Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2019, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

• Oppfølging av NOU 2017:13 Ny sentralbanklov – organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.

• Statens pensjonsfond.

• Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet.

• Statistikklovutvalet.

• Skatte- og avgiftsområdet.

• Fornye, forenkle og forbetre.

Ein viser til kapittel 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Finanstilsynet må få i oppdrag å kjøre stresstester av klimarisiko i norske finansinstitusjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge står overfor en betydelig klimarisiko. Rapportering på klimarisiko gjøres i svært liten grad i dag og kunnskapsnivået er fortsatt lavt. Klimarisiko må tas inn i alle deler av norsk politikk. Dette medlem mener det er behov for at det rapporteres om klimarisiko i norsk økonomi i statsbudsjettet, på samme måte som statsbudsjettet i dag synliggjør framskrivninger for utviklingen av klimagassutslipp eller arbeidsledighetstall.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til kapittel 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten nedenfor som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der ikke annet er nevnt nedenfor eller i Innst. 3S (2018–2019), tar komiteen omtalene til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2018–2019), og viser til sine merknader knyttet til disse. Disse medlemmer vil likevel understreke at disse medlemmers merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot regjeringens forslag til omlegging av flypassasjeravgiften. Omleggingen gir ingen reell forbedring i vilkårene for småflyplassene i distriktene og har ingen dokumentert virkning på klimautslippene, og en kraftig økning av avgiften for langdistansefly ut av Europa svekker Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger. Svekkelse av Gardermoen vil igjen kunne ha en negativ effekt på Avinors inntekter. Disse medlemmer viser til at en svekkelse av Gardermoen som utgangspunkt for interkontinentale flyvninger også vil påvirke kapasiteten for flytransport av fersk laks, særlig til det asiatiske markedet. Flyttes fraktkapasitet til København, vil det innebære økt transport på trailere og økte klimautslipp.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet erkjenner at det er flertall for flypassasjeravgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt. Senterpartiet mener en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulige fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt kvotesystem. Disse medlemmer peker på at Senterpartiet ønsker å utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Partiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2019 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslette på 100 mill. kroner og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke har benyttet anledningen til å redusere den økte arbeidsgiveravgiften som finansnæringen er pålagt, når selskapsskatten reduseres til 22 pst.

Disse medlemmer viser til at finansskatten er spesielt utfordrende for lokalbanker og sparebanker. Samtidig er det denne typen finansvirksomheter som er av særlig betydning for lokale bedrifters tilgang til finansiering og økonomifaglig kompetanse. Disse medlemmer er bekymret for hvilke negative effekter en økning av differansen i selskapsskatt fra to til tre prosentenheter vil medføre. Disse medlemmer minner om at den norske finansnæringen er av stor samfunns- og næringsmessig betydning, og at denne rollen ikke må svekkes med hensyn til næringens evne til å levere trygge, effektive og rimelige tjenester.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i vedtak 868, jf. Innst. 365 S (2017–2018), enstemmig ber regjeringen følge opp vedtaket om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der den forhøyede arbeidsgiveravgiften avvikles, og forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at dette relativt sett vil styrke lokale sparebanker og banker med tilstedeværelse i lokalsamfunn rundt om i hele Norge. Dette vil igjen kunne bedre finansieringstilgangen og verdiskapingen til lokalt næringsliv. Ifølge en rapport fra Menon gir lokale banker både oftere lån og større lån til bedrifter enn andre banker, noe som er positivt for lokal verdiskaping.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det skal etableres en regulatorisk sandkasse for fintech i regi av Finanstilsynet i løpet av 2019. En regulatorisk sandkasse er av stor betydning for å utløse verdiskapings- og sysselsettingspotensialet som følger av nye forretningsideer i skjæringspunktet mellom teknologi, finans og nye forbrukertrender. Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen vil legge frem en rapport i første kvartal 2019 om beste praksis fra regulatoriske sandkasser, og ber om at regjeringen legger vekt på erfaringene fra andre land som Storbritannia og Danmark i forbindelse med etableringen av den regulatoriske sandkassen i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at prosessen involverer partene, organisasjoner som Finans Norge, IKT-Norge og Finance Innovation, samt får en god balanse mellom hensyn til oppstartsbedrifter, de etablerte og regulerende myndighet.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til departementets omtale av registeret over reelle rettighetshavere og at dette vil sikre åpenhet om aksjeeiere, og at departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp. Flertallet støtter intensjonen om åpenhet og mener derfor registeret over eierskap i aksjeselskaper må være offentlig tilgjengelig og oppdatert. Flertallet vil understreke på dette grunnlag at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper ikke er ferdigstilt med Prop. 109 L (2017–2018), og at dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 4 266,6 mill. kroner under post 1, som er en reduksjon på 228,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor disse medlemmer reduserer konsulentbruken i staten med 1 327 mill. kroner. Disse medlemmer mener oppgavene i større grad burde vært løst med egne ansatte som sikrer kompetanse i egen organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å redusere konsulentbruken i staten med 912 mill. kroner samt å fryse lønningene til ledere som tjener mer enn 15 G i staten, noe som gir en provenyeffekt på 4,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en gjennomgang av statlige enheter og foretak for å redusere bruken av innleide konsulenter. Kap. 2309 post 1 foreslås redusert med 400 mill. kroner, men den reelle innsparingen skal skje i de ulike delene av staten. Dette medlem viser videre til Prop. 1 S (2018–2019) Tillegg 3, der det foreslås å øke kap. 2309 post 1 med 145 mill. kroner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor disse midlene foreslås prioritert til andre områder.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås å sette av 0,5 mrd. kroner for å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndighetene.

