Riksretten - en politisk domstol i 200 år

Riksretten – Stortingets våpen i Grunnloven

Grunnloven regulerer forholdet mellom de tre statsmaktene, storting, regjering og Høyesterett. Statsmaktene er adskilte, men også uløselig knyttet sammen. En av de tingene som knytter statsmaktene sammen er Riksretten.

Riksrett er nedfelt i Grunnloven og kan benyttes dersom et medlem av regjeringen, Høyesterett eller Stortinget har begått straffbare handlinger i embetet. Det har vært reist åtte riksrettssaker i Norge siden 1814, alle rettet mot statsråder og seks av dem før 1845. Den største saken var mot regjeringen Selmer i 1883–84 og dannet grunnlaget for innføringen av parlamentarismen i Norge.

Felles for alle riksrettssakene var maktkampen mellom Stortinget og kongen og hans regjering. Riksrett ble benyttet av Stortinget for å få innflytelse over den utøvende makt i en tid der Stortinget hadde begrenset med kontrollmyndighet.

På denne siden finner du lenker til historisk dokumentasjon knyttet til riksrettssakene fra Stortingets arkiver. Nettsidene er laget i forbindelse med Stortingets markering av Høyesteretts 200-årsjubileum i 2015.

Utstilling om Riksretten

I 2015 er det 200 år siden Riksretten ble tatt i bruk for første gang. Stortinget markerer dette med en utstilling om Riksretten som politisk domstol.

Odelstingets utkast til reglement for Riksretten fra 1815. Foto: Stortingsarkivet.

Riksrettens reglement fra 1815

Da Stortinget for første gang trådte sammen høsten 1814, ble en av statsrådene stilt for riksrett. Før saken kunne holdes måtte det lages et reglement.

Riksrettssaken mot Haxthausen

Mossekonvensjonen reddet Grunnloven. Avtalen ble likevel betraktet som et nederlag, og statsråd Haxthausen ble stilt for riksrett i 1815.

Konflikten mellom Stortinget og Carl Johan toppet seg da kongen forbød feiringen av 17. mai i 1828. Tegningen viser det såkalte Torgslaget året etter, da soldater angrep folkemengden den 17. mai 1829 i Christiania. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Riksrettssakene under Carl Johan

De første seks riksrettssakene var mellom 1814 og 1845. Med ett unntak var bakgrunnen for riksrett maktkampen mellom Stortinget og Carl Johan.

Riksrettssaken mot Selmer

Stortinget benyttet Riksretten for å øke innflytelsen over den utøvende makt. Den største riksrettssaken var mot regjeringen Selmer 1883–84.

Riksretten mot regjeringen Berge førte til stor oppmerksomhet i pressen, og det var sterke partipolitiske fronter i offentligheten. Avisutklippet er fra Norges Kommunistblad den 7. september 1926. Riksrettsarkivene inneholder omfattende dokumentasjon av avisenes dekning. Foto: Stortingsarkivet.

Den siste riksrettssaken

Den siste riksrettssaken i norsk historie var mot regjeringen Berge i 1926–1927. Det var bankkrise, og ikke maktkamp, som var var bakgrunnen for riksrett.

Om Riksretten

Riksretten er en domstol som dømmer i saker reist mot medlemmer av regjering, storting eller Høyesterett for straffbare forhold begått i embetet.