klasse 1 i avdødes inntekt.
Det samme gjelder når arving som har overtatt boet uskiftet,
krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt.
Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet
fant sted, ha samme personfradrag som avdøde ville ha hatt
i live. Hvis gjenlevende ektefelle er eller sannsynligvis vil bli
lignet særskilt, skal boet ha personfradrag i klasse 1.
Boet skal ikke ha personfradrag for de etterfølgende inntektsårene.
(6) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende
for samboere som omfattes av § 2-16.
(7) Personfradrag gis bare når skattyteren enten
a. er bosatt
i riket, eller
b. har begrenset skatteplikt for arbeid utført
i riket etter § 2-3 første ledd d og
annet ledd.
(8) Har skattyteren vært bosatt i riket bare en
del av året, reduseres personfradraget slik at det gis
personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder
skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder
for person som har begrenset skatteplikt for arbeid utført
i riket etter § 2-3 første ledd d og
annet ledd ved opphold i riket en del av året.
§ 15-5 Særskilt fradrag i alminnelig
inntekt i
Finnmark og Nord-Troms
(1) Personlig skattyter som etter § 15-4,
jf. § 3-1 og ligningsloven § 8-6
nr. 2 c, får fastsatt personfradrag i en kommune i Finnmark
fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal ha et særskilt fradrag i alminnelig inntekt. Fradrag
gis likevel ikke til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet
av inntektsåret.
(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000
kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2, men får
ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
(3) Fradraget skal ikke påvirke netto inntekt
fastsatt etter skattelovgivningens øvrige bestemmelser.
(4) Ved beregningen av skatter får reglene om personfradrag
tilsvarende anvendelse for fradrag etter denne paragraf, jf. likevel
skattebetalingsloven § 43 nr. 5.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf, og kan gi særlige regler for grupper
av skattytere.
Fradrag i skatt for forsørgelse av barn
§ 16-1 Forsørgerfradrag
(1) Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf. § 2-1,
og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av
inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i
skatt og trygdeavgift.
(2) Forsørgerfradraget skal være 1 820
kroner for hvert barn til og med det året barnet fyller
15 år.
(3) Forsørgerfradraget skal være 2 540
kroner fra og med det året barnet fyller 16 år,
til og med det året barnet fyller 18 år. Er mindre
enn halvparten av barnets ordinære levekostnader i inntektsåret
dekket av forsørgeren, reduseres forsørgerfradraget
for dette barnet til det halve eller faller bort.
(4) Er forsørgeren enslig og bare forsørger
barn som nevnt i tredje ledd første punktum, skal forsørgerfradrag
gis for ett barn mer enn det antallet som det er fradragsrett for
etter tredje ledd.
(5) Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt
og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved
avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier
det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer
som har krav på forsørgerfradrag.
Fradrag i skatt ved visse spareformer
§ 16-10 Skattefradrag ved boligsparing for
ungdom (BSU)
(1) Personlig skattyter gis til og med det inntektsåret
vedkommende fyller 33 år, fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift
for innskudd på boligsparekonto i innenlandsk bank, samvirkelag
eller fast organisert innenlandsk spareforening, når innskuddet
skal brukes til erverv av - eller til nedbetaling av gjeld på - egen
bolig som er anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått.
Fra og med det år skattyteren disponerer over sparebeløpet
etter denne bestemmelsen gis det ikke skattefradrag. En person får
fradrag bare for innskudd på en konto.
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 20 prosent av
innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste
kronebeløp.
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 15
000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp
på kontoen kan ikke overstige 100 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder
beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp
fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14,
kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
(4) Skattefradrag gis ikke med høyere beløp
enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift. Det overskytende
beløpet kan ikke fremføres til senere fradrag.
(5) Fødselsnummer skal registreres når
boligsparekonto opprettes. Fradrag gis på grunnlag av melding fra
vedkommende spareinstitusjon.
(6) Når det er gitt skattefradrag etter første
ledd, og vilkårene for boligsparing anses brutt, skal det
gjøres et tillegg i utlignet skatt for det året
vilkårene anses brutt. Tillegget skal svare til det skattebeløpet
som det tidligere er gitt fradrag for.
(7) Departementet kan gi regler om adgangen til å disponere
over avkastningen på kontoen.
(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 16-11 Skattefradrag ved aksjesparing (AMS)
(1) Personlig skattyter gis fradrag i inntektsskatt og
trygdeavgift med 15 prosent av innskudd i verdipapirfond, eller
av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis
i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet
kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen
ikke skal omfattes av forrige punktum. Fradraget avrundes nedover
til nærmeste kronebeløp.
(2) Fradraget kan ikke regnes av høyere beløp
enn
a. kr 10 000
for skattyter i klasse 2, jf. § 15-4 annet, fjerde
og femte ledd, for skattyter som har rett til særfradrag,
jf. §§ 6-80 til 6-83 og for ektefeller som
lignes etter § 2-11,
b. kr 5 000 for andre skattytere.
(3) Skattefradrag gis ikke med et høyere beløp
enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift. Det overskytende
beløpet kan ikke fremføres til senere fradrag.
(4) Foreldre kan ikke kreve fradrag i skatt på bakgrunn
av AMS-innskudd eller -investering i barns navn.
(5) Kapitalinnskudd som inngår i ordning med aksjesparing
i verdipapirfond, skal holdes plassert i norske aksjer, tegningsretter
og konvertible obligasjoner innenfor rammen av verdipapirfondloven § 4-4
første ledd. Ti prosent av fondets midler kan likevel plasseres
i utenlandske aksjer som faller innenfor rammen av verdipapirfondloven § 4-4
første ledd. Annet ledd i samme bestemmelse får
tilsvarende anvendelse.
(6) Skattyters fødselsnummer skal registreres
i forbindelse med investeringen. Ved kjøp av andeler i verdipapirfond
gis fradrag på grunnlag av melding fra forvaltningsselskap
som forvalter midlene i vedkommende aksjefond. Ved kjøp
av aksjer og grunnfondsbevis gis fradrag på grunnlag av
melding fra Verdipapirsentralen.
(7) Dersom skattyteren realiserer eller pantsetter andel
av innskudd i verdipapirfond som det er gitt fradrag for etter første
ledd før fire år etter innskuddsdato, skal det
gjøres tillegg i skatten for realisasjonsåret. Det
samme gjelder når aksje eller grunnfondsbevis realiseres
eller pantsettes før fire år etter den dato ervervet
ble registrert som aksjesparing med skattefradrag i Verdipapirsentralen.
Tillegget skal være 15 prosent av den andel av det innskuddet
eller den investeringen som er realisert eller pantsatt. Tillegg
beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv, eller når
aksje eller grunnfondsbevis blir ufrivillig realisert som følge
av tvungen overføring av aksjer i datterselskap etter aksjeloven § 4-26
og allmennaksjeloven § 4-25 eller som følge
av selskapets eller foretakets konkurs.
(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
Fradrag i norsk skatt for skatt betalt til fremmed
stat
§ 16-20 Skattefradrag for skatt betalt i
fremmed stat
(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1
og 2-2 som her i riket må svare skatt av
a. inntekt
med kilde i fremmed stat, eller
b. formue i fremmed stat,
kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt
eller formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være
ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten
har kilde eller formuen er. Skattyter som etter skatteavtale skal anses
som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat,
kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne
paragraf. Inntekt av arbeid ombord på norske skip i utenriks
fart anses ikke som oppebåret i utlandet.
(2) Skattyter som nevnt i første ledd som må svare skatt
av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i §§ 10-40
til 10-45 og 10-60 til 10-68, kan kreve fradrag i norsk skatt for
en forholdsmessig del av den skatten som selskapet har betalt i
den staten hvor selskapet er hjemmehørende.
§ 16-21 Begrensninger i fradragsretten -
maksimalt kreditfradrag
(1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16-20
kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig
inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller
på utenlandsinntekten. Fradraget er også begrenset
til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten
på denne inntekten. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme
til fradrag i norsk inntektsskatt.
(2) Fradrag i norsk formuesskatt etter § 16-20
kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig
formue, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller
på utenlandsformuen. Fradraget er også begrenset
til den formuesskatten som skattyteren har betalt i den staten hvor
formuen er. Utenlandsk formuesskatt kan bare komme til fradrag i
norsk formuesskatt.
(3) Med utenlandsinntekt og utenlandsformue menes inntekt
med kilde i utlandet og formue i utlandet, som skattlegges i utlandet
og som inngår i skattyterens samlede inntekt eller formue
som er skattepliktig i Norge.
