Etter kredittilsynsloven § 9 skal Kredittilsynets utgifter
utliknes på de institusjoner som er under tilsyn «ved
begynnelsen av budsjettåret». Dette innebærer
at alle som er under tilsyn ved begynnelsen av et år, skal være
med på å dekke Kredittilsynets utgifter i dette året.
Det har vært lagt til grunn at «ved begynnelsen» av året
ikke betyr pr. 1. januar, men at begrepet strekker seg
et stykke utover i året.
Departementet slutter seg til forslaget i høringsnotatet
(omtalt i proposisjonen punkt 5.3.2) om at Kredittilsynets utgifter
skal utliknes på institusjoner som er under tilsyn «i
budsjettåret». Dette vil etter departementets
vurdering gi en mer rettferdig fordeling av utgiftene i tilfeller
der nye typer av institusjoner kommer under tilsyn i løpet
av året. Det må påregnes at Kredittilsynet
vil ha et betydelig arbeid med forberedelse av tilsynet mv. i forkant
av at institusjonene kommer under tilsyn. Forberedelsen av tilsynet
med børsvirksomhet er et eksempel på dette. Også for
enkeltinstitusjoner som etableres i løpet av året
vil Kredittilsynet regelmessig kunne ha et betydelig arbeid med
søknad om konsesjon mv. Departementet slutter seg til vurderingen
i høringsnotatet om at det anses mer rimelig at institusjonene
bidrar til å dekke disse utgiftene selv, framfor at de
dekkes av de andre grupper av institusjoner under tilsyn.
Det legges i høringsnotatet til grunn at beregningen
av tilsynsutgiften for institusjonene som kommer under tilsyn i
løpet av året, ikke vil reise avgjørende problemer.
For så vidt gjelder de institusjoner hvor tilsynsutgiftene
beregnes på grunnlag av et inntektsbegrep, må det
antas at institusjoner som bare har vært under tilsyn en
del av året vil ha en forholdsmessig redusert inntekt.
Departementet slutter seg til denne vurderingen.
For enkelte grupper av institusjoner beregnes tilsynsutgiften
på grunnlag av et beholdningsbegrep, eksempelvis forvaltningskapital.
Det følger av kredittilsynsloven § 9
annet ledd første punktum at det da er «størrelsen
av institusjonenes forvaltningskapital ved begynnelsen av året» som
skal legges til grunn, likevel slik at departementet for hvert år
fastsetter et minste og et høyeste beløp som kan
utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe.
Det er i høringsnotatet lagt til grunn at det for institusjoner
som kommer under tilsyn i løpet av året, må være
forvaltningskapitalen ved oppstart av virksomheten som er det relevante beregningsgrunnlaget.
Det legges videre til grunn at forvaltningskapitalen på dette
tidspunktet normalt vil være av beskjeden størrelse.
Departementet slutter seg til disse vurderingene. For å klargjøre
at det for disse institusjonene vil være forvaltningskapitalen
på det tidspunkt institusjonen kom under tilsyn som skal
legges til grunn, foreslår departementet at dette lovfestes i
kredittilsynsloven § 9 annet ledd.
Det er under høringen påpekt at det bør
vurderes avkortingsmekanismer også for regnskapsførere
som kommer under tilsyn i løpet av året. Det vises
til at alle regnskapsførere utliknes med ett og samme beløp
pr. år, og at dette ikke vil gi noen avkorting for regnskapsførere
som kommer under tilsyn i løpet av året. Departementet
viser til at fordelingen av utgiftene for regnskapsførerne
skjer etter regler fastsatt av departementet, og legger til grunn
at spørsmålet vil vurderes nærmere uavhengig
av forslaget til lovendringer. Departementet vil i denne sammenheng
likevel vise til omtalen ovenfor om at Kredittilsynet regelmessig
vil ha et betydelig arbeid med søknad om konsesjon mv. for
nye institusjoner som kommer under tilsyn i løpet av året.
For øvrig nevnes at forslaget til lovendring ikke vil
få noen betydning for institusjoner som opphører å være
under tilsyn i løpet av året. Slike institusjoner
utliknes som hovedregel for det året da de går
bort fra å være under tilsyn. Kredittilsynets
utgifter i et år skal etter dette utliknes på de
institusjoner som er under tilsyn hele året, samt de institusjoner
som kommer under tilsyn eller går bort fra å være
under tilsyn i løpet av året. Tilsynsutgiftens
størrelse vil for den enkelte institusjon bli beregnet
etter de regler som følger av kredittilsynsloven § 9
annet ledd. Som nevnt ovenfor foreslås det her en endring
for så vidt gjelder institusjoner som kommer under tilsyn
i løpet av året, og hvor det er forvaltningskapitalen
som skal legges til grunn for beregning av tilsynsutgiften.
Departementet foreslår etter dette en endring i kredittilsynsloven § 9
første ledd slik at Kredittilsynets utgifter skal utliknes
på institusjoner som er under tilsyn «i budsjettåret».
Det foreslås videre en endring i lovens § 9
annet ledd slik at det for de institusjoner som kommer under tilsyn
i løpet av året, og hvor tilsynsutgiften skal
beregnes på grunnlag av forvaltningskapital, vil være
forvaltningskapitalen på det tidspunkt institusjonen kom
under tilsyn som skal legges til grunn.
