I St.prp. nr. 45 (2000-2001) varslet Regjeringen
en gjennomgang av befalsordningen. Behovet for revisjon skyldes
både kvalitative og kvantitative forhold.
Økt internasjonalt samarbeid, deltakelse
i flernasjonale styrker og krav til dybdekompetanse på en
rekke områder, bidrar til å høyne kvalitetskravene.
Den kvantitative reduksjonen av Forsvaret, inkludert mobiliseringsstyrken,
forsterker denne tendensen ved at redusert volum må søkes
oppveid av økt kvalitet på gjenværende
styrker.
Forsvarsdepartementet vil derfor gjennomføre
en bred utredning av dagens befalsordning. Befalsorganisasjonene
vil bli trukket med i dette arbeidet som det tas sikte på å sluttføre
høsten 2002.
Som en konsekvens av ovennevnte forhold, er
det også behov for modernisering og justering av gjeldende
lovverk. Departementet tar derfor sikte på å fremme
forslag til endringer i Lov om Yrkesbefal.
Omstillingen av Forsvaret har ført
til større reduksjoner i mobiliseringsoppsetningene og
en større profesjonalisering av innsatsstyrkene. Dette
gjør det naturlig å revurdere reserveoffiserenes
oppgaver i fremtiden.
Under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf.
Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe
som skal utrede det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver
og funksjoner i det fremtidige forsvar."
Forsvarsdepartementet legger opp til at Stortinget orienteres
om resultatet av utredningen senest høsten 2003 i forbindelse
med budsjettforslaget for 2004.
Under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf.
Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om statushevende tiltak for vernepliktige."
Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som
har som mandat å utrede og fremme forslag om statushevende
tiltak for militære vernepliktige. Fokus skal primært
rettes mot kvalitet og innhold av førstegangstjenesten.
Kvaliteten på den militære utdanningen og nytten
den enkelte vil ha av sin tjeneste i sitt sivile virke, vil generelt
være en vesentlig faktor for sosial status. Arbeidsgruppen
skal avslutte sitt arbeid i april 2002.
Komiteen viser til
at prinsipp om allmenn verneplikt i svært lang tid har
vært en bærebjelke i utformingen av vår
forsvars- og sikkerhetspolitikk og i organiseringen av vårt
forsvar. Komiteen har merket seg at en stadig mindre
andel norske menn gjennomfører førstegangstjenesten,
og at denne andelen ytterligere vil reduseres i inneværende
planperiode, samt fra 2004 når vi får en økning
av vernepliktsmassen. Komiteen mener dette er bekymringsfullt
både for legitimiteten til verneplikten som prinsipp, og
i forhold til likhetsprinsippet.
Komiteen har videre merket seg
rapporten fra arbeidsgruppen, statusheving for vernepliktige, og
ser at en rekke av de forslag som der legges frem er meget interessante.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særskilt
fremheve forslaget om at både kvinner og menn tas inn til
sesjon samt forslaget om å ta delstudier som gir vekttall
som en del av den nye bachelorgraden innen høyere utdanning.
Komiteen vil vise til at prognosene
for fremtidig vernepliktsandel er av en slik karakter at det gjør
det nødvendig med en bredt anlagt politisk drøfting
av alle forhold omkring den fremtidige verneplikt. Komiteen forutsetter
at Regjeringen på bakgrunn av arbeidsgruppens rapport på en
egnet måte legger frem forslag om statushevende tiltak
for de vernepliktige. Komiteen mener at Forsvarets
behov skal være styrende for fordelingen av de vernepliktige
og dimensjonerende for innkallingsstyrken.
Forsvarspolitisk utvalg foreslo å utrede
en tredje kategori verneplikt for dem som ikke gjør verken
siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste,
jf. NOU 20:2000. Forsvarskomiteen har i Innst. S. nr. 342 (2000-2001)
anført:
"En tredje kategori tjeneste vil f.eks. kunne omfatte oppgaver
knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære
oppgaver og dagens sivilforsvar. En ordning med en tredje kategori
verneplikt vil også kunne føre til en mer rettferdig
fordeling i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom
Forsvarets behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor enig
i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser
av denne, bør utredes. Flertallet anmoder om å få seg
forelagt en slik utredning senest i løpet av vårsesjonen
2002."
Forsvarsdepartementet har, med utgangspunkt
i tidligere vurderinger av det som den gang ble benevnt samfunnsnyttig
tjeneste, sett på mulighetene for å etablere en
tredje kategori verneplikt. Etter en innledende studie høsten
2001 ble det konkludert med at utredningene burde begrenses til
kostnadseffektive ordninger i forhold til samfunnets sårbarhet
uten spesielt negative ringvirkninger. Justisdepartementet har utredet
dette. Som det fremgår av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet,
har heller ikke Justisdepartementet funnet et slikt tjenestealternativ
formålstjenlig, verken innenfor sitt ansvarsområde
eller i samfunnet for øvrig.