(4) Utenlandsk skatt kan bare fradras i norsk skatt i det
inntektsåret som den utenlandske skatten må henføres
til etter reglene i vedkommende stat.
§ 16-22 Fremføring av skattefradraget
Utenlandsk skatt begrenset til maksimalt skattefradrag
i det året retten til fradrag oppstår, som på grunn
av skatteberegningen ikke kommer til fradrag ved dette årets
skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt
i de inntil ti påfølgende årene. Fremført
fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter
seg til vedkommende inntektsår.
§ 16-23 Fradrag etter andre regler
Ved fradrag i skatten etter §§ 16-20
til 16-28 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter
andre regler.
§ 16-24 Frist for fremsetting av krav om
skatte-
fradrag
Krav om fradrag etter §§ 16-20
til 16-28 må fremsettes før utløpet av
selvangivelsesfristen for det året inntekten fra utlandet
er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres
før, senest seks måneder etter at endelig skatt
er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke under noen omstendighet
fremsettes senere enn ti år etter utløpet av det året
inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket.
§ 16-25 Særskilt skatteordning
i fremmed stat
Departementet kan i særlige tilfelle samtykke
i at det gis fradrag i norsk skatt etter § 16-20
for beløp som anses å være skatt som
er belastet skattyteren i fremmed stat.
§ 16-26 Skattefradrag i henhold til overenskomst
med fremmed stat
Bestemmelsene i §§ 16-20 til
16-25 gis anvendelse så langt de passer, når det
ved skatteavtale er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt
eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et
selskap hjemmehørende i Norge. For så vidt gjelder kildeskatt
og annen lignende skatt, gis det ikke fradrag for et større
beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten er forpliktet
til å gi fradrag for.
§ 16-27 Inntektsføring av tidligere
inntektsfradrag
(1) Ved hel eller delvis avhendelse av virksomhet i utlandet
til et utenlandsk selskap eller innretning som undergis selvstendig
skattlegging, og som eies eller kontrolleres av den eller de samme
skattepliktige, skal et beløp svarende til hva som måtte
være fradragsført i inntekt fra andre kilder når
realisasjonsåret og fire forutgående år
ses under ett, tas til inntekt i realisasjonsåret eller
senest i løpet av de to påfølgende årene.
(2) Det utenlandske selskapet eller innretningen anses
som eid eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige dersom
minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller
kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av den eller
de samme skattepliktige. Ved avgjørelsen av om de samme
skattepliktige eier eller kontrollerer selskapet eller innretningen,
får bestemmelsene i § 12-11 anvendelse
så langt de passer.
(3) Skattyteren kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen
så lenge han fortsatt lignes som eier av de enkelte eiendeler
etter bestemmelsene i § 2-37 fjerde ledd eller §§ 10-60
til 10-68.
(4) Beløp som føres tilbake til beskatning
etter første ledd, skal regnes med i kostprisen for skattyterens
andel i selskapet.
§ 16-28 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av §§ 16-20 til 16-27.
Fradrag i norsk skatt ved skattlegging av utbytte
m.v. fra utenlandsk datterselskap
§ 16-30 Fradrag i norsk skatt for skatt
betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap
(1) I riket hjemmehørende aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
og likestilte selskaper og sammenslutninger (morselskaper) etter § 10-1,
som eier minst ti prosent av kapitalen og har minst ti prosent av stemmene
som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap
eller sammenslutning som ikke har skatteplikt etter § 2-2
(utenlandsk selskap eller sammenslutning), kan kreve fradrag i norsk
skatt etter denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være
oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar
utbytte fra datterselskapet.
(2) Selskap som nevnt i første ledd kan kreve
fradrag i norsk skatt for
a. skatt av
utbytte som godtgjøres å være betalt
til annen stat,
b. endelig fastsatt inntektsskatt av datterselskaps overskudd,
eller annen tilsvarende skatt som godtgjøres å være
betalt av datterselskapet til den staten datterselskapet er hjemmehørende
i, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres
til. Det kan bare kreves fradrag for en forholdsmessig del som tilsvarer
den andelen av datterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt
av det norske selskapet som utbytte i inntektsåret.
(3) Morselskapet kan i det året datterselskapet mottar
utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og
betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret
utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet.
Dette gjelder bare når datterdatterselskapet er hjemmehørende
i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som
skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andelen
av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andelen av datterdatterselskapets overskudd
etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet. Overskudd
etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt overskudd
fastsatt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt betalt av datterselskapet
og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse
knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra
datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige
overskudd, skal dette utbyttet tillegges. Vilkåret for
at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er
at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar
utbytte fra indirekte eier minst 25 prosent av datterdatterselskapet.
Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det
inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.
(4) Selskapet kan kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt
i datterselskapet i inntil fire år forut for det året
utbyttet skal henføres til, skal regnes som betalt det året
det kreves fradrag i den utstrekning morselskapet ikke tidligere
har krevet fradrag for denne skatten, og at inntekt etter skatt
i samme periode skal regnes som opptjent dette året. For
hvert av årene kan det kreves at skatt som vedkommer utbytte
fra datterdatterselskapet som datterselskapet har mottatt i vedkommende år,
regnes som betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt
i datterdatterselskapet ses under ett for det året utbyttet
skal henføres til og inntektsår forut for utbytteutdelingen
innen samme periode som nevnt ovenfor. Dersom det kreves fradrag
for skatt betalt i tidligere år, må kravene til
eier- og stemmeandel ved utgangen av hvert inntektsår være
oppfylt i datter- og eventuelt datterdatterselskapet fra og med
det året det kreves kredit for, til og med det året
utbytte utdeles til det norske morselskapet.
(5) Et beløp tilsvarende det som fradras etter
annet ledd b, regnes som inntekt for det innenlandske selskapet
eller sammenslutningen.
(6) Fradrag i norsk skatt etter første ledd er
begrenset til den norske skatten som faller på det mottatte
utbyttet og det beløpet som inntektsføres etter
annet ledd. Det beløpet som inntektsføres etter
femte ledd, reduseres tilsvarende.
(7) Godtgjørelse som det norske morselskapet mottar
fra den andre staten for selskapsskatt betalt av datterselskapet,
reduserer skattefradraget uten å redusere det beløpet
som skal inntektsføres etter annet ledd.
(8) Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap eller
datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjemstaten.
(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 16-31 Fremføring av skattefradrag
etter § 16-30
Fradrag beregnet etter § 16-30 som ikke
kan utnyttes av selskapet, kan fremføres til fradrag i
skatt for et senere år, forutsatt at fradraget er inntektsført
i samsvar med § 16-30 annet ledd. Bestemmelsene
i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.
§ 16-32 Frist for å fremsette krav
om skattefradrag etter § 16-30
Krav om fradrag etter § 16-30 må fremsettes
så snart som mulig og senest seks måneder etter
at endelig skatt for vedkommende år er fastsatt i utlandet.
§ 16-33 Fradrag etter andre regler
Ved fradrag i skatt etter bestemmelsene i §§ 16-30 til
16-32 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter andre
regler.
Refusjon av toppskatt og trygdeavgift
§ 16-40 Refusjon av toppskatt og trygdeavgift
for aktiv deltaker i selskap
Skattyter som er ilignet toppskatt eller trygdeavgift av
beregnet personinntekt etter § 12-10 første ledd
b eller c, kan etter at skatten eller avgiften er utlignet og betalt,
kreve denne refundert av det selskapet hvor aktiviteten er utøvet.
Dersom skattyteren har annen personinntekt utover den beregnede
personinntekten i selskapet, skal den beregnede personinntekten utgjøre
den øverste delen av samlet personinntekt. Forskuttering
av refusjonsbeløpet før skatten eller avgiften
er utlignet og betalt, regnes ikke som lån etter aksjeloven §§ 8-7
til 8-11, allmennaksjeloven §§ 8-7 til
8-11 og selskapsloven § 3-17. Slikt forskudd kan ikke
overstige forfalt forskuddsskatt så langt denne må antas å gjelde
forventet skatt som kan kreves refundert fra selskapet etter første
punktum. I den grad forskuddet overstiger denne utlignede skatten,
regnes uoppgjort forskuttert refusjon som lån etter aksjeloven §§ 8-7
til 8-11, allmennaksjeloven §§ 8-7 til
8-11 og selskapsloven § 3-17 fra den fjerde uken
etter utligningen.
