Meld feil

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, statslån og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland – BERIKTIGET

Dette dokument

Innst. 5 S (2019–2020)
Kildedok: Prop. 1 S (2019–2020) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2019–2020)
Utgiver: finanskomiteen
Sidetall: 51

Tilhører sak

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2020

Endring av Prop. 1 S (2019-2020) Statsbudsjettet 2020 (saldering)

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

1. Innledning
2. Finansdepartementet
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
6. Statsbudsjettets 90-poster
7. Finansiering av folketrygden
8. Statens pensjonsfond utland
9. Andre merknader
10. Forslag fra mindretall
11. Komiteens tilråding

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Bård Hoksrud, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2019–2020) 7. oktober 2019 og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2019–2020) 8. november 2019. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2019–2020) 27. november 2019, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv. etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2019–2020).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, samt forslag om samtykke til statslån og utvidet innsparingsperiode.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv. og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Andre merknader knyttet til proposisjonens kapitler 6–8, fremkommer i kapittel 9. Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 10 og komiteens tilråding i kapittel 11.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ikke fremmer bevilgningsforslag innenfor vedtatt ramme. Disse partier viser til sine respektive alternative forslag til statsbudsjettet for 2020.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2020

2.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2020, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

Statens pensjonsfond
Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet
Skatte- og avgiftsområdet
Fornye, forenkle og forbetre.

Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Disse medlemmer kan ikke støtte en slik sentralisering og viser til at de lokale skattekontorene utgjør et velfungerende system. Dagens skatteinnkreving er svært effektiv med god måloppnåelse. Lokal innkreving gjør det enklere å bruke lokal kunnskap, og det er grunn til å stille spørsmål ved regjeringens forventede effektivitetsgevinst, da omorganiseringen like gjerne kan resultere i provenytap. Disse medlemmer er videre bekymret for at innkrevingens legitimitet kan utfordres når mulighetene til dialog med publikum forringes. Det kan heller ikke sannsynliggjøres at regjeringens grep er nødvendig for å styrke arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet, tvert imot kan det argumenteres for at kontakten med næringslivet og kontrollen med arbeidsgivere kan bli dårligere med denne omorganiseringen. Disse medlemmer mener forslaget har svak faglig og ressursmessig begrunnelse, og går imot forslaget i sin helhet.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

2.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2018–2019) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019), om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det annanstad i budsjettframlegget gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga. I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst.

I kolonnen lengst til høgre i tabellen nedanfor vert det opplyst om departementet reknar med at rapporteringa om vedtaket no vert avslutta, eller om det vil rapportere konkret om det i budsjettframlegget neste år òg. Ei rapportering som inneber at departementet skal leggje fram ei konkret sak for Stortinget, vil normalt fyrst verte avslutta når eit slikt framlegg er gjort.

Sjølv om det i tabellen vert opplyst at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

Finansdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) har streka under at det i einskilde høve er naudsynt å gjere framlegg om å oppheve eit oppmodingsvedtak før saka kan avsluttast. Finansdepartementet gjer i tråd med dette framlegg om eit slikt opphevingsvedtak, jf. romartalsvedtak XII.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten nedenfor som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der ikke annet er nevnt nedenfor eller i Innst. 3 S (2019–2020), tar komiteen omtalene til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslag til romertallsvedtak XII, jf. kapittel 11.B nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til omtale av flere av anmodningsforslagene i egne merknader i Innst. 2 S (2019–2020), Innst. 3 S (2019–2020) og Innst. 4 L (2019–2020).

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering er avsluttet (Ja/Nei)
2018–2019	40	Solidarisk alkoholpolitikk	Ja
2018–2019	45	Solidarisk alkoholpolitikk	Nei
2018–2019	46	Solidarisk alkoholpolitikk	Ja
2018–2019	85	350-kronersgrensa	Ja
2018–2019	86	Biodrivstoff	Ja
2018–2019	93	Oppfølging av tilrådingar i årsmeldinga for 2017 frå NIM	Ja
2018–2019	189	Kommunesamanslåing – eigedomsskatteinntektene	Ja
2018–2019	404	Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar	Nei
2018–2019	406	Pensjon frå fyrste krone	Ja
2018–2019	424	Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning	Nei
2017–2018	3	Stortingsmelding om ulikskap og sosial berekraft	Ja
2017–2018	37	Meirverdiavgift – fritak for digital journalistikk	Ja
2017–2018	56	Betydning av familien og hushaldstrukturen for norsk økonomi	Ja
2017–2018	596	Tilsyn med OTP-ordningar	Nei
2017–2018	660	Klimaverkemiddel i oppdrettsnæringa	Ja
2017–2018	693	Spillselskap – Statens pensjonsfond utland	Ja
2017–2018	711	Omsetjingsavgift – digital økonomi	Ja
2017–2018	712	Omsetjingsavgift – digital økonomi	Ja
2017–2018	713	Omsetjingsavgift – digital økonomi	Ja
2017–2018	727	Om tiltak for å styrkje forbrukaranes rettar i handel med bustad	Ja
2017–2018	858	Likestille praksis frå kommunal og privat revisjon	Nei
2017–2018	868	Finansskatt – omlegging der finansskatt på løn vert fjerna	Ja
2017–2018	869	Fjerning av avgiftsfritak for sending av varer med låg verdi	Ja
2017–2018	871	Kolkriteriet – Statens pensjonsfond utland	Ja
2017–2018	874	Etablering av regulatorisk sandkasse	Ja
2017–2018	877	Utgreiing av ulike modellar for rentetak	Ja
2017–2018	1004	Leggje om avgiften på alkoholfrie drikkevarer	Ja
2017–2018	1006	Kursreguleringsfond	Ja
2016–2017	48	Land-for-land rapportering	Nei
2016–2017	1040	Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen	Nei
2016–2017	1104	Differensiert avgift på biodrivstoff	Ja
2015–2016	1002	Vegbruksavgift – fritak for naturgass som erstatning for biogass	Ja
2014–2015	602	Register over reelle rettshavarar	Ja

2.2.3 Vedtak nr. 868

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2019) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2019–2020), og viser til sine merknader knyttet til disse.

