Utenriksminister
Ine M. Eriksen Søreide: I forrige uke deltok jeg på det halvårige
EØS-rådsmøtet i Brussel. Og som dere vet, markerer vi 25-årsjubileet
for ikrafttredelsen av EØS-avtalen i år. Den har tjent oss veldig godt
i et kvart århundre. Både på EFTA-sida, EØS-sida og EU-sida synes
det å være et inntrykk som gjelder for alle. Så kan man si at for
noen av oss har dagen i dag selvfølgelig en bismak, siden det er
25 år siden vi stemte nei. Jeg takker sånn sett for kondolansene
fra komitélederen i begynnelsen av møtet.
Under EØS-rådsmøtet
var det viktig for meg å bruke anledningen til å minne om at begge
parter har ansvar for at EØS-avtalen fortsetter å fungere som den
skal. Jeg opplever nok også at EU-sida har blitt mer bevisst på EØS-avtalen
de siste månedene. Det tror jeg skyldes to ting: Det ene er brexit,
og det andre er markeringene vi har hatt i forbindelse med EØS-avtalens
25-årsjubileum. Vi har også hatt en markering med statsministre,
og det har vært viktig. EU omtaler selv det toppmøtet som nyttig
og konstruktivt.
Både EU, EØS og
EFTA har det siste året jobbet for å få redusert etterslep av rettsakter,
som vi har diskutert noen ganger her i utvalget også. Denne fellesøvelsen
har gitt tydelige resultater. Etterslepet er redusert med over 30 pst.
siden januar. Det er nå på sitt laveste nivå siden 2015. Og det
er særlig innenfor det finansielle området, hvor Norge har viktige
økonomiske interesser, at etterslepet har gått ned. Jeg vil også
benytte anledningen til å takke Stortinget for å ha bidratt godt
i det arbeidet.
I møtet diskuterte
vi også den framtidige utviklingen av det indre marked. Diskusjonen
tok utgangspunkt i en kommentar fra EØS/EFTA-landene som vi oversendte
EU tidligere i høst. I det innspillet la vi bl.a. vekt på klima-
og miljøspørsmål og på styrken av den digitale dimensjonen i det
indre marked.
EU sa seg enig
i våre prioriteringer, og vi ser fram til deres formelle tilsvar.
Dette viser at EØS-rådet er en viktig arena for å fremme Norges
interesser og engasjere våre partnere på EU-sida i konstruktiv diskusjon.
I det norske innlegget
framhevet jeg behovet for å utvikle det indre marked for tjenestesektoren.
Det må gjøres på en måte som sikrer rettferdige konkurransevilkår
og forhindrer sosial dumping.
Siden forrige
EØS-rådsmøte i mai har EUs tredje energimarkedspakke trådt i kraft
i EØS etter at Island opphevet sitt konstitusjonelle forbehold tidligere
i høst. I den forbindelse minnet jeg i innlegget om den norske erklæringen
da Stortinget vedtok den tredje energimarkedspakken. Erklæringens
åtte prinsipper, inkludert fortsatt nasjonal kontroll over våre
energiressurser og endelig beslutningsmyndighet i spørsmål om nye
utenlandskabler, vil ligge til grunn for norsk tilnærming i videreutviklingen
av energisamarbeidet.
Jeg gjorde også
EØS-rådet oppmerksom på saken rundt praktiseringen av trygdeforordningen.
Det har skjedd mye i trygdesaken den siste tida, og arbeids- og sosialministeren
redegjorde for Stortinget om saken 5. november. Regjeringa har oppnevnt
et utvalg som skal gjennomføre en grundig og fullstendig gjennomgang.
Trygdesaken har fått sin egen prosess her i Stortinget. Det er derfor
ikke naturlig at jeg sier så mye mer om det i dag, for denne saken
går i de organene den skal. Men jeg vil informere om hva som er
kontakten opp mot EU.
I EØS-rådet la
jeg vekt på at dette er en høyt prioritert sak fra regjeringas side,
og at alle individuelle vedtak gjennomgås. Målet er å rette opp
feil og å sikre korrekt anvendelse av trygdeforordningen i framtida.
Jeg informerte også om det uavhengige utvalget nedsatt for å finne
ut hvordan dette kunne skje. De andre rundt bordet tok dette til
informasjon og hadde for så vidt ikke oppfølgende spørsmål. Jeg
informerte også EFTAs parlamentarikerforsamling samme ettermiddag
om dette. Mitt inntrykk er at det i begge møtene ble verdsatt å
få en orientering.