Dette medlem er uenig i regjeringens ostehøvelkutt. Kutt i offentlig sektor må eventuelt komme etter nøye vurdering av en etats eller enhets arbeidsoppgaver og behov for å løse disse. Regjeringen har gjennomført kutt i offentlig sektor på nærmere 10 mrd. kroner siden 2015. Det er fare for at videre kutt vil føre til kutt i velferdstilbudet og ikke til effektivisering av tjenestene. Dette medlem foreslår derfor å reversere regjeringens ABE-kutt. Midlene legges inn på kap. 2309 og regjeringen forutsettes allokere midlene ut igjen der hvor ABE-kuttene har blitt tatt i år.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen har kuttet rundt 10 mrd. kroner i form av mer eller mindre tilfeldige ostehøvelkutt i statlig sektor de siste årene, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Dette medlem slutter seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det er uholdbart å anta at økt produktivitet bare kan vedtas i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikerer etter dette medlems mening snarere å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der hele regjeringens ABE-kutt for 2019 foreslås reversert for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av områdene der beløpene er oppgitt eksplisitt i budsjettdokumentene. Den resterende differansen til den oppgitte totalsummen på 1,7 mrd. kroner er ført som en økt bevilgning under kap. 2309.

Dette medlem mener på den annen side at det finnes et tydelig potensial for besparelser i offentlig sektor når det kommer til lederlønninger som vokser i utakt med lønnsveksten for folk flest, og gjennom å kutte i unødvendig høy konsulentbruk. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 300 mill. kroner plassert på kap. 2309.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å omprioritere midler fra byråkrati i blant annet Oslo til tjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer viser til at det foreslås et byråkratikutt på 19,2 mill. kroner for Stortinget.