Disse medlemmer vil likevel peke på at merknadene ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 868 om finansskatt, som regjeringen anser er fulgt opp i Prop. 1 S (2019–2020). Dette er disse medlemmer uenige i fordi forhøyet sats på arbeidsgiveravgiften ikke er foreslått fjernet.

Disse medlemmer viser til Innst. 3 S (2019–2020), hvor disse medlemmer fremmer forslag hvor man ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020, med å utrede og legge fram tiltak om en provenynøytral omlegging av finansskatten hvor forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet.

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2 (2019–2020)
Utgifter
Ymse
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 955 000 000
		Sum utgifter rammeområde 19	4 955 000 000
Inntekter
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	300 000 000
		Sum inntekter rammeområde 19	300 000 000
		Netto rammeområde 19	4 655 000 000

3.2 Rammebeløp

3.2.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2019, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 4 655 000 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 2 (2019–2019).

3.2.2 Merknader fra fraksjonene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, samt til merknader og forslag i Innst. 2 S (2019–2020), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag under rammeområdene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å fastsette rammeområde 19 til 3 505 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å fastsette rammeområde 19 til 4 729 821 000 kroner.

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor disse medlemmer foreslår å redusere statens bruk av innkjøpte konsulenttjenester. Dette vil i praksis bli fordelt på en rekke kapitler i statsbudsjettet, men er i Arbeiderpartiets budsjettforslag synliggjort gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 1 746 160 000 kroner. Disse medlemmer mener oppgavene i staten i større grad bør løses med egne ansatte som sikrer kompetanse i egen organisasjon, og mener det er et klart potensial for dette i statlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å redusere konsulentbruken i staten med 862 mill. kroner, hvorav 722 mill. kroner under kap. 2309 post 1, samt å fryse lønningene til ledere som tjener mer enn 15 G i staten, noe som gir en provenyeffekt på 4,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å iverksette en reform for å kutte i konsulentbruk i staten. Innsparingene fra denne reformen vil i praksis bli fordelt på mange kapitler i statsbudsjettet, men er i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett synliggjort som en reduksjon på kap. 2309 post 1. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å redusere posten med 1 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 500 mill. kroner til å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndighetene.

Videre er dette medlem ikke enig i regjeringens ostehøvelkutt. Kutt i offentlig sektor bør komme etter nøye vurdering av en etats eller enhets arbeidsoppgaver og dens ressurser for å løse disse.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det legges inn igjen 1 mrd. kroner for å kompensere for regjeringens ostehøvelkutt. Midlene allokeres dit det er størst behov.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett der hele regjeringens ABE-kutt for 2020 foreslås reversert for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av postene der beløpene er oppgitt eksplisitt i budsjettdokumentene. Den resterende differansen opp til den oppgitte totalsummen på 1,7 mrd. kroner er ført som en økt bevilgning under kap. 2309. Dette medlem mener på den annen side at det finnes et tydelig potensial for besparelser i offentlig sektor når det kommer til lederlønninger som vokser i utakt med lønnsveksten for folk flest, og gjennom å kutte i unødvendig høy konsulentbruk.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 300 mill. kroner plassert på kap. 2309.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og II under kapittel 11. A.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	H, FrP, V og KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter rammeområde 19 (i tusen kroner)
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 955 000	4 955 000 (0)	3 208 840 (-1 746 160)	4 228 915 (-726 085)	3 805 000 (-1 150 000)	6 500 000 (+1 545 000)	5 029 821 (+74 821)
		Sum utgifter rammeområde 19	4 955 000	4 955 000 (0)	3 208 840 (-1 746 160)	4 228 915 (-726 085)	3 805 000 (-1 150 000)	6 500 000 (+1 545 000)	5 029 821 (+74 821)
Inntekter rammeområde 19 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 19	300 000	300 000 (0)	300 000 (0)	300 000 (0)	300 000 (0)	300 000 (0)	300 000 (0)
		Sum netto rammeområde 19	4 655 000	4 655 000 (0)	2 908 840 (-1 746 160)	3 928 915 (-726 085)	3 505 000 (-1 150 000)	6 200 000 (+1 545 000)	4 729 821 (+74 821)

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2 (2019–2020)
Utgifter
Stortinget og tilknyttede organ
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	973 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	3 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	139 600 000
	50	Sannhets- og forsoningskommisjonen	10 000 000
	70	Tilskudd til partigruppene	197 000 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	15 500 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 300 000
Finansdepartementet
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	401 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	84 600 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	13 100 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	419 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	24 100 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	607 400 000
	22	Opplæringskontoret OK stat	6 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 600 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 552 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	212 800 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	6 716 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	212 500 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	247 100 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	94 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	111 100 000
	70	Tilskudd	5 500 000
1619		Skatteklagenemnda
	1	Driftsutgifter	71 200 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	607 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	259 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	25 900 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	27 000 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 280 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	7 400 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	10 015 800 000
		Sum utgifter rammeområde 20	59 732 300 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	6 300 000
	3	Leieinntekter	1 100 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	400 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	12 300 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Økonomitjenester	52 632 000
	2	Opplæringskontoret OK stat	9 700 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	7 200 000
	2	Andre inntekter	2 100 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	25 200 000
	85	Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr	23 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	89 500 000
	3	Andre inntekter	40 900 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	50 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	3 500 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 500 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	250 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 400 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	60 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	220 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	5 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	265 800 000
	85	Tvangsmulkt	15 000 000
4670		Den nordiske investeringsbank
	50	Tilbakeføring av tapsfondsmidler	70 237 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	13 900 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 585 327 000
Renter og utbytte mv.
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	100 808 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	917 400 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	915 300 000
	83	Av alminnelige fordringer	25 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	293 700 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
		Sum inntekter rammeområde 20	20 352 804 000
		Netto rammeområde 20	39 379 496 000

4.2 Rammebeløp

4.2.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2019, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 39 378 496 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet.

4.2.2 Merknader fra fraksjonene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å fastsette rammeområde 20 til 38 826 196 000 kroner, som er 553 300 000 kroner mindre enn i regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å fastsette rammeområde 20 til 38 902 696 000 kroner.

