I Norge er det to strukturvirkemidler som har
vært tatt i bruk; kondemnering og ulike ordninger for sammenslåing
av kvoter. Det offentlige har finansiert kondemneringsordningene,
mens sammenslåing i realiteten er en privatfinansiert effektiviseringsordning,
hvor det i stadig større grad har blitt stilt krav om kondemnering
av uttatte fartøy. Kondemneringsordningen som nå gjelder
for kystfiskefartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling
under 15 meter, skiller seg fra dette hovedmønsteret. Det
gis kondemneringstilskudd fra et fond der 50 pst. er statlige midler
og 50 pst. er midler fra en avgift på brutto fangstverdi
for all fangst som er omfattet av salgslagenes enerett til førstehåndsomsetning
etter råfiskloven. Fra 1960 til 1993 ble det kondemnert
393 fartøy i havfiskeflåten og benyttet 592 mill.
kroner (nominelt), og for kystflåten ble det fra 1960 frem
til 2002 tatt ut 2 843 fartøy, med en samlet kostnad
på 514 mill. kroner (nominelt). For kystflåten var
kondemneringsmidlene tidligere i praksis tilskudd til flåtefornying.
De siste tiårene har ulike former for
sammenslåingsordninger tatt over som hovedvirkemiddel.
De første ordningene var basert på sammenslåing
av såkalt konsesjonskapasitet for fartøy i ringnotgruppen
og reketrålgruppen, uten noen form for forhåndsfastsatt
tidsbegrensning av den økte konsesjonskapasiteten.
Med enhetskvoteordningene for ulike grupper
i havfiskeflåten ble det innført en forhåndsfastsatt
tidsbegrensning i tilleggskvoten. I år 2000 kom det også en egen
sammenslåingsordning for småtrålere i
torsketrålgruppen. Selv om denne ordningen hadde et eget
og annerledes formål enn enhetskvoteordningen, fungerte den
også som en strukturordning, men uten forhåndsfastsatt
tidsbegrensning.
Strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten
i 2003 var den første ordningen for kvotesammenslåing
i kystflåten, og denne ble innført uten forhåndsfastsatt
tidsbegrensning for tildeling av strukturkvoten. Deretter erstattet
strukturkvoteordningen for havfiskeflåten de tidligere
enhetskvoteordningene, i mars 2005.
Dagens kondemneringsordning ble innført
i juli 2003, på grunnlag av behandlingen av Ot.prp. nr.
76 (2001-2002) og St.meld. nr. 20 (2002-2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten.
Det ble bestemt da Strukturfondet ble opprettet at kondemneringsordningen
skulle virke i fem år. Ordningen løper ut 1. juli
2008.
Strukturkvoteordningen for kystflåten
ble innført med kvotemessig virkning fra og med 2004. Strukturkvoteordningen
virker innad i de ulike regulerings- og adgangsgruppene i kystfiskeflåten,
i fartøygruppene med hjemmelslengde for kvotetildeling
over 15 meter. Hovedvilkårene for å få tildelt
strukturkvote er at et fartøy blir kondemnert og alle tillatelser
knyttet til dette blir oppgitt. Ordningen inneholder et kvotetak,
som innebærer at et fartøy ikke kan tildeles mer
enn tre ganger fartøyets egen kvote av det enkelte fiskeslag,
inkludert denne grunnkvoten.
Torskefisket er grunnstammen i kystfisket i
Nordland, Troms og Finnmark. I adgangsbegrensningen for torskefisket
er det lagt inn en såkalt fylkesbinding, som innebærer
at et fartøy ikke kan selges for fortsatt drift fra ett
fylke til et annet. Formålet med disse reglene er å opprettholde
den relative fordelingen av torskefartøyene mellom fylkene,
og tallene viser stor stabilitet. Fylkesbindingen gjelder også i
strukturkvoteordningen.
Havfiskeflåtens strukturkvoteordning
ble innført ved forskrift av 4. mars 2005 nr.
193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten og erstattet
da tidligere enhetskvoteordninger. Hovedvilkårene for tildeling
av strukturkvote i havfiskeflåten er de samme som i kystfiskeflåten,
altså at fartøyeier oppgir alle tillatelser for fartøyet
og at dette blir kondemnert.
