9.1 Innledning

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 9

Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester og kan ha ulike formål. I tillegg til å skaffe inntekter til staten kan særavgiftene også bidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene fra særavgifter går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgifter ilegges varer der avgiften beregnes av produsent og importør.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknadene nedenfor etter de ulike sammendragene fra Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 9.

9.2 Alkohol

Sammendrag (kap. 5526 post 70)

For 2016 foreslås det at avgiftssatsene blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økning av alkoholavgiftene med 3 pst., med unntak av klasse d) for volum mindre enn 400 000 liter, hvor avgiften foreslås redusert med 10 pst., og hvor det foreslås å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol ved innførsel av varer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går inn for å øke avgiften på brennevin med 5 pst. og på øvrig alkohol med 3 pst. utover regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo omlegging av alkoholavgiftene hvor avgiftene på øl og vin reduseres med 5 pst., mens avgiftene på brennevin økes med 10 pst. Dette som et ledd i å vri forbruk mot alkolholsvake(re) drikkevarer og styrke Vinmonopolet i konkurranse mot økt import/taxfree.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder alkoholavgifter i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol ved innførsel av varer. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

9.3 Tobakkvarer mv.

Sammendrag (kap. 5531 post 70)

For 2016 foreslås det at avgiftssatsen på tobakkvarer blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økning av tobakksavgiftene med 3 pst., og hvor det foreslås å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol ved innførsel av varer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går inn for å øke avgiften på tobakk med 3 pst. utover regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å øke tobakksavgiftene med 10 pst. og avvikle taxfree-handel med tobakksvarer.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder tobakksavgifter i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol ved innførsel av varer. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

9.4 Motorvogner mv.

9.4.1 Innledning

Sammendrag (kap. 5536)

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. er ikke-bruksavhengige og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De gjeldende bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgiftene på bensin og autodiesel, se punkt 9.5.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 vedtok Stortinget endringer i avgiftsleggingen av biodrivstoff fra 1. oktober 2015. Det vises til nærmere omtale i punkt 9.5 i proposisjonen.

Regjeringen la i revidert nasjonalbudsjett 2015 fram en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. I gjennomgangen varsles en retning for framtidens politikk for bilavgiftene. Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Det ble blant annet varslet en omlegging av engangsavgiften over tid ved at effektkomponenten fases ut og vektkomponenten reduseres. CO2-komponenten skal økes og være progressiv og vurderes i sammenheng med endringene i vekt- og effektkomponenten. NOX-komponenten skal beholdes og økes. Regjeringen tar sikte på en slik omlegging over tid, men for 2016 foreslås kun prisjustering av satsene i engangsavgiften.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

9.4.2 Engangsavgift

Sammendrag (kap. 5536 post 71)

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift med følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Avgift skal betales med følgende beløp:

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om en provenynøytral omlegging av engangsavgiften som følger:

Effektkomponenten endres som følger:

• Redusere alle satser med 50 pst.

Vektkomponenten endres som følger:

• Heve innslagspunkt for laveste sats fra 0 til 150 kg.

• Redusere alle satser med 5 pst.

CO2-komponenten endres som følger:

• Redusere alle innslagspunkt i CO2-komponenten med 10 gram. Grenser for fradrag nedjusteres tilsvarende.

• Nedjustere innslagspunkt for to høyeste satser med ytterligere 10 gram.

• Øke positive CO2-satser med 10 pst.

NOX-komponenten endres som følger:

• Øke satsen for personbiler med 20 pst.

• Øke satsen for varebiler klasse 2 mv. (avgiftsgruppe B) fra en andel på 30 pst. til 50 pst. av satsen for personbiler.