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og II under kapittel 11. B.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å omprioritere midler fra byråkrati i blant annet Oslo til tjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer viser til at det foreslås et byråkratikutt på 19,5 mill. kroner for Stortinget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte i bevilgningene til Stortinget med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag for å omprioritere til andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen blir større, og ønsker ikke at politikere skal utgjøre noen lønnsadel i Norge. De årlige forslagene til fastsettelse av politikergodtgjørelse fra Stortingets lønnskommisjon har etter dette medlems mening over tid bidratt til et lønnsnivå som er for høyt, og en utvikling løsrevet fra befolkningen politikerne er valgt til å representere. Dette medlem viser til at man med dagens utvikling ligger an til at godtgjørelsen for stortingsrepresentanter vil passere 1 mill. kroner neste år. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber presidentskapet endre retningslinjene for Stortingets lønnskommisjon. Endringene skal sikre at lønnskommisjonen legger fram forslag om at godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G) framfor utviklingen i statlige lederlønninger.»

Dette medlem registrerer også at virkelighetsbeskrivelsen om at lønnsnivået blant norske politikere er for høyt, nå deles av representanter fra flere av partiene på Stortinget i uttalelser i media.

Dette medlem viser videre til egne forslag i forbindelse med den årlige behandlingen av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, der Rødt tidligere har foreslått å legge ned lønnskommisjonen, og til Rødts alternative statsbudsjett, der den årlige godtgjørelsen for stortingsrepresentanter reduseres til åtte ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som gir en besparelse på om lag 33 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. En slik godtgjørelse vil fortsatt ligge godt over ein gjennomsnittlig lønn i Norge, noe som etter dette medlems mening er rimelig for å kompensere for blant annet ubekvem arbeidstid og mye tid borte fra familien, men at det også er vesentlig under det lønnsnivået som er vedtatt av Stortinget.

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og IX under kapittel 11. B.

4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å utrede redusert merverdiavgift på serveringssteder, herunder hvordan en kan avgrense det og innføre dette på en måte som ikke fører til mer matsvinn.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og II under kapittel 11. B.

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VII under kapittel 11. B.

4.5.5 Fullmakt for utbetalingsløsning for overtid, reisetid og timelønn i 2020

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VIII under kapittel 11. B.

4.5.6 Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter deg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XI under kapittel 11. B.

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og II under kapittel 11. B.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til veiledning som skal sikre økt miljøhensyn i offentlige anbud.

4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.10 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.10.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.10.2 Post 2 Opplæringskontoret OK stat

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.11 Kap. 1610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I, II og X under kapittel 11. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Magnormoen er landets nest største grensepassering. I tillegg håndterer Kongsvinger tollområde 28 av landets 62 grenseoverganger, samt at Stockholmstoget snart kommer med 16 passeringer daglig. I dag er det ikke et eneste bemannet tollkontor på norsk side i Hedmark. Ved Magnormoen har en overlatt kontrollen av grensen til de svenske tollmyndighetene i Eda, som har åpent kun innenfor normal kontortid.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kapasiteten ved grensekontrollen og vurdere opprettelse av en norsk tollstasjon på Magnor.

Disse medlemmer viser til at Bjørnfjell tollstasjon fortsatt ikke er døgnåpen hele året. Fra Nord-Norge eksporteres mest fersk fisk over E10 og Bjørnfjell tollstasjon grunnet nærheten til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Tollstasjonen stenger om natten, noe som gjør at fisk som fanges eller slaktes på kveldstid, må vente én natt for eksport. Da taper den 1–1,5 kroner i verdi per kilo. Fiskerinæringen melder at de taper titalls millioner på nattestengt tollstasjon, mens kostnader for en døgnåpen stasjon er små.

Disse medlemmer viser til at åpningstiden er utvidet med tre timer på hverdager i høsthalvåret, og at arbeidet med å digitalisere tollklareringen er startet. Grenseovergangene i Troms og vest i Finnmark er begge døgnåpne fordi de driftes av Finland. Bjørnfjell tollstasjon ligger ca. 3 mil fra avkjøring E6 på høyfjellet i et relativt tøft klima uten servicetilbud. En industri med så stor produksjon som sjømatindustrien trenger forutsigbarhet og ikke åpningstider som varierer med årstid og ukedag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å styrke Tollvesenets arbeid med grensekontroll med hele 100 mill. kroner.

4.11.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og III under kapittel 11. B.

4.12 Kap. 4610 Tolletaten

4.12.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.3 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.4 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.5 Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I, II og X under kapittel 11. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener myndighetene må ta sitt ansvar for et seriøst og organisert arbeidsliv, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås en betydelig tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping med økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, politiet og skatteetaten, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

Disse medlemmer går inn for å bygge ut ytterligere et arbeidslivskriminalitetssenter for å nå Arbeiderpartiets mål om at hele landet skal dekkes av slike sentre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der partiet går imot overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til Skatteetaten med 558,3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 4 L (2019–2020) med mer utførlig begrunnelse for dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til Skatteetaten med 15 mill. kroner til en målrettet satsing i Skatteetaten for å avdekke skattejuks. Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å gå imot overføringen av skatteoppkreving fra kommunene til Skatteetaten, og at regjeringens forslag til økning til Skatteetaten på 558,3 mill. kroner til formålet dermed ikke er nødvendig. Til sammen foreslås det derfor å redusere bevilgningen på denne posten med 543,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Skatteetaten med 70 mill. kroner, inkludert reversering av ABE-kuttet, for å intensivere kampen mot skatteunndragelser og sosial dumping gjennom A-krimsentrene. Dette medlem viser videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett går imot overføringen av skatteoppkreving fra de kommunale skattekontorene til Skatteetaten.

4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og VI under kapittel 11. B.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i Skatteetaten med 25 mill. kroner som del av en større pakke mot arbeidslivskriminalitet på 219 mill. kroner.

4.13.3 Post 22 Større IT-prosjekter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I, IV og X under kapittel 11. B.

4.13.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.13.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, jf. Innst. 2 S (2019–2020). Flertallet foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen til større utstyrsanskaffelser i Skatteetaten med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak III og X under kapittel 11. B.

