Presidenten
[13:10:50 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [13:11:25 ] (ordfører for saken): Saken vi
har til behandling, er et representantforslag fra SV om å utvikle
og styrke meddommertjenesten. Forslagsstillerne mener at dagens
ordning med meddommere ikke gjenspeiler befolkningen i tilstrekkelig
grad, verken når det gjelder meddommeres alder eller bakgrunn.
Meddommere deltar
i straffesaker i tingretten og i lagmannsretten i saker hvor skyldspørsmålet
skal avgjøres, og i saker hvor det skal utmåles straff for alvorlige forbrytelser.
Videre kan det, hvis partene krever det, også være meddommere i
sivile saker.
Forslagsstillerne
mener det er behov for å utrede hvordan man kan organisere ordningen
på en bedre måte gjennom f.eks. plikt til å tjenestegjøre som meddommer,
å øke honoraret for meddommere og å se om man kan ha løpende opptak
til ordningen.
Flertallet i komiteen
mener at prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn, er en
sentral del av retten til en rettferdig rettergang i det norske
rettssystemet. Meddommere er, etter at juryordningen ble avviklet, det
viktigste lekdommerinnslaget i domstolene. Det må derfor være et
mål at utvalget av meddommere er representativt for sammensetningen
i befolkningen.
Jeg har noen kommentarer
til de forskjellige forslagene i saken, og hvorfor flertallet ikke
stemmer for dem: Til ordningen med trekning av meddommere fra folkeregisteret
vises det fra departementet til at en slik ordning ble utredet i
NOU 2002: 11. Konklusjonen fra dette arbeidet var at det ville gitt
full representasjon på landsbasis, men store variasjoner på kommunenivå,
og at skjevheten ville blitt større etter egnethets- og vandelskontroll.
Utvalget pekte videre på at det ville være praktisk vanskelig å
lovfeste en bestemt fordeling etter etnisk bakgrunn.
Flertallet i komiteen
mener det mest effektive tiltaket for å sikre økt representativitet
i utvalgene er at kommunene, som både har ansvaret og den nødvendige
lokalkunnskapen, selv vurderer hvilke tiltak de kan iverksette for
å sikre at de best mulig representerer alle deler av befolkningen.
Flertallet i komiteen mener derfor det ikke er behov for en ny utredning
av en mulig ordning med trekning fra Folkeregisteret.
Utvalget bak NOU 2002: 11
mente at godtgjørelsen hadde lite eller ingenting å si for motivasjonen
til å gjøre tjeneste som meddommer. Prisene i samfunnet har endret
seg mye siden 2002, og det er flertallets syn at satsen verken skal
være en motivasjon i seg selv eller et hinder for å påta seg verv
som meddommer. Heving av meddommersatsen er et grep man eventuelt
kan se nærmere på dersom de planlagte tiltakene for å øke representativiteten
ikke har ønsket effekt.
Det finnes allerede
i dag føringer i domstolloven og i lovens forarbeider for hvordan
kommunene skal sikre representasjon i utvalgene av meddommere. I
svarbrevet til komiteen viser statsråden også til at Domstoladministrasjonen
vil sende ut en ny veiledning til kommunene i forkant av neste valg
med eventuelle justeringer basert på behov.
Else Marie Rødby (Sp) [13:14:41 ] : Senterpartiet og Arbeiderpartiet,
i likhet med flertallet i komiteen, deler synet på prinsippet om
at man skal dømmes av sine likemenn, og at det har en stor betydning
både for folks rettssikkerhet og for tilliten i det norske rettssystemet. Av
det følger det også, selvfølgelig, som et mål at utvalget av meddommerne
er representative for befolkningen og for sammensetningen i samfunnet.
Denne utfordringen er for så vidt ikke ny heller – at det er utfordringer
knyttet til representativitet for alle grupper. Likevel mener vi
at det SV her foreslår, på mange måter ikke er en praktisk og veldig
god vei å gå.
For det første
framgår det, som nevnt i svarbrevet fra statsråden, at en sånn ordning
som man har lagt til grunn at forslagsstiller mener – både dette
med trekning via Folkeregisteret og plikt til å være meddommer –
allerede er utredet. Det er ikke vurdert som særlig treffsikkert
fordi man med en sånn ordning erstatter én skjevhet med en annen
– på grunn av de praktisk vanskelige utfordringene knyttet til å
skulle lage et register hvor man skal ha en bestemt fordeling, bl.a.
etter etnisk bakgrunn. Det tror vi er en rett vurdering. Det virker
logisk at det er store utfordringer med å ordne seg med et sånt system.