Ved overgangen fra enhetskvoteordningene til
strukturkvoteordningen ble de geografiske begrensninger som gjaldt
for enkelte fartøygrupper, videreført. Strukturkvoteordningen
for havfiskeflåten inneholder ingen generell regel om avkorting
av strukturkvoten, men for enkelte fartøygrupper nyttes
avkorting enten alltid eller i visse tilfeller. Enhetskvotene kunne
tildeles i inntil 13 år, eller 18 år hvis det
uttatte fartøyet ble kondemnert. Det er ikke en slik forhåndsfastsatt
tidsbegrensning for strukturkvotene.
De rederiene som ble tildelt enhetskvote før
iverksettelsen av strukturkvoteordningen, fikk anledning til å konvertere
disse til strukturkvoter uten forhåndsfastsatt tidsbegrensning.
Mens kvotetaket i kystfiskeflåtens
strukturkvoteordning er en funksjon av det mottakende fartøyets
egen kvote i det aktuelle fisket, er kvotetaket i havfiskeflåtens
ordning en lik faktor for alle fartøy i den enkelte fartøygruppe.
Utvalget er delt i ulike flertall og mindretall,
og de ulike fraksjonene har fremmet en rekke forslag. Det vises
til utredningen for en fullstendig fremstilling av disse.
Når det gjelder spørsmålet
om videreføring av strukturvirkemidler, foreslår
et flertall på elleve av utvalgets 15 medlemmer at strukturkvoteordningen
blir videreført for havfiskeflåten som den er
i dag, med unntak for spørsmålet om forhåndsfastsatt
tidsbegrensning eller ikke. Disse medlemmene er delt i synet på dette
spørsmålet.
Når det gjelder kystfiskeflåten,
foreslår det samme flertallet at strukturkvoteordningen
videreføres med en justering når det gjelder kvotetaket.
Flertallet er delt også her når det gjelder spørsmålet
om forhåndsfastsatt tidsbegrensning eller ikke.
Det samme flertallet foreslår imidlertid
at strukturkvoteordningen gjøres gjeldende også for
fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11
og 15 meter (13 meter i kystmakrellgruppen).
Disse medlemmene foreslår videre at
kondemneringsordningen gjennom Strukturfondet som følge
av dette avvikles for denne fartøygruppen, og at kondemneringsmidlene
rettes inn utelukkende mot gruppen av fartøy med hjemmelslengde
mellom 10 og 11 meter (opp til 13 meter i kystmakrellgruppen).
Et mindretall på fire medlemmer går
mot å videreføre strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten.
Dette mindretallet går også primært
mot å videreføre kondemneringsordningen for kystfiskeflåten
med hjemmelslengde under 15 meter.
Mindretallet fremhever også at adferdsreguleringer "i
form av områdebegrensninger, redskaps- og tekniske begrensninger,
minstemål, tidsbegrensninger, kontraheringsstopp (…)
er eksempler på kapasitetsbegrensende tiltak som har effekt
både på kort og lang sikt", og dermed kan erstatte
behovet for dagens strukturvirkemidler.
Blant de næringsorganisasjonene som
har uttalt seg om spørsmålet om videreføring
av strukturordningene, støtter Norges Fiskarlag forslaget
om å videreføre strukturkvoteordningen. Landsorganisasjonen
(LO) støtter flertallsforslaget, og viser i hovedsak til
at et for lavt kvotegrunnlag for det enkelte fartøy, svekker
fiskeflåtens evne til fornying. Flertallsforslaget støttes også av
Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen
og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), industri
og eksport og Sør-Norges Trålerlag.
Norges Kystfiskarlag går mot å videreføre
strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten, og mener også at kystflåten
under 15 meter må skjermes mot videre nedbygging. Sametinget
går imot å innføre strukturkvoteordning
for fartøy under 15 meter, idet denne gruppen "må skjermes
mot reduksjoner i antall og eventuelle begrensninger i ressursgrunnlaget
og heller tilføres ressurser blant annet til rekruttering
i fiskeriene". Finnmark fylkeskommune går imot kondemnering
i kystflåten, og fremholder at spesielt fartøy
under 15 meter må skjermes mot reduksjoner i antall fartøy.
Troms fylkeskommune støtter flertallsforslaget
om strukturkvoteordning for havfiskeflåten og for kystfiskeflåten
med hjemmelslengde over 11 meter.
Nordland fylkeskommune støtter flertallsforslaget, men
ber om at det "blir gjennomført analyse av strukturtiltakenes
eventuelle innvirkning på: fangstatferd, ressursutnyttelse
og realisering av fiskerinæringens verdiskapingspotensial".
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag
og Sør-Trøndelag fylkeskommune støtter
flertallsforslaget, men krever "en gjennomgang av den regionale
fordelingen av fiskerettighetene i løpet av de siste 10 årene."