4.13.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 4618 Skatteetaten

4.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.2 Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.3 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.4 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.5 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.6 Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.7 Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.8 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.9 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.10 Post 89 Overtredelsesgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.14.11 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.15 Kap. 1619 Skatteklagenemnda

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og X under kapittel 11. B.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig med fortsatt god fordeling av arbeidsplassene i SSB, og at målet skal være at minst 40 pst. av arbeidsplassene skal være på Kongsvinger.

4.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og II under kapittel 11. B.

4.16.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.17.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.17.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.18 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.18.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.18.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.19 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og II under kapittel 11. B.

4.20 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.20.1 Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.21 Kap. 1670 Den nordiske investeringsbank

4.21.1 Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak V under kapittel 11. B.

4.22 Kap. 4670 Den nordiske investeringsbank

4.22.1 Post 50 Tilbakeføring av tapsfondsmidler

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.23.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.24 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.24.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.25.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.26 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.26.1 Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.26.2 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.26.3 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.26.4 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.26.5 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.26.6 Post 86 Renter av lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

4.27 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V og KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter rammeområde 20 (i tusen kroner)
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	973 300	973 300 (0)	973 300 (0)	953 800 (-19 500)	963 300 (-10 000)	973 300 (0)	939 800 (-33 500)
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	401 600	401 600 (0)	401 600 (0)	397 600 (-4 000)	401 600 (0)	406 600 (+5 000)	401 600 (0)
	72	Tilskudd til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge, bl.a. Gjeldsofferalliansen, Attac, Transparency Norway og Publish What You Pay	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	25 000 (+25 000)
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	607 400	607 400 (0)	607 400 (0)	577 400 (-30 000)	607 400 (0)	607 400 (0)	627 400 (+20 000)
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 552 200	1 552 200 (0)	1 552 200 (0)	1 636 700 (+84 500)	1 552 200 (0)	1 552 200 (0)	1 552 200 (0)
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	6 716 700	6 716 700 (0)	6 744 200 (+27 500)	6 124 900 (-591 800)	6 173 400 (-543 300)	6 716 700 (0)	6 228 400 (-488 300)
	21	Spesielle driftsutgifter	212 500	212 500 (0)	212 500 (0)	237 500 (+25 000)	212 500 (0)	212 500 (0)	212 500 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	111 100	110 100 (-1 000)	110 100 (-1 000)	111 100 (0)	111 100 (0)	111 100 (0)	111 100 (0)
		Sum utgifter rammeområde 20	59 732 300	59 731 300 (-1 000)	59 758 800 (+26 500)	59 196 500 (-535 800)	59 179 000 (-553 300)	59 737 300 (+5 000)	59 255 500 (-476 800)
Inntekter rammeområde 20 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 20	20 352 804	20 352 804 (0)	20 352 804 (0)	20 352 804 (0)	20 352 804 (0)	20 352 804 (0)	20 352 804 (0)
		Sum netto rammeområde 20	39 379 496	39 378 496 (-1 000)	39 405 996 (+26 500)	38 843 696 (-535 800)	38 826 196 (-553 300)	39 384 496 (+5 000)	38 902 696 (-476 800)

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2 (2019–2020)
Inntekter
Renter og utbytte mv.
5611		Aksjer i Vygruppen AS
	85	Utbytte	185 000 000
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	510 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	208 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	260 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	20 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	75 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	66 100 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF - renter og utbytte
	85	Utbytte	33 750 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	20 209 700 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	1 135 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	20 350 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	84 200 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	900 000
		Sum inntekter rammeområde 22	43 137 652 000
		Netto rammeområde 22	-43 137 652 000

5.2 Rammebeløp

5.2.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2019, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til –43 137 652 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2019–2020) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2019–2020) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet.

5.3 Kap. 5611 Aksjer i Vygruppen AS

5.3.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5616 Kommunalbanken AS

5.4.1 Post 85 Aksjeutbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

5.5.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å hente ut hele overskuddet som utbytte fra Avinor og å øke bevilgningen under posten med 208 mill. kroner.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.6.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

5.7.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.2 Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

5.8.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.9 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

5.9.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5680 Statnett SF

5.10.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

5.11.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor utbyttet fra Equinor foreslås økt med 500 mill. kroner.

5.12 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.12.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.13.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

5.14 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V og KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter rammeområde 22 (i tusen kroner)
		Sum utgifter rammeområde 22	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
Inntekter rammeområde 22 (i tusen kroner)
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	208 000	208 000 (0)	208 000 (0)	308 000 (+100 000)	208 000 (0)	416 000 (+208 000)	208 000 (0)
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	20 350 000	20 350 000 (0)	20 350 000 (0)	20 350 000 (0)	20 350 000 (0)	20 850 000 (+500 000)	20 350 000 (0)
		Sum inntekter rammeområde 22	43 137 652	43 137 652 (0)	43 137 652 (0)	43 237 652 (+100 000)	43 137 652 (0)	43 845 652 (+708 000)	43 137 652 (0)
		Sum netto rammeområde 22	-43 137 652	-43 137 652 (0)	-43 137 652 (0)	-43 237 652 (-100 000)	-43 137 652 (0)	-43 845 652 (-708 000)	-43 137 652 (0)

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2019–2020) med Tillegg 1 og 2

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2 (2019–2020)
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
116		Internasjonale organisasjoner
	90	Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)	190 000 000
	91	Kortsiktig overgangslån til Somalia	3 135 000 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 365 000 000
Arbeids- og sosialdepartementet
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	10 300 000 000
Nærings- og fiskeridepartementet
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	72 558 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	455 000 000
	91	Kapitalinnskudd, Investinor AS	92 000 000
Statsbankene
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	30 728 717 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	14 810 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	58 900 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	5 000 000 000
		Sum utgifter rammeområde 0	125 048 635 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
	91	Tilbakebetaling av kortsiktig overgangslån til Somalia	3 135 000 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	10 400 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	632 000 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	2 800 000
	95	Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	7 000 000
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån	104 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	11 653 207 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 211 553 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 710 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	57 800 000 000
	91	Tilbakeført kapital, såkornfond	10 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	11 800 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	500 000
Statslånemidler
5999		Statslånemidler
	90	Lån	10 112 857 000
		Sum inntekter rammeområde 0	125 048 635 000
		Netto rammeområde 0	0

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og IV.1 under kapittel 11. D.

