Innhald

Økonomiske og administrative konsekvenser. Likestillingsmessige konsekvenser. Ikrafttredelse

Anslag på økonomiske konsekvenser

Innledning

Det vises i proposisjonen til at finansieringen av offentlig ansattes pensjonsordninger er ulik for ulike arbeidsgivere.

Det er ikke enkelt å vurdere de økonomiske konsekvensene av en omlegging av pensjonsordningene i offentlig sektor. Det er krevende nok å beregne utgiftene knyttet til avtalen fra 3. mars 2018. En enda større utfordring er at det ikke er åpenbart hvordan disse utgiftene kan sammenlignes med kostnadene knyttet til de ordningene som gjelder nå. I tillegg er de viktigste innsparingstiltakene – levealdersjustering og nye regler for årlig regulering av pensjon – allerede innført i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Det vises til proposisjonens kapittel 16.1 der departementet i sine anslag til økonomiske konsekvenser har valgt å rendyrke tre alternativer: ingen pensjonsreform, tidligere vedtatte regler og full reform definert som regelverket som følger av denne proposisjonen pluss ny AFP slik den er beskrevet i avtalen fra 3. mars 2018.

Det vises til proposisjonens kapittel 16.2.2 og 16.2.3 der simuleringsmodeller og fremskrivinger av løpende pensjonsutgifter er detaljert beskrevet.

Økonomiske konsekvenser for kommunene

Sammendrag

KLP har vurdert de økonomiske konsekvensene for kommunene av forslaget til nye pensjonsregler for ansatte i offentlig sektor. Beregningene omfatter blant annet en fremskriving av kommunenes årlige pensjonspremier frem til 2040 med nye pensjonsregler og ved en videreføring av dagens regler. Hovedkonklusjonen er at pensjonspremien med nye regler på lang sikt er om lag som ved en videreføring av dagens regler, men det vil bli noen midlertidige forskjeller når de nye ordningene fases inn. Premieforløpet for de nye ordningene vil avhenge av flere spørsmål som ikke er avklart, blant annet hvordan AFP skal finansieres. KLP har også anslått hvordan de nye pensjonsreglene vil påvirke kommunenes pensjonskostnader. Hovedkonklusjonen er at kostnadene vil bli liggende på et noe lavere nivå.

Det vises til proposisjonens kapittel 16 der det er redegjort detaljert for kommunenes pensjonspremier og pensjonskostnader, samt resultatene fra vurderingen av de økonomiske konsekvensene for kommunene.

Økonomiske konsekvenser for arbeidsgivere

Påslagspensjon og betinget tjenestepensjon vil ha flere likhetstrekk med dagens ytelsesordning. Pensjonsrettighetene skal tjenes opp på en måte som gjør at det vil være krav om balanseføring, og garantert regulering vil innebære at det fortsatt vil bli reguleringspremier. Dette gjør at de årlige pensjonskostnadene vil svinge mer og være mer uforutsigbare enn premiene for private bedrifter med innskuddspensjon eller pensjon etter tjenestepensjonsloven (hybridordning). For de som konkurrerer med virksomheter som har privat tjenestepensjon, kan dette gjøre ny offentlig tjenestepensjon mindre attraktiv.

Enkelte private virksomheter, og virksomheter i grenselandet mellom privat og offentlig sektor, har i dag offentlig tjenestepensjon eller «offentlig lik» tjenestepensjon. Det legges til grunn at disse virksomhetene selv tar ansvar for å velge hvilken pensjonsløsning de skal ha.

Administrative konsekvenser

På lang sikt er de nye pensjonsordningene klart enklere enn dagens regler, som innebærer relativt komplisert samordning. Dette er en klar fordel for personer som utelukkende skal få pensjonen sin beregnet med de nye ordningene. For personer som både skal få beregnet pensjonen sin etter gjeldende regler og etter de nye beregningsreglene, blir derimot regelverket samlet mer komplisert.

Tilpasningene i regelverket for de offentlige tjenestepensjonsordningene vil kreve betydelige tilpasninger i pensjonsleverandørenes administrative systemer. Det er for tidlig å gi et kvalifisert anslag på kostnadene knyttet til systemtilpasninger. Selv om de nye reglene også administrativt sett vil være enklere å håndtere enn dagens samordningsregler, vil leverandørene i mange tiår fremover måtte håndtere flere parallelle regelverk. Det vil innebære betydelige utviklingskostnader, samt drifts- og vedlikeholdskostnader.

Statens pensjonskasse skal utarbeide et styringsdokument for IKT-løsningene som skal legges frem for hensiktsmessig ekstern kvalitetssikring av kostnadsestimater, usikkerhet mv. Det samlede opplegget for IKT-løsningene vil bli fremlagt for Stortinget til orientering og med forslag til nødvendige budsjettbevilgninger. Nye IKT-løsninger skal blant annet sikre god informasjonsutveksling mellom SPK, Arbeids- og velferdsdirektoratet og de andre offentlige tjenestepensjonsleverandørene.

Det påpekes behovet for systemer som er effektive og sikrer god informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og de offentlige tjenestepensjonsordningene og en klar og tydelig ansvarsfordeling mellom aktørene. Det vil bli vurdert hvorvidt det er behov for å justere gjeldende regelverk for å legge til rette for slik informasjonsutveksling.

Likestillingsmessige konsekvenser

Både dagens regelverk og forslaget til nytt regelverk for offentlig tjenestepensjon er kjønnsnøytralt og sikrer at kvinner og menn med samme opptjeningshistorikk får samme årlige pensjon.

Gjennomsnittlig utbetalt pensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene er i dag høyere for menn enn for kvinner. Dette skyldes primært faktorer utenfor pensjonssystemet, som forskjeller i lønnsnivå, forskjeller i tjenestetid, forskjeller i stillingsprosent og forskjeller i avgangsalder. Siden kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn, vil de samlede pensjonsutbetalingene over perioden med utbetaling av alderspensjon bli likere for kvinner og menn enn de årlige utbetalingene. Dette gjør isolert sett offentlig tjenestepensjon mer gunstig for kvinner enn ordninger som er opphørende; det vil si innskuddspensjonsordninger.

Folketrygden har elementer som bidrar til likhet mellom kjønnene på tross av forskjeller i arbeidsdeltakelse, lønn og omsorgsarbeid. Dagens offentlige tjenestepensjon har også en del elementer som jevner ut pensjonsnivåer på tross av forskjeller i yrkesdeltakelse. Dagens ordning har også elementer som virker motsatt vei, altså reverserer folketrygdens utjevning gjennom bruttomodellen.

I lang tid fremover vil egenskapene til både dagens pensjonsordning og den nye pensjonsordningen påvirke pensjonen til den enkelte. De som fullt ut får beregnet pensjon etter forslagene om nye ordninger, er relativt unge i dag. Kjønnsforskjellene i yrkesaktivitet, lønnsnivå, deltid, avgangsalder osv. har falt over tid og er mindre for dagens yrkesaktive enn blant dagens pensjonister.

Ikrafttredelse

Ikrafttredelsen bestemmes av Kongen. Det legges til grunn at forslagene kan tre i kraft fra 1. januar 2020.