Selv om vi er enig i at det er viktig å jobbe for representativitet
blant utvalget av meddommerne og til dels anerkjenner utfordringene
knyttet til det, må vi nesten finne andre måter å gjøre det på.
Uten å legge altfor
mange personlige erfaringer til grunn for behandling av denne saken:
Da jeg var ung – jeg tror ikke jeg skal si hvor mange år siden det
er, nødvendigvis – ble jeg spurt om å være meddommer da kommunestyret
hjemme hadde en sak om oppnevning av meddommere til behandling.
Jeg må bare si at jeg på den tiden i praksis ikke ante hva dette
innebar, og jeg hadde ingen knagger eller relevant sammenligningsgrunnlag
å henge oppgaven på. Det er fortsatt mye å gå på, tror jeg, når
det gjelder å spre informasjon, sikre at det foreligger kunnskap
om hva oppgaven innebærer, og at man faktisk har en forståelse av
hva det vil si å påta seg et både viktig og meningsfylt verv, som
det å være meddommer er – og at man gjør det før man eventuelt innfører
registre med en kategorisering av innbyggere eller innfører en eventuell
generell plikt.
Vi støtter ikke
representantforslaget, men representativitet blant meddommere er
et viktig tema, og SV skal for så vidt ha ros for å sette det på
dagsordenen, særlig i et valgår, og da vi vet at det skal oppnevnes
nye meddommere om bare noen få måneder.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:17:55 ] : De fleste dømmes
ikke til straff av en domstol, men skulle man først befinne deg
i en situasjon der man skal dømmes av staten til en straff som frihetsberøvelse,
skal man ikke bare dømmes av en fagdommer, men også av representanter
fra befolkningen. At retten består av en fagdommer og to meddommere,
skal sikre at befolkningen ser hvordan staten dømmer mennesker.
Det hindrer at rettssystemet blir en Kafka-prosess der ingen egentlig
vet hva som skjer, og det er en erkjennelse av at når det gjelder
å bedømme skyld, er mannen i gaten faktisk like god som fagdommeren.
I dag er risikoen stor for at man dømmes av et eldreråd og ikke
av sine likemenn.
I 2021 gjorde
NRK en undersøkelse blant de drøyt 17 000 meddommerne i landets
ti største kommuner. Resultatet viste at det gjennomgående var en
lav andel meddommere født etter 1990. De over 50 år dominerer i
norske rettssaler. Meddommerordningen har fått kritikk ettersom
den ikke avspeiler befolkningen. Jeg vil understreke at det å ha
meddommere som er representative for den øvrige befolkningen, er
en viktig del av prosessen rundt en rettferdig rettergang. Å ha
alminnelige borgere som meddommere styrker folks kjennskap til rettssystemet
og har med det et tillitsskapende element. Derfor fremmer vi en
rekke forslag om hvordan vi kan sikre en mer representativ ordning
og styrke godtgjørelsen.
I dag er det mer
gunstig for mennesker i arbeid enn for pensjonister, studenter eller
arbeidsledige å være meddommer. Meddommere som ikke er i et ansettelsesforhold,
får 250 kr per oppmøtedag, og denne kompensasjonen har ikke blitt
justert på over 40 år. De som får lønn fra arbeidsgiver, får ikke
noen særskilt godtgjørelse, og de som blir trukket i lønn av arbeidsgiver,
har krav på å få lønnstrekket dekket. Når godtgjørelsen ikke har
fulgt utviklingen i samfunnet, er det en risiko for at den lave
godtgjørelsen er et hinder for å påta seg vervet.
Det er greit å
understreke at Juristforbundet, Parat domstolene, Straffedes Organisasjon
i Norge og Advokatforeningen støtter forslaget om en utredning av
ordningen samt forslaget om å styrke meddommertjenesten og justere
godtgjørelsen. Jeg skulle ønske at flertallet i Stortinget også
så viktigheten av å styrke meddommerordningen, for det handler til
syvende og sist om hvem som skal fradømme mennesker sin frihet.
I dag er alle enige om at vi skal dømmes av likemenn. Dessverre
føres det ikke en politikk for å oppnå dette målet. En del av partiene
har sagt at de ikke støtter disse forslagene, men gjerne andre tiltak,
uten at de har levert et eneste annet tiltak, og jeg ser fram til
å høre hva de mener skal til.