Begrensning ved lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne
§ 17-1 Begrensning ved lav alminnelig inntekt
(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd
ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget, skal det
ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som
a. har rett
til særfradrag etter § 6-81 første
og annet ledd,
b. mottar overgangsstønad etter §§ 15-7,
16-7 eller 17-6 i folketrygdloven,
c. mottar pensjon etter §§ 16-7
eller 17-5 i folketrygdloven,
d. er fylt 64 år og mottar avtalefestet pensjon
(AFP), eller
e. er født i 1944 eller tidligere og som etter
fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold
til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet
pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part,
eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder
tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområdet.
(2) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd
overstiger de fastsatte grensebeløpene, skal summen av
a. inntektsskatt
til kommunen,
b. inntektsskatt til fylkeskommunen,
c. fellesskatt til staten,
d. trygdeavgift,
ikke utgjøre mer enn 55 prosent av overstigende beløp.
Ved anvendelsen av dette ledd tas det ikke hensyn til lovbestemte
fradrag i skatt.
(3) Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig
inntekt tillegges tre prosent av skattyters og ektefelle eller samboers
nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200 000 kroner. I formuen
medregnes ikke positiv andel av netto formue i boligselskap som
nevnt i § 7-12. Tillegget avrundes til nærmeste
100 kroner.
(4) Har skattyter hatt opphold i riket bare en del av inntektsåret,
skal alminnelig inntekt - med tillegg etter tredje ledd - omregnes
til årsinntekt på grunnlag av det antall hele
måneder oppholdet har vart før det foretas skattebegrensning.
Skattebegrensningen skal deretter reduseres forholdsmessig.
§ 17-2 Særlig om begrensning ved
lav alminnelig inntekt for ektefeller
(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1
skal ektefellers inntekt fastsettes under ett uansett om ektefellene
lignes under ett eller særskilt. Skattenedsettelsen fordeles
forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før
nedsettelsen.
(2) Ektefeller som lignes hver for seg etter § 2-12, anses
som enslige i forhold til § 17-1.
§ 17-3 Særlig om begrensning ved
lav alminnelig inntekt for dødsbo
Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet
fant sted, ha den skattebegrensningen som avdøde ville hatt
krav på etter § 17-1. Gjenlevende ektefelle
skal for dette året vurderes sammen med avdøde
ved anvendelsen av skatte-begrensningsregelen i § 17-1.
§§ 17-4 Begrensning ved liten skatteevne
(1) Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med
andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har
hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke
kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold
for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt
til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1.
Slik skatteberegning kan bare foretas når skattyterens økonomiske
stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig
behov for skattenedsettelse.
(2) Ved avgjørelsen etter første ledd
skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og hos
andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie
inntekter, unntatt sosiale stønader.
(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet ikke gis når
a. skattyters
inntekt og formue ved ligningen er fastsatt ved skjønn,
b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse
for utdanning for en større del av året,
c. inntektsnedgangen er forbigående,
d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold
i riket e.l.
(4) Ved utøvelse av skjønn etter første
til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag ved ligningen for kostnader
som reelt sett ikke bidrar til skattyterens evne til å sørge
for underhold for seg selv eller andre som vedkommende plikter å forsørge.
§ 17-5 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av §§ 17-1 til 17-4.
Begrensning til 80 prosent av alminnelig inntekt
§ 17-10 Begrensning i samlede skatter
(1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning
overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til
staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte
grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000 000 kroner kan
likevel ikke nedsettes under 0,6 prosent av den overskytende formue.
(2) Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven
kan ikke nedsettes.
(3) Samlede skatter etter første ledd omfatter
a. inntekts-
og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt
b. inntekts- og formuesskatt til kommunen
c. inntektsskatt til fylkeskommunen.
(4) Følgende beløp tas ikke i betraktning
ved anvendelsen av §§ 17-10 og 17-11:
a. forsørgerfradrag
etter § 16-1
b. skattetillegg etter §§ 16-10
og 16-11
c. inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22
første ledd og skatt av slik inntekt
d. særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5
e. tillegg etter ligningsloven kapittel 10.
(5) Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter
med rett til personfradrag etter § 15-4 og for slik
skattyters dødsbo.
§ 17-11 Særlig om begrensning i
samlede skatter for ektefeller
Ved ligning etter §§ 2-10 til
2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første
ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten
og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling
etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter
størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.
§ 18-1 Anvendelsesområde
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for skattlegging
av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring
eller distribusjon av vannkraft.
(2) Definisjoner:
a. Med kraftanlegg
menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller
andel i slike, men unntatt fjernledninger og fordelingsanlegg.
b. Med kraftverk menes selve kraftstasjonen.
c. Med reguleringsanlegg menes anlegg for regulering av
vannføringen i et vassdrag med tilhørende rettigheter.
d. Med kraftforetak menes bedrift som driver produksjon,
omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft.
§ 18-2 Naturressursskatt til kommunen og
fylkeskommunen
(1) Skattyter som eier kraftverk, eller som er berettiget
til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de kommunene
og fylkeskommunene som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold
til § 3-3.
(2) Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk
på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede produksjon
av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene.
Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes
ikke naturressursskatt.
(3) Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats
på 1,0 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt til
fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr.
kilowattime.
(4) Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i alminnelig
inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet fellesskatt
til staten. Dersom naturressursskatten overstiger fellesskatt for
inntektsåret, kan det overskytende fremføres til
fradrag senere år med rente som departementet fastsetter
i forskrift.
(5) Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder
ligningsloven og skattebetalingsloven.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 18-3 Grunnrenteskatt til staten
(1) Skattyter som eier kraftverk, eller som er berettiget
til uttak av kraft, skal svare skatt til staten på grunnlag
av en grunnrenteinntekt som fastsettes etter bestemmelsene i annet
til åttende ledd for hvert kraftverk. Skatt på grunnrenteinntekt
beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av
Stortinget.
(2) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt av løpende
inntekt fra kraftvirksomhet er brutto salgsinntekter som fastsettes
på følgende måte:
a. Årlige
brutto salgsinntekter settes til summen av årets spotmarkedspriser
pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i
de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak:
1. Kraft som tas ut av kraftverket i
henhold til vilkår for konsesjon, verdsettes til oppnådde priser.
2. Kraft som leveres i henhold til langsiktig kjøpekontrakt
eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med
uavhengig kjøper eller leietaker og med varighet på syv år
eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Dette gjelder tilsvarende
for kraft levert i henhold til tilsvarende fremtidige kontrakter
på vilkår fastsatt av Stortinget, leieavtaler
og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslinjer fastsatt
av departementet i forskrift.
3. Kraft som forbrukes i skattyters produksjonsvirksomhet,
og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet,
herunder selskap i samme konsern, verdsettes til prisen på kraft
levert i henhold til Statkrafts 1976- kontrakter.
b. Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes
i kraftproduksjon tillegges brutto salgsinntekter. Bestemmelsene
i §§ 14-44 til 14-46 gjelder tilsvarende
ved inntektsføring av gevinst som nevnt.
(3) Grunnrenteinntekten for løpende inntekt fra kraftvirksomhet
fremkommer ved at det i beregningsgrunnlaget gis følgende
fradrag:
a. I brutto
salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte
kostnader som har sammenheng med produksjonen ved kraftverket:
1. Driftskostnader som regulært
følger av kraftproduksjonen, herunder arbeidslønn
og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring,
administrasjon, erstatninger til grunneiere, pumping, tap ved realisasjon
av driftsmidler som fradragsføres etter bestemmelsene i §§ 14-44
til 14-46, og andre produksjonskostnader som er henførbare
til kraftverket. Det gis ikke fradrag for salgs-, overførings-
eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som
påløper ved innmating av kraft til nettet. Kostnader
som etter sin art faller inn under første punktum, og som
er til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyter driver,
skal fordeles på en måte som er egnet til å gi
samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert kraftverk. Tilsvarende
fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte både
for kraftproduksjon og annen virksomhet som skattyter driver.
2. Konsesjonsavgift samt eiendomsskatt for kraftverket.
3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger av driftsmidler
som er knyttet til kraftproduksjonen.
b. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende
gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene pr.
1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet
forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen
i kraftverket, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet
i forskrift.
(4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører
til at grunnrenteinntekten blir negativ, kan differansen fremføres
til fradrag i neste års grunnrenteinntekt. Differansen
fremføres med rente som nevnt i tredje ledd. Negativ grunnrenteinntekt
ved et kraftverk kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved
et annet kraftverk som skattyteren eier, eller i skattyterens øvrige
inntekter.
(5) Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke
trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et kraftverk.
