Regnskapslovtvalget påpeker at det ble lagt til grunn
ved vedtakelsen av regnskapsloven at EØS-kravet etter fjerde
selskapsrettsdirektiv om at regnskapet skal gi et rettvisende ("pålitelig")
bilde av selskapets eiendeler og gjeld, økonomiske stilling
og resultat, er gjennomført ved kravet om samsvar med god
regnskapsskikk i regnskapsloven § 4-6. Det ble videre
lagt til grunn at direktivkravet om å gi tilleggsopplysninger
når "anvendelsen av dette direktivs bestemmelser ikke er
tilstrekkelig for å gi et pålitelig bilde", ble
gjennomført ved regnskapsloven § 7-1
annet ledd om at det skal gis noteopplysninger som er nødvendige
for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets
stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet
for øvrig. Endelig ble det lagt til grunn at direktivbestemmelsen
om plikt til å fravike øvrige bestemmelser når
det i unntakstilfeller viser seg at anvendelsen av en bestemmelse
i direktivet er uforenlig med plikten til å gi et rettvisende
bilde, ikke medfører en EØS-forpliktelse til å pålegge
de regnskapspliktige å fravike regnskapsloven i slike tilfeller.
Direktivbestemmelsen fastsetter at medlemsstatene kan nærmere
bestemme unntakstilfellene og vedta tilsvarende særregler.
Det vises til NOU 1995:30 pkt. 2.3.4 og Ot.prp. nr. 42 (1997-98)
pkt. 6.8 og kapittel 15 (merknaden til § 7-1).
I direktivet framstår kravet om at regnskapet skal gi
et rettvisende bilde som et overordnet krav til innholdet av årsregnskapet.
Departementet har kommet til at kravet bør framheves særskilt
også i regnskapsloven. Departementet mener at presiseringen
av et slikt overordnet krav vil tydeliggjøre den regnskapspliktiges
ansvar for å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet.
Departementet legger vekt på at en egen lovbestemmelse
vil framheve direktivkravet på en klarere måte
enn den gjeldende gjennomføringen som del av kravet til
god regnskapsskikk. Kravet om rettvisende bilde i direktivet er
ikke helt sammenfallende med det tilsvarende kravet i IAS 1 (revidert
2003) nr. 13 om at finansregnskaper skal framstille dekkende ("present
fairly") den finansielle stilling, resultatet og kontantstrømmene
til en enhet. Departementet legger til grunn at kravene ikke er
motstridende og at pliktene som følger av de to kravene
langt på vei er sammenfallende. Alle høringsinstansene
som uttaler seg om det, bortsett fra NHO, støtter utvalgets
forslag om lovfesting av et krav om at årsregnskapet skal
gi et rettvisende bilde. Departementet anser at de forholdene som
er nevnt her blir best ivaretatt ved å presisere kravet
i en innledende bestemmelse i regnskapsloven kapittel 3 om årsregnskap
og årsberetning, slik Kredittilsynet går inn for
i høringen. Bestemmelsen om god regnskapsskikk beholdes
uendret.
Departementet mener at de hensyn det er redegjort for ovenfor
også taler for å gjennomføre direktivbestemmelsen
om plikt til å fravike regnskapsreglene dersom det i særlige
unntakstilfeller er nødvendig for å gi rettvisende
bilde som en plikt for de regnskapspliktige. IAS 1 (revidert 2003)
nr. 17 inneholder en bestemmelse om plikt til å fravike
standardene i de helt sjeldne tilfeller der anvendelse av dem ville være
så misvisende at det ville stride mot formålet med
finansregnskaper. Heller ikke denne bestemmelsen er helt sammenfallende
med den tilsvarende bestemmelsen i direktivet. Departementet anser
likevel at gjennomføring av direktivbestemmelsen som en plikt
for de regnskapspliktige vil innebære en tilnærming
også til IAS 1. Gjennomføringen i Norge - eventuelle
fravik gjøres i loven og overlates ikke til de regnskapspliktige
- bygger på en omstridt forståelse av regnskapsdirektivet.
Departementet anser derfor at hensynet til enhetlig regulering med
andre EØS-land taler for å gjennomføre
bestemmelsen som en plikt for foretakene. Et viktig mothensyn er
faren for misbruk av en slik adgang til å fravike enkeltbestemmelser
i regnskapsloven. Departementet understreker derfor at anvendelsesområdet
for bestemmelsen - særlige unntakstilfeller - er snevert
og betydningen av et strengt krav om å begrunne fraviket
i notene.
Departementet foreslår etter dette en egen bestemmelse
om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den
regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle
stilling og resultat. Etter forslaget skal det i samsvar med direktivet
gis tilleggsopplysninger hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne
lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde
som nevnt. Departementet foreslår videre at hvis anvendelsen
av en bestemmelse i regnskapsloven kapittel 4 (grunnleggende regnskapsprinsipper og
god regnskapsskikk), 5 (vurderingsregler), 6 (resultatregnskap,
balanse og kontantstrømoppstilling) og 7 (noteopplysninger)
i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten til å gi
et rettvisende bilde som nevnt ovenfor, skal bestemmelsen fravikes
for å gi et rettvisende bilde. Ethvert fravik skal angis
i noter til årsregnskapet. Fraviket skal etter forslaget
begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket
har for den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld,
finansielle stilling og resultat.
Det er ikke adgang etter direktivet til å unnta små foretak
fra bestemmelsene om at regnskapet skal gi et rettvisende bilde.
Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 3-2a
og § 7-1 nye fjerde og femte ledd.
Komiteen viser til brev fra departementet
av 8. november 2004 som presiserer at de enkelte bestemmelser
i regnskapsloven, inkludert kravet om samsvar med god regnskapsskikk
vil måtte utgjøre en ramme for forståelsen
av et rettvisende bilde, likevel slik at "et rettvisende bilde"
skal være et overordnet regnskapskrav i regnskapsloven
slik det er etter regnskapsdirektivene. Komiteen legger
til grunn departementets vurdering av at kravet til "et rettvisende bilde"
ikke vil frata små foretak de valgalternativer som foreligger
i regnskapsloven, og slutter seg på denne bakgrunn til
Regjeringens forslag.