Innhald

8. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2019 anslås til 345,2 mrd. kroner med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 150,7 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 191,8 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,7 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 478,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2019 på 133,1 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2019, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019). Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer etter dette et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2019 på 133,4 mrd. kroner. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er etter dette anslått til 19,3 mrd. kroner for 2019, jf. forslag til romertallsvedtak IX Statstilskudd til finansiering av folketrygden.