I tilknytning
til EØS-rådet gjennomførte vi en politisk dialog om utenrikspolitiske
spørsmål med det finske EU-formannskapet og EUs utenrikstjeneste.
Det er fast praksis. Temaene denne gangen var nordområdene og situasjonen
i Syria.
Jeg møtte også
høyrepresentanten Mogherinis etterfølger, Josep Borrell, som fram
til nå er spansk utenriksminister. Jeg understreket viktigheten
av at vi viderefører det samarbeidet som Norge og EU har om globale
spørsmål. Det inkluderer også det institusjonaliserte samarbeidet
om giverlandsgruppa for Palestina, som Norge leder.
Jeg la også vekt
på at vi har behov for fortsatt nær dialog om utviklingen av Norges
nærområder i nord. Der er det også verdt å merke seg at på EU-sida
jobbes det nå med vurdering om å lage nye Arktis-strategier, og
det er mange EU-land som engasjerer seg mer i Arktis. Da har vi
behov for, og det må vi ha et godt samarbeid med Stortinget om,
å framlegge norske synspunkter, for Arktis kan se litt annerledes
ut fra Italia enn det gjør fra Norge, for å si det litt forsiktig.
Så er det to nye
direktiver på forbrukerområdet. EU-parlamentet vedtok i mai to nye
forbrukerdirektiver, ett om levering av digitale ytelser til forbruker
og ett om salg av varer til forbruker. Det siste erstatter det tidligere forbrukerkjøpsdirektivet
fra 1999, som er gjennomført i norsk rett i forbrukerkjøpsloven.
Direktivet om
digitale ytelser regulerer også kontraktstyper som til nå ikke har
vært omfattet av regulering på EU- og EØS-nivå, nemlig kontrakter
der forbrukeren ikke nødvendigvis betaler med penger, men f.eks. oppgir
personopplysninger for å få tilgang til en digital ytelse, som et
sosialt medium eller en skytjeneste.
De nye EU-reglene
har som formål å forenkle grensekryssende handel i EØS ved å harmonisere
reglene for forbrukeravtaler og gjøre reglene for fysiske produkter og
digitale ytelser så like som mulig. De nye reglene skal også styrke
forbrukervernet i avtaler om digitale ytelser som f.eks. apper og
skytjenester.
En slik harmonisering
vil komme norske forbrukere og næringsdrivende til gode. Det er
fordi det vil bli enklere å forutse hvilke regler som gjelder for
forbrukeravtaler når man handler med aktører i andre EØS-land.
Norge har jobbet
for regler som sikrer god balanse mellom kjøpers og selgers interesse.
Når det gjelder spørsmålet om forbrukerdirektivet, hadde Kommisjonen
opprinnelig et ønske om en fullharmonisert 2-års absolutt reklamasjonsfrist
ved forbrukerkjøp i hele EØS. Fra Norges side har vi jobbet aktivt
for å få beholde muligheten til en 5-års reklamasjonsfrist for varer
som er ment å ha lengre levetid. I denne sammenheng er eksempler
både biler og mobiltelefoner. Det var flere EU-land som delte Norges
syn, og i de vedtatte direktivene er det en åpning for å beholde
eller innføre lengre reklamasjonsfrist enn to år. Det har vært viktig
for oss. Det betyr at vi kan opprettholde reklamasjonsfristen på
fem år for særlig holdbare varer, og dette er godt i tråd med det som
har vært norsk posisjon i hele diskusjonen.
For å sikre balansen
godt mellom kjøper og selger har det også vært viktig for oss å
opprettholde kravet til at forbrukeren må melde fra om en mangel
innen rimelig tid etter at den oppdages. Det er det vanlige etter kjøpsloven
i dag også, og det er for å kunne gjøre krav gjeldende som følge
av mangelen. Vi har også engasjert oss for at selger skal få en
adgang til å tilby retting og omlevering før forbrukeren får rett
til å heve. Det er også i tråd med det som gjelder etter vanlig
norsk rett. Begge deler har vært viktig for norsk næringsliv og
er ivaretatt i de vedtatte direktivene.
Direktivene er
vurdert EØS-relevante og kan bli innlemmet i EØS-avtalen neste år.
Gjennomføringsfristen fra EU er satt til 1. juli 2021. Rettsaktene
ligger under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde,
og for å gjennomføre direktivene i norsk rett vil det bli nødvendig
å endre forbrukerkjøpsloven og innføre nye regler om digitale ytelser.
