Søk

Innhold

4. Statens pensjonsfond Norge: strategi og resultater

4.1 Sammendrag

Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) innenfor et mandat fra Finansdepartementet. Avkastningen av SPN overføres ikke til statskassen, men legges løpende til kapitalen.

Målet for forvaltningen av SPN er høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Avkastningen måles etter kostnader og i norske kroner. Investeringsstrategien fremgår av mandatet fra Finansdepartementet og er uttrykt blant annet gjennom valgte referanseindekser og risikorammer. Den strategiske referanseindeksen for SPN er sammensatt av 60 pst. aksjer og 40 pst. obligasjoner. Den geografiske fordelingen av referanseindeksen har en andel på 85 pst. i Norge og 15 pst. i Norden for øvrig utenom Island, se figur 4.1.

Særtrekk ved SPN, som størrelse og langsiktighet, skiller fondet fra mange andre investorer i det norske og nordiske kapitalmarkedet. Størrelse gir mulighet til å utnytte stordriftsfordeler i forvaltningen. Samtidig innebærer fondets relative størrelse i det norske kapitalmarkedet at det er krevende å gjøre store endringer i sammensetningen av investeringene i løpet av kort tid. En lang tidshorisont legger til rette for å utnytte langsiktige forvaltningsstrategier, som å opptre motsyklisk og høste tidsvarierende risikopremier. Fondets langsiktighet innebærer også at det har interesse av å arbeide for velfungerende og effektive markedsplasser. Folketrygdfondets ansvarlige forvaltning av SPN er omtalt i avsnitt 5.2 i meldingen.

Regler om tilbakevekting (rebalansering) er en del av investeringsstrategien for SPN. Tilbakevekting innebærer at fondet kjøper seg opp i den aktivaklassen som har hatt svakest verdiutvikling, for å opprettholde den faste fordelingen mellom aksjer og obligasjoner som er fastsatt i mandatet. For å unngå markedspåvirkning, samt å sørge for en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget, er de detaljerte reglene for tilbakevekting unntatt offentlighet.

I mandatet fra Finansdepartementet er det åpnet for at Folketrygdfondet kan avvike fra referanseindeksen innenfor gitte risikorammer. Formålet er å gjennomføre en kostnadseffektiv forvaltning og oppnå meravkastning over tid. Adgangen til å avvike fra indeksen er rammet inn gjennom en grense for forventet relativ volatilitet, fastsatt til 3 prosentenheter. Rammen sier noe om hvor mye avkastningen av SPN normalt vil kunne forventes å avvike fra referanseindeksens avkastning. I tillegg til forventet relativ volatilitet er det fastsatt supplerende risikorammer for forvaltningen.

Mandatet for SPN åpner for investeringer i unoterte selskaper i de tilfeller hvor selskapets styre har uttrykt en intensjon om å søke notering på regulert markedsplass. Det er ingen generell adgang til å investere fondet i unoterte eiendeler som eiendom og infrastruktur.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Representantforslag 214 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å etablere et etikkråd for Statens pensjonsfond Norge etter modell av Statens pensjonsfond utland.

Komiteen viser til at grunnlaget for Folketrygdfondets investeringspraksis og eierskapsutøvelse ligger i de prinsipper som bygger på FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for eierskapsutøvelse, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det er også etablert rutiner for at selskaper som utelukkes fra SPU etter de etisk motiverte retningslinjene, også skal utelukkes fra SPN.

Komiteen viser til at norske selskaper som anses å ha en atferd som bryter med grunnleggende etiske normer, dermed vil bli fulgt opp på flere måter, herunder av SPN som finansiell investor, staten gjennom sitt direkte eierskap, andre finansielle investorer med forventninger til selskapenes atferd og gjennom lovverk og regulering mv.

Folketrygdfondet har også utarbeidet veiledende dokumenter som viser selskaper de investerer i, hvilke forventinger fondet har til selskapets håndtering av kapitalstruktur og utbyttepolitikk, anti-korrupsjon, lederlønnsordninger, miljø og menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.

Komiteen viser til at rammene for Folketrygdfondets investeringer er begrenset til aksjer og obligasjoner i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Det innebærer at investeringsuniverset er langt mindre utfordrende med tanke på etikk og samfunnsansvar enn SPUs investeringsunivers.

Komiteen er samtidig enig med forslagsstillerne i at det er naivt å tro at selskaper i de nordiske landene er uten utfordringer knyttet til etikk og samfunnsansvar, og at Folketrygdfondet må ha stor oppmerksomhet på dette. Et etisk råd vil kunne være et ytterligere bidrag i arbeidet med ansvarlig forvaltning, også internasjonalt ved at Norge har samme overvåkning av investeringer hjemme som ute.

Komiteen vil imidlertid peke på at man bør være tilbakeholden med å etablere for omfattende mekanismer for å ivareta disse hensynene, og mener at det etiske råd for SPU også bør kunne ivareta disse oppgavene overfor Folketrygdfondet, og ber regjeringen legge fram for Stortinget en vurdering av dette.

Komiteen tar for øvrig omtalen av Folketrygdfondet til orientering.