Regjeringen anser at en tredje kategori tjeneste
vil være kostbar og komplisert å administrere.
Ordningen kan også medføre store forstyrrelser
i arbeidslivet og for utdanningsinstitusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med
Regjeringen i at en tredje kategori verneplikt vil være
kostbar og komplisert å administrere, og vil derfor gå mot
dette.
Komiteen viser for øvrig
til Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen
ikke ønsker å gå videre med forslaget
om å opprette en tredje kategori verneplikt, og at spørsmålet
også er behandlet i St.meld. nr. 17 (2001-2002). Disse
medlemmer mener at dette kan være et viktig forslag
med sikte på å kunne opprettholde verneplikten
og gi den et nyttig innhold. Disse medlemmer mener
at dette ikke har vært tilstrekkelig utredet, og viser
til at Forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) skrev følgende:
"En tredje kategori tjeneste vil f.eks kunne omfatte oppgaver
knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære
oppgaver og dagens sivilforsvar. En ordning med en tredje kategori
verneplikt vil også kunne føre til en mer rettferdig
fordeling i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom
Forsvarets behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor enig
i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser
av denne, bør utredes."
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre
en mer omfattende utredning om forslaget om å opprette en
tredje kategori verneplikt."
Ved behandlingen av St.prp. nr. 77 (2000-2001),
jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), samtykket Stortinget i at samtlige
oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning fra 1. januar
2002 ble samlet i en ny forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg (FB).
FB baserer i hovedsak sin inntjening på husleie og oppdrag
fra sine kunder, hvorav Forsvarets militære organisasjon (FMO)
er den største.
Departementet har arbeidet for å gi
FB en hensiktsmessig budsjettoppstilling, riktig åpningsbalanse
og rasjonell organisasjon i forhold til oppgavene.
Forsvarsbygg skal profesjonalisere eiendomsforvaltningen
i Forsvaret, og synliggjøre alle kostnader knyttet til
areal- og lokalbruken. Allerede fra starten blir Forsvarsbygg landets
desidert største eiendomsbesitter med ansvar for om lag
seks millioner kvadratmeter bygningsmasse.
Den nye organisasjonen er under etablering og
skal raskest mulig utvikles til en effektiv og vel fungerende enhet.
Det er utformet vedtekter for Forsvarsbygg som angir organisasjonens
formål, hovedoppgaver, den forvaltningsmessige tilknytning
og organisasjon, og beskrivelse av hvordan Forsvarsdepartementets
styring av organisasjonen skal foregå. Styret for FB er opprettet
med sikte på å komme i fullt arbeid fra våren 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til planene om at Forsvarsbygg skal profesjonalisere eiendomsforvaltningen
i Forsvaret og synliggjøre alle kostnader knyttet til areal-
og lokalbruken. I denne forbindelse burde organisasjonsformen som
statsforetak og aksjeselskap også vært vurdert
fordi da vil det være kjente organisasjonsformer med klare
lovfestede beslutningssystemer. Disse medlemmer vil
be Regjeringen vurdere disse organisasjonsformer for forvaltningsbedriften.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Forsvarsbygg er en viktig forvalter av Forsvarets ressurser,
og viser til at det i St.prp. nr. 45 (2000-2001) er lagt opp til
at Forsvarsbygg skal bygge for mellom 10 og 12 mrd. kroner i perioden
2002 til 2006. Dette medlem forutsetter at Regjeringen
har tatt høyde for at mangelen på personell i
byggebransjen kan være en kilde til forsinkelser, utsettelser
og/eller overskridelser.
Det legges opp til å gjennomføre
en grundig vurdering av Forsvarets forskningsinstitutts omfang og
virksomhet. Vurderingen vil omfatte instituttets støtte
til Forsvarets politiske og militære ledelse i forbindelse med
den langsiktige planleggingen og utviklingen av Forsvaret, og arbeidet
med konkrete materiell- og teknologiprosjekter. Dette innebærer
en gjennomgang av blant annet instituttets forskjellige satsingsområder, forholdet
mellom oppdragsinntekter og basisbevilgning, og instituttets tilknytningsform
i forhold til departementet.
Komiteen har merket
seg at det legges opp til å gjennomføre en grundig
vurdering av Forsvarets forskningsinstitutts omfang og
virksomhet. Komiteen er enig i dette og vil vise
til at FFI får svært betydelige midler over forsvarsbudsjettet.
Det bør være en målsetting å redusere
basistilskuddet med minimum 30 mill. kroner i perioden. Komiteen viser
i denne sammenheng til at dette vil utgjøre 2,5 pst. av
FFI’s totale omsetning pr. år.
Etter skytetragedien på Geilo i januar
der fire mennesker mistet livet, har Forsvaret utredet tiltak for å redusere
faren for misbruk av Heimevernets våpen. Man har vurdert
behovet for at HV-personell oppbevarer sine våpen i hjemmet,
og sett på løsninger som kan forebygge både
misbruk og tyveri.
