Det er 30 år siden Stortingets presidentskap fikk overlevert rapporten fra kommisjonen som ble nedsatt for å granske påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere. Deler av kommisjonens arkiv er nå avgradert.

Se oversikt over sentrale milepæler i Norges demokratiske historie knyttet til Stortingets virke.

1814 var et skjebneår for Norge, som gikk fra å være et land med liten grad av selvstendighet i det dansk-norske tvillingriket, til å bli et land med stor grad av selvstyre i en løs union med Sverige.

Siden 1866 år har stortingsbygningen vært et politisk midtpunkt. Gjennom generasjoner har folk samlet seg her for å stille viktige politiske spørsmål og bidra til å forme samfunnsutviklingen.

Siden 1814 har stemmeretten blitt utvidet til en stadig større del av befolkningen. Kampen for politiske rettigheter for kvinner og menn, uavhengig av sosial status, preget den politiske debatten i lang tid.

Blant de kvinnelige pionerene på Stortinget finner vi Karen Platou, som ble første, fast innvalgte kvinnelige representant i 1921. Men det var først i tiårene etter krigen at kvinneandelen på Stortinget begynte å stige.

Riksretten ble nedfelt i Grunnloven paragraf 86. Siden 1814 har det vært reist åtte riksrettssaker. Felles for riksrettssakene på 1800-tallet var maktkampen mellom Stortinget og kongen og hans regjering.

Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen). Parlamentarismens gjennombrudd i Norge kom i 1884, da Johan Sverdrup dannet landets første flertallsregjering utgått fra Stortinget.

Det fantes ikke partier i Norge i 1814, men etter at de første ble stiftet i 1884, har partiene spilt en viktig rolle i det norske demokratiet.

Unionsoppløsningen i 1905 markerte slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Den 7. juni fattet Stortinget enstemmig beslutningen om at foreningen under én konge var oppløst.

Den 9. april 1940 kom krigen til Norge, og tyske soldater inntok stortingsbygningen. I fem år var Stortinget satt ut av spill og bygningen overtatt av tyske okkupanter.

I 1857 vedtok Stortinget å ansette stenografer til å skrive ned og offentliggjøre det fullstendige referatet fra Stortingets forhandlinger. Siden den gang har stortingsreferentene gjort denne jobben.

Artikler skrevet med utgangspunkt i dokumenter, bilder og gjenstander hentet fra Stortingets samlinger.

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Flere dokumenter fra Stortingets arkiver finnes i det norske registeret.

Her finner du et lite utvalg historiske biografier.

I 1821 lovet redaksjonen i avisen Morgenbladet at de skulle trykke referater fra stortingsmøtene. Dette innledet pressens arbeid med å referer fra politiske debatter. 

I 1920 dannet journalistene på Stortinget sin egen forening. Hensikten med etableringen var å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer. 

I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.

Utenriks- og forsvarskomiteens arbeidsområder omfatter utenrikspolitikk, utviklingshjelp, internasjonale avtaler, Svalbard og polarområdene. Forløperen til dagens komité ble opprettet i 1917.

Svalbardtraktaten ble inngått i 1920, og er unik i internasjonal sammenheng. Den gir Norge full suverenitet over området, samtidig som den gir oss ansvaret for å sikre likebehandling av borgere og selskaper fra landene som har sluttet seg til traktaten.

De tre stolene som benyttes ved den høytidelige åpningen av Stortinget, blir hentet frem slik tradisjonen har vært i uminnelige tider.

I 2017 ble de Castbergske barnelover innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.

Det er i ulike offisielle sammenhenger vanlig at Stortinget mottar og gir bort gaver. Stortingsarkivet registrerer og oppbevarer mange av gavene som Stortinget mottar.

Norge fikk med Magnus Lagabøtes landslov sin første riksdekkende lovbok. Landsloven markerte starten på det lovsamfunnet vi kjenner i dag, med premisset om én lov for alle.