Møre og Romsdal fylkeskommune støtter
flertallsforslaget om å videreføre strukturkvoteordningen,
men mener at ordningen i kystfiskeflåten bør omfatte
fartøy med hjemmelslengde over 10 meter. Hordaland fylkeskommune
mener også at strukturkvoteordninger må videreføres
og utvides til båter ned til 10 meter slik at disse fartøyeierne
kan få tilbud om å tilpasse seg med større
kvoter.
Lofotrådet går inn for å videreføre
strukturkvoteordningen for havfiskeflåten og for fartøy
med hjemmelslengde over 15 meter, men går mot strukturering
av flåten under 15 meter. Landsdelsutvalget gir sin tilslutning
til flertallsforslaget, men mener at "etter at man har foretatt
en helhetlig evaluering av fiskeripolitikken og strukturkvoteordningen
må se nærmere på en omfordeling av fiskekvoter
mellom hav- og kystflåten".
Av de andre høringsinstansene støttes
flertallsforslaget vedrørende strukturkvoteordningen av
Fiskeridirektoratet og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, mens
Norges Naturvernforbund/Barentshavkontoret støtter
mindretallsforslaget. Bivdi - sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon
- går mot "strukturering i fiskeflåten".
Kondemnering har fungert etter hensikten i enkelte grupper.
Den eksisterende kondemneringsordningen bryter delvis
med tidligere praksis med hensyn til finansieringsformen. Hele fiskeflåten
er pålagt en strukturavgift, og dermed er hele flåten
med på å betale for kapasitetsreduksjon i de minste
flåtegruppene. Særlig fartøy i lukket
gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord
med hjemmelslengde under 10 meter, har fått det bedre siden
2003. Vi må anta at kondemneringen har betydd mye for de
forbedringene som er oppnådd for denne gruppen.
Lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift
løper ut 1. juli 2008. Regjeringen vil ta standpunkt
til om det er behov for en fastsatt kondemneringsordning når
det foreligger en samlet evaluering av hele den femårsperioden
som ordningen har virket. I tiden frem til 1. juli 2008
vil Regjeringen videreføre kondemneringsordningen for de
minste kystfiskefartøyene på samme måte
som ordningen har virket hittil.
Spørsmålet om en strukturkvoteordning
for fartøyene med hjemmelslengde mellom 11 og 15 meter
(13 og 15 meter i kystfisket etter makrell) behandles annet sted
i meldingen. Når strukturkvoteordningen eventuelt er innført
i disse gruppene, vil Regjeringen justere regelverket for kondemneringsordningen
slik at den ikke lenger vil omfatte de fartøygruppene som
får tilgang til strukturkvoter.
Strukturkvoteordningen er på samme
tid et effektiviseringsinstrument og et kapasitetsreduserende tiltak. Hovedfokuset
i ordningen er imidlertid effektivisering. Den ventede effekten
er høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet
i bruken av arbeidskraft og kapital.
Alternativet til strukturkvoteordningen måtte
være ordninger med økt omsettelighet for kvoter,
løsrevet fra fartøyene og den tradisjonelle forankringen
som kvotefordeling har i dag i ulike fartøygrupper. Det
er etter Regjeringens mening ikke aktuelt.
Regjeringen foreslår at strukturkvoteordningen
for kystfiskeflåten utvides til å omfatte gruppen
av fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom
11 og 15 meter. Begrunnelsen er at strukturvirkemidlene for kystfiskeflåten
så langt har gitt minst effekt i denne fartøygruppen.
Det store antall fartøy i denne gruppen, og det lave antallet
som er tatt ut gjennom kondemneringsordningen, innebærer
at gjenværende fartøy ikke har fått noen
vesentlig positiv effekt på sitt kvotegrunnlag. En rekke
fartøyeiere i gruppen har også benyttet seg av
driftsordningen til å utveksle kvoter. Dette viser behovet
for å kunne øke kvotegrunnlaget også i
denne gruppen.
Det foreslås imidlertid at nedre grense
blir en hjemmelslengde på 11 meter, noe som er i samsvar
med forslaget fra Strukturutvalgets flertall.