For kjøretøy som ikke kan dokumentere CO2-utslipp beregnes avgiften ut fra slagvolum. Det gjøres endringer i slagvolumkomponenten som er tilnærmet like store som i CO2-komponenten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer miljøvennlig bilpark og drivstoff. I engangsavgiften økes CO2-komponenten, slik at satsene i trinnene økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121–160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. NOX-komponenten i engangsavgiften økes med 20 pst., samtidig som effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy reduseres med 10 pst. Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å heve engangsavgiften for lastebiler til 35 pst. av personbiler, heve engangsavgiften for campingbiler til 50 pst. av personbiler, økes satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 25 pst., ilegge NOX-komponenten i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende personbiler og øke vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy. Samlet vil dette medføre en økt likebehandling i engangsavgiften mellom kjøretøy som forurenser relativt sett like mye og en premiering av kjøretøy som går på biogass. Disse forslagene inngår også i et helhetlig grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser videre til budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås en grønn omlegging av engangsavgiften hvor CO2-komponenten økes betydelig, samtidig som vekt og effekt reduseres.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder engangsavgift i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å senke nedre grense for CO2-komponenten til 80 g CO2/km. Satsen for de neste 40 settes til 815,24 kroner per g CO2/km, som er samme sats som regjeringen foreslår for intervallet 105–120 g CO2/km. Videre foreslås det en kraftig oppjustering av NOX-komponenten i engangsavgifta. Satsen foreslås her økt til 200 kroner per mg/km. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

9.4.3 Årsavgift

Sammendrag (kap. 5536 post 72)

Det foreslås at satsene i årsavgiften prisjusteres for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.4.4 Vektårsavgift

Sammendrag (kap. 5536 post 73)

Det foreslås å prisjustere satsene i vektårsavgiften for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.4.5 Omregistreringsavgift

Sammendrag (kap. 5536 post 75)

Det foreslås å prisjustere satsene i omregistreringsavgiften for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Det foreslås videre å endre § 2 første ledd bokstav k slik at det gis fritak ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved visse former for omorganiseringer og omdannelser som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven. Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap i omregistreringsavgiften på om lag 15 mill. kroner påløpt og bokført i 2016. Se punkt 9.18.1 i proposisjonen for en nærmere beskrivelse av forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.5 Veibruksavgift på drivstoff

Sammendrag (kap. 5538 post 70–72)

Regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på naturgass og LPG fra 2016.

Det foreslås at eksisterende avgiftssatser prisjusteres for 2016.

Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil foreslå å utsette innføring av veibruksavgift på LPG til 1. juli 2016.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til veibruksavgift på drivstoff med følgende endringer:

§§ 1 – 8 inngår i nytt romertall I;

§ 1 første ledd bokstav d utgår.

§ 1 annet ledd skal lyde:

Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav a til c.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass

• a) til bruk i følgende motorvogner:

• • 1. traktorer,

  • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 3. motorredskaper,

  • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

• b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

Nytt romertall II:

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d) LPG per kg: kr 6,91.

§ 1 annet ledd skal lyde:

Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav a til d.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass og LPG

• a) til bruk i følgende motorvogner:

• • 1. traktorer,

  • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 3. motorredskaper,

  • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

• b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.»

Flertallet viser videre til anmodningsforslag fremmet i Innst. 2 S (2015–2016) som ble vedtatt i Stortinget 3. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med at det blir innført veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, fremme forslag om en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen foreslås innført i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016, om mulig med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass som supplement settes til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0 pst. frem mot 2025. Dette forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det er for drivstoff for øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og innbetales per måned, men at det gjøres en etterberegning på hele året av faktisk levert andel biogass og naturgass. Det tas forbehold om EØS-rettslige problemstillinger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke veibruksavgiften på autodiesel med 0,25 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går imot regjeringens forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor har påpekt frykter dette medlem for at innfasingen av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til at det siden 2010 har vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff, inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å omsette. 1. oktober 2015 trådde nye regler for drivstoffavgifter i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel. Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 pst. av det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. Dette medlem er uenig i denne omleggingen.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår å fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum av bensin. Dette innebærer en avgiftslettelse på ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff og tilsvarende økning for øvrig volum. For forbruker vil omleggingen virke provenynøytralt (all den tid selskapene er pålagt å iblande 5,5 pst. biodrivstoff).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslå endringer i veibruksavgiften, innenfor en provenynøytral ramme, som innebærer at biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel fritas for veibruksavgift.»

Dette medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med 50 øre literen og en ytterligere økning av avgiften på diesel på 46 øre per liter for å innføre lik pumpepris på bensin og diesel i løpet av tre år. Dette medlem viser til at Venstre også foreslo å oppheve avgiftsfritaket for diesel til båtmotorer.

