Sammendrag

En fungerende offentlig forvaltning er avhengig av at en stor mengde informasjon effektivt samles inn fra næringsliv og privatpersoner.

Statistisk informasjon er også nyttig av hensyn til overordnet planlegging, og som underlag for beslutninger i de politiske organer. På dette området er det likevel nødvendig med en særlig kritisk holdning til fordelene med informasjonsinnhenting - i forhold til kostnadene.

Det er åpenbart at denne omfattende innsamlingen av informasjon også har betydelige kostnader.

Et grunnleggende problem i denne informasjonsinnhentingen er at bare en liten del av kostnadene ved dette bæres av det organ som bestemmer omfanget av innhentingen og måten den utføres på. Den største delen bæres av næringslivet. Dette er bakgrunn for at næringslivet bør ha større innflytelse på omfanget av informasjonsinnhentingen.

Ulike beregninger er gjort av hvor mye skjemaveldet koster norsk næringsliv. En utredning anslo kostnadene til rundt 30 mrd. kroner årlig, en annen har beregnet at kostnadene ligger rundt 36 mrd. kroner. De statlige skjemaene som oppgaveregisteret i Brønnøysundregistrene har registrert, påførte bedriftene 7 200 årsverk i 1999, antallet registrerte skjemaer økte fra 628 til 649 (ifølge Næringslivets Ukeavis fredag 11. februar 2000).

De betydelige kostnadene som er vist til ovenfor, tyder også på at innsparings potensialet ved å forenkle og redusere skjemaveldet er betydelig.

Det ser ut til å være en gryende tverrpolitisk enighet om en generell aktsomhet med å innhente opplysninger der kostnadene er store i forhold til nytten. Dette ser imidlertid ikke ut til å være nok til å begrense skjemaveldet. Andre tiltak må settes i verk.

Forslagsstillerne mener at politisk behandling er påkrevet for å skape den nødvendige oppmerksomhet om de negative følgene skjemaveldet får for verdiskapningen i bedriftene.

Det er ønskelig med en ordning der den enkelte fagstatsråd skal ansvarliggjøres sterkere og mer direkte enn i dag. Dette kan gjøres ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig, ved sitt navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som departementet skal begynne å bruke i forhold til bedriftene.

En tilsvarende ordning kan tenkes innført i de enkelte statsetatene.

Forslagsstillerne vil også mene at det bør foretas en grundigere økonomisk analyse/utredning av skjemaenes økonomiske konsekvenser for næringslivet.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig, ved sitt navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som departementet skal begynne å bruke i forhold til næringslivet.

II

Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der den øverste leder i statsetatene personlig, ved sitt navnetrekk, skal godkjenne ethvert nytt skjema som etaten skal begynne å bruke i forhold til næringslivet.

III

Stortinget ber Regjeringen innføre et system med økonomisk analyse/utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser for næringslivet. Det bør beregnes et eksakt kronebeløp for innføringen av hvert skjema."

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq og fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, er opptatt av å legge forholdene til rette for næringslivet, ved å ikke påføre unødvendige ulemper gjennom eksempelvis utfylling av skjemaer. Disse medlemmer er også kjent med at man i Nærings- og handelsdepartementet jobber med de samme utfordringene knyttet til denne problemstillingen. Disse medlemmer mener dette er en viktig problemstilling. Disse medlemmer vil også påpeke at dette er en viktig del av regjeringens prosjekt fornyelsen av offentlig sektor.

Disse medlemmer finner det ikke hensiktsmessig at den enkelte statsråd skal godkjenne og signere ethvert nytt skjema som departementet skal benytte i forhold til næringslivet. Disse medlemmer mener at en slik praksis vil være svært komplisert og ikke ivaretar de riktige ansvarsforhold mellom departementets politiske ledelse og byråkrati. Disse medlemmer mener at en mer målrettet og riktig løsning vil være å sette fokus på det regelverket som ligger til grunn for skjemaene. Disse medlemmer er kjent med at man i Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet en veileder i arbeidet med offentlige reformer, regelverk og tiltak. I tillegg er disse medlemmer kjent med det at samme departementet har gjennomført et pilotprosjekt med testpanel for å høre næringslivet i forkant av regelendringer. Disse medlemmer er kjent med at erfaringene med disse forsøkene så langt har vært gode.

Disse medlemmer er opptatt av næringslivets rammevilkår, herunder bruken av skjemaer. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Stortinget sitt enstemmige vedtak den 18. mars 1999:

"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å redusere omfanget av lover og forskrifter som næringslivet må forholde seg til. Stortinget ber regjeringen spesielt om å vurdere alle økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet før nye lover å forskrifter innføres."

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti den gang stemte for vedtaket, og finner det derfor unødvendig at Stortinget nok en gang fatter et tilsvarende vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, og fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til at skjemaveldet påfører næringslivet store kostnader. Spesielt rammer skjemaveldet små- og mellomstore bedrifter, som må bruke uforholdsmessig mye tid og ressurser på å svare på de samme oppgavene som større bedrifter. Skjemabelastningen på norske bedrifter tilsvarer over 7 000 årsverk. Næringslivets hovedorganisasjon har anslått at norske bedrifters møte med offentlig byråkrati og skjemavelde koster ca. 30 mrd. kroner hvert år.

