På bakgrunn av informasjonen som har fremkommet
om behov for økt kunnskap om mulige effekter på helse og miljø ved
bruk av aminteknologi, ble det i Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala
CO2-håndtering, beskrevet en prosjektmodell som åpner for å vurdere
alternative teknologier i det videre planleggingsarbeidet med fullskala
CO2-fangst på Mongstad. Tidligere har planen vært at kvalifisering
av aminteknologi skulle pågå parallelt med prosjekteringen av selve
CO2-fangstanlegget. Åpningen for å vurdere flere teknologier fører
til at planleggingsarbeidet øker i omfang og kompleksitet. Målsettingen
med at teknologikvalifisering nå i all hovedsak skal foregår før
forprosjekteringen av anlegget er blant annet å redusere det totale arbeidsomfanget
i prosjekteringsfasen og å redusere risikoen for forsinkelser på
grunn av teknologiutfordringer. Anslått varighet av prosjektet vil
imidlertid forlenges, og dette medfører at også anslåtte planleggingskostnader
øker. Dagens informasjon tilsier at regjeringen vil kunne legge
fram et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016.
Et fullt oppdatert kostnadsestimat for den reviderte
prosjektmodellen er foreløpig ikke ferdigstilt. Utarbeidelsen av
et kvalitetssikret, revidert kostnadsestimat for planleggingsperioden
krever en detaljert gjennomgang av arbeidsomfang og tidsplan. En
slik gjennomgang pågår og inkluderer dialog med leverandørmarkedet
og andre relevante tredjeparter. Det er imidlertid foretatt en foreløpig
vurdering basert på eksisterende kostnadsanslag. Denne tilsier samlede
kostnader for hele planleggingen av fullskala CO2-fangst på Mongstad
fram til investeringsbeslutning på om lag 2,9 mrd. kroner, jf. Meld.
St. 9 (2010–2011). Endringene i planfasen medfører et redusert bevilgningsbehov
i 2011. Hovedgrunnen er at planlagte kontraktstildelinger i slutten
av 2010, som var grunnlaget for 2011-budsjettet, er blitt utsatt
til 4. kvartal 2011. I tillegg har den justerte prosjektmodellen,
forskjøvet behovet for midler ut i tid.
Som beskrevet i Meld. St. 9 (2010–2011) skal Gassnova
gjennomføre et utredningsarbeid hvor hensikten er å bidra til en
kartlegging av muligheten for å realisere fullskala CO2-håndtering andre
steder enn på Mongstad. Midler til utførelse av dette arbeidet vil
også dekkes under denne posten.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til planlegging
og forberedelse av fullskala CO2-fangst på Mongstad i 2011 redusert
med 375 mill. kroner, fra 725 mill. kroner til 350 mill. kroner.
Staten og Statoil signerte 5. april 2011 «Steg
2 Utviklingsavtalen», som skal regulere statens og Statoils rettigheter
og plikter i planleggingsfasen for fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Gjennomføringsavtalen
mellom staten og Statoil fra 2006 og Miljøverndepartementets utslippstillatelse
fra 2006, med tilhørende endringer, danner utgangspunktet for planlegging,
bygging og drift av et fullskalaanlegg for CO2-håndtering på Mongstad.
Steg 2 Utviklingsavtalen er grunnlaget for notifikasjonen av planleggingsfasen
som er sendt til ESA. Steg 2 Utviklingsavtalen vil tre i kraft ved
ESAs godkjennelse.
Det følger av Gjennomføringsavtalen at avtaleverket
mellom staten og Statoil om fullskala CO2-håndtering på Mongstad
skal utdypes og konkretiseres. Dette vil bli gjort gjennom minst to
avtaler. Denne første avtalen regulerer planleggingsfasen fram til
et investeringsgrunnlag er ferdigstilt. Arbeidet med å få på plass
en avtale er også omtalt i Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO2-håndtering.
Staten og Statoil har en felles målsetting om å inngå den neste
avtalen som skal regulere utbyggings- og driftsfasen, den såkalte
Steg 2 Utbyggings- og driftsavtalen, innen utløpet av 2013.
Steg 2 Utviklingsavtalen regulerer staten og
Statoils rettigheter og plikter i planleggingsarbeidet. Tidsplan
og milepæler er definert i avtalen. Den første fasen er teknologikvalifisering
og teknologivalg, som er anslått å vare om lag tre år. Deretter
følger prosjekteringsarbeidet som er anslått å vare omtrent to år.