De reguleringsmessige tillempinger som er nødvendige
fordi grensen her ikke følger dagens etablerte gruppeinndeling,
vil bli utredet og forberedt i løpet av 2007. Visse justeringer
rundt reguleringsopplegget i forhold til denne 10-metersgrensen,
ble for øvrig gjort i torskereguleringene både
for 2006 og 2007. Ordningen vil deretter kunne iverksettes i løpet
av året, med kvotemessig virkning fra og med 2008. På grunn
av den mindre kystflåtens særlige betydning, vil
Regjeringen innen utløpet av 2009 foreta en evaluering
av hvordan dette tiltaket har virket, med særlig vekt på konsekvenser
for distriktene.
Det ligger i strukturkvoteordningens virkemåte
at den kan medføre økt konsentrasjon. Graden av
konsentrasjon styres særlig av kvotetaket og geografiske begrensninger.
Et flertall i strukturutvalget foreslo å sette
kvotetaket til to ganger fartøyets egen kvote i kystfartøygruppen 11
(13) til 15 meter. Det ble videre foreslått å senke kvotetaket
for gruppene med hjemmelslengde mellom 15 og 28 meter fra tre til
to ganger fartøyets egen kvote, men likevel tre ganger
fartøyets egen kvote for fartøy "med ensidig fangstgrunnlag,
eksempelvis bare innen torskefiskeriet". Det ble også foreslått å sette
"en maksimalgrense for hvor mange strukturkvoter ett fartøy totalt
kan ha innen alle fiskerier etter en totalvurdering".
Regjeringen mener at reglene for kvotetaket
i strukturkvoteordningen for kystfiskeflåten bør
endres. Når det gjelder gruppene i kystfiskeflåten
med hjemmelslengde for kvotetildeling over 15 meter, som allerede
er omfattet av strukturkvoteordningen, foreslår Regjeringen
at det for fremtiden ikke skal kunne tildeles strukturkvote utover
et kvotetak på to ganger fartøyets egen kvote
i hvert enkelt fiskeri, dersom det tildeles strukturkvote både
i torskesektoren og i pelagisk sektor. Dagens kvotetak på tre
ganger fartøyets egen kvote, inkludert denne, bør
videreføres bare for fartøy som tildeles strukturkvote
enten kun i torskesektoren eller kun i pelagisk sektor.
I den nye gruppen i kystflåten som
nå får tilbud om strukturkvoteordning, med hjemmelslengde
mellom 11 (13) og 15 meter, bør det settes et kvotetak
til to ganger fartøyets egen kvote. Denne gruppen er viktig
for aktivitet langs hele kysten. Det bør derfor vises varsomhet, slik
at struktureringen ikke i for stor grad svekker bosetting og arbeidsplasser
på kysten. Videre anser Regjeringen, av samme grunn, at
disse fartøyene ikke bør kunne tildeles strukturkvote
både i torskesektoren og i pelagisk sektor.
Når det gjelder havfiskeflåten,
har det ikke kommet frem innvendinger mot de begrensninger som gjeldende
ordning inneholder for å ivareta distrikts- og fordelingspolitiske
hensyn, herunder kvotetakene. Disse ble også grundig vurdert
og diskutert i forbindelse med at strukturkvoteordningen erstattet
de tidligere enhetskvoteordningene. Særlig gjaldt dette
kvotetakene. Regjeringen ser derfor ingen grunn til å gjøre
endringer her.
Kvotetaket begrenser kvotekonsentrasjonen på fartøynivå.
Kvotetaket i strukturkvoteordningen begrenser derimot ikke like
effektivt kvotekonsentrasjonen på eiernivå, ettersom
en eier kan ha flere fartøy. For havfiskeflåten
er det imidlertid gitt regler om eierkonsentrasjon i forskrift av
13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive
enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). Når
det gjelder kystflåten, er det ikke fastsatt regler om
begrensninger i eierkonsentrasjon. Strukturutvalget uttalte følgende
om eierkonsentrasjon i NOU 2006:16 kapittel 8.4.2:
"Utvalgets medlemmer ønsker at det utarbeides
klare regler som setter grenser for hvor store fangstrettigheter
enkeltaktører kan ha for å unngå at konsentrasjonen av
rettigheter blir for stor. Utvalget foreslår en maksimal
grense på 10 % av gruppekvoten i de reguleringsgrupper
det ikke allerede er fastsatt strengere krav. For små fiskeri
bør det gjøres unntak fra begrensningen."
Regjeringen vil arbeide videre med dette spørsmålet.