(6) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon
av kraftverk og fallrettighet fastsettes på følgende
måte:
a. Overdrager
skal i realisasjonsåret svare skatt på grunnrente
av en gevinst tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig
verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen, aktiverte
kostnader til erverv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinntekt
til fremføring, jf. fjerde ledd. Negativ differanse kan
tilbakeføres og fradras med tillegg av rente fastsatt av
departementet i forskrift i grunnrenteinntekt for samme eller tidligere
inntektsår.
b. Når kraftverk og fallrettighet overdras til
ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt
fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag
av den enkeltes forhold. Fradrag for friinntekt etter tredje ledd
reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av året den
enkelte har eid kraftverket.
(7) Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes
ikke grunnrenteinntekt.
(8) I kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometode,
jf. § 10-40 tredje ledd, fastsettes grunnrenteinntekt
for hver deltaker.
(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 18-4 Skattlegging av offentlig eide kraftforetak
(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ved inntektsligningen
av virksomhet som nevnt i § 18-1 første
ledd og som drives av stat, kommune eller fylkeskommune. Bestemmelsene
gjelder videre for aksjeselskap, allmennaksjeselskap, andelslag
eller annen sammenslutning som driver slik virksomhet og hvor staten,
kommuner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte eier minst
to tredjedeler av aksjene eller andelene.
(2) Når skattyters faktiske netto finanskostnader overstiger
beregnede maksimale netto finanskostnader, skal fradragsberettigede
brutto finanskostnader for skattytere som nevnt i første
ledd reduseres med det samme beløpet. Beregnede maksimale
netto finanskostnader skal utgjøre 70 prosent av gjennomsnittet
av inntektsårets inngående og utgående
skattemessige verdi av skattyters driftsmidler, multiplisert med
en normrente som departementet fastsetter i forskrift. Med netto
finanskostnader menes gjeldsrenter, tap som følge av kurssvingninger
på valuta samt andre finansielle kostnader, etter at det
er gjort fradrag for renteinntekter, gevinst som følge
av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter.
Når skattyteren har inntekt i flere kommuner, fordeles
fradragsberettigede brutto finanskostnader, redusert med fradrag
for eventuell positiv differanse mellom faktiske og maksimale netto
finanskostnader, forholdsmessig etter størrelsen av inntekten
i hver kommune.
(3) Bestemmelsen i § 10-45 gjelder tilsvarende for
låneforhold mellom kommunalt eid kraftforetak og eierkommunen
når låneforholdet er vedtatt av kommunestyret.
§ 18-5 Verdsettelse av kraftanlegg
(1) Kraftanlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1.
januar i ligningsåret ved taksering av fremtidige inntekter
og utgifter over ubegrenset tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto
salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket
driftskostnader som nevnt i § 18-3 tredje ledd
a nr. 1 og nr. 2 samt nåverdien av fremtidige kostnader
til utskifting av driftsmidler. Videre fratrekkes pliktig skatt
på grunnrenteinntekt for kraftverket. Fastsettelse av nåverdi
av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler skal skje
hvert tiende år, men ny taksering kan kreves når
forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst
ble holdt. Formue i kraftverk som ikke er satt i drift, settes lik
investert kapital pr. 1. januar i ligningsåret.
(2) Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av
summen av hver av de siste fem årenes spotmarkedspriser
pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i
de tilhørende tidsavsnittene i de enkelte år,
med de unntak som følger av bestemmelsene i § 18-3
annet ledd. Har kraftverket vært omfattet av denne bestemmelsen
i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene
til grunn. Omsetningsverdien av produksjonen fra de foregående årene
justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen
til og med inntektsåret.
(3) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av
elektrisk kraft settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret.
(4) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret.
(5) I kraftverk som deltakerlignes etter en bruttometode,
jf. § 10-40 tredje ledd, verdsettes formuen for hver
deltaker.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av reglene i første og annet ledd. Rentesats ved kapitalisering
bestemmes av departementet i forskrift.
§ 18-6 Lineær avskrivning for særskilte
driftsmidler i kraftanlegg
(1) Følgende særskilte driftsmidler som
benyttes i kraftproduksjon skal avskrives lineært over
lovforutsatt levetid med inntil angitt andel av anskaffelsesverdi
som årlig avskrivningsbeløp:
a. dammer,
tunneler, rørgater (unntatt rør), kraftstasjoner
(inkludert atkomsttunneler): 1,5 prosent årlig over 67 år,
b. maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer,
rør, foring i sjakt/tunnel, luker, rister, etc.:
2,5 prosent årlig over 40 år.
(2) Driftsmidler i kraftverk som hjemfaller til staten,
kan avskrives med en høyere sats i den grad det er nødvendig
for at driftsmidlene skal være helt avskrevet ved konsesjonstidens
utløp. Avskrivningene skal i så fall foretas med
like store beløp fra ervervsåret eller det året
avskrivningene endres, frem til året for hjemfall.
(3) For hvert driftsmiddel føres egen konto.
(4) For påkostninger på driftsmiddel
føres egen konto. Påkostning på driftsmiddel
avskrives med samme sats og over en like lang periode som angitt
i første ledd for driftsmidlet.
(5) Ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i første
ledd, gjelder tilsvarende bestemmelser som for driftsmidler som
nevnt i § 14-41 første ledd e-h, jf. § 14-44.
§ 18-7 Skattested
(1) Formue i kraftanlegg som helt eller delvis nytter reguleringsanlegg
for å øke vassdragets naturlige lavvannføring,
skattlegges i den eller de kommuner som berøres av reguleringen.
Denne delen av formuen fastsettes til:
a. den tekniske
verdien av reguleringsanlegget,
b. den samlede verdien av erstatninger m.v. for reguleringen
ovenfor reguleringsanlegget eller - hvis erstatningen ikke kan bringes
på det rene eller erstatning ikke er ytet - den tilsvarende
verdien,
c. ti prosent av den del av bruttoformuen i kraftanlegget
- fratrukket verdiene etter a og b - som forholdsmessig svarer til
den kraftøkningen som er innvunnet ved reguleringen sammenlignet
med den samlede kraftmengden.
(2) Verdien etter første ledd a skattlegges i
den eller de kommuner hvor reguleringsanlegget ligger. Verdien etter
første ledd b skattlegges i vedkommende kommuner, mens
verdien etter første ledd c fordeles til skattlegging mellom
de kommunene som støter til reguleringsanlegget, i forhold
til verdien etter første ledd b. Hvis eieren av kraftverket
ikke er medeier i reguleringen, skal verdiene etter første
ledd a og b skattlegges hos eieren av reguleringen, mens verdien etter
første ledd c skattlegges hos eieren av kraftverket.
(3) Når kraftverket helt eller delvis ligger i
en annen kommune enn vannfallet, skal 60 prosent av formuen i kraftverket
- formuen i kraftanlegget fratrukket verdiene etter første
ledd a-c - skattlegges i den eller de kommuner der vannfallet ligger.
De resterende 40 prosent av formuen i kraftverket skattlegges i kraftverkskommunen.
Dersom kraftverket ligger i flere kommuner fordeles de resterende
40 prosent mellom disse iht. de alminnelige reglene om stedbundet skattlegging.
De berørte kommunene kan etter godkjenning fra departementet
avtale en annen fordeling.
(4) Nytter kraftverket vann fra to eller flere vassdrag,
skal den del av formuen som faller på vannfallskommunene
fordeles mellom vassdragskommunene i forhold til vassdragenes bidrag
til den samlede utnyttbare vannføringen i kraftanlegget
multiplisert med de utnyttede fallhøydene. Ligger et vassdrag
i to eller flere kommuner, skal den delen av formuen som faller
på vassdragskommunen, fordeles mellom vedkommende kommuner
i forhold til de utnyttede fallhøyder. Gjelder det et overført
vassdrag, skjer fordeling som nevnt i foregående punktum
mellom samtlige kommuner som berøres av overføringen,
i forhold til fallhøydene innen hver kommune.
(5) Formue i kraftanlegg skal fordeles til skattlegging
mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold
som formuen blir fordelt i etter første til fjerde ledd
ved ligningen for inntektsåret 1996.
(6) Bruttoinntekt ved produksjon og omsetning av elektrisk
kraft tilordnes det enkelte kraftverk på følgende
måte:
a. Bruttoinntekt
som kan henføres til et bestemt kraftverk, tilordnes dette
kraftverket.
b. Bruttoinntekt som ikke kan henføres til et
bestemt kraftverk, fordeles på det enkelte kraftverk etter den
andelen kraftverkets brutto salgsinntekter etter § 18-3
annet ledd fratrukket inntekt etter a utgjør av kraftforetakets
totale brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet
ledd fratrukket inntekt etter a tillagt brutto kraftkjøpskostnad.