Til slutt vil
jeg kort orientere om situasjonen i Polen og Ungarn når det gjelder
EØS-midlene. Som jeg har informert Europautvalget om tidligere,
har det vært en prosess med å finne en fondsforvalter til det regionale fondet
for sivilt samfunn i Polen. Prosessen er gjennomført i tråd med
avtalen om valg av fondsforvalter, men polsk side har utfordret
avtalen som er inngått. Da det ikke lyktes å komme fram til enighet
med Polen på dette punktet, har vi fra givernes side foretatt det
endelige valget. Vi har ikke mottatt en formell reaksjon fra polske myndigheter
på dette, og vi forventer at begge delene av fondet nå vil bli forvaltet
i tråd med forutsetningene. Selv om vi anser at dette nå er løst,
kan vi ikke utelukke at det kan møte motstand fra polsk side også
i tida framover.
Forhandlingene
med Ungarn er fortsatt krevende, men vi er i tett dialog og vurderer
ulike løsninger som ivaretar vår røde linje om at fondet skal forvaltes
uavhengig av ungarske myndigheter. Det er også avgjørende for å
sikre nok tid til forsvarlig implementering av alle programmene
under EØS-midlene til Ungarn. Jeg vil på vanlig måte holde Stortinget
orientert om den videre utviklingen.
Sigbjørn
Gjelsvik (Sp): Her var det mange tema, og flere av dem er
det andre prosesser på. Når det gjelder tredje energimarkedspakke,
er det en egen behandling i Stortinget senere i dag, så jeg går
ikke nærmere inn på den.
Jeg har et spørsmål
som går på forbrukerdirektivet. Som utenriksministeren var inne
på, er det ikke minst det som går på reklamasjon og frister for
det, som har vært et viktig spørsmål for Norge, og også en uenighet som
vi har hatt med EU. Så registrerer jeg det som utenriksministeren
sier når det gjelder løsninger, men jeg har likevel et spørsmål.
Når utenriksministeren sier at det er åpning for at en har en utvidet
frist til fem år, og at det er godt i tråd med norske synspunkt,
hva betyr det? Er det Norge selv som har mulighet til å definere
dette, eller innenfor hvilke rammer gjelder det? Er det på noen måte
innskrenkning i de frister som vi har i Norge i dag, og hvordan
har dette blitt vurdert? Hva slags dialog har en hatt med f.eks.
Forbrukerrådet og andre som har engasjert seg i de sakene?
Utenriksministeren
var så vidt inne på et tema som gikk på utvikling av regelverk på
tjenesteområdet, så vidt jeg skjønte, i den orienteringen fra EØS-rådet.
Jeg lurer på om utenriksministeren kan si litt mer om hva som faktisk
ligger i det.
Utenriksminister
Ine M. Eriksen Søreide: Når det gjelder forbrukerkjøp, om
Norge har en mulighet til å definere dette selv, er svaret på det
ja. Det har vært et viktig poeng for oss hele veien, og det er også
i tråd med forbrukerkjøpslovgivningen i dag også. Derfor har det vært
viktig.
Det har vært tett
dialog med forbrukermyndighetene, og det er på bakgrunn av bl.a.
den dialogen at vi har framført våre posisjoner overfor EU. Det
vi merket, var at det var flere EU-land som var enig i våre vurderinger,
og for oss var det derfor viktig både å kunne håndtere det og samtidig
finne den rette balansen mellom kjøper og selger, for dette er en
vekselvirkning.
Når det gjelder
tjenesteområdet, hadde jeg i mitt innlegg i EØS-rådsmøtet en henvisning
egentlig kun til at dette er blant de tingene vi er nødt til å diskutere
når vi skal se på videreutvikling av det indre marked og EØS-avtalen
framover. Det er helt åpenbart at på tjenesteområdet ligger det
nå en lang rekke nye problemstillinger også, som det blir viktig
å håndtere, og noe av det er knyttet til digitale tjenester bl.a.
Det å sørge for at det indre marked holder tritt med utviklingen,
er viktig også for Norge, både for norsk næringsliv og norske forbrukere.
Derfor vil jeg peke framover på at dette er en viktig del av de
tingene vi må diskutere og ta opp.
Ellers er jeg
helt enig med representanten Barth Eide i at det er viktig at vi
nå formelt har fått på plass regelverket. Det var naturlig å bruke
denne anledningen, for det var nå det skulle implementeres, til
å gjenta og minne om den politiske erklæringen som lå til grunn
for Norges vedtak.