I kredittilsynsloven § 9 annet ledd er det
gitt nærmere regler for hvordan utgiftene skal fordeles
innen den enkelte tilsynsgruppe. Det følger av bestemmelsens
annet ledd sjette punktum at for gruppen som omfattes av § 1
første ledd nr. 9 og 10 «fastsetter departementet
et beløp særskilt». § 1
første ledd nr. 9 omfatter i dag «revisorer og
revisjonsselskaper som er godkjent etter revisjonsloven» og
nr. 10 omfatter «børser og autoriserte markedsplasser».
Kredittilsynet viser i høringsnotatet til at det ikke synes å ha
vært foretatt noen særskilt vurdering av spørsmålet
om beregningsmåten for utlikningen for revisorer og revisjonsselskaper
og for børser og autoriserte markedsplasser. For disse
gruppene av institusjoner er derfor regelen for utlikningen i dag
at departementet fastsetter «et beløp særskilt».
Departementet er enig i at det vil være hensiktsmessig
at tilsynsutgiftene for de aktuelle gruppene fordeles etter regler
som fastsettes av departementet. For revisorer og revisjonsselskaper
vil en kunne videreføre den praksis for utlikning en har
i dag. For gruppen børser og autoriserte markedsplasser
legges det opp til første gangs utlikning for budsjettåret
2001. Av hensyn til å kunne foreta utlikning på en
hensiktsmessig måte i forhold til den videre utvikling
og organisering av slike markedsplasser, vil det etter departementets
vurdering være en fordel at de nærmere kriterier for
utlikningen skal skje etter regler fastsatt av departementet.
Departementet slutter seg etter dette til forslaget i høringsnotatet
om at gruppene i kredittilsynsloven § 1 nr. 9
og 10 omfattes av fordelingsregelen i § 9 annet ledd
femte punktum i stedet for sjette punktum. § 9 annet
ledd sjette punktum foreslås opphevet.
Etter lov om betalingssystemer mv. er Kredittilsynet pålagt
enkelte oppgaver i forhold til systemer for betalingstjenester og
verdipapiroppgjørssystemer. Loven gir ikke Kredittilsynet
noen eksplisitt hjemmel for å føre tilsyn med
innretningene. Slik hjemmel følger heller ikke av kredittilsynsloven.
Følgelig har Kredittilsynet ikke hjemmel for å utlikne
utgifter ved tilsynet på systemer for betalingstjenester
eller verdipapiroppgjørssystemer.
Departementet er enig i vurderingen i høringsnotatet
om at Kredittilsynets arbeid knyttet til lov om betalingssystemer
vil være en fordel og av betydning for de fleste aktører
i finans- og verdipapirmarkedet. Departementet slutter seg derfor
til forslaget i høringsnotatet om at utgiftene til dette
arbeidet fordeles på institusjonene på samme måte
som utgiftene til tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om
verdipapirhandel. Dette innebærer at utgiftene skal fordeles
etter omfanget av tilsynsarbeidet på de ulike gruppene
av institusjoner under tilsyn, med unntak av eiendomsmeglerforetak,
inkassoforetak, revisorer, revisjonsselskap, regnskapsførere,
regnskapsførerselskap og regnskapsførerlag. Det
vises til forslaget til endring i kredittilsynsloven § 9
første ledd tredje punktum.
Det er i høringsnotatet foreslått at endringene
i kredittilsynsloven settes i kraft straks, med virkning for utlikningen
for 2001. Bakgrunnen for dette forslaget er at den nye børsloven
trådte i kraft 31. mars 2001, og at Oslo Børs
på dette tidspunktet kom under tilsyn av Kredittilsynet.
Det er i avsnitt 5.3 i proposisjonen foreslått at kredittilsynsloven § 9
blir endret slik at Kredittilsynets utgifter skal utliknes på de
institusjoner som er under tilsyn «i budsjettåret».
Dersom denne regelen gjøres gjeldende for utlikningen for 2001,
betyr det at Kredittilsynets utgifter i 2001 til forberedelse av
tilsyn for børsen, kan utliknes på Oslo Børs.
Som omtalt under avsnitt 5.3 i proposisjonen, har Kredittilsynet
hatt et betydelig arbeid med forberedelse av tilsyn med børsen,
utarbeidelse av nye standarder og krav mv., og det anses rimelig
at disse utgiftene dekkes av børsen selv i stedet for å bli
utliknet på de øvrige institusjonene under tilsyn.
Høringsinstansene, herunder Oslo Børs, har ikke
hatt merknader til dette.
Departementet slutter seg til forslaget i høringsnotatet
om at de foreslåtte endringene i kredittilsynsloven settes
i kraft straks og gis virkning for utlikningen for 2001. Departementet
slutter seg til den begrunnelse som er gitt for forslaget i høringsnotatet,
og viser til at dette må anses å gi den mest rimelige
fordelingen av Kredittilsynets utgifter i 2001 i tilknytning til
at børsen kom under tilsyn. Det vises også til
at ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget. Selve
utlikningen for 2001 vil i henhold til vanlig praksis bli gjennomført
i 2002.
Komiteen sluttar seg til forslag til
endringar i kredittilsynslova § 9 med føresegner
for iverksetjing.