I medhald av skattelova § 2-30 første ledd bokstav h nr.1 har
gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap med plan som er stadfesta
av Kongen, fritak for skatteplikt.
Skattefritaket skriv seg frå skattelova av 1911. Formålet den
gong var å gjere det mogleg for føretaka å byggje opp fond for å
dekkje framtidig skade medlemma kunne bli råka av og å halde rimelege
premiar for å få så mange som mogleg til å forsikre seg. Føretaka
som var aktuelle, var små og gjerne lokalt basert, hadde berre konsesjon
til å drive brann- og husdyrforsikring og hadde ikkje inntekt som
formål. På 1970-tallet vart det opna for at føretaka også kunne
drive annan type forsikringsverksemd.
Skattefritaket i § 2-30 bokstav h nr. 1 er i dag aktuelt for
ca. 20 registrerte føretak med konsesjon til å drive brann- og husdyrforsikringsverksemd.
Ein endeleg lagmannsrettsdom frå 2001 legg til grunn at gjensidig
selskap, som er å rekne som brann- og husdyrforsikringsselskap,
er utan skatteplikt for inntekt og formue for all si verksemd –
også for anna verksemd enn brannforsikring. Lagmannsretten uttala
at føresegna gir einskilde selskap skattefordelar framfor andre
selskap som driv liknande verksemd, og at dette kan leie til konkurransefordelar,
men legg til at ein eventuell endring her må vere ei oppgåve for lovgjevar.
Det er i dag mange og ulike aktørar som tilbyr brann- og/eller
husdyrforsikringar. Også norske aksjeselskap som ikkje er omfatta
av fritaket i § 2-30, tilbyr brannforsikring. EØS-avtalen gjer det
dessutan mogleg for forsikringsselskap i andre EØS-land, med konsesjon
til å drive slik verksemd der, å tilby sine tenester i Noreg. Dette
kan gjerast gjennom norske dotterselskap, gjennom filial av det
utanlandske selskapet eller som grenseoverskridande verksemd i Noreg. Verken
norsk filial av utanlandsk verksemd eller grenseoverskridande verksemd
treng konsesjon i Noreg, dersom selskapet har tilsvarande konsesjon
i heimlandet (innanfor EØS). Heller ikkje utanlandske selskap som
tilbyr sine tenester her etter nemnde reglar, er femna av skattefritaket
i skattelova § 2-30 første ledd. Fritaket har følgjeleg element
av særbehandling som kan vere vanskelege å foreine med krava etter
EØS-avtalen.
Ved innføring av fritak for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap,
var det få aktørar på denne marknaden. Omsyna som grunngav fritaket,
dvs. å gjere det mogleg for selskapa å byggje opp fond, samt holde
premiane låge slik at flest mogleg kunne forsikre seg, var langt
meir aktuelle den gongen. Desse omsyna gjer seg ikkje gjeldande
på same måten i dag. Dei aktuelle verksemdene har gjennom mange år
bygd opp fond, slik at behovet for ytterlegere oppbygging av fond
for å kunne halde gunstige vilkår for forsikringskundane ikkje lenger
er til stades. I dag er behovet for brannforsikring allment akseptert
og det er ikkje nødvendig med skattetiltak for å sikre at forsikringspremiane
er så låge som mogleg.
Skattefritaket for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap
inneber ei uheldig konkurransevriding mellom ulike forsikringsselskap.
I tillegg kan reglane vere problematiske på grunn av statsstøtteregelverket
etter EØS-avtalen. Føresegna er dessutan uklar, og den opphavlege
grunngjevinga for fritaket gjer seg ikkje gjeldande lenger. Departementet
vil derfor vurdere å oppheve skattefritaket for gjensidig brann-
og husdyrforsikringsselskap med verknad frå inntektsåret 2008, i
samband med budsjettet for 2009.
Komiteen tek omtalen til orientering.