Jeg tar med dette
opp forslagene i saken.
Presidenten
[13:21:00 ]: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland
tatt opp de forslagene han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:21:17 ] : Jeg vil starte med
å berømme SV for å ha tatt et viktig initiativ med disse forslagene.
Lekfolksinnslaget
i domstolene er viktig for å sikre demokratisk legitimitet. Det
er et viktig prinsipp at folk skal dømmes av sine likepersoner.
Meddomsretten må ha et sterkt innslag av lekfolk for å veie opp
for fagdommernes tyngde og autoritet. For at vi faktisk skal dømmes
av våre likepersoner, er det imidlertid viktig å sørge for bred
rekruttering og god opplæring av meddommere. Som forslagsstillerne
peker på, er ikke det situasjonen i dag.
Undersøkelser
fra både NRK og Domstoladministrasjonen viser at dagens meddommere
ikke har særlig spredning med hensyn til alder og bakgrunn. Meddommerne
gjenspeiler ikke befolkningen. Det er manglende aldersspredning
og et fåtall mennesker med innvandrerbakgrunn. Undersøkelsen fra
Domstoladministrasjonen viser at den typiske meddommeren er 50 år
og har to norske foreldre. Det er ikke en gjenspeiling av mangfoldet
i vårt samfunn.
Det å ha meddommere
som er representative for den øvrige befolkningen, er en viktig
del av prosessen rundt en rettferdig rettergang. Det bør derfor
være i alles interesse å øke mangfoldet blant meddommerne.
Meddommerne har
en svært viktig oppgave både i straffesaker og i sivile saker hvor
noen av partene ønsker det – saker som som regel har enormt stor
betydning for de involverte, og også for samfunnet i form av at
de blir løst i domstolene.
Jeg har flere
bekjente som tjener som meddommere, og som finner det å være både
spennende og givende. Flere burde ønske å påta seg en slik oppgave,
men som Rødby er inne på, er folk kanskje ikke kjent med hva det innebærer.
Dette er noe av det man ville kunne se på i en utredning, og å sørge
for at den informasjonen spesielt ble rettet til enkelte befolkningsgrupper.
Det burde være politisk vilje til å utrede hvordan man kan sikre
at meddommerne i større grad gjenspeiler befolkningen, nettopp for
å sikre demokratisk legitimitet og å imøtekomme prinsippet om at
folk skal dømmes av sine likepersoner.
Jeg synes det
er synd at flertallet i denne saken ikke ønsker å gjøre mer for
å sikre representasjon i denne veldig viktige ordningen.
Statsråd Emilie Mehl [13:23:52 ] : Innledningsvis vil jeg gjøre
det helt klart at regjeringen er enig med forslagstillerne i intensjonen
bak forslagene. Det er et mål at meddommerutvalgene er representative
for sammensetningen i samfunnet. Jeg mener likevel at det ikke ville
være riktig bruk av tid eller ressurser å utrede alternativer til
meddommerordningen nå.
Jeg mener det
er mulig å få til mer representative utvalg uten at man foretar
en omlegging av dagens ordning. Det forutsetter at kommunene, som
har ansvaret og den nødvendige lokalkunnskapen, vurderer hvilke tiltak
som bør iverksettes for å sikre at utvalgene best mulig representerer
og gjenspeiler alle deler av befolkningen.
Dagens føringer
i domstolloven, i lovens forarbeider og i informasjonsskrivene som
går ut fra Domstoladministrasjonen til kommunene, gir kommunene
tilstrekkelige føringer for å oppnevne representative utvalg. Kommunene
bør fortsatt ha frihet til å tilpasse hvordan de rekrutterer kandidater
ut fra de lokale forholdene i kommunen. Det kan imidlertid være
at kommunene ville hatt nytte av mer informasjonsmateriell som de kan
bruke i sine kampanjer. Dette er tiltak Domstoladministrasjonen
vurderer i forbindelse med en ny kommunikasjonsplan på meddommerfeltet.
Det er vanskelig
å si med sikkerhet at det er en årsakssammenheng mellom godtgjørelsens
størrelse og representativiteten i utvalgene. Satsen brukes i utgangspunktet
kun til å godtgjøre personer som ikke er i jobb, eller som kan vise
til tapt arbeidsfortjeneste. Derfor kan jeg ikke utelukke at en
høyere sats ville bidratt til flere studenter i meddommerutvalgene.
