2.1 Sammendrag

I St.meld. nr. 51 (1997-98) har Fiskeridepartementet lagt til grunn følgende målsetning for norsk fiskeripolitikk: Fiskeripolitikken skal legge til rette for en lønnsom utvikling av fiskerinæringen. En bærekraftig ressursforvaltning er en forutsetning for å oppnå dette. Gjennom markedsorientering og økt verdiskaping skal næringen bidra til gode arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen er samd i meldinga sine hovudmål om at fiskeripolitikken skal leggja tilrette for ei lønsom utvikling av fiskerinæringa, og at ei bærekraftig og langsiktig ressursforvaltning er ein av føresetnadene for å oppnå dette. Gjennom marknadsorientering og ein sterkare fokus på auka verdiskaping skal næringa bidra til sikre og gode arbeidsplassar og busetnad langs kysten. Fisken er ein nasjonal fellesressurs som skal forvaltast og utnyttast til beste for samfunna langs kysten. Eit reint havmiljø er ein føresetnad for at fiskerinæringa skal kunna utviklast og gje grunnlag for livskraftige samfunn langs kysten. Det er ei viktig oppgåva å styrkja samspelet mellom ulike delar av næringa for å leggja tilhøva tilrette for ei bærekraftig og lønsom utvikling.

Komiteen meiner det må vera ein målsetnad at Norge skal vera verdas fremste fiskerinasjon, der me ligg fremst i utvikling av ei bærekraftig ressursforvaltning, og der me ligg fremst i utvikling av fangstteknologi, havbruk og industriell utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyremener økt lønnsomhet må være et hovedmål for fiskeripolitikken. Bedre lønnsomhet vil gi fiskerinæringen mer attraktive arbeidsplasser og sikre rekruttering av profesjonelle yrkesutøvere. Tilsvarende er bedre lønnsomhet avgjørende for at næringen skal tiltrekke seg mer kapital. En mer lønnsom fiskerinæring utgjør et viktig grunnlag for fremtidig næringsutvikling langs kysten. Disse medlemmer mener derfor tiltak for å øke lønnsomheten må vies stor oppmerksomhet i tiden fremover. Behovet for økt lønnsomhet og de store endringene i næringens rammebetingelser, krever en grunnleggende gjennomgang av de fiskeripolitiske virkemidlene. Mange reguleringer og virkemidler som var riktige for noen tiår år siden er ikke formålstjenlige i dag. Disse medlemmer mener virkemidlene og rammebetingelsene i fiskerinæringen må utformes for å fremme forsvarlig ressursforvaltning, økt lønnsomhet og lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til egne merknader i denne innstillingen hvor ulike konkrete tiltak foreslås.