Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Torleif Hamre, fra
Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen
Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslaget i Dokument 8:186
S (2018–2019) om å stoppe nedleggelsen av Ullevål sykehus og sikre
at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning av sykehustilbudet
i resten av landet. Helseminister Bent Høie har uttalt seg om forslaget
i brev til komiteen av 24. september 2019. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen viser til forslag
til statsbudsjett, der regjeringen foreslår en samlet låneramme
på 29,1 mrd. kroner til nye Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning
på 100 mill. kroner i 2020.
Komiteen viser til at planene
som er skissert i budsjettforslaget for 2020, er at Helse Sør-Øst
og Oslo universitetssykehus skal gå i gang med prosjektering og bygging
av et nytt stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus,
inkludert lokalsykehusfunksjoner, på Gaustad. I tillegg skal Radiumhospitalet videreutvikles
som et spesialisert kreftsykehus.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til Prop. 1 S (2019–2020), samt til regjeringspartienes merknader
knyttet til lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til helseministerens vedtak fra helseforetaksmøte 24. juni 2016
i Helse Sør-Øst RHF, som innebærer en nedleggelse av Ullevål sykehus,
og som har blitt fulgt opp av flere plandokumenter, blant annet
en konseptrapport for Aker og Gaustad som ble offentliggjort den
20. november 2018.
Disse medlemmer er opptatt
av at det skal leveres gode og likeverdige helsetjenester til innbyggere
i hele landet. De samlede utbyggingsplanene for Oslo universitetssykehus
(OUS) er store og komplekse. Framtidig sykehusstruktur er utfordrende,
både med hensyn til å skifte ut gammel bygningsmasse, plassere nye
bygg, ta høyde for befolkningsframskrivingene og for å samordne
likeartet aktivitet for å sikre bedre kvalitet og effektivitet i
pasientbehandlingen.
Disse medlemmer vil påpeke
at tilbudet til pasienter i andre deler av landet, og særlig i Helse
Sør-Øst, henger tett sammen med byggeprosjektet som gjelder fremtidens
OUS. Disse medlemmer viser
til at i Oslo-området er det nå plassmangel i sykehusene. Disse medlemmer viser
til at etter nedleggelsen av Aker sykehus ble det kapasitetsutfordringer
ved både Ullevål og Akershus universitetssykehus. Disse medlemmer vil påpeke
at befolkningen i Groruddalen i dag blir sendt mellom sykehusene,
basert på hvor det er ledig plass, noe som utfordrer kapasiteten
ved sykehus i både Oslo og Akershus.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at statsråden i flere uttalelser
har gitt uttrykk for at utbygging på Aker er avhengig av utbygging
på Gaustad. Disse
medlemmer viser til skriftlig spørsmål stilt til statsråden
den 15. oktober 2019, og hans svar som bekrefter statsrådens uttalelser.
Disse medlemmer viser til målbildet
for fremtidens sykehus i Oslo. Disse medlemmer understreker
at endelig valg av lokalisering må være tilstrekkelig utredet. Det
er positivt at man samler regionfunksjonene ett sted, at man har
et akuttsykehus gjennom Aker for Groruddalsbydelene, at man bruker
de ideelle sykehusene godt, og at målbildet som foreligger, er økonomisk
forsvarlig.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med
at det har kommet en rekke innvendinger mot både vedtaket fra 24. juni
2016 og de etterfølgende plandokumentene, herunder kritikk mot store
kostnader og høy risiko og mot lokalisering på Gaustad-området,
blant annet på grunn av uegnede tomteforhold. Flere interessegrupper
har tatt til orde for en grundigere utredning av å plassere regionsykehuset
på Ullevål-tomten.
Disse medlemmer har merket
seg pressekonferansen 31. oktober 2019 i regi av aktivistgruppen
Redd Ullevål sykehus, Oslo legeforening og Fagforbundet OUS, hvor
advokat Anne Christine Kroepelien og Trude Myklebust la fram en
rettslig vurdering av dagens planer for nye sykehusbygg i Oslo. Disse medlemmer har merket
seg at denne rettslige vurderingen konkluderer med at Stortinget
høsten 2019 ikke bør innvilge lånesøknaden, som ligger til grunn
for en investeringsbeslutning som vil påvirke helsetilbudet til
halve Norge på et prematurt grunnlag.
Disse medlemmer viser til at
den rettslige vurderingen peker på ulike feil på ulike nivåer, som
blant annet at HSØ ikke har sørget for at OUS følger reglene i tidligfaseveilederen
i konseptfasen, at helseministeren ikke har fulgt reglene i utredningsinstruksen
da han vedtok målbildet i 2016, og at beskrivelsen av prosjektet i
statsbudsjettet fremstår som ufullstendig.
Disse medlemmer viser til at
planen som blir skissert for fremtidige OUS, også er blitt kritisert
av fagmiljøet og de ansattes organisasjoner. Disse medlemmer har notert
seg at den viktigste helsefaglige kritikken mot planene er at man
ved nedleggelse vil splitte opp akuttmiljøet på Ullevål, noe som
betyr at deler av dette fagmiljøet skal flyttes til Gaustad, mens
resten skal til Aker.
Disse medlemmer viser til at
det som følge av de ansattes bekymringer ble fremmet mistillit mot
administrerende direktør ved OUS 18. juni 2019, og at ansattes organisasjoner,
som representerer nesten alle ansatte i foretaket, står