Det kan på den annen side også være at ordningen ikke er nok kjent
blant yngre, og at kommunene ikke i tilstrekkelig grad retter sine
rekrutteringskampanjer mot denne gruppen.
Avslutningsvis
vil jeg legge til at undersøkelsen som ble utført av Domstoladministrasjonen
i 2018, viser at det også er mye som fungerer med meddommerordningen.
93 pst. av meddommerne mener at vervet er samfunnsnyttig, og det
er positivt, 84 pst. mener at vervet er meningsfullt for dem selv,
og 78 pst. melder at vervet medfører få praktiske utfordringer.
Jeg vil trekke fram det fordi jeg mener det er viktig å ha med seg
også den siden av det når vi diskuterer meddommerordningen, og særlig
når vi diskuterer spørsmålet om godtgjørelse.
Presidenten
[13:26:26 ]: Det blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:26:46 ] : Jeg er helt enig
med ministeren i at det selvfølgelig er en del ting som fungerer
med dagens meddommerordning, men når aktører som Juristforbundet
sier at det er et potensielt rettssikkerhetsproblem at ordningen
vi har, er så lite representativ som den er, og hvis målet for regjeringen
er at vi skal dømmes av våre likemenn, så fordrer det at det iverksettes
en del tiltak.
Ministeren peker
på at det er kommunenes ansvar, og at hun har tillit til at kommunene
gjør dette på en god nok måte. Jeg kan si, som tidligere lokalpolitiker
selv, at det var ikke mye rettledning å få, det var ikke mye informasjon
om dette. Så hvordan vil ministeren hjelpe kommunene til å kunne
gjøre ordningen mest mulig representativ?
Statsråd Emilie Mehl [13:27:42 ] : Da vil jeg særlig trekke
fram to ting som jeg også nevnte i innlegget mitt.
Det ene er den
jobben Domstoladministrasjonen nå skal gjøre når det gjelder informasjonstiltak
og en kommunikasjonsplan på meddommerfeltet. Det blir viktig. Det
er først og fremst for å skape mer interesse for meddommerfeltet
i befolkningen, men også for å nå ut til kommunene og kunne gi dem
innspill på hvordan man kan rekruttere bedre.
Det andre er at
for å kunne vite hvem det er ekstra viktig å nå fram til når man
skal ta ut meddommere, må kommunene ha oversikt over hvem som er
underrepresentert. Det fikk de før forrige uttak, og det er også
viktig at de får oppdatert informasjon om det før neste uttak av
meddommere.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:28:30 ] : Man skal ikke kimse
av en god veileder. Det kan nok bidra til å løse en del, men vil
nok neppe løse alt. En av de tingene vi peker på i vårt forslag,
er at godtgjørelsen for å være meddommer har stått stille i 40 år.
Det betyr at de som får tapt arbeidsfortjeneste, har fulgt pris-
og lønnsveksten i samfunnet, mens de som ikke har lønnsarbeid, men
likevel velger å stille opp for dugnaden for rettsstaten, har fått
mindre og mindre godtgjørelse for hvert eneste år. Det gjelder studenten
som velger å være meddommer istedenfor å ha en deltidsjobb selv
om økonomien er stram, det gjelder pensjonisten, og det gjelder
den arbeidsledige.
Mener ministeren
at det ikke er tid for å gjøre noe med godtgjørelsen nettopp for
å anerkjenne den viktige jobben veldig mange av dem som er meddommere,
faktisk gjør?
Statsråd Emilie Mehl [13:29:27 ] : Jeg mener det er andre tiltak
vi bør gjøre først. Det handler om informasjonstiltak, og det handler
om å få bedre representativitet inn gjennom rekrutteringsprosessen.
Det er fordi det er viktig at godtgjørelsen i seg selv ikke skal
være den egentlige motivasjonen for å påta seg en sånn rolle. Man
kan ikke se bort fra at det ville kunne øke rekrutteringen i f.eks.
studentgruppen. Men det er også fordi det er ganske mange formål
i justissektoren som behøver midler akkurat nå, og jeg kan ikke
se at det er en riktig prioritering. De ordinære budsjettprosessene
ligger der, som representanten kjenner godt til, og regjeringen
vil legge fram eventuelle budsjettendringer i dem.
Presidenten
[13:30:19 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se tirsdag 23. mai