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de styrende og de styrte blir større. Dette medlem ønsker ikke at politikere skal være noen lønnsadel i Norge, og viser til Rødts alternative budsjett, der stortingsrepresentanters godtgjørelse settes til 8 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette medlem viser til at dette fortsatt er godt over ei gjennomsnittlig lønn i Norge, noe som er rimelig for å kompensere for ubekvem arbeidstid og mye tid borte fra familien, men at det også er vesentlig under det lønnsnivået som er vedtatt av Stortinget. Forslaget innebærer at Stortingets driftsutgifter reduseres med 29 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det ut fra Nord-Norge eksporteres mest fersk fisk over E10 og Bjørnfjell tollstasjon grunnet nærheten til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Tollstasjonen stenger om natten, noe som gjør at fisk som fanges eller slaktes på ettermiddag og kveld, må vente en natt for eksport. Da taper den 1–1,5 kroner i verdi per kilo. Fiskerinæringen melder at de taper titalls millioner på nattestengt tollstasjon, mens kostnader for en døgnåpen stasjon er 7 mill. kroner mer enn med dagens åpningstider. Disse medlemmer er opptatt av å tilrettelegge for verdiskaping i næringslivet og har i sitt alternative budsjett for 2019 lagt inn 7 mill. kroner til å sikre et døgnåpent tilbud.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å styrke Tollvesenets arbeid med grensekontroll på Bjørnefjell og andre steder med hele 100 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 90,2 mill. kroner, som er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener myndighetene må ta sitt ansvar for et seriøst og organisert arbeidsliv og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, hvor det foreslås en betydelig tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet med økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Økokrim. Disse medlemmer går inn for å bygge ut ytterligere et arbeidslivskriminalitetssenter for å nå Arbeiderpartiets mål om at hele landet skal dekkes av slike sentre. I Arbeiderpartiets alternative budsjett legges det i tillegg inn økte driftsmidler til eksisterende arbeidslivskriminalitetssenter på til sammen 20 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er satt av på Skatteetatens budsjett. I tillegg styrkes Skatteetaten med 15 mill. kroner i driftsmidler for å styrke arbeidet mot svart økonomi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å styrke arbeidet med å motvirke og kreve inn feilutbetalinger hos Nav gjennom bl.a. å øke bevilgningen til NAVI i Skatteetaten med 3 mill. kroner. Senterpartiet foreslår også å bevilge 10 mill. kroner til å etablere en elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger for å redusere kostnader og byråkrati for forbruker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en styrking av Skatteetatens arbeid med å avdekke skattejuks, med 25 mill. kroner. Dette medlem peker på at økte bevilgninger til dette formålet er vel anvendte penger og vil føre til økte skatteinntekter til staten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett og omtale i denne innstilling under kap. 2309. Dette medlem ønsker en storsatsing mot økonomisk kriminalitet og foreslår bevilget 500 mill. kroner. Dette er foreslått bevilget over kap. 2309 og forutsatt allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndighetene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å styrke Skatteetaten med totalt 60 mill. kroner. Midlene er foreslått brukt i kampen mot skatteunndragelser og til å styrke a-krimsentrene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i Skatteetaten med 25 mill. kroner som del av en større pakke mot arbeidslivskriminalitet på 230 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig med fortsatt god fordeling av arbeidsplassene i SSB, og at målet skal være at minst 40 pst. av arbeidsplassene skal være på Kongsvinger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 125 mill. kroner under post 85, som er en økning på 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 21 635,5 mill. kroner under post 85, som er en økning på 550 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og forslaget om en økning på 530 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 11 Komiteens tilråding.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen foreslår å sette av egenkapital til Space Norway. Disse medlemmer viser til at regjeringen under behandlingen av denne saken i Prop. 55 S (2017–2018) ikke ga fullstendig informasjon om dette prosjektet, som blant annet innebærer at amerikanske atomubåter kan bruke norske satellitter under en atomkrig. Disse medlemmer mener videre det er urovekkende at amerikanske myndigheter har gitt vesentlig mer informasjon om dette prosjektet til den amerikanske kongressen enn den norske regjeringen har gitt til Stortinget. På denne bakgrunnen fremmet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti, og Bjørnar Moxnes, Rødt, Representantforslag 236 S (2018–2019) for å få en redegjørelse for vilkårene for tilkobling av teknologi fra det amerikanske forsvaret på Space Norways satellitter og stille forhandlingene i bero inntil en redegjørelse er behandlet i Stortinget. Disse medlemmer viser også til at norsk forsvarspolitikk over lang tid ikke har vært en del av amerikansk atomstrategi, hvor man blant annet har sagt nei til å tillate ubåter med atomvåpen ved norske havner. Disse medlemmer mener det er problematisk at regjeringen har gått inn for et slikt linjeskifte i norsk forsvarspolitikk, samtidig som dette ikke har vært tilstrekkelig opplyst om til Stortinget.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette som vilkår for betinget tilsagn til Space Norway AS om egenkapital at satellittene ikke tilknyttes utstyr som kan brukes til andre lands atomvåpensystemer.»