(7) Inntekten fra kraftverket fordeles til skattlegging
i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver kommune, jf.
femte ledd. Tilsvarende gjelder for inntekt ved overføring
og distribusjon av elektrisk kraft i henholdsvis sentral-, regional-
og distribusjonsnett. Fordeling skjer i alle tilfeller før
fradrag for gjeldsrenter og generalkostnader (jf. § 6-90).
(8) Naturressursskatt etter § 18-2 fordeles
mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen
i kraftanlegget, jf. femte ledd. Mellom berettigede fylkeskommuner
fordeles naturressursskatten i forhold til skattemessige formuesverdier
i hver fylkeskommune.
§ 19-1 Ikrafttredelse
Denne lov trer i kraft 1. januar 2000. Fra samme dato blir
lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt opphevet.
§ 19-2 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
§ 2 skal lyde:
Fritatt for innbetaling av forskottsskatt og for å bli undergitt
forskottstrekk er:
a. Innenlandske
aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper (skatteloven § 10-1
første ledd), samt i utlandet hjemmehørende
aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper.
b. Boligselskaper (skatteloven § 7-12).
c. Almenningskasser.
d. Andre selskaper og innretninger som har eget styre.
e. I utlandet hjemmehørende mottakere av godtgjørelse,
tantieme, gratiale og liknende fra selskap eller innretning som
er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 2-3
første ledd bokstav e og f).
f. Dødsboer, konkurs- og administrasjonsboer,
for så vidt avdøde eller skyldneren går
inn under noen av de grupper som er nevnt foran under a-e.
g. Staten.
h. Fylkes-, herreds- og bykommuner.
§ 5A skal lyde:
Aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som
utbetaler utbytte som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13,
plikter å foreta forskottstrekk til dekning av inntektsskatt
av slikt utbytte.
§ 7 nr. 2 siste punktum skal lyde:
Ved fastsetting av forskott og ved andre avgjørelser
som treffes på forskottsstadiet, jf. § 8,
tas ikke hensyn til et beløp som svarer til 12 prosent
av minstefradraget etter skatteloven §§ 6-30
til 6-32.
§ 8 nr. 1 første punktum skal lyde:
1. Likningssjefen i den kommune hvor den skattepliktige
skal iliknes skatt etter reglene i skatteloven § 3-1
eller § 3-7, avgjør hvorledes
forskottstrekket skal foretas.
§ 18 nr. 1 skal lyde:
1. Forskottsskatt utskrives av likningssjefen i den kommune
hvor den skattepliktige anses bosatt etter skatteloven § 3-1 eller hvor
den skattepliktige etter reglene for øvrig i
skatteloven § 3-7 skal iliknes
skatt, jf. § 8 nr. 1.
§ 23 nr. 2 skal lyde:
2. Restskatt tillegges renter etter regler som fastsettes
av Kongen. For skattytere som får skatten begrenset etter
skatteloven § 17-1, skal det
ikke regnes renter av restskatten.
§ 25 nr. 2 skal lyde:
2. Dersom det etter at avregning er foretatt blir gjennomført
fordeling av skatt som er iliknet ektefeller under ett, jf. skatteloven § 2-13
femte og sjette ledd, skal det foretas ny avregning for
hver av ektefellene.
§ 29 nr. 1 annet ledd skal lyde:
1. Skatt fra rederiselskap eller annet selskap som skattlegges
etter samme regler som rederiselskap, jf. skatteloven § 3-4,
innbetales til skatteoppkreveren i den kommune der likningsansettelsene
ble foretatt.
§ 35 skal lyde:
Inndriving ved trekk i lønn eller ved forretning
for utleggspant kan også skje hos den som er ansvarlig
for skatten, jf. § 37, nr. 2-10. Bestemmelsene
om motregning i § 32, nr. 2-5 får tilsvarende
anvendelse.
§ 37 nr. 1 skal lyde:
1. Når skatt er iliknet begge ektefeller under
ett i medhold av skatteloven §§ 2-10,
2-11 fjerde ledd eller 2-12 bokstav a, kan det tas utlegg
for skatten såvel i gjenstander som er felleseie, som i
ektefellenes mulige særeiemidler. Skatten kan også innfordres
ved motregning etter § 32 og ved trekk etter § 33
hos hver av ektefellene. Bestemmelsene foran gjelder ikke når skatten
er fordelt forholdsmessig mellom ektefellene i medhold av skatteloven § 2-13.
Før likning er foretatt, blir bestemmelsen i første
og annet punktum å anvende tilsvarende på utskrevet
forskottsskatt som gjelder begge ektefellers formue eller inntekt,
når skatten ikke er fordelt med en forholdsmessig del på hver
av ektefellene.
§ 37 ny nr. 3 skal lyde:
3. Ved ligning av medlemmer i selskaper som nevnt
i skatteloven § 2-2 annet ledd a er selskapet
ansvarlig for skatt som ikke kan innkreves hos medlemmene. Lignes
et medlem av formue og inntekt både i og utenfor selskapet,
omfatter ansvaret bare en så stor del av medlemmets skatt
som etter en forholdsmessig fordeling faller på formue
og inntekt i selskapet.
§ 37 ny nr. 4 skal lyde:
4. Fullmektig for personer bosatt i utlandet eller utenlandsk
selskap og innretning hjemmehørende i utlandet, som har
skatteplikt til Norge, er personlig ansvarlig for ilignede skatter.
§ 37 ny nr. 5 skal lyde:
5. Selskaper og innretninger hjemmehørende
i riket som yter godtgjørelse, tantieme, gratiale eller
lignende til personer bosatt i utlandet og selskap og innretninger
hjemmehørende i utlandet (skatteloven § 2-3
første ledd a-g, annet ledd og § 3-7
første til tredje ledd), er ansvarlig for skatt som ilignes
av ytelsen.
§ 37 ny nr. 6 skal lyde:
6. Den som betaler skatt som følge av
ansvar etter nr. 3-5 kan kreve den tilbake av den skattepliktige
og har adgang til å kreve beløpet dekket ved motregning i
enhver gjeld e.l. han har til den skattepliktige.
§ 37 ny nr. 7 skal lyde:
7. Skifteforvaltere er ansvarlig for at tilstrekkelig av
boets midler holdes tilbake til dekning av skatt som ilignes eller
som må forutsettes ilignet boet eller arvelater etter at
boet er tatt under skiftebehandling. Det samme gjelder for konkursskyldners
skatt når boet er ansvarlig for skatten.
§ 37 ny nr. 8 skal lyde:
8. Tilsvarende ansvar påhviler hvert
enkelt medlem av styre og ledelse i selskaper og andre skattepliktige
innretninger, når disse oppløses og deres midler fordeles
mellom eierne.
§ 37 ny nr. 9 skal lyde:
9. Er midlene utloddet eller fordelt i tilfelle
som nevnt i nr. 7 og 8, uten at det er holdt tilbake midler til dekning
av skatt, kan uerholdelig skatt innkreves hos konkurskreditorene,
arvingene eller parthaverne, som er ansvarlig hver for sin andel
av skatten.
§ 37 ny nr. 10 skal lyde:
10. Selvskiftende arvinger er solidarisk ansvarlig for
betaling av skatten. Ansvaret er begrenset til det den enkelte har
mottatt i arv. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo er ikke ansvarlig
for førsteavdødes skatt ut over verdien av avdødes
andel i boet.
§ 39 nr. 4 skal lyde:
4. Bestemmelsene i første, annet og tredje ledd gjelder
tilsvarende for den som er ansvarlig for skatten etter § 37 nr.
2-10.
§ 43 nr. 4 skal lyde:
4. Skattefradrag gitt i medhold av skatteloven §§ 16-10
og 16-11 og nedsettelse av skatt etter skatteloven § 17-10 skal
i sin helhet belastes staten. Skattefradrag gitt i medhold av skatteloven § 16-1 fordeles forholdsmessig
mellom skatt til kommune og fylkeskommune. Fradrag for utenlandsk
skatt gitt i medhold av intern norsk rett eller skatteavtale fordeles
forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskommune og kommune
før fordeling av fradrag som nevnt i første og
annet punktum, fradrag som nevnt i nr. 5 og nedsettelse etter skattebegrensningsregelen
i skatteloven § 17-10.
§ 48 a nytt tredje ledd skal lyde:
Proklama som utstedes i bo er uten innflytelse
på skattekrav etter denne lov.
§ 12 fjerde ledd skal lyde:
Person som den 1 november er bosatt på et område
som fra 1 januar i det etterfølgende år på grunn
av endring i den kommunale inndeling går inn i en annen kommune,
anses som bosatt i denne kommune når det gjelder skatteplikten
for det inntektsår som begynner den nevnte 1 januar, jf.
skatteloven § 3-1 annet ledd.