Det skal opprettes en styringskomité som skal være
øverste organ for samarbeidet under Utviklingsavtalen. Gassnova
og Statoil skal være representert. Komiteen skal utøve styring og kontroll
av prosjektet i tråd med intensjonene i Steg 2 Utviklingsavtalen
og Gjennomføringsavtalen. Komiteen skal fatte vedtak enstemmig. Komiteen
skal behandle og avgjøre saker om teknologivalg, konseptvalg, årlig
arbeidsprogram, årlig budsjett, overordnede innkjøps- og kontraktstrategier,
hvilke leverandører som skal delta i teknologikvalifiseringen, og
andre saker som Gassnova eller Statoils representanter krever behandlet.
Som prosjektgjennomfører skal Statoil stå for den
daglige ledelsen av prosjektet. Selskapet er forpliktet til å sørge
for en prosjektorganisasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.
Statoil skal utføre arbeidet etter selskapets etablerte rutiner
og prosedyrer for sikker og rasjonell gjennomføring av prosjekter
og i samsvar med styringskomiteens beslutninger. Statoil skal organisere
og utføre arbeidet slik at statens midler blir brukt forsvarlig,
formålseffektivt og kostnadseffektivt. Statoil skal sørge for et
system for kvalitetssikring og prosjektkontroll i tråd med selskapets
gjeldende praksis for store og kompliserte prosjekter.
Etter avtalen skal staten dekke Statoils planleggings-
og prosjekteringskostnader knyttet til arbeidet selskapet utfører,
uten fortjeneste. Statoil har etter Gjennomføringsavtalen ansvar
for overskridelser utover budsjett etter at investeringsbeslutning
er fattet. Dette ansvaret vil bli nærmere regulert i avtalen for
utbyggings- og driftsfasen.
Ansvarsreguleringen i Utviklingsavtalen er avgrenset
til å gjelde feil i planleggingsfasen som får konsekvenser i planleggingsfasen.
Statoil er ansvarlig for forsettelig eller grov uaktsomhet utvist av
Statoils ledelse eller overordnet personell, ned til og med prosjektlederen
hos Statoil. Ansvar i utbyggings- og driftsfasen vil reguleres i Steg
2 Utbyggings- og driftsavtalen.
Gassnova skal representere staten under avtalen. Dette
innebærer å utøve statens rettigheter og oppfylle statens forpliktelser.
Gassnova har tilgang til, innsyn i og rett til å kommentere kvalitetssikrede
prosjektdokumenter. Videre har Gassnova rett til å delta i kvalitetssikringsprosessene
Statoil etter sine styrende dokumenter gjennomfører i prosjektarbeidet,
samt rett til å delta i arbeidsmøter med teknologileverandørene
i forbindelse med at disse legger fram tekniske løsninger, konseptanbefalinger
og teknologikvalifiseringsresultater.
Staten skal ha rettigheter til resultater og
opparbeidet kunnskap fra teknologikvalifiseringen, og kunne utnytte
dette i framtidige CO2-fangstanlegg i Norge som i det vesentligste
er finansiert av staten. Rettighetene til å bruke resultat og kunnskap
må på ordinær måte være innenfor rammene av avtaler som blir gjort
med teknologileverandører eller andre tredjeparter. Gassnova har
som hovedregel eierrettigheter til resultatene av planleggingsarbeidet,
mens Statoil har ikke-eksklusive bruksrettigheter.
Staten kan si opp avtalen dersom den ikke lar
seg gjennomføre på grunn av EØS-avtalens statsstøtteregler eller
at nødvendige stortingsvedtak ikke foreligger.
Fra det tidspunktet avtalen trer i kraft vil
Statoil, som prosjektgjennomfører, inngå kontrakter med tredjeparter
i forbindelse med planleggingsarbeidet av CO2-fangstanlegget på
Mongstad. Fram til dette er det Gassnova som inngår slike kontrakter.
