7.3 Utvalgets innsynsrett i E-tjenesten
Utvalget har i tidligere
årsmeldinger gitt utfyllende redegjørelser for utvalgets innsynsrett
i E-tjenesten. I henhold til EOS-kontrolloven § 4 kan
utvalget «kreve innsyn i … forvaltningens arkiver og registre, lokaler,
installasjoner og anlegg av enhver art». Stortinget besluttet i
et plenarvedtak i 1999 at det skulle gjelde en særskilt prosedyre
for tvist om innsyn i E-tjenestens dokumenter. Vedtaket førte ikke
til endring i utvalgets lov eller instruks.51 Bakgrunnen
for Stortingets vedtak fra 1999 er den særlige sensitiviteten som
knytter seg til enkelte av E-tjenestens kilder, identiteten
til personer i okkupasjonsberedskapen og spesielt sensitive opplysninger
mottatt fra utenlandske samarbeidende tjenester.
EOS-utvalget ba i 2013
Stortinget avklare om utvalgets innsynsrett slik den er nedfelt
i lov og instruks skal gjelde fullt ut også for E-tjenesten, eller om
Stortingets vedtak fra 1999 skal opprettholdes. På Stortingets anmodning
er spørsmålet behandlet i rapporten fra Evalueringsutvalget for
EOS-utvalget, som ble avgitt til Stortinget 29. februar 2016.52 Etter en
drøftelse konkluderte Evalueringsutvalget slik:
«I lys av dette foreslår
Evalueringsutvalget at EOS-utvalget gis en ubetinget innsynsrett
også i Etterretningstjenestens særlige sensitive informasjon, likevel
slik at utvalgets plikt til å balansere kontrollbehovet opp mot
hensynene til rikets sikkerhet, vern av kilder og samarbeidet med
andre land skjerpes. Innenfor en slik løsning kan dagens ordning
der særlig sensitiv informasjon holdes utenfor EOS-utvalgets frisøksadgang
opprettholdes, slik at innsyn bare gis på anmodning fra utvalget.
Videre foreslår Evalueringsutvalget at innsyn bare gis til EOS-utvalgets
leder og nestleder. Disse to kan beslutte om det skal gis kritikk
i saker som involverer særlig sensitiv informasjon. Leder og nestleder
må videre være enige for at kritikk skal uttales i disse sakene.
Den generelle regelen om at utvalget avgjør hva det skal søke innsyn
i og omfanget av og utstrekningen av kontrollen bør, etter Evalueringsutvalgets
syn, gjelde også her.»
Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité har i sin innstilling53 til Evalueringsutvalgets
rapport bemerket følgende:
«Komiteen registrerer
at Evalueringsutvalget drøfter begrensningene i EOS-utvalgets innsyn
i Etterretnings-tjenesten. I utgangspunktet har EOS-utvalget full
innsynsrett, men såkalt «særlig sensitiv informasjon» er unntatt.
Evalueringsutvalget foreslår at EOS-utvalgets leder og nestleder
skal ha innsyn også i denne. Etter komiteens syn vil en ordning
føre til en uheldig todeling i EOS-utvalget, der enkelte medlemmer
har dårligere forutsetninger for å gjennomføre kontrollen enn andre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener begrensningen
i innsynet i «særlig sensitiv informasjon» må løses enten ved at
et samlet EOS-utvalg gis tilgang, eller ved at dagens ordning, basert
på Stortingets vedtak fra 1999, opprettholdes. Flertallet mener
at dagens ordning med ugraderte transparente kriterier for hvilke deler
av Etterretningstjenestens virksomhet som er unntatt løpende demokratisk
kontroll, bør videreføres. Flertallet understreker også at utvalget
må ha mulighet til å gå inn i saker i denne kategorien der de mottar
klager.»
Det fremgår også av
innstillingen at representanter fra komiteen vil fremme forslag
om endring av EOS-kontrolloven i et eget representantforslag til Stortinget.
Det vil da bli tatt nærmere stilling til Evalueringsutvalgets forslag
til endringer.
EOS-utvalget vil følgelig
fortsette sin praksis med å anmode E-tjenesten om rutinemessige
orienteringer om antallet saker og datamengder som unntas fra utvalgets
innsyn, samt hvilken av de fire kategoriene saken faller inn under.
Med «særlig sensitiv informasjon» menes:
-
Identiteten til E-tjenestens
og utenlandske partneres menneskelige kilder.
-
Identiteten til utenlandske
partneres særskilt beskyttede tjenestemenn.
-
Personer og operative
planer i okkupasjonsberedskapen.
-
E-tjenestens og/eller
utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner* som
ved kompromittering
-
alvorlig kan skade
forholdet til fremmed makt – grunnet operasjonens politiske risiko, eller
-
kan medføre alvorlig
skade eller tap av liv for eget personell eller tredjepersoner.
*Med «utenlandsoperasjoner»
menes her operasjoner rettet mot utenlandske forhold (fremmede stater,
organisasjoner eller individer), inkludert aktivitet relatert til
slike operasjoner som forberedes og gjennomføres på norsk territorium.
Som redegjort for i
forrige årsmelding fastsatte E-tjenesten i 2015 Retningslinjer for behandling av særlig
sensitiv informasjon. Av retningslinjene fremgår det blant
annet at dersom informasjonen ikke lenger kan anses for å være særlig
sensitiv, skal den ikke lenger kategoriseres som dette og gjøres
tilgjengelig for utvalgets kontroll. Slik avkategorisering av særlig sensitiv
informasjon skal vurderes ved endt operasjon og deretter ved faste
tidsintervaller. E-tjenesten har avkategorisert fire operasjoner
i 2016. Disse operasjonene er følgelig blitt tilgjengeliggjort for
utvalgets kontroll.
EOS-utvalget mener
det er positivt at E-tjenesten med sine retningslinjer viser evne
og vilje til å etablere ordninger som sikrer at unntak fra utvalgets
innsynsrett ikke strekkes lenger enn begrunnelsen rekker. Dette
er en styrke for den demokratiske kontrollen med tjenesten.
Som utvalget redegjorde
for i årsmeldingen for 2015 hadde tjenesten ytterligere forbedret
og tilrettelagt for utvalgets søk på egenhånd. I 2016 har EOS-utvalgets
anmodninger om tilgang til systemer umiddelbart blitt møtt av E-tjenesten.
Utvalget er tilfreds med E-tjenestens tilrettelegging for utvalgets
innsyn og kontroll.