§ 17 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 7 fjerde ledd siste punktum oppheves.
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon som tilkommer
en arving på grunn av avdødes tjenestestilling
eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller
kravene i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav
c. Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon
i den utstrekning beløpene regnes som skattepliktig inntekt
for arvinger eller dødsboet. Engangsbeløp som
en arving mottar etter dødsfall, og som skriver seg fra
en individuell pensjonssparing på avdødes hånd,
fritas for avgiftsplikt dersom arvingen innen tre måneder
fra utbetalingsdagen innbetaler beløpet til individuell
pensjonsavtale som nevnt i skatteloven § 6-47
første ledd bokstav c.
§ 11A første ledd skal lyde:
Verdien av ikke børsnoterte aksjer settes til
30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede
skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4-12
tredje og fjerde ledd. Andeler i ansvarlige selskap og
kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes
til 30 pst. av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i det år
rådigheten erverves.
§ 15 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c) Hvis den
avgiftspliktige vil kunne kreve fradrag for ytelsene ved inntektsligningen,
reduseres fradraget med den satsen som gjelder ved fastsettelse av
alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5 til 11,
for angjeldende inntektsår.
§ 2 første ledd skal lyde:
Av formue som knytter seg til og inntekt som vinnes av
slik virksomhet og arbeid som nevnt i § 1, blir med
de unntak som følger av denne lov og Stortingets vedtak
om skatt til staten, å svare skatt etter bestemmelsene
i lovgivningen for øvrig om skatt av formue og inntekt. Personer
som utelukkende har skatteplikt til riket for arbeidsinntekt etter
denne lov skal ha de fradrag som følger av skatteloven § 6-70,
uansett hvor lenge denne skatteplikten består.
§ 3 skal lyde:
Ved ansettelse av formue og inntekt av utvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i § 1 gjelder
følgende særregler:
a) Bruttoinntekt
og verdi av lagerbeholdninger av petroleum ansettes etter normpris
når slik pris er fastsatt, jf. § 4.
Ved beregning av skattbar formue settes verdien av driftsmidler
som avskrives etter reglene i bokstav b til skattmessig nedskrevet
verdi.
b) Det gis ikke fradrag etter reglene i skatteloven §§ 14-30
til 14-48. Utgifter til erverv av rørledning
og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av
eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med inntil
16 2/3 pst. pr. år fra og med det år
utgiftene er pådratt. Kongen kan gi nærmere forskrifter
til gjennomføring og utfylling av bestemmelsen i foregående
punktum.
Det gis ikke fradrag for avskrivning av forretningsverdi (goodwill),
jf. skattelovens § 6-10 annet ledd.
c) Underskudd kan kreves fradratt i de 15 påfølgende år.
Kongen kan på vilkår som settes, samtykke i at
det likevel gis fradrag for underskudd utover 15 år.
Det gis fradrag bare for en halvpart av tap eller underskudd
som i det enkelte år fremkommer ved annen virksomhet enn
nevnt foran. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved
virksomhet utenfor de områder som er nevnt i § 1
eller utenfor riket.
Underskudd som etter reglene foran ikke kommer til fradrag i
inntekt av utvinning og rørledningstransport, fordeles
forholdsmessig til fradrag i andre distrikter, jf. skatteloven § 6-90
første ledd.
d) Med de begrensninger som følger av denne lov, blir
de områder som er nevnt i § 1, å anse
som ett distrikt.
Gjeldsrenter, tap som følge av kurssvingninger på valuta
og ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde
blir å fordele i samsvar med skatteloven § 6-90
første ledd etter at det er gjort fradrag for
renteinntekter, gevinster som følge av kurssvingninger
på valuta og andre finansielle inntekter. Overstiger disse
inntekter utgiftene som nevnt i foregående punktum, skal
de områder som er nevnt i § 1 tilskrives
den del av det overskytende som svarer til den andel inntektene
ved utvinning og rørledningstransport utgjør av
inntektene i alle distrikter. Fordeling etter reglene foran foretas
etter fradrag for underskudd oppstått i inntektsåret.
Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring
og utfylling av bestemmelsene i første og annet ledd, og
om fordelingen av inntekter og utgifter som nevnt i foregående
ledd, herunder for deltakere i kommandittselskaper.
e) Fradrag gis ikke for salgsprovisjoner, rabatt eller kostnader
ved overdragelse av petroleum mellom virksomheter med fast tilknytning
til hverandre.
Virksomhet regnes å ha fast tilknytning til hverandre
når:
a. En virksomhet deltar direkte
eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i en annen virksomhet,
eller
b. samme person deltar direkte eller indirekte i ledelsen,
kontrollen eller kapitalen i begge virksomheter.
f) Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som er
anskaffet til bruk i virksomhet som gjelder utvinning og rørledningstransport
av petroleum, regnes som inntekt av slik virksomhet.
Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3b
inntektsføres med minst 16 2/3 pst. pr. år. Tilsvarende
tap er fradragsberettiget med inntil 16 2/3 pst.
pr. år. Bestemmelsen i skatteloven § 14-70 gjelder
tilsvarende.
Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for andel i tillatelse
til leting etter eller utvinning av petroleum i område
som angitt i § 1 første ledd a.
Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet
likestilles med realisasjon etter annet ledd. Tilsvarende gjelder
når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer
til avskrivninger etter § 3b. Gevinsten eller
tapet settes til det beløp som ville ha blitt medregnet
som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen
til omsetningsverdi.
g) Når innretninger brukt i utvinning eller rørledningstransport
kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5-3,
skal utgifter ved fjerningen ikke komme til fradrag ved inntektsansettelsen. Dette
gjelder likevel ikke utgifter pådratt før det
er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven. Statens
tilskudd til fjerning er ikke skattepliktig inntekt.
Det gis ikke i noe tilfelle fradrag for avsetninger til dekning
av fremtidige utgifter til fjerning av innretninger brukt i utvinning
eller rørledningstransport.
h) Selskap som nevnt i § 5 skal i forhold
til inntektsansettelsen ha en egenkapitalandel som minst utgjør
20 pst. av summen av selskapets gjeld og egenkapital i henhold til
balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør.
Dersom selskapet i henhold til balansen ved utløpet av
inntektsåret har gjeld som utgjør mer enn 80 pst.
av summen av gjeld og egenkapital, gis det bare fradrag ved ligningen
for en forholdsmessig andel av netto finansutgifter som fordeles
til sokkeldistriktet etter § 3d, og som svarer
til forholdet mellom 80 pst. av summen av gjeld og egenkapital og
samlet gjeld ifølge balansen. Ved anvendelse av bestemmelsen i
foregående punktum skal gjelden ikke i noe tilfelle anses
for å utgjøre mer enn 100 pst. av summen av gjeld
og egenkapital.
Egenkapital som er tilført virksomheten i løpet
av inntektsåret skal bare medregnes som egenkapital ved
anvendelse av bestemmelsen i første ledd dersom den har
vært i behold i virksomheten til utløpet av etterfølgende
inntektsår. Egenkapital som ikke medregnes som egenkapital
etter foregående punktum skal i stedet medregnes som gjeld.
Skattepliktig som nevnt i § 5 skal sende melding
til Oljeskattekontoret dersom det tas skritt til å ta egenkapital
ut av særskattepliktig virksomhet utover det som følger
av årsoppgjøret.
Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal regnskapsmessig
balanse ved årsoppgjøret endres i samsvar med
korreksjoner av regnskapsmessig gjeld og egenkapital som er lagt
til grunn ved ligningen for skatteformål.
Renteutgifter vedrørende lån som er opptatt
for å finansiere driftsmidler som avskrives etter § 3b kan
ikke aktiveres som del av kostprisen for slikt driftsmiddel i større
grad enn renteutgiftene kunne vært utgiftsført
etter første ledd i denne bokstav.
Finansutgifter som ikke fullt ut er blitt fordelt ved årets
ligning skal komme til fradrag med en andel som svarer til fradragsberettiget
andel etter første ledd det året utgiftene er
pådratt.
Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd for skattepliktig
som lignes samlet med annet selskap med hensyn til fradrag for gjeldsrenter
etter skatteloven § 4-30 fjerde ledd, beregnes
forholdet mellom gjeld og summen av gjeld og egenkapital for vedkommende
selskaper under ett. Som grunnlag for beregningen utarbeider selskapene særskilt
konsolidert balanse.
i) Ved avtale om leie av flyttbar produksjonsinnretning
kan leietaker som er skattepliktig etter § 5 kreve
at det gis fradrag ved ligningen etter særskilte regler.