I forbindelse med planleggingsarbeidet vil Gassnova ha behov for
å gjennomføre fysiske arbeider inne på og i tilknytning til industriområdet
på Mongstad. Gassnova har i den forbindelse behov for å inngå avtaler
med leverandører om utførelse av slike arbeider. Slike avtaler vil
etter planen bli inngått i henhold til gjeldende anskaffelsesregler,
og være basert på standardavtaler for den slags type arbeider. Ved utførelse
av fysiske arbeider vil det kunne oppstå skade på anlegg, utstyr
eller personell, som kan føre til indirekte tap. Slike skader og
tap kan blant annet oppstå hos leverandørene som Gassnova inngår
avtale med, hos eier av anleggene på Mongstad, hos dennes leverandører eller
hos Gassnova. Det er utviklet standardavtaler for denne type arbeider
som Gassnova har behov for å få utført. Ansvarsregimet som benyttes
i slike standardavtaler går ut på at hver part tar ansvar for skade
eller tap på egne anlegg, egne ansatte eller eget indirekte tap.
Fra dette ansvaret er det gjort unntak for byggefasen og en periode
i etterkant, normalt fra 12–24 måneder, hvor den part som har interesse
i at arbeidene utføres, påtar seg ansvar for skade og tap som oppstår
for andre som følge av egne eller underleverandørers uaktsomme handlinger.
I standardavtalene er ansvaret underlagt en kostnadsbegrensning
på 100 mill. USD pr. hendelse. Staten er direkte ansvarlig for de
forpliktelser Gassnova pådrar seg ved kontrakter eller på annen
måte knyttet til ivaretakelse av statens interesser og forpliktelser
i CO2-håndteringsprosjektene. I tråd med § 20 i økonomireglementet
står staten som selvassurandør, dersom ikke annet er bestemt av
Finansdepartementet. En skadesløserklæring vil innebære at staten
pådras forpliktelser som eventuelt først skal dekkes i framtidige
budsjettår. Til dette kreves særskilt samtykke fra Stortinget i form
av et vedtak, jf. bevilgningsreglementet § 6 første ledd. Det fremmes
derfor forslag om at Olje- og energidepartementet kan gi Gassnova en
særskilt fullmakt til å pådra seg forpliktelser i den utstrekning
det er strengt nødvendig for ikke å forsinke arbeidet med fullskala
CO2-håndtering på Mongstad, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten
er aktuell fram til Steg 2 Utviklingsavtalen trer i kraft.
Gassnova og Gassco arbeider med å utrede alternative
løsninger for transport og lagring av CO2 fra Mongstad. Planleggingsarbeidet
har som utgangspunkt at en løsning for transport og sikker lagring
av CO2 skal kunne stå klar ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget
for CO2-fangst på Mongstad. Med dagens informasjon innebærer dette
at det kan legges fram et samlet beslutningsgrunnlag (inkl. fangst,
transport og lagring av CO2) for Stortinget senest i 2016, jf. Meld.
St. 9 (2010–2011).
Hovedaktiviteten i det pågående planleggingsarbeidet
i 2011 knytter seg til utredning av om Johansenformasjonen er egnet
som lager for CO2 fra Mongstad. Som en del av dette arbeidet er
det behov for å bore verifikasjonsbrønn i Johansenformasjonen. Det
var tidligere lagt opp til å gjennomføre dette i 2011. På bakgrunn
av justert prosjektmodell og tidsplan for planleggingen av CO2-fangstanlegget
på Mongstad, vurderer Gassnova at boring av verifikasjonsbrønn ikke lenger
er tidskritisk. Boringen kan derfor skyves ut i tid. Dette medfører
redusert bevilgningsbehov for 2011. Oppdatering av undervannsstudier og
tilknytningsstudier er heller ikke tidskritisk, og vil ikke gjennomføres
i 2011 som tidligere planlagt.
Gassnova har gjort en foreløpig utredning av ulike
modeller for gjennomføring og organisering av eierskap, utbygging
og drift i forbindelse med transport og lagring av CO2 fra Mongstad, jf.
Meld. St. 9 (2010–2011). Den fremste ekspertisen på transport og
lagring av CO2 besittes av aktører og selskaper tilknyttet olje-
og gassvirksomheten på norsk sokkel. Det vil være naturlig å ta
i bruk disse aktørenes kunnskap i arbeidet med transport og lagring
av CO2 fra Mongstad. Gassnova skal i 2011 arbeide videre med å utrede
mulige gjennomføringsmodeller. Arbeidet med å utrede modeller er
mer omfattende enn Gassnova tidligere har antatt. Dette medfører
isolert sett en økning i budsjettbehovet.
Regjeringen vil legge fram et forslag til organisering
av eierskap og gjennomføring av transport og lagring av CO2 fra
det planlagte CO2-fangstanlegget på Mongstad når arbeidet med å utrede
relevante modeller er ferdigstilt.