Disse forslagene inngår også i et helhetlig grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder veibruksavgift i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke veibruksavgifta på bensin og diesel med henholdsvis 50 øre og 1 krone. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

9.6 Elektrisk kraft

Sammendrag (kap. 5541 post 70)

Avgift på elektrisk kraft foreslås prisjustert for 2016. Den reduserte satsen for industri mv., som samsvarer med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås satt opp til 0,48 øre per kWh på grunn av svak krone. Regjeringen foreslår videre å redusere avgiften til 0,48 øre per kWh for elektrisk kraft som leveres til store datasentre og fra land til skip i næringsvirksomhet.

Se forslag til vedtak om avgift på elektrisk kraft.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke satsen på elavgift med 1,5 øre sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 16,0 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kritisk til økningen i elavgiften som inngår i budsjettforliket, og som innebærer at elavgiften i løpet av ett år har økt med over 2 mrd. kroner. Dette medlem vil vise til at dette er tredje gangen på bare ett år at regjeringen og støttepartiene sender regninga til strømbrukerne gjennom økning av elavgiften. Senterpartiet mener det er feil å foreta en ytterligere økning i elavgiften nå, fordi dette er en avgiftsøkning for norske bedrifter og privathusholdninger i en krevende tid, som rammer uavhengig av lønnsomhet og inntekt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh hvor, 0,5 øre øremerkes Enova og brukes til infrastruktur knyttet til hydrogen, elbiler og ladbare hybridbiler samt å innføre fritak for elavgift for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm for båter. Disse forslagene inngår også i et helhetlig grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Dette medlem viser videre til budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor elavgiften foreslås økt med 1,5 øre/kWh. På den bakgrunn fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder avgift på elektrisk kraft i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke elavgifta med 1,75 øre. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

9.7 Grunnavgift på mineralolje mv.

Sammendrag (kap. 5542 post 70)

Grunnavgift på mineralolje mv. foreslås prisjustert for 2016. Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien mv., som samsvarer med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås satt opp til 0,147 kroner per liter mineralolje på grunn av svak krone. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke grunnavgiften på mineralolje med 5 pst.

9.8 Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

9.8.1 Smøreolje mv.

Sammendrag (kap. 5542 post 71)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke smøreoljeavgiften med 5 pst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på smøreolje mv. med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr. 2,13 per liter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

9.8.2 CO2-avgift

Sammendrag (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)

CO2-avgift på mineralolje

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a. Den reduserte satsen for mineralolje til bruk i treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien foreslås ikke endret.

CO2-avgift på bensin

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.

CO2-avgift på naturgass og LPG

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Den reduserte satsen for naturgass, som samsvarer med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås økt til 0,057 kroner per Sm3 på grunn av svak krone. Nullsatsen for LPG foreslås ikke endret. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c og d og § 1 annet ledd.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen til 1,02 kroner per Sm3 gass og 1,02 kroner per liter olje eller kondensat, se forslag til avgiftsvedtak bokstav a og b.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 3 pst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å innføre CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kroner per tonn for alle anvendelser som ikke er omfattet av kvoteplikt.

Disse forslagene inngår også i et helhetlig grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.

Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer dette medlem ikke alternative forslag når det gjelder CO2-avgift i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke CO2-avgiftene med 50 pst. Videre foreslås det å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet til avgift tilsvarende 1 500 kr/tonn CO2. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

Dette medlem mener Norge må styrke sin innsats for å kutte utslipp og nå klimamålene for 2020. Virkemidlene for å fremme energieffektivitet og nullutslipp er svake i deler av industrien og i fiskeflåten. Utelukkende økning av avgift vil først og fremst medføre en økt økonomisk belastning for næringen. Dette medlem viser til de positive erfaringene fra NOX-fondet og mener en innføring av tilsvarende fondsordninger vil kunne være et effektivt virkemiddel for energieffektivisering og overgang til bruk av nullutslippsløsninger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i framlegg til revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om å avvikle refusjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. oktober 2015, med mulighet for næringen til å opprette et fond etter modell fra NOX-fondet som forpliktes til 25 pst. kutt i CO2-utslipp innen 2020 og 50 pst. innen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om å innføre ordinær mineraloljeavgift fra 1. oktober 2015, for næringer som i dag har lav mineraloljeavgiftssats, med mulighet for næringen til å opprette et fond etter modell fra NOX-fondet som forpliktes til 25 pst. kutt i CO2-utslipp innen 2020 og 50 pst. innen 2025.»