Disse medlemmer har merket seg at det pr. 31. desember 2000 var registrert 649 ulike statlige skjemaer ved Oppgaveregisteret. Arbeidet med å redusere skjemaveldet har så langt ikke gitt resultater. De siste årene har det vært en netto økning i antallet statlige skjemaer.

Disse medlemmer viser til at det i Dokument nr. 8:87 (1999-2000) fremmes forslag om at den enkelte statsråd personlig skal godkjenne og signere ethvert nytt skjema som departementet skal begynne å bruke i forhold til næringslivet. Til grunn for statsrådens godkjenning skal det for hvert nytt skjema utarbeides en analyse av skjemaets økonomiske konsekvenser for næringslivet. Hensikten er å øke den politiske oppmerksomheten om de negative følger skjemaveldet får for verdiskapningen i bedriftene, og heve terskelen for å innføre nye skjemaer. Tilsvarende foreslås det at øverste leder i statsetatene personlig skal godkjenne og signere ethvert nytt skjema som etaten skal begynne å bruke i forhold til næringslivet.

Disse medlemmer viser til at både Bedriftsforbundet og NHO har gitt uttrykk for støtte til forslagene. Bedriftsforbundet har pekt på at de samme kravene også bør stilles ved revisjon av eksisterende skjemaer.

Disse medlemmer mener andre tiltak også vil være nødvendige for å redusere skjemaveldet. Disse medlemmer vil peke på følgende:

• – Som en hovedregel skal ethvert forslag om et nytt skjema, lov eller forskrift ledsages av forslag om å fjerne et annet. Dersom særlige hensyn tilsier at dette ikke er mulig, skal det begrunnes i hvert tilfelle.

• – I forbindelse med den årlige fremleggelsen av statsbudsjettet, skal det for hvert departementet utarbeides en oversikt over antall skjemaer, lover og forskrifter næringslivet må forholde seg til.

Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:1 (1999-2000) fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss og Ansgar Gabrielsen om å be Regjeringen iverksette tiltak for å redusere skjemaveldet og antall lover og forskrifter næringslivet må forholde seg til. Flertallet avviste da dette forslaget jf. Innst. S. nr. 47 (1999-2000) og sa seg fornøyd med Regjeringens arbeid på dette området.

Disse medlemmer viser imidlertid til at Regjeringens arbeid så langt ikke har redusert skjemaveldet, og mener derfor at det er nødvendig å iverksette tiltak i tråd med forslagene i Dokument nr. 8:87 (1999-2000) og Dokument nr. 8:1 (1999-2000).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber departementet iverksette tiltak for å redusere skjemaveldet i tråd med forslagene i Dokument nr. 8:87 (1999-2000)."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, viser til at sentrumsregjeringen i 1999 lanserte programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet tre satsningsområder: en opprydding og forenkling i regel- og forskriftsverket, enklere forvaltning og økt frihet for kommunene. Disse medlemmer merket seg at da den første avrapporteringen ble foretatt i januar 2000, var fremdriften på enkelte viktige prosjekter for næringslivet ikke god nok, men at forenklingsarbeidet sett under ett hadde betydelig "trykk" i sentralforvaltningen. Disse medlemmer har merket seg NHOs rapport "Et enklere BedriftsNorge? - ord eller handling - hva har skjedd?" der hovedkonklusjonen er at etter at regjeringen Stoltenberg overtok i mars 2000, og innlemmet "Et enklere Norge" i "denne regjeringens prosjekt om fornyelse av offentlig sektor", har det forenklingsarbeidet som er viktig for bedriftene, stoppet opp eller blitt svært forsinket.

Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen innfører et system med økonomisk analyse/utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser for næringslivet.

Disse medlemmer mener at forslaget om at statsråden personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som departementet skal begynne å bruke i forhold til næringslivet kan være en måte å redusere skjemaveldet på, men at det bør være opp til Regjeringen å vurdere hvor vidt de vil organisere arbeidet på den måten. Dette samme gjelder statsetaten. Disse medlemmer mener at arbeidet med en opprydding og forenkling i regel og forskriftsverket må intensiveres og at Stortinget blir orientert om dette arbeidet på egnet måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen raskest mulig gjennomføre forenklingsarbeid som er viktig for bedriftene gjennom delprosjekter i "Et enklere Norge", som er skrinlagt eller sterkt forsinket."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber departementet iverksette tiltak for å redusere skjemaveldet i tråd med forslagene i Dokument nr. 8:87 (1999-2000).

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen raskest mulig gjennomføre forenklingsarbeid som er viktig for bedriftene gjennom delprosjekter i "Et enklere Norge", som er skrinlagt eller sterkt forsinket.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:87 (1999-2000) - Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Kenneth Svendsen om å redusere skjemaveldet i norsk forvaltning ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal foretas utredning av nye skjemas økonomiske konsekvenser for næringslivet - vedlegges protokollen.