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring
av denne bokstav, herunder regler om skattemessig fradrag for avskrivninger,
friinntekt og rentekostnader.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Særskatt utlignes på den inntekt av virksomheten som
ligger til grunn for utligning av den alminnelige inntektsskatt.
Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved
annen virksomhet enn utvinning og rørledningstransport
som nevnt i § 1. Det gis ikke fradrag for tilskudd
etter skatteloven § 6-42.
§ 3 tredje ledd nr. 2) skal lyde:
2) Tjenestepensjonsordninger etter skatteloven § 6-46
første ledd.
§ 3-13 nr. 6 skal lyde:
6. Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om beløp
som skal regulere aksjers inngangsverdi i henhold til skatteloven § 10-34.
§ 4-2 nr. 1 bokstav a skal lyde:
1. Selvangivelse for vedkommende år skal leveres av
§ 4-4 nr. 5 skal lyde:
5. Når konsernselskap krever fradrag i skatt etter skatteloven § 10-2,
må giver- og mottakerselskap samtidig med innlevering av
selvangivelsen, legge ved oppgave som viser at vilkårene
i skatteloven § 10-4 er oppfylt.
Oppgaven skal inneholde opplysninger om hvem som eier aksjene i
datterselskapene, aksjonærenes bopel, antallet aksjer som
eies av den enkelte aksjonær samt når aksjene
ble ervervet. Er det i noen av selskapene gitt bestemmelser som
begrenser aksjonærenes stemmerett, må det gis
opplysninger om dette.
§ 4-6 nr. 1 tredje punktum skal lyde:
Ektefelle som i medhold av § 2-12
bokstav a i skatteloven krever seg lignet under ett med
den annen ektefelle, skal - når ektefellene den 1. november
forut for inntektsåret var bosatt i forskjellige kommuner
- levere likelydende selvangivelse i begge kommuner.
§ 4-6 nr. 2 bokstav b skal lyde:
§ 4-7 nr. 5 skal lyde:
5. Skattyter som skal ta fast opphold i utlandet og som
ikke vil være skattepliktig her i henhold til skattelovens § 2-3
første ledd bokstavene a, b, e og f, jf. § 2-34,
etter at han har forlatt landet, skal senest 4 uker før
avreisen levere selvangivelse over sin formue og inntekt og kreve
forhåndsligning. Midlertidig opphold her i landet medfører
ikke slik plikt, men skattyter som er skattepliktig etter
skattelovens § 2-3 første ledd
bokstav d og annet ledd, kan sende selvangivelse og kreve
forhåndsligning.
§ 4-9 nr. 1 skal lyde:
1. Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven §§ 10-40
til 10-45, skal levere selskapsoppgave for vedkommende år.
Boligselskap som faller inn under skatteloven § 7-12 skal
levere selskapsoppgave etter regler fastsatt av Skattedirektoratet
i forskrift. Departementet kan frita for plikten til å levere
selskapsoppgave.
§ 4-9 nr. 2 første punktum skal
lyde:
2. Selskapsoppgaven skal inneholde spesifikasjon av selskapets
brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers andre opplysninger
som har betydning for ligningen av deltakerne, herunder for fastsettelsen
av personinntekt etter skatteloven § 12-10
første ledd bokstav b.
§ 4-10 nr. 4 skal lyde:
4. De plikter en skattyter har etter nr. 1-3 påhviler også styret
og daglig leder i selskap som nevnt i skatteloven § 2-2
annet ledd, samt herværende representant for
person bosatt i utlandet og der hjemmehørende selskap eller
innretning.
§ 6-6 bokstav d skal lyde:
§ 6-11 nr. 1 bokstav d skal lyde:
§ 6-11 nr. 4 bokstav a skal lyde:
§ 6-16 bokstav c skal lyde:
c. i forskrift
bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver
m.v. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte
eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste
inntektsår etter § 6-4 og § 6-13
nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 5, kontrolloppgaver
fra Verdipapirsentralen etter § 6-5, livsforsikringspremie,
pensjonsforsikringspremie og innskudd i individuell pensjonsavtale
(IPA) m.v., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter
m.v. og betaling for pass og stell av barn m.v. etter § 6-6,
utbetalinger m.v. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper
for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver
etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral
og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr.
4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap
etter skatteloven § 7-12 første
til fjerde ledd og i boligsameier etter forskrift gitt
i medhold av skatteloven § 7-21,
skal overleveres i maskinlesbar form.
§ 8-5 nr. 1 skal lyde:
1. De verdier som er nevnt i skatteloven § 18-7 første
ledd bokstavene b og c og fordelingen av dem mellom kommunene
fastsettes av Riksskattenemnda etter oppgave fra Norges vassdrags-
og energiverk. Før Norges vassdrags- og energiverk gir
sin oppgave, skal det ha gitt eieren av elektrisitetsverket og vedkommende
ligningsnemnder anledning til å uttale seg.
§ 8-5 nr. 2 skal lyde:
2. Riksskattenemnda avgjør krav som er fremsatt om
fordeling av gjeld og gjeldsrenter etter skattelovens § 4-30
femte ledd og § 6-90 sjette
ledd eller etter § 4-30 fjerde
ledd. Blir kravet godtatt fastsetter Riksskattenemnda
fradragene i de enkelte kommuner.
§ 8-6 nr. 2 skal lyde:
2. Når en skattyter som er skattepliktig til en
kommune etter reglene om bostedsbeskatning i skattelovens § 3-1 også er
skattepliktig i annen kommune, skal ligningsmyndighetene i bostedskommunen
fastsette
a. det samlede
fradrag for gjeld, gjeldsrenter og andre poster som skal fordeles
mellom kommunene i forhold til formuens og inntektens størrelse,
b. formue og inntekt for beregning av skatt til staten på grunnlag
av oppgaver fra andre kommuner og fastsettinger i egen kommune,
c. de fradrag som skal gis i nettoformue, nettoinntekt og
skatt, og tillegg i skatt og
d. den pensjonsgivende inntekt på grunnlag av
oppgaver fra andre kommuner og fastsettinger i egen kommune.
§ 8-6 nr. 4 skal lyde:
4. Verdi og inntekt av aksje samt beregningsgrunnlaget
for fradragsberettiget bidrag etter skatteloven §§ 10-20
til 10-25 fastsettes av ligningsmyndighetene i den kommune
hvor selskapet har kontor eller styret har sete.
§ 8-6 nr. 5 skal lyde:
5. For deltakere som skattlegges etter §§ 10-40
til 10-45 i skatteloven, skal ligningsmyndighetene i den kommune
hvor selskapets hovedkontor ligger, fastsette formue og inntekt,
herunder personinntekt, fra selskapet samlet på selskapets
hånd. Det samme gjelder fastsettelse av gevinst eller tap
og over- eller underpris etter skatteloven § 10-44.
Driver selskapet virksomhet som er undergitt stedbunden beskatning
i annen kommune, legges fastsettingene i disse kommuner til grunn
ved kontorkommunens fastsetting. Ligningsmyndighetene i denne kommune
foretar også fastsetting som nevnt i nr. 2 a og b for såvidt
angår selskapet. Har selskapet ikke hovedkontor, foretas
fastsetting som nevnt i første, annet og fjerde punktum
av ligningsmyndighetene i den kommune hvor flertallet av deltakerne
bor eller hører hjemme. For selskaper som er overført
til sentral behandling etter § 2-4 nr. 1 b, foretas
fastsettelse som nevnt i dette nr. av de sentrale ligningsmyndigheter.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen.
§ 8-6 nr. 6 skal lyde:
6. For deltakere som skattlegges etter §§ 10-60
til 10-68 i skatteloven, samt for deltakere i utenlandske selskaper
som omfattes av §§ 10-40 til
10-45 i skatteloven, skal Sentralskattekontoret for storbedrifter
fastsette skattepliktig formue og inntekt. Departementet kan gi
regler til utfylling av denne bestemmelsen.
§ 8-6 nr. 7 skal lyde:
7. For selskap som lignes etter reglene i skatteloven §§ 8-10
til 8-19 skal Sentralskattekontoret for storbedrifter
fastsette skattepliktig formue og inntekt, samt tonnasjeskatt. Dette
gjelder til og med det inntektsåret selskapet trer ut av
ordningen med ligning etter reglene i skatteloven §§ 8-10
til 8-19. Departementet kan gi forskrifter til utfylling
av denne paragraf.
§ 8-8 nr. 1 tredje punktum skal lyde:
Personlig skattyter og slik skattyters bo skal likevel
tas med i listen bare i den kommune hvor vedkommende er skattepliktig
etter skattelovens § 3-1 eller § 3-7.