9.8.3 Svovelavgift

Sammendrag (kap. 5543 post 71)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse fire partiene ble enighet om å øke svovelavgiften med 5 øre. Flertallet viser til at det foreslås kompensert i henhold til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransporttjenester med 3 mill. kroner. Det vises til forslag til økt bevilgning på kap. 1310 post 70 Kjøp av riksvegfergetjenester og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om svovelavgift med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 13,3 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke svovelavgiften med 5 øre pr. liter.

9.9 Trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

Sammendrag (kap. 5547 post 70 og 71)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.10 Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Sammendrag (kap. 5548 post 70)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det at verdiene for gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP-verdier) som er fastsatt i særavgiftsforskriften, justeres fra 1. januar 2016.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med 20 kr/tonn CO2-ekvivalenter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,383 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen representerer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke avgiften på HFK/PFK med 5 pst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke avgiften på HFK og PFK til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke avgiften på HFK og PFK til 500 kr/tonn CO2-ekvivalenter. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

9.11 NOX

Sammendrag (kap. 5509 post 70 og 5549 post 70)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om å øke avgiften på utslipp av NOX med 1,50 kroner per kg.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om avgift på utslipp av NOX med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 21,17 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

• c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke NOX-avgiften med 3 kroner/kg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke avgiften på NOX med 3 kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.

9.12 Plantevernmidler

Sammendrag (kap. 5550 post 70)

Bortsett fra enkelte tekniske endringer i vedtaket foreslås det for 2016 ingen endringer i miljøavgiften på plantevernmidler. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.13 Mineralvirksomhet

Sammendrag (kap. 5551 post 70 og 71)

På grunn av nedgang i antall utvinningstillatelser og undersøkelsesretter forventes en reduksjon i inntektene fra avgiften knyttet til mineralvirksomhet etter mineralloven i 2016. Det forventes ikke endring i inntektene fra avgiften knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Det foreslås ingen endring i satsene, men enkelte tekniske justeringer i begge vedtakene. Se forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.14 Sjokolade- og sukkervarer mv.

Sammendrag (kap. 5555 post 70)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å sette nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på 3 000 kilo per år.

9.15 Alkoholfrie drikkevarer

Sammendrag (kap. 5556 post 70)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Regjeringen foreslår også at det innføres halv avgiftssats for saft og sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker.

9.16 Sukker

Sammendrag (kap. 5557 post 70)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.17 Drikkevareemballasje

Sammendrag (kap. 5559)

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71–74)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Vurdering av en avgift på fossilt CO2-innhold i plast

I behandlingen av 2015-budsjettet gjorde Stortinget følgende romertallsvedtak XIX, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015): «Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.»

Lettelser for bioplast i grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer vil komplisere avgiften og være krevende å kontrollere for avgiftsmyndigheten. Samtidig er det usikkert om en slik lettelse vil ha noen miljøeffekt. Regjeringen fremmer derfor ikke et forslag om å innføre et avgiftsmessig skille mellom emballasje av fossilt materiale og biobasert materiale.

Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har utredet tre alternativer for en ny avgift på plast: (i) avgift på all plast, (ii) avgift på plastemballasje eller (iii) avgift på kun plastemballasje til drikkevarer, som erstatning for dagens grunnavgift. TAD har også vurdert muligheten for graderte avgiftssatser etter mengde fossilt CO2 i plast.

Regjeringen støtter i utgangspunktet endringer i avgiftsopplegget som kan gi positive miljøeffekter. Viktige forutsetninger er imidlertid at endringene blant annet vil virke etter sitt formål, er mulig å gjennomføre i avgiftsregelverket, lar seg kontrollere og ikke har store administrative kostnader verken for avgiftsmyndighetene eller de avgiftspliktige. Regjeringen mener at disse forutsetningene ikke er til stede og har derfor konkludert med at det ikke bør innføres et avgiftsmessig skille mellom drikkevareemballasje basert på bioplast eller på annen plast.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det bør innføres bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer.