6.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

6.3.1 Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og IV.2 under kapittel 11. D.

6.3.2 Post 91 Kortsiktig overgangslån til Somalia

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til regjeringens forslag om at Norge i 2020 gir et kortsiktig overgangslån på 3 135 mill. kroner til Somalia for å fjerne Somalias misligholdte gjeld overfor Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA). Overgangslånet vil bidra til å bringe Somalia a jour overfor utviklingsbankene og Det internasjonale pengefondet (IMF) og vil dermed være med på å bane vei for at Somalia kan kvalifisere til gjeldslette under HIPC-initiativet (Heavily Indebted Poor Countries Initiative, ikke «Highly Indebted», slik det feilaktig framgår i budsjettproposisjonen). Komiteen merker seg at lånet skal kanaliseres gjennom Verdensbanken; etter planen skal overgangslånet umiddelbart følges opp ved at Somalia får et nytt lån fra Verdensbanken, som igjen umiddelbart benyttes til å innfri overgangslånet fra Norge. Utbetalingen forutsetter at alle juridisk bindende avtaler er oppfylt. Målet er at operasjonen gjennomføres i løpet av første kvartal 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og IV.3 under kapittel 11.D.

6.4 Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

6.4.1 Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å styrke Norfunds arbeid med investeringer i fornybar energi i Afrika sør for Sahara med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og foreslår i sitt alternative budsjett å øke denne posten til 1 465 mill. kroner.

6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

6.5.1 Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 11. D.

6.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.6.1 Post 90 Utlån,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.7 Kap. 922 Romvirksomhet

6.7.1 Post 95 Egenkapital Space Norway AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og VIII under kapittel 11. D.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag, hvor det foreslås å bevilge 60 mill. kroner i egenkapital til Andøya Space Center for å sikre videre fremdrift, jf. Innst. 2 S (2019–2020).

Andøya Space Center representerer både en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og en sentral del av norsk romindustri som gjennom sin virksomhet kan styrke norsk næringsliv og norsk forskning på bred basis. Det er viktig at fremdriften i prosjektet med å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya ikke forsinkes.

6.8 Kap. 945 Grønt investeringsselskap

6.8.1 Post 90 Startkapital

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å etablere et grønt investeringsselskap med startkapital på 10 mrd. kroner over kap. 945 post 90.

6.9 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

6.9.1 Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås å øke kapitalen i Nysnø gjennom et kapitalinnskudd på 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke Nysnø og øke denne posten med 715 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at samfunnet må investere massivt i grønn omstilling i årene som kommer, dersom vi skal oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser og sørge for ny, grønn næringsutvikling i Norge. Dette medlem viser til regjeringspartienes ambisjon om en forvaltningskapital i Nysnø på 20 mrd. kroner, men mener at regjeringens foreslåtte bevilgning i statsbudsjettet er altfor liten til å oppnå denne ambisjonen.

6.9.2 Post 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke Investinor og øke denne posten med 32,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Investinors ressurser til å investere i oppstartsselskaper med globalt potensial, særlig innenfor helse, miljøteknologi, utdanning, transport og offentlige tjenester. Det foreslås derfor satt av 1 mrd. kroner i ekstra egenkapital til Investinor.

6.10 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

6.10.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av midler til økt stipend for 500 nye fagskoleplasser.

6.11 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

6.11.1 Post 90 Nye lån,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og VI under kapittel 11. D.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å utvide Husbankens utlånsramme med 9 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner og dermed øke denne posten med 631 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner og å øke denne posten med 140 mill. kroner.

6.12 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

6.12.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.13 Kap. 2425 Bionova

6.13.1 Post 97 Egenkapital Bionova

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor det foreslås etablert et nytt såkornfond for helse- og velferdsteknologi, marine alger og biogass. Det foreslås derfor bevilget 250 mill. kroner til egenkapital i et slikt fond.

Det foreslås videre opprettet et Bionova etter modell av Enova for å systematisere innovasjonen og øke kommersialiseringen ab biobasert verdiskaping. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det bevilget 2 mrd. kroner i egenkapital til Bionova.

6.14 Kap. 2426 Siva SF

6.14.1 Post 95 Økt egenkapital

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås å øke egenkapitalen i Siva SF med 200 mill. kroner. Økt egenkapital vil bidra til å tilrettelegge for nye arbeidsplasser gjennom å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter.

6.15 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

6.15.1 Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I og VIII under kapittel 11. D.

6.16 Kap 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

6.16.1 Post 90 Lån til Norpipe Oil AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

6.17 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

6.17.1 Post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning og post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Næringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak VII under kapittel 11. D.

6.18 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

6.18.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.18.2 Post 91 Tilbakebetaling av kortsiktig overgangslån til Somalia

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.19 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.19.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.20 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

6.20.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.21 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

6.21.1 Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.21.2 Post 95 Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.21.3 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.22 Kap. 4312 Avinor AS

6.22.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.23 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

6.23.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.24 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

6.24.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.24.2 Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å reversere fjorårets kutt i ordningen for omgjøring av lån til stipend, noe som øker denne posten med 1 200 mill. kroner.

6.25 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

6.25.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.26 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

6.26.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.26.2 Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.27 Kap. 5329 Eksportkredittordningen

6.27.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.28 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

6.28.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.28.2 Post 95 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

6.29 Kap. 5999 Statslånemidler

6.29.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke denne posten med 1 378,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag som en konsekvens av forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett til endringer av statsbudsjettets 90-poster.