Basert på forsvarssjefens anbefaling
skal personellet i HV fortsatt oppbevare personlig våpen
og beredskapsammunisjon. Våpnene utstyres med
kammerlås eller liknende. Nøklene oppbevares og
utleveres i henhold til retningslinjer fastsatt av forsvarssjefen.
Forsvarssjefen bestemmer også hvem som har fullmakt til å gi ordre
om klargjøring av våpen i beredskapssituasjoner. Ordningen
skal iverksettes innen ett år. Tiltaket er beregnet til å koste
ca. 50 mill. kroner.
Forsvarsdepartementet anser at tiltakene ivaretar behovet
for økt sikkerhet når det gjelder våpenlagringen
i Heimevernet. Reaksjonstid og beredskap vil ikke bli vesentlig
svekket med denne ordningen i motsetning til et alternativ basert
på etablering av sentrale våpenlagre. I gitte
situasjoner kan beredskapen økes ved at nøkler
utleveres til de HV-soldater som må møte på kort
varsel. Rutinene skal gjennomgås ved de årlige øvingene.
Forsvarets overkommando skal i samarbeid med Landsrådet
for Heimevernet, Politidirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet
gjennomgå rutinene for klarering av personell i Heimevernsnemndene.
Det forutsettes at man kommer frem til løsninger som sikrer
bedre kontroll av skikkethet samtidig som personvernet blir tilfredsstillende
ivaretatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet,
vil vise til debatten om utplassering og sikring av HV-våpen. Flertallet mener
at bruk av kammerlåser ikke er den mest effektive eller hensiktsmessige
måten å forebygge eventuelle ulykker i fremtiden
på. Flertallet vil understreke det ansvaret
som ligger hos HV-nemndene, og vil spesielt understreke behovet
for et nærmere samarbeid mellom HV-nemndene, lokale myndigheter,
helsevesenet og politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartietønsker
ikke å fremheve den ene løsningen fremfor noen
annen, men ser problemet som Forsvaret ønsker å løse. Disse
medlemmer ser det som problematisk å innføre
en løsning som innebærer en øket reaksjonstid
ved en eventuell mobilisering. En løsning som krever at
flere personer må møtes for å gjøre
våpnene operative, virker lite hensiktsmessig da dette
blir et sårbart system.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det har forekommet en rekke
tragiske hendelser med hvor våpen fra Heimevernet har vært
involvert, og at Sosialistisk Venstreparti lenge har arbeidet for
en bedre sikring av disse våpnene.
Dette medlem mener at innføring
av kammerlås er et egnet virkemiddel for å forhindre
misbruk og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
innføringen av kammerlåser på HV-våpen
i private hjem."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
kvinneandelen i Forsvaret er for lav. Flertallet har
merket seg at kvinneandelen blant militært personell i
Forsvaret har økt med 0,2 pst. til 5,64 pst. fra september
2000 til februar 2002. Flertallet påpeker
at målsetningen om 7 pst. andel kvinnelige befal og 13
pst. andel kvinnelige sivile ledere i Forsvaret innen 2005 ligger
fast. Flertallet mener derfor at Forsvaret må jobbe
aktivt både for å bedre rekrutteringen, og for å beholde
kvinnene som allerede er i Forsvaret. Arbeidet med integrering av
kvinnene må prege hele organisasjonen. Flertallet mener
at Forsvaret må være villig til å ta
i bruk utradisjonelle og nye virkemidler for å nå disse målene. Flertallet ser
derfor på forslaget i vernepliktsutvalget om sesjon for
kvinner med interesse, og ønsker at det iverksettes tiltak
for å øke rekrutteringen av kvinner i forkant
og etterkant av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke obligatorisk sesjon for kvinner. Disse medlemmer mener
at dagens system med full frivillighet fra kvinnenes side, er en
god løsning. At kvinneandelen i Forsvaret er for lav, er
mulig, men å benytte en form for tvungen sesjon for å oppnå en høyere
kvinneandel synes uheldig. Disse medlemmer vil derfor
opprettholde dagens ordning.
Komiteen viser til
den viktige dugnadsinnsatsen som gjøres i regi av DFS,
noe som bl.a. bidrar til bygging, vedlikehold og oppradering av
skytebaner og klubbhus. Støtten over forsvarsbudsjettet
er et viktig incitament for denne innsatsen. Komiteen vil
videre vise til at DFSs skytebaner i stor utstrekning også benyttes
av Heimevernet som uten denne muligheten selv ville måtte
investere i skytebaner og steder å øve. Komiteen har
også merket seg at de klubbhusene som er reist gjennom
dugnad og frivillig innsats også benyttes i lokalsamfunnet
til et utall av aktiviteter. Komiteen vil dessuten
vise til at 5 av de årlige millionene benyttes tilmiljøtiltak,
herunder støydempende tiltak. Komiteen vil
på denne bakgrunn opprettholde den årlige støtten
til DFS og foreslår en ramme på 84 mill. kroner
i perioden 2003 til 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at støtten
til DFS er finansiert innenfor rammen.