Dette medlem viser videre til forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der regjeringen bes utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer, med virkning fra 1. juli 2016.

Dette medlem mener det er viktig å styrke ordninger som kan bidra til mer miljøvennlig emballasje og resirkuleringsløsninger, og at avgiftssystemet utformes på en slik måte at det støtter opp om dette formålet. Det er etter dette medlems mening ikke dokument gjennom den relativt kortfattede omtalen i budsjettdokumentene, at et mulig avgiftsmessig skille mellom emballasje av fossilt materiale og biobasert materiale ikke er et hensiktsmessig virkemiddel. Det bør etter dette medlems mening være gjennomførbart og hensiktsmessig at en eventuell lettelse for bioplast i grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer gjennomføres i form av graderte avgiftssatser etter mengde fossilt CO2 i plasten.

Dette medlem viser videre til forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der regjeringen bes, som del av en større gjennomgang av insentivordninger for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.

9.18 Dokumentavgift

Sammendrag (kap. 5565 post 70)

Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omorganiseringer med skattemessig kontinuitet

Regjeringen foreslår å endre regelverket for hvilke omorganiseringer (fusjon og fisjon, samt omdanning av virksomhet) det ikke skal betales dokumentavgift for. Det foreslås et fritak i § 2 første ledd ny bokstav k i Stortingets vedtak om dokumentavgift for omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter.

Tilsvarende fritak foreslås for omregistreringsavgift. For å oppnå samsvar med dokumentavgiftens implisitte fritak for omorganiseringer med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, foreslås det for omregistreringsavgiften i tillegg et fritak ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Fritaket foreslås i § 2 første ledd bokstav k i Stortingets vedtak for omregistreringsavgift og erstatter dagens fritak for fusjon mellom aksjeselskap. Departementet ser dermed ikke lenger behov for å videreføre den særlige bestemmelsen om fritak for omregistreringsavgift ved omdannelse av virksomhet (jf. bokstav l), og denne bestemmelsen foreslås opphevet.

Departementet foreslår at fritakene trer i kraft 1. januar 2016. Departementet foreslår videre at det presiseres i § 2 første ledd ny bokstav k i Stortingets vedtak om dokumentavgift og Stortingets vedtak for omregistreringsavgift § 2 første ledd bokstav k at omorganiseringen, samt tinglysing av eiendom og/eller omregistrering av kjøretøy, må ha funnet sted etter 1. januar 2016 for at fritak skal være berettiget.

Oppretting i vedtak om dokumentavgift

Stortingsvedtaket om dokumentavgift § 2 første ledd bokstav i fritar for dokumentavgift overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. arveavgiftsloven § 1 femte ledd.

Departementet foreslår at den aktuelle personkretsen angitt i arveavgiftsloven § 1 femte ledd, slik den lød før opphevelsen, tas inn i dokumentavgiftsvedtaket. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav i. Forslaget innebærer ingen endring av gjeldende rett og har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.19 Avgifter i telesektoren

Sammendrag (kap. 5583 post 70)

Frekvensavgifter

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Gjeldende satser og forslag for 2016 framgår av tabell 9.3. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 1.

Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 800, 900, 1 800 og 2 100 MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde.

Nummeravgifter

For 2016 foreslås det ingen endringer i avgiftssatsene. Det foreslås enkelte endringer i vedtaket av teknisk karakter. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 2.

En bruker kan kjøpe femsifrede telefonnummer. Det skal betales en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer mellom 4 700 kroner og 123 700 kroner per år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9.20 Inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser

Sammendrag (kap. 5309 post 29)

Det foreslås at Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å innhente inntekter i 2016 ved tildeling av tillatelser for frekvenser. Det foreslås enkelte endringer i vedtaket av teknisk karakter. Det vises til forslag til vedtak. Auksjon av 2x15 MHz i 1800 MHz-båndet er planlagt for november i 2015, mens det for 2016 planlegges auksjon av om lag 2x20 MHz i 900 MHz-båndet. Det er usikkert hvor stort proveny disse auksjonene vil innbringe og når inntektene vil bokføres. Det budsjetteres derfor ikke med inntekter på denne posten for dette formålet nå.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.