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 28 594,604 mill. kroner under post 90, som er en økning på 10,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke utlånsrammen med 9 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å øke denne posten med 140 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 14,8 mrd. kroner. Dette medlem foreslår derfor å øke denne posten med 490 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 23 mrd. kroner. Dette medlem foreslår derfor å øke denne posten med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til egne merknader til kap. 2412 i denne innstillingen.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 77 153 671 000 kroner under post 90, som er en som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 10 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Som en konsekvens av forslagene omtalt i merknader til dette rammeområdet, foreslår dette medlem å øke denne posten med 483 mill. kroner.

Sammendrag

Statens lånebehov for 2019 følger av forslaget til statsbudsjett for 2019. Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet i hovedsak blir dekket ved opptak av nye, langsiktige lån innenlands. Av hensyn til markedet for statspapirer legges det normalt opp til å søke å jevne ut den langsiktige opplåningen over flere år. For 2019 er det foreslått en fullmakt på 75 mrd. kroner for opptak av nye, langsiktige lån.

Statens kortsiktige opplåning i markedet skjer ved salg av statskasseveksler, som er papirer med løpetid på inntil tolv måneder. For 2019 er det foreslått en ramme på 125 mrd. kroner for utestående volum i kortsiktige markedslån. Det er samme ramme som i 2018.

For andre kortsiktige lån ber regjeringen om en fullmakt der det ikke blir satt noen konkret beløpsgrense. Regjeringen ber i tillegg om at den generelle fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført. Dette er omtalt nærmere i avsnitt 7.3 i proposisjonen, og forslagene er sammenfattet i tabell 7.3 i proposisjonen.

Det vises også til generell omtale av statsgjeldsforvaltningen i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019. Dersom Stortinget vedtar de fullmaktene det her bes om, vil Finansdepartementet gi Norges Bank fullmakt til å dekke lånebehovet og eventuelt inngå derivatavtaler.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2019 anslås til 345,2 mrd. kroner med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 150,7 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 191,8 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,7 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 478,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2019 på 133,1 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2019, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, jf. Innst. 2 S (2018–2019). Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer etter dette et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2019 på 133,4 mrd. kroner. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er etter dette anslått til 19,3 mrd. kroner for 2019, jf. forslag til romertallsvedtak IX Statstilskudd til finansiering av folketrygden.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 285,8 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2018–2019) og Innst. 9 S (2018–2019), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2018–2019) 12. desember 2018 og Innst. 9 S (2018–2019) 18. desember 2018. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2800 post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å øke CO₂-avgiften på sokkelen, fjerne friinntekten og avvikle leterefusjonsordningen. Dette medlem viser til at disse forslagene har et bokført proveny på 2 650 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke CO₂-avgiften. Dette medlem mener at dagens petroleumsskattesystem, med blant annet friinntekt og leterefusjonsordning, gjør at staten tar en forholdsvis høy del av risikoen ved investeringer i petroleumssektoren. I en tid hvor utsiktene til framtidige inntekter for staten er usikre, bør det utredes hvorvidt dagens skattesystem gir for høye incentiver til investeringer i sektoren. Dette medlem viser til Rødts merknader i Innst. 3 S (2018–2019), der det foreslås en utredning av petroleumsskattesystemet inkludert leterefusjonsordningen.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2018–2019)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 285,8 mrd. kroner i 2019. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2019.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 9 195 mrd. kroner ved utgangen av 2019.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2019 til 232,5 mrd. kroner. Flertallet slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2017–2018), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det er foreslått et budsjett hvor oljepengebruken reduseres med 2 226,64 mill. kroner.