6.30 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V og KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter rammeområde 0 (i tusen kroner)
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 365 000	1 365 000 (0)	1 465 000 (+100 000)	1 365 000 (0)	1 365 000 (0)	1 365 000 (0)	1 365 000 (0)
225		Tiltak i grunnopplæringen
	90	Rentekompensasjonsordning for skoler, barnehager og svømmeanlegg	0	0 (0)	5 000 000 (+5 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	72 558	72 558 (0)	132 558 (+60 000)	72 558 (0)	72 558 (0)	72 558 (0)	72 558 (0)
945		Etablere et grønt investeringsselskap (startkapital) (ny)
	90	Etablere et grønt investeringsselskap (startkapital)	0	0 (0)	0 (0)	10 000 000 (+10 000 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	455 000	455 000 (0)	455 000 (0)	755 000 (+300 000)	1 170 000 (+715 000)	455 000 (0)	455 000 (0)
	91	Kapitalinnskudd, Investinor AS	92 000	92 000 (0)	92 000 (0)	92 000 (0)	124 500 (+32 500)	92 000 (0)	92 000 (0)
	96	Aksjer	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld	30 728 717	30 728 717 (0)	30 728 717 (0)	30 745 817 (+17 100)	30 728 717 (0)	31 572 317 (+843 600)	30 745 862 (+17 145)
2412		Husbanken
	90	Nye lån	14 810 000	14 810 000 (0)	23 810 000 (+9 000 000)	14 810 000 (0)	15 441 000 (+631 000)	14 810 000 (0)	14 950 000 (+140 000)
2421		Innovasjon Norge
	95	Egenkapital såkornfond	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	250 000 (+250 000)	0 (0)
2425		Bionova
	97	Egenkapital Bionova	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	2 000 000 (+2 000 000)	0 (0)
2426		Siva SF
	95	SIVA SF - økt egenkapital	0	0 (0)	200 000 (+200 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum utgifter rammeområde 0	125 048 635	125 048 635 (0)	139 408 635 (+14 360 000)	135 365 735 (+10 317 100)	126 427 135 (+1 378 500)	129 142 235 (+4 093 600)	125 205 780 (+157 145)
Inntekter rammeområde 0 (i tusen kroner)
5310		Statens lånekasse for utdanning
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 211 553	6 211 553 (0)	6 211 553 (0)	6 211 553 (0)	6 211 553 (0)	6 211 553 (0)	5 011 553 (-1 200 000)
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 710 000	12 710 000 (0)	12 710 000 (0)	12 710 000 (0)	12 714 000 (+4 000)	12 710 000 (0)	12 710 000 (0)
5999		Statslånemidler
	90	Lån	10 112 857	10 112 857 (0)	24 472 857 (+14 360 000)	10 112 857 (0)	11 487 357 (+1 374 500)	14 206 457 (+4 093 600)	11 470 002 (+1 357 145)
		Sum inntekter rammeområde 0	125 048 635	125 048 635 (0)	139 408 635 (+14 360 000)	125 048 635 (0)	126 427 135 (+1 378 500)	129 142 235 (+4 093 600)	125 205 780 (+157 145)
		Sum netto ramme- område 0	0	0 (0)	0 (0)	10 317 100 (+10 317 100)	0 (0)	0 (0)	0 (0)

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2020 anslås til 361,7 mrd. kroner med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 156,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 202,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 498,1 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2020 på 136,4 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdloven § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2020 ikke fremmet et eget forslag til romertallsvedtak om finansiering av folketrygden. I tidligere års forslag til statsbudsjett og forslag til nysaldering av statsbudsjettet har det vært ulik praksis mht. formulering av romertallsvedtaket om folketrygden. Romertallsvedtaket har i de senere årene vært fremmet med et konkret beløp for finansiering av folketrygden i Gul bok, mens det i nysalderingsproposisjonen har vært fremmet uten beløp. Det har vært liten oppmerksomhet om romertallsvedtaket.

Denne endringen har ingen konsekvens for statens finansieringsansvar for folketrygden etter folketrygdloven § 23-10. Folketrygdens utgifter og inntekter finansieres på lik linje med andre utgifter som følger av vedtatte lover og andre stortingsvedtak.

Utgiftene som skal dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd inneholder en rekke elementer som ikke kan leses direkte ut av postene i statsbudsjettet. Tallet har i seg selv liten interesse når det faktiske finansieringsbehovet som dekkes av staten, er vesentlig større. Tilskuddet etter § 23-10 tredje ledd utgjør i saldert budsjett 2019 bare 14 pst. av det totale finansieringsbehovet for folketrygden. Det legges derfor opp til at dette tilskuddsbeløpet fremover ikke lenger omtales i statsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 23

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2 (2019–2020)
Utgifter
Statens pensjonsfond utland
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	244 951 000 000
		Sum utgifter rammeområde 23	244 951 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	241 084 213 000
		Sum inntekter rammeområde 23	241 084 213 000
		Netto rammeområde 23	3 866 787 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

8.1.1 Post 50 Overføring til fondet

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 245 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

			(i 1 000 kr)
	Kap.	Formål	Prop. 1 S (2019–2020)
	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	112 700 000
+	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum	134 000 000
+	5508	Avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	5 900 000
+	5509	Avgift på utslipp av NO_Xi petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	1 000
+	5685	Aksjer i Equinor ASA	20 350 000
-	2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	28 000 000
=	2800	Statens pensjonsfond utland	244 951 000

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 3 S (2019–2020) og Innst. 9 S (2019–2020), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2019–2020) 13. desember 2019 og Innst. 9 S (2019–2020) 4. desember 2019. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter flertallet seg til regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2800 post 50.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å avskaffe leterefusjonsordningen, øke CO₂-avgiften på sokkelen til 2 000 kroner per tonn CO₂, fjerne ordningen med friinntekt samt følgeendringer som en konsekvens av forslaget om å øke selskapsskatten til 23 pst. samtidig som samlet skatteprosent til petroleumssektoren holdes på samme nivå. Disse forslagene har til sammen en påløpt effekt på 11,6 mrd. kroner og en bokført effekt i 2020 på 3,3 mrd. kroner. Dette medlem viser derfor til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås å øke kap. 2800 post 50 med 3,3 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det det foreslås å avvikle leterefusjonsordningen og fjerne subsidiene knyttet til raske avskrivninger, investeringsfradraget i særskatten og rentetillegget i fremføringsrenten. Bokført effekt i 2020 er over 7 mrd. kroner. Videre foreslår Miljøpartiet De Grønne å doble CO₂-avgiften på sokkelen og introdusere en ny avgift på produsert vann. Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor kap. 2800 post 50 foreslås økt med 22,4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke CO₂-avgiften på sokkelen, senke friinntekten samt fjerne leterefusjonsordningen. Dette medlem mener at dagens petroleumsskattesystem gir for høye insentiver til ytterligere investeringer i sektoren. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å trappe ned investeringer i nye leteprosjekter etter olje og gass, og mener dette må skje parallelt med aktiv næringspolitikk og industribygging som sikrer kompetansen og arbeidsplassene fra sektoren. Overføringene fra oljefondet økes med 0,7 pst. sammenlignet med regjeringens forslag, noe som ved en inkurie ikke ble korrekt omtalt i Innst. 2 S (2019–2020). Dette medlem viser videre til Rødts forslag i Dokument 8:103 S (2018–2019) om at en andel av oljeformuen settes av til et grønt industrifond som gjør strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, og et grønt infrastrukturfond for å bidra til det enorme behovet for investeringer i klimavennlig infrastruktur i tiårene framover.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 245 mrd. kroner i 2019. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2020.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 9 984,7 mrd. kroner ved utgangen av 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2020 til 241,1 mrd. kroner. Flertallet slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere underskuddet på statsbudsjettet med 2 018,542 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som innebærer at overføringen fra fondet foreslås redusert tilsvarende, og at kap. 5800 post 50 foreslås redusert med 2 018,542 mill. kroner i forhold til regjeringas forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere underskuddet på statsbudsjettet med 1,7 mrd. kroner. Bevilgningen på kap. 5800 post 50 foreslås derfor redusert med 1,7 mrd. kroner.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 2800 / kap. 5800