§ 9-3 skal lyde:
1. Aksjeselskap har rett til å klage over verdsettingen
av aksjene, over fastsettingen av beløp som regulerer aksjenes
inngangsverdi etter skatteloven § 10-34,
og over beregnet personinntekt for aksjonærene etter skatteloven §§ 12-10
til 12-17.
2. Selskap hvor deltakerne skattlegges etter §§ 10-40
til 10-45 i skatteloven, kan klage over fastsetting av formue
og inntekt fra selskapet.
3. Boligselskap kan klage over fastsetting av formue og
inntekt fra selskapet.
4. § 9-2 gjelder tilsvarende. Klage som
nevnt i nr. 2, leveres til ligningskontoret i den kommune som er nevnt
i § 4-9 nr. 5. Ved klage over beregnings- eller registreringsfeil
ved fastsettelse av gjennomgående reguleringsbeløp
i henhold til skatteloven § 10-34 sjette
ledd skal klagefristen være 2 uker.
§ 10-1 nr. 1 første punktum skal
lyde:
1. Skattyter som leverer selvangivelse eller årsoppgjør
etter fristen til den kommune hvor han er skattepliktig etter § 3-1, § 3-2
eller § 3-7 i skatteloven, skal svare
en forsinkelsesavgift.
§ 11-3 skal lyde:
Kommuner som er uenige om hvor en skattyters formue og
inntekt skal beskattes etter skattelovens kapittel 2 og
3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør
tvisten med bindende virkning. Avgjørelsen skal begrunnes
for så vidt grunnene kan antas å ha betydning
ut over den foreliggende sak.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Et forvaltningsselskap kan ikke overta forvaltningen av
et verdipapirfond uten samtykke av tilsynsmyndigheten. Samtykke
gis særskilt for hvert verdipapirfond. Det kreves uttrykkelig
samtykke av tilsynsmyndigheten for at et verdipapirfond skal kunne omfatte
midler som nevnt i skatteloven § 16-11.
§ 2-2 annet ledd siste punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra denne
lovs § 4-4, § 4-6 og § 4-7
for verdipapirfond som faller inn under overgangsregler til skatteloven §§ 14-40
til 14-48 om avregning av negativ saldo, jf. lov 20. juli 1991 nr.
54.
13. Lov av 17. desember 1982
nr. 78 om særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms
oppheves.
14. Lov av 23. mars 1984 nr. 11 om avviklings- og omstillingsfond
for reineiere oppheves.
15. I lov om endringer i lov av 8. april 1984 nr. 59 om fordringshavernes
dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 9-4 første ledd nr. 5) skal lyde:
5) fordring på refusjon etter skatteloven § 16-40.
§ 9-4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Fordring på refusjon etter skatteloven § 16-40 regnes
i denne sammenheng som forfalt ved utligningen av den skatt som
gir grunnlag for kravet.
§ 2 første ledd annet punktum skal
lyde:
Skatt som nevnt i skatteloven § 10-13,
eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte
som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge, tas ikke
i betraktning ved beregningen etter første punktum.
17. Lov av 17. juni 1988
nr. 55 om skatt av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet
oppheves.
18. Lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for
beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
oppheves.
19. I lov av 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
gjøres følgende endring:
§ 43 annet ledd skal lyde:
Det som er bestemt om utdeling av utbytte i § 44, § 45, § 46
gjelder tilsvarende for konsernbidrag etter skatteloven §§ 10-2
til 10-4. Regelen om reservefondsavsetning i § 41
annet ledd bokstav b gjelder likevel ikke for konsernbidrag.
§ 43 annet ledd skal lyde:
Det som er bestemt om utdeling av utbytte i § 44, § 45, § 46
gjelder tilsvarende for konsernbidrag etter skatteloven §§ 10-2
til 10-4. Regelen om reservefondsavsetning i § 41
annet ledd bokstav b gjelder likevel ikke for konsernbidrag.
§ 1-3 annet ledd skal lyde:
Med selskap menes aksjeselskap samt likestilt selskap og
sammenslutning som nevnt i skatteloven kapittel 10 samt
boer etter slike.
§ 1-4 første ledd skal lyde:
Formues- og inntektsskatt etter denne lov kan ikke pålegges
institusjoner m.v. som omfattes av skatteloven § 2-30
første ledd bokstavene b og d og § 2-32 første
og fjerde ledd.
§ 2-2 annet ledd første punktum
skal lyde:
Personer som tar midlertidig opphold på Svalbard og
der mottar ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstav
c skal svare skatt til Svalbard av ytelsene dersom oppholdet
varer sammenhengende i minst 30 dager, og vedkommende var i aktivt
arbeid på Svalbard da retten til utbetaling oppstod.
§ 3-1 skal lyde:
Formue og inntekt av annen art enn nevnt i § 3-2 skattlegges
etter reglene i skatteloven, med mindre annet
er bestemt.
I skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene om vilkår
for skatteplikt til riket, om fordeling av beskatningsretten mellom kommuner, om
sambeskatning av ektefeller, om minstefradrag og særfradrag samt
om beregning av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer m.v. Videre
unntas §§ 2-30 til 2-32 fjerde ledd, § 6-13
første ledd, §§ 6-18 til 6-20, §§ 6-42
til 6-44, §§ 6-47 til 6-49, § 6-61, §§ 16-10
og 16-11, samt kapittel 15 og 17.
Departementet kan gi nærmere regler om at forretningsbygg
på Svalbard og bygg med kort levetid kan avskrives med
inntil dobbel prosentsats.
§ 3-2 skal lyde:
Skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt
i skatteloven § 12-2 bokstavene a, b
og c beregnes med en prosentvis fastsatt del av ytelsens
bruttoverdi, jf. § 5-2.
§ 3 skal lyde:
Skatten tilfaller den kommune hvor skattyteren etter reglene
i skatteloven anses bosatt.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Skatteplikt etter denne lov gjelder for de første
6 månedene artisten oppholder seg i Norge, uansett oppholdets
varighet. Dersom oppholdet varer minst 6 måneder, trer
alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 2-1
første ledd inn i stedet. Trukket skatt etter
denne lov § 7 omgjøres da til forskudd
på slik skatt etter lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling
og innkreving av skatt. For det år artisten kom til riket,
skal trukket skatt etter § 7 anses som endelig
skatt uten ligning dersom oppholdet i dette år var mindre
enn 6 måneder.
§ 10 skal lyde:
Skatten og eventuelle renter er tvangsgrunnlag for utlegg
hos enhver som er ansvarlig for den og har samme fortrinnsrett ved
insolvensbehandling av boer som formues- og inntektsskatt til staten
etter skatteloven.
§ 3-15 første ledd skal lyde:
Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter
skatteloven § 12-2.
§ 3-15 annet ledd skal lyde:
Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel ikke
a) pensjon,
føderåd og livrente som er et ledd i en pensjonsordning
i arbeidsforhold og utbetalinger under individuell pensjonsavtale
etter skatteloven § 6-47 bokstav c.
b) rehabiliteringspenger etter folketrygdloven
kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel
11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-7,
16-7 og 17-6.
c) barns inntekt som inngår ved beregning av
personinntekt hos barnets foreldre, unntatt inntekt som
er nevnt i skatteloven § 2-13 første
til tredje ledd og § 2-14 annet ledd.
§ 3-15 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
En person som er innvilget en inntektsavhengig ytelse etter
folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som får
beregnet personinntekt fra foretak etter skatteloven § 12-10
første ledd bokstavene b og c, kan kreve at den
pensjonsgivende inntekten settes ned.
§ 23-2 tredje ledd skal lyde:
Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke
utgifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag
eller verv som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene
a og b, skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene
og godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskottstrekk,
se skattebetalingsloven § 5 og § 6.
§ 23-3 skal lyde:
Trygdeavgift fastsettes i prosent av personinntekt etter
skatteloven § 12-2.
Avgiften betales med:
Av ytelser til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 og 14
beregnes det avgift med satsene for den inntekten som ytelsene erstatter.
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
mindre enn 17 000 kroner.
Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst.
av den del av inntekten som overstiger 17 000 kroner.
For ektefeller som har felles skatteoppgjør, skal avgiften
fastsettes samlet.
Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift.
§ 8-5 første ledd skal lyde:
(1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap,
jf. skatteloven §§ 10-2 til
10-4.
§ 8-5 første ledd skal lyde:
(1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap,
jf. skatteloven §§ 10-2 til
10-4.
Jorunn Ringstad, |
Olav Gunnar Ballo, |
president. |
sekretær. |