Komiteen viser til at strukturordningene
skal bidra til å sikre en fiskeflåte som bidrar
til aktivitet langs hele kysten og samtidig sikre en flåte
som er moderne, variert og lønnsom. Komiteen er
opptatt av at det utformes ordninger som legger til rette for bedret
lønnsomhet og styrket konkurranseevne for fiskerinæringen både
nasjonalt og internasjonalt, og som gir næringsaktørene
mulighet til effektivisering innenfor et regulert rammeverk.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil videreføre kondemneringsordningen for de minste kystfartøyene fram
til 1. juli 2008, og at det skal tas stilling til om ordningen
skal videreføres på lengre sikt når det
foreligger en samlet evaluering av hele den femårsperioden
som ordningen har virket. Komiteen støtter
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen foreslår å begrense den
nye gruppen i strukturkvoteordningen, til fartøy med hjemmelslengde
for kvotetildeling mellom 11 og 15 meter i stedet for fartøy
med hjemmelslengde mellom 10 og 15 meter. Dette vil omtrent halvere
gruppen som omfattes.
Flertallet har merket seg at
kondemneringsordningen har hatt størst effekt for fartøy
på under 10 meter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Høyre, viser til at den nedre lengdegrensen på 13
meter hjemmelslengde kun sikter til kystnotfisket etter makrell,
hvor delingen mellom de to reguleringsgruppene for kystnotflåten
går ved 13 meter. Bakgrunnen for forslaget er altså de
allerede etablerte gruppeinndelingene i makrellfisket, og dette
flertallet støtter dette.
Komiteen er opptatt
av at det må settes begrensninger for hvor store kvoter
som kan tildeles det enkelte fartøy i fisket etter det
enkelte fiskeslag, gjennom strukturkvoteordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
derfor Regjeringens forslag om at reglene for strukturkvoteordningen
skal inneholde såkalte kvotetak.
Videre slutter et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
seg til Regjeringens forslag om et senket kvotetak for kystflåtens strukturordning,
samt forslaget til kvotetak for den nye gruppen som skal omfattes
av ordningen, kystflåtens fartøy i gruppen 11-15
meter. Dette flertallet viser i denne sammenheng
til kystflåtens særlige betydning for aktivitet
og sysselsetting i mange kystsamfunn, og at det derfor er behov
for større varsomhet i struktureringen.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at særlig
forslaget om en begrenset strukturkvoteordning for fartøygruppen
mellom 11 og 15 meter, er gjenstand for stor debatt langs kysten.
I særlig grad gjelder dette omfattende oppkjøp
av fartøy og kvoter og konsentrasjon av eierskap. Dette
kom også fram under komiteens høring i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at strukturutvalget foreslo at det etableres regler om
eierbegrensning, og en øvre grense på 10 pst.
av gruppekvoten i de reguleringsgrupper hvor det ikke allerede er
fastsatt en lavere grense.
Flertallet deler for øvrig
Regjeringens syn, som er kommunisert i brev til komiteen datert
9. mai 2007, om at før man tar stilling til dette
forslaget, er det behov for en kartlegging av dagens eiersituasjon.
Gjennomgangen må også ta for seg minoritetsandeler. Flertallet deler
Regjeringens syn og viser til at dette arbeidet kan resultere i
generelle eierskapsbegrensninger, slik det er i havfiskeflåten,
og/eller eierskapsbegrensninger som er innrettet mot enkelte
typer av eiere, for eksempel krysseierskap mellom havfiskeflåten
og kystflåten eller fiskeforedlingsanleggs minoritetsandeler
i kystfartøy.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Høyre, har også merket seg at flere av høringsinstansene
tar til orde for eierskapsbegrensninger i kystflåten. Deltakerloven
har ingen eierskapsbegrensninger. Norges Kystfiskarlag viste under høringen
til at det før 1985 ble praktisert en ordning der en aktiv
fisker ikke kunne eie og drive mer enn 2 fartøy. Dette
flertallet ber Regjeringen vurdere dette og/eller
lignende ordninger som kan sikre et variert og desentralisert eierskap
i kystfiskeflåten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
viser til at strukturkvoter i regelen bare kan omsettes innenfor
den enkelte fartøygruppen. Kystfiskarlaget ber om at hjemmellengdeordningen
må endres slik at sjarkkvoter ikke kan overføres
til større fartøy, kun motsatt vei. Flertallet ber
Regjeringen se nærmere på dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser ellers til
strukturutvalgets innstilling om at det generelt bør utarbeides
klare retningslinjer som setter grenser for hvor store samlede fangstrettigheter
enkeltaktører/enkeltselskaper kan ha, for å unngå at
konsentrasjonen av rettigheter i norsk fiskerinæring blir
for stor. Dette flertallet er enig i at det fastsettes
en maksimal grense, og ber Regjeringen jobbe videre med dette.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, konstaterer at
driftsordningen nå avvikles, og støtter dette.