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, V og KrF	A	Sp	SV	MDG	R
Utgifter rammeområde 23 (i tusen kroner)
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	244 951 000	244 951 000 (0)	244 951 000 (0)	244 951 000 (0)	248 251 000 (+3 300 000)	267 351 000 (+22 400 000)	248 013 000 (+3 062 000)
		Sum utgifter rammeområde 23	244 951 000	244 951 000 (0)	244 951 000 (0)	244 951 000 (0)	248 251 000 (+3 300 000)	267 351 000 (+22 400 000)	248 013 000 (+3 062 000)
Inntekter rammeområde 23 (i tusen kroner)
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	241 084 213	241 084 213 (0)	241 084 213 (0)	241 084 213 (0)	239 065 671 (-2 018 542)	239 353 738 (-1 730 475)	242 763 199 (+1 678 986)
		Sum inntekter rammeområde 23	241 084 213	241 084 213 (0)	241 084 213 (0)	241 084 213 (0)	239 065 671 (-2 018 542)	239 353 738 (-1 730 475)	242 763 199 (+1 678 986)
		Sum netto rammeområde 23	3 866 787	3 866 787 (0)	3 866 787 (0)	3 866 787 (0)	9 185 329 (+5 318 542)	27 997 262 (+24 130 475)	5 249 801 (+1 383 014)

9. Andre merknader

9.1 Klimautslippsbudsjett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag, hvor det også er utarbeidet et klimautslippsbudsjett. Det er tredje gang disse medlemmer legger fram et klimautslippsbudsjett. I 2019 må ansvarlige partier kunne vise hvordan Norge skal kunne kutte nok utslipp til å nå klimamålene, på samme måte som partiene viser hvordan de vil hente inn og fordele inntekter til fellesskapet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen heller ikke i år synliggjør sammenhengen mellom politiske tiltak og utslippsvirkningene av statsbudsjettet. På den måten gjør regjeringen det svært vanskelig for næringsliv, organisasjoner og media å vurdere om politikken flertallet fører, er tilstrekkelig til å nå klimamålene. Manglende innsyn gjør det også vanskeligere å få folk med på politiske tiltak som skal til for å kutte utslippene.

Disse medlemmer forventer at regjeringen ved budsjettframlegget for 2021 også legger fram et klimautslippsbudsjett.

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Rødt:

Forslag 1

Stortinget ber presidentskapet endre retningslinjene til Stortingets lønnskommisjon. Endringene skal sikre at lønnskommisjonen legger fram forslag om at godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G) framfor utviklingen i statlige lederlønninger.

11. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 19

Tilfeldige utgifter og inntekter

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 955 000 000
		Totale utgifter		4 955 000 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	300 000 000
		Totale inntekter		300 000 000

Inntekter ved tildeling av tillatelser (kap. 5309 post 29)

§ 1 For 2020 kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet innhente inntekter ved tildeling av tillatelser. Beløpet betales til statskassen.

§ 2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

Rammeområde 20

Stortinget, finansadministrasjon mv.

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
41		Stortinget
	1	Driftsutgifter	973 300 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	3 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	139 600 000
	50	Sannhets- og forsoningskommisjonen	10 000 000
	70	Tilskudd til partigruppene	197 000 000
	72	Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek	1 500 000
	73	Kontingenter, internasjonale delegasjoner	15 500 000
	74	Reisetilskudd til skoler	5 300 000
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	401 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	84 600 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	13 100 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	419 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	24 100 000
1605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Driftsutgifter	607 400 000
	22	Opplæringskontoret OK stat	6 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 600 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 552 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	212 800 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	6 716 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter	212 500 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	247 100 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	94 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	110 100 000
	70	Tilskudd	5 500 000
1619		Skatteklagenemnda
	1	Driftsutgifter	71 200 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	607 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	259 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	25 900 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	27 000 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	2 280 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	7 400 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	10 015 800 000
		Totale utgifter		59 731 300 000
Inntekter
3041		Stortinget
	1	Salgsinntekter	6 300 000
	3	Leieinntekter	1 100 000
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	400 000
4602		Finanstilsynet
	3	Saksbehandlingsgebyr	12 300 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
	1	Økonomitjenester	52 632 000
	2	Opplæringskontoret OK stat	9 700 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	7 200 000
	2	Andre inntekter	2 100 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	25 200 000
	85	Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr	23 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	89 500 000
	3	Andre inntekter	40 900 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	50 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	3 500 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	3 500 000
	85	Inngått på tapsførte lån mv.	250 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 400 000 000
	87	Trafikantsanksjoner	60 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	220 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	5 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	265 800 000
	85	Tvangsmulkt	15 000 000
4670		Den nordiske investeringsbank
	50	Tilbakeføring av tapsfondsmidler	70 237 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	13 900 000 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 585 327 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	100 808 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	917 400 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	915 300 000
	83	Av alminnelige fordringer	25 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	293 700 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
		Totale inntekter		20 352 804 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 41, post 1	kap. 3041, post 1
kap. 1600, post 21	kap. 4600, post 2
kap. 1605, post 1	kap. 4605, post 1
kap. 1605, postene 1 og 22	kap. 4605, post 2
kap. 1610, post 1	kap. 4610, postene 1, 4 og 5
kap. 1618, post 1	kap. 4618, post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1610		Tolletaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	40 mill. kroner
1618		Skatteetaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	35 mill. kroner

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan inngå avtaler om gjennomføring av de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammene som der er angitt.