Et foreløpig anslag fra Gassnova og Gassco tilsier
et samlet anslag for planlegging og forberedelser av transport-
og lagringsløsninger for CO2 fra Mongstad på om lag 1,6 mrd. kroner
for planleggingsperioden. Arbeidsprogram, plan og budsjett for planleggingsfasen
for transport og lagring av CO2 fra Mongstad vil oppdateres i tråd
med den justerte tidsplanen for fullskalaprosjektet. Det legges
vekt på at den justerte framdriftsplanen ikke skal medføre unødige
kostnadsøkninger i planleggingsarbeidet. På bakgrunn av ovennevnte
foreslås bevilgningen for 2011 til planlegging og forberedelse av
transport- og lagringsløsning for CO2 fra Mongstad redusert med
565 mill. kroner, fra 785 mill. kroner til 220 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen
for 2011 under kap. 1833, post 21 redusert med 940 mill. kroner,
fra 1 530 mill. kroner til 590 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2 under kapittel 23 Komiteens
tilråding.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Stortingets behandling av Meld. St.
9 (2010–2011) Fullskala CO2-håndtering, og Kristelig Folkepartis
merknader i Innst. 295 S (2010–2011).
Dette medlem viser til at den
opprinnelige tidsplanen for fullskala CO2-fangst på Mongstad ble
fastsatt da Statoil fikk konsesjon til bygging av kraftvarmeverket
i 2006. Tidsplanen innebar at fullskala rensing skulle være på plass
innen utløpet av 2014, og at investeringsbeslutning skulle fattes
i 2012.
Dette medlem viser til gjennomføringsavtalen
mellom Staten og Statoil fra 2006 (Samarbeid om håndtering av CO2
på Mongstad). I denne avtalen står det at staten og Statoil skal
utarbeide en avtale om gjennomføring av STEG 2 (fullskala CO2-fangst)
innen 1. kvartal 2009. Dette medlem konstaterer at
første del av en slik avtale, «STEG 2 Utviklingsavtalen» ble signert 5. april
2011, to år senere enn forutsatt i gjennomføringsavtalen. Dette
medlem registrerer at staten og Statoil har en felles målsetning
om å inngå neste del av STEG 2 avtalen som skal regulere utbyggings-
og driftsfasen, den såkalte «Steg 2 Utbyggings- og driftsavtalen»
innen utløpet av 2013, fem år senere enn forutsatt da gjennomføringsavtalen
ble inngått i 2006. Dette medlem viser til at «STEG
2 Utviklingsavtalen» viderefører kostnadsfordelingen hvor staten
skal dekke Statoils planleggings- og prosjekteringskostnader knyttet
til arbeidet selskapet utfører, mens Statoil skal ha ansvar for overskridelser
utover budsjett etter at investeringsbeslutning er fattet i 2016. Dette
medlem er forundret over at Statoils gjentatte brudd på gjennomføringsavtalen
ikke synes å ha hatt noen konsekvenser ved inngåelse av «STEG 2
Utviklingsavtalen», og mener den nye avtalen mangler insentiver
for Statoil til å gjennomføre prosjektet på tid og kostnad.
Dette medlem er undrende til
at regjeringen velger å knytte planleggingsarbeidet for transport-
og lagringsløsning så tett opp til oppstart av fullskala CO2-fangst
på Mongstad. Dette medlem viser til at det arbeides
med ulike fullskala CO2-fangst prosjekter andre steder i verden,
og at norsk sokkel utpeker som et lovende område for lagring av
CO2 også fra fangstanlegg på kontinentet. Dette medlem viser
til at det enda ikke er boret noen CO2-letebrønn på norsk sokkel,
til tross for at det er bevilget betydelige midler til det over
statsbudsjettet. Boreplaner har ligget på skrivebordet til Gassnova
og OED i mer enn to år. OED har heller ikke gitt godkjenning til
Gassnova om å kjøpe seg inn i letebrønner i området med det mål
å verifisere og undersøke egenskapene til Johansen-formasjonen. Dette
medlem stiller seg uforstående til at regjeringen nok en
gang skyver transport- og lagringsprosjektet ut i tid.
