Samstundes med at den noverande ordninga med opphaldsløyve for
EØS-borgarar og familiemedlemmene deira fell bort, opnar direktivet
for andre ordningar, til dømes registrering av EØS-borgarar for opphald
utover tre månader og utskriving av opphaldskort for familiemedlemmer
som er tredjelandsborgarar. Ordninga med opphaldskort for familiemedlemmer
som er tredjelandsborgarar, er obligatorisk. Registreringsordninga
er valfri for myndigheitene.
Departementet foreslår å innføre ei registreringsordning. Ei
slik ordning vil vere med på å gi eit grunnlag for å dokumentere
opphaldsretten, leggje til rette for kontroll av opphaldsretten,
gi grunnlag for innmelding i Det sentrale folkeregisteret (folkeregisteret)
og eventuelt å skrive ut fødselsnummer og leggje til rette for uttak
av statistikk. Ei registrering vil gi ei betre oversikt over kven
som oppheld seg i landet. Innføringa av ei slik ordning vil også
vere til nytte for å gi styresmaktene kunnskap om arbeidsinnvandringa.
Ved den nærmare utforminga av ordninga er det viktig å leggje
opp til praktiske løysingar for EØS-borgarane og familiemedlemmene
deira.
Det er eit krav om å sette i verk direktivet raskt. Politiet
er på kort sikt den mest aktuelle instansen til å stå for registreringsordninga,
med Utlendingsdirektoratet som fagleg ansvarleg. Samstundes vil
ein greie ut korleis ein kan overføre opplysningar til skattekontoret,
mellom anna for utsteding av d-nummer/fødselsnummer, så ordninga
kan bli enklast mogleg for brukarane. Det bør finne stad ei kartlegging av
ressursbruken på registreringsordninga innan om lag eit år etter
innføringa av ho. Forankringa av registreringsordninga vil bli tatt
opp til vurdering i samband med gjennomgangen av folkeregisterordninga og
gjennomgangen av førstelinetenesta i utlendingsforvaltninga.
Departementet foreslår ei registreringsordning og heimel til
å gi nærmare føresegn i forskrift mellom anna om ansvarleg myndigheit
i lovforslaget § 117.
For familiemedlemmer som er tredjelandsborgarar, krev direktivet
ei obligatorisk ordning med søknad og utskriving av opphaldskort,
jf. artiklane 9, 10 og 11.
Eit opphaldskort blir skrive ut når ein reknar med at opphaldet
vil vare meir enn tre månader. Søknadsfristen skal også i dette
tilfellet vere minst tre månader frå innreisedatoen.
Departementet foreslår ein regel i § 118 om plikta familiemedlemmer
som er tredjelandsborgarar har til å skaffe seg opphaldskort. På
same måte som for registreringsordninga har det den fordelen at
det gir ei oversikt over kven som oppheld seg i landet i tillegg
til fordelen for innehavarane. Utskriving av opphaldskort vil ikkje
vere enkeltvedtak som ein kan klage på. Eit eventuelt vedtak om
bortvising som følgje av at opphaldskort ikkje blir skrive ut, vil
ein kunne klage på vanleg måte.
Spørsmål som er knytte til gyldigheitsperioden for opphaldskortet,
og enkelte forhold knytte til dokumentasjonsplikt, bør gå fram av
forskrift. Departementet foreslår at reglar om innhenting av informasjon
frå styresmaktene i andre land og nærmare reglar om gebyr blir fastsette
i forskrift.
For EØS-borgarar og familiemedlemmene deira som sjølve er EØS-borgarar,
og som har rett til varig opphald, innfører direktivet ei frivillig
ordning med varig opphaldsbevis, jf. artikkel 19.
Departementets lovforslag går fram av § 119. Føresegna er ny
og handlar om utskriving av opphaldsbevis og opphaldskort for utlendingar
med varig opphaldsrett etter §§ 115 og 116.
Tenesteytarar og nøkkelpersonar som etablerer seg, får ikkje
varig opphaldsrett, men vil ha opphaldsrett etter § 114 og vil eventuelt
få fornya opphaldskortet ved lengre opphald.
Det vert gitt heimel for å gi nærmare føresegner i forskrift
om kva for myndigheit som skal ha ansvaret for å ta imot søknad
og skrive ut varig opphaldsbevis og varig opphaldskort og om å fastsette
gebyr for utstedelsen. Det kan og fastsetjast krav til dokumentasjon
og om at politiet kan gis høve til å innvilge slike søknader. Saksbehandlingsreglar
kan fastsetjast.
For familiemedlemmer som er tredjelandsborgarar og får varig
opphaldsrett, gir direktivet reglar om varig opphaldskort som stadfester
den varige opphaldsretten, jf. artikkel 20. I motsetnad til for
EØS-borgarar der det ikkje gjeld noka tidsavgrensing på opphaldskortet,
skal dette opphaldskortet automatisk fornyast kvart tiande år. Ved
fornyinga skal ein ikkje prøve opphaldsretten, men ein kan sørgje
for ei oppdatering av opphaldskortet (bilete o.l.). Sjå lovforslaget
§ 119.
Artikkel 5 nr. 5 opnar for at medlemslanda kan påleggje personar
som er omfatta av direktivet, ei plikt til å melde nærværet sitt
i landet innan rimeleg tid.
Ei meldeplikt for arbeidssøkjande vil gi betre kunnskap om arbeidsinnvandringa
til Noreg og om kven som oppheld seg her. Meldeplikta vil berre innebere
at arbeidssøkjaren dokumenterer sin identitet for styresmaktene.
Departementet viser til lovforslaget i § 111 fjerde ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, ønsker et enklere system for EØS-borgere, og
støtter derfor forslagene knyttet til registreringsbevis og varig
oppholdsbevis. Flertallet ønsker en rask og effektiv
saksbehandling overfor EØS-borgere, slik at samfunnets ressurser
kan brukes på en best mulig måte. Flertallet vil
samtidig påpeke at Norge ikke er omfattet av direktiv 2003/86/EF
om familiegjenforening.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener det ikke er noen selvfølge at den kompetente
arbeidskraften søker seg til Norge. Her i landet betales relativt
lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere. Disse
medlemmer frykter at Norge er i ferd med å tape den internasjonale
konkurransen om kvalifisert arbeidskraft.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, støtter Regjeringens forslag knyttet til oppholdskort
etter § 118 og varig oppholdskort etter § 119 overfor tredjelandsborgere.
Flertallet mener samtidig at det i slike saker bør
rettes mer fokus mot kontroll av tredjelands borgere enn EØS-borgere.
Flertallet mener at det er svært viktig at norske
myndigheter får økt kunnskap om migrasjonsstrømmene til og fra Norge,
og støtter forslaget om obligatorisk meldeplikt for arbeidssøkere
som omfattes av direktivet. Flertallet mener hovedpoenget må
være å dokumentere identitet slik Regjeringen foreslår.