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan gi garantier for:

1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 617 872 455 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 387 086 761 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 57 243 888 euro.

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 22,5 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Fullmakt om utbetalingsløsning for overtid, reisetid og timelønn i 2020

Stortinget samtykker i at:

1. Statlige virksomheter som blir omfattet av omleggingen av utbetalingsløsningen i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) for overtid, reisetid og timelønn, kan overskride driftsbevilgningen sin tilsvarende engangseffekten av omleggingen.
2. Finansdepartementet kan ta hensyn til engangseffekten av omleggingen ved utregning av overført, ubrukt driftsbevilgning til 2021 med utgangspunkt i samlet oversikt fra DFØ.

Nettoposteringsfullmakt

Stortinget samtykker i at det i 2020 på kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan nettoføres som utgiftsreduksjoner refusjoner fra Oslo kommune og andre aktører i henhold til avtalte utgiftsfordelinger i forbindelse med bygge- og sikringsprosjekter.

Nettoposteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan:

1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1610 Tolletaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Tolletaten framleier lokaler.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Skatteetaten framleier lokaler.
4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, refusjoner fra andre offentlige institusjoner som etaten utvikler løsninger i samarbeid med.
5. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, refusjoner fra andre offentlige institusjoner for investeringer Skatteetaten gjør i samarbeid med disse.
6. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Statistisk sentralbyrå framleier lokaler.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

1. inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.
2. føre uplasserte innbetalinger i merverdiavgiftsregnskapet mot mellomværende med statskassen. Etter at kravene er fastsatt, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.

XII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 46, 20. november 2018 oppheves.

Rammeområde 22

Utbytte mv.

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i Vygruppen AS
	85	Utbytte	185 000 000
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	510 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	208 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	260 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	20 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	75 000 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	66 100 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF - renter og utbytte
	85	Utbytte	33 750 000
5656		Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	20 209 700 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	1 135 000 000
5685		Aksjer i Equinor ASA
	85	Utbytte	20 350 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	84 200 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	900 000
		Totale inntekter		43 137 652 000

Øvrige vedtak

Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	244 951 000 000
		Totale utgifter		244 951 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	241 084 213 000
		Totale inntekter		241 084 213 000

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
116		Internasjonale organisasjoner
	90	Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)	190 000 000
	91	Kortsiktig overgangslån til Somalia	3 135 000 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	95	Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 365 000 000
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	10 300 000 000
922		Romvirksomhet
	95	Egenkapital Space Norway AS	72 558 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS	455 000 000
	91	Kapitalinnskudd, Investinor AS	92 000 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	30 728 717 000
2412		Husbanken
	90	Nye lån, overslagsbevilgning	14 810 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	58 900 000 000
2429		Eksportkredittordningen
	90	Utlån	5 000 000 000
		Totale utgifter		125 048 635 000
Inntekter
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
	91	Tilbakebetaling av kortsiktig overgangslån til Somalia	3 135 000 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	10 400 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	632 000 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	2 800 000
	95	Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	7 000 000
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån	104 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	11 653 207 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 211 553 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	12 710 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	57 800 000 000
	91	Tilbakeført kapital, såkornfond	10 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	90	Avdrag på utestående fordringer	11 800 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	500 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån	10 112 857 000
		Totale inntekter		125 048 635 000

Statslån o.a.

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan:

1. ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.
2. ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 100 000 mill. kroner.
3. ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.
4. inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler samt foreta sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler.

III

Utvidet innsparingsperiode

Kongen kan gi bestemmelser om forlenget prøveordning for budsjettårene 2020–2022 med adgang til å overskride driftsbevilgninger med inntil fem pst. til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i løpet av de følgende fem budsjettår.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
2. overskride bevilgningen under kap. 116 Internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) som følge av valutakursjusteringer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser overfor AIIB på USD 22 mill.
3. overskride bevilgningen under kap. 116 Internasjonale organisasjoner, post 91 Kortsiktig overgangslån til Somalia innenfor en ramme på 200 mill. kroner som følge av valutakursjusteringer og eventuelle forsinkelser i utbetalingstidspunkt som fører til en økning av lånebehov.

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan utgiftsføre uten bevilgning:

1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2021 til kommuner.
2. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2021 til fylkeskommuner.

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2020 kan gi tilsagn om lån for 16 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2020 og senere år.

VII

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

1. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
2. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.

VIII

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2020 ikke overstiger 35 mrd. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 95 Egenkapital Space Norway AS innenfor en totalramme på 101 mill. USD.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

Oslo, i finanskomiteen, den 6. desember 2019

Henrik Asheim

leder og ordfører

Stortinget.no

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold

1. Innledning

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2020

2.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

2.1.2 Komiteens merknader

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

2.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

2.2.2 Komiteens merknader

2.2.3 Vedtak nr. 868

Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2019) Finansdepartementet

Komiteens merknader

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

3.2 Rammebeløp

3.2.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

3.2.2 Merknader fra fraksjonene

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet

4.2 Rammebeløp

4.2.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

4.2.2 Merknader fra fraksjonene

4.3 Kap. 41 Stortinget

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen

Komiteens merknader

4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene

Komiteens merknader

4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

Komiteens merknader

4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Komiteens merknader

4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler

Komiteens merknader

4.4 Kap. 3041 Stortinget

4.4.1 Post 1 Salgsinntekter

Komiteens merknader

4.4.2 Post 3 Leieinntekter

Komiteens merknader

4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens merknader

4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

4.5.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

4.5.5 Fullmakt for utbetalingsløsning for overtid, reisetid og timelønn i 2020

Komiteens merknader

4.5.6 Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens merknader

4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr

Komiteens merknader

4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Komiteens merknader