Dette medlem er forundret, men
ikke overrasket over at regjeringen også i år trekker tilbake 2/3
av den opprinnelige bevilgningen til CO2-håndtering på Mongstad
i revidert nasjonalbudsjett. Reduserte bevilgninger til CO2-håndtering har
blitt en årlig tradisjon i revidert nasjonalbudsjett siden oppstarten
av fullskalaprosjektet på Mongstad i 2006. Dette medlem viser
til at 7 av 10 bevilgede kroner til CO2-håndtering på Mongstad så
langt har blitt trukket tilbake eller omgjort til kortsiktige lån.
Komiteens medlem fra Venstre registrerer
at regjeringen har redusert sine ambisjoner innenfor CO2-fangst
og lagring ved å legge Kårstøprosjektet i skuffen, og har utsatt
rensingen av kraftvarmeverket på Mongstad ytterligere. Dette
medlem viser til at Venstre ønsker å gå videre med CO2-fangstanlegget
på Kårstø, foreslår å bevilge 50 mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
nedsettes med | 890 000 000 |
| | fra kr 1 530 000 000
til kr 640 000 000» | |
Investeringsbeslutning for teknologisenteret
for CO2-fangst på Mongstad (TCM) ble fattet våren 2009, og deltakeravtale
for teknologisenteret og selskapsavtale ble inngått. Byggingen startet umiddelbart
etter at investeringsbeslutning var fattet. Statoil er operatør
for utbyggingen og alle store kontrakter for prosjektering og bygging
er inngått. Byggingen av teknologisenteret er om lag 70 pst. ferdig,
og vil etter planen stå klart til drift i begynnelsen av 2012. Det
er to anlegg for CO2-fangst som er under bygging ved TCM, henholdsvis
et anlegg basert på aminteknologi og et anlegg for teknologi basert
på kjølt ammoniakk. Videre arbeides det med å bygge ut og etablere
nødvendig infrastruktur. Hovedaktivitetene i 2011 knytter seg til
konstruksjon og byggearbeider på teknologisenterets tomt på Mongstad.
I 2011 legges det opp til uttesting av de ulike delene på anlegget.
Prosjektet reviderer planene to ganger per år. Siste
oppdaterte revisjon i år, «Current Cost Estimate – revisjon nummer
5» (CCE5), anslår kostnaden for teknologisenteret til 5 517 mill. kroner
eks. mva (6 896 mill. kroner inkl. mva). Dette er en økning på 304
mill. kroner eks. mva. i forhold til forrige investeringsestimat,
jf. Prop. 1 S (2010–2011). Kostnadsøkningen skal i tråd med Deltakeravtalen
og Gjennomføringsavtalen fordeles mellom eierne av TCM. Statens
andel (75,12 pst) av det oppdaterte investeringsestimatet utgjør
om lag 4 144 mill. kroner eks. mva, som er om lag 228 mill. kroner
mer enn tidligere antatt.
Bakgrunnen for kostnadsøkningen er i hovedsak forsinkelser
for teknologileverandøren Alstom sitt anlegg for kjølt ammoniakk.
Økning av investeringsestimatet inkluderer også andre tillegg og
endringer vedtatt av TCM DAs selskapsmøte på til sammen 54 mill.
kroner.
Kostnadsøkningen for ammoniakkanlegget er anslått
til om lag 250 mill. kroner og skyldes forsinkelser i prosjekteringen
og kvalitetsproblemer i arbeidet som er avdekket underveis. Tidspunkt
for ferdigstillelse av ammoniakkanlegget flyttes fire måneder ut
i tid, og vil medføre en forlengelse av den totale varigheten av prosjektet.
Kostnadsøkningene knyttet til ammoniakkanlegget vil i hovedsak påløpe
i 2012.
Periodiseringen av utbetalingene mellom budsjettår
for det oppdaterte estimatet for TCM DAs totale lånebehov er usikker,
jf. Prop. 1 S (2010–2011). Dette henger blant annet sammen med tidspunkt
for når de ulike aktivitetene faktureres. I 2010 ble det bevilget
2 260 mill. kroner. Brutto utbetalinger fra staten i 2010 var på
1 535 mill. kroner. Det er overført 725 mill. kroner av den ubrukte
bevilgningen fra 2010 til 2011. I 2011 er det bevilget 880 mill.
kroner. Budsjettbehovet for 2011 er anslått til 1,6 mrd. kroner,
og dekkes av gjeldende bevilgning og overførte budsjettmidler fra
2010.
Komiteen tar redegjørelsen
til etterretning.