Spørsmål:

Står det enkelte land fritt til å bestemme antall kontrollsteder, eller legger konvensjonen noen begrensninger på Norges anledning til selv å bestemme dette?

Svar:

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 50 (1998-99) og St.m. nr. 33 (1998-99) om Schengensaken ber komiteen i brev av 13. april opplyst om det står det enkelte land fritt å bestemme antall kontrollsteder eller om konvensjonen legger noen begrensninger på Norges anledning til selv å bestemme dette.

Jeg kan i den forbindelse opplyse at det følger av Schengenkonvensjonen artikkel 3 nr. 1 at passering av de ytre grenser i prinsippet bare kan skje ved grenseovergangsstedene og til de fastsatte åpningstider. Nærmere bestemmelser om dette samt unntak og vilkår for grensehandel og regler for særlige former for sjøfart som for eksempel lystseilas og kystfiske fastsettes av Eksekutivkomiteen.

Videre heter det i artikkel 8 at Eksekutivkomiteen skal fastsette de nødvendige beslutninger om den praktiske gjennomføringen av kontroll av og oppsyn med grensene.

Disse reglene gir Eksekutivkomiteen anledning til å utforme nærmere regler og retningslinjer for utførelsen av de praktiske grensekontrolltiltakene. Komiteen har gitt slike regler som er inntatt i den såkalte felleshåndboken.

Det ligger imidlertid ikke noen hjemmel i konvensjonen for noe Schengen eller EU organ til å bestemme antall og beliggenhet for grensepasseringssteder for yttergrensekontroll på norsk territorium. Dette fastsettes utelukkende av norske myndigheter med hjemmel i Utlendingslovens § 23 annet ledd. Denne regelen vil fortsatt stå ved lag og deltakelse i Schengensamarbeidet foranlediger ingen endring på dette punkt.

Listen over godkjente grenseovergangssteder er opplistet i et vedlegg til Utlendingsforskriften.

Denne listen gjør norske myndigheter kjent overfor de deltakende land i Schengensamarbeidet.

Det vises ellers til Justisministerens brev til Utenrikskomiteen av 9.6.1997, side 2 om det samme spørsmål.

Avslutningsvis vil jeg opplyse at Odelstingsproposisjonen som fremmes senere denne måned med forslag til lovendringer som en følge av norsk deltakelse i Schengensamarbeidet og beskrivelse av de herav følgende økonomiske og administrative konsekvenser vil omtale denne problematikken.