Det vises i denne sammenheng til strukturutvalgets forslag om at
muligheter for samfiske bør vurderes, spesielt for de minste
fartøygruppene. Dette flertallet viser til
at det ikke er kartlagt om det er behov for en slik ordning. Innretningen
på en eventuell samfiskeordning er heller ikke vurdert. Dette
flertallet ber på denne bakgrunn om at Regjeringen
vurderer disse spørsmålene nærmere.
På denne bakgrunn vert følgjande
forslag fremma frå medlemene frå Høgre:
"Stortinget ber Regjeringa greie
ut og etablere ei samfiskeordning for å sikre fleksibilitet
som erstatning for at driftsordninga fell bort."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i 2005 var registrert om lag 7 700 fiskefartøy
i Norge og av disse var om lag 6 900 eller nesten 90 pst.
under 15 meter. Disse fartøyene sysselsetter over halvparten
av alle manntallsførte fiskere. Svært mange lokale
fiskemottak er helt avhengige av leveranser fra denne fartøygruppen.
Disse medlemmer har merket seg
protestene mot strukturering for fartøy under 15 meter.
Dette gjelder flere forhold som vil kunne ha store konsekvenser for
den enkelte fartøyeier og det enkelte fartøys
driftsmønster. Denne flåtegruppen er helt sentral
både mht. råstoff og sysselsetting for mange kystsamfunn.
Det er fare for at struktureringen kan medføre at kvoter
struktureres ut av lokalsamfunn og regioner, noe som medfører
tap av arbeidsplasser og kan ha stor innvirkning på fiskeriavhengige
lokalsamfunn i form av tapte arbeidsplasser. Strukturering kan også medføre
at kvoter ikke blir fisket opp.
Disse medlemmer viser til at
konsekvensene av forslaget om strukturering for fartøy
under 15 meter ikke er utredet godt nok og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avstå fra
strukturering for fartøy under 15 meter, inntil det er
konsekvensutredet hvilken virkning struktureringen vil ha for flåtegruppen
og fiskeriavhengige lokalsamfunn."
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen innen utløpet av 2009 vil foreta en evaluering
av hvordan struktureringen har virket med særlig vekt på konsekvenser
for distriktene. Etter disse medlemmers syn er det
i seg selv en innrømmelse av stor usikkerhet og frykt for
hvordan struktureringen for fartøy under 15 meter vil virke.
Medlemene i komiteen frå Høgre konstaterer
at Regjeringa foreslår strukturering ned til 11 meters
lengde, og at det elles berre er foreslått justeringar
i forhold til dei struktureringsordningane som vart stoppa i 2005. Desse
medlemene meiner at det er positivt med brei støtte
til bruk av struktureringsordningar for å auke lønsemd
og få ned overkapasitet. Det er likevel ikkje alt desse
medlemene er samde med Regjeringa i.
Desse medlemene vil støtte
at det kan strukturerast ned til 11 meters lengde, men registrerer
samstundes at fleire høyringsinstansar har teke til orde
for at grensa burde vore sett til 10 meter. Det bør vurderast
på sikt om grensa skal senkast ytterlegare frå 11
meter.
Kvotetaket som er foreslått for 11(13)-15
meter på to gongar fartyet sin kvote, og forslaget om å senke
taket i gruppa over 15 meter til to gongar fartyets egen kvote i
kvart enkelt fiskeri, med moglegheit til tre i eit av fiskeria pelagisk
eller konvensjonell, er etter desse medlemene si
meining for lågt. Kvotegrunnlaget blir ikkje stort nok
med desse nye taka, dei vil også slå dårleg
ut for enkelte aktørar alt etter kva fiskeri ein strukturerer
i, og det er uheldig at det er stor forskjell mellom gruppene i
kor stort kvotegrunnlag som kan samlast på ein båt.
For kystsamfunna er det viktig at flåten, same kva storleik,
er lønsam og kan tilby trygge og sikre arbeidsplassar,
og ein stabil råstofftilgang til industrien på land.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti syner til grunngjevinga i kapittel 1.2 for kvifor denne
medlemen går imot framlegget om å utvida
strukturkvoteordningane til å omfatta fartøy i gruppa
11(13)-15 meter, og vil fremja fylgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å ikkje
gjennomføra strukturering for fartøy under 15
meter."