Sammendrag

I dag er Telenor AS et norsk selskap som beskattes i Norge. Hovedkontoret til det sammensluttede selskapet vil ligge i Sverige. Morselskapet vil ha datterselskaper i Norge og i andre land. Det svenske morselskapet vil være underlagt svensk beskatning. De norske datterselskapene vil være skattepliktig til Norge for alle inntekter. Dette gjelder også for inntekter fra virksomheter som drives gjennom eventuelle filialer i Sverige og andre land. Inntekten inngår i skattegrunnlaget alminnelig inntekt og beskattes med en sats på 28 pst.

Gjennomgang viser at all virksomhet som drives i Norge i praksis vil være skattepliktig her. Sammenslåingen av Telia og Telenor vil kun innebære reduserte skatteinntekter i den utstrekning virksomhet flyttes ut av landet, eventuelt at utenlandsvirksomheten overføres til det svenske morselskapet. Det vises i den forbindelse til de prinsipper som skal gjelde for virksomheten i det sammenslåtte selskapet. Norske aksjonærer i det svenske morselskapet vil bli gjenstand for en høyere beskatning enn aksjonærer i norske selskaper. Det er vanskelig å beregne nøyaktig effektene av ulike skatteregler for norske aksjer i et norsk selskap sammenlignet med aksjer i et utenlandsk selskap, men det kan ikke utelukkes at det vil kunne ha en ikke ubetydelig effekt for norske aksjonærers interesse for selskapet.

Regjeringen ser det i denne omgang ikke som riktig å legge til rette for spesielle skatteordninger knyttet til denne transaksjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, har merket seg de ulempene departementet fremholder for norske aksjonærer i det sammenslåtte selskapet og viser til St. prp. nr. 58 (1998-99) der det heter:

"Norske aksjonærer i det svenske morselskapet vil bli gjenstand for en høyere beskatning enn aksjonærer i norske selskaper. Det er vanskelig å beregne de nøyaktige effektene av ulike skatteregler for norske aksjer i et norsk selskap sammenlignet med aksjer i et utenlandsk selskap, men det kan ikke utelukkes at det vil kunne ha en ikke ubetydelig effekt for norske aksjonærers interesse for selskapet."

Flertallet vil be Regjeringen vurdere hva som kan gjøres for å unngå disse problemene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Sverige har beholdt det prinsipp som Norge forlot ved skattereformen i 1992, nemlig at mottatt aksjeutbytte skal beskattes. Med de store utbetalingene av aksjeutbytte som har vært i årene siden, er dette en viktig årsak til de økte forskjellene i Norge på 90-tallet som bl.a. Statistisk Sentralbyrå har dokumentert. Norske aksjonærer som velger å kjøpe Telenor/Telia-aksjer på Stockholmsbørsen, må betale en kildeskatt på utbytte på inntil 15 pst. Videre kan disse aksjonærene ikke benytte seg av den skattegunstige RISK-metoden ved realisasjon av aksjer.

Det bør ikke være aktuelt å legge opp til noen form for skatteordning som gjør at aksjonærene subsidieres med sikte på å oppnå mindre skatt. For det første vil dette bidra til en uheldig skattekonkurranse mellom Norge og Sverige. For det andre kan det ha en rekke nye, utilsiktede virkninger, bl.a. om alle norske skattebetalere som engasjerer seg i utenlandsk næringsvirksomhet skal få innført lignende ordninger. For det tredje er slik skattlegging av aksjeutbytte et rettferdig og fornuftig prinsipp som Norge heller bør stimulere til å opprettholde ved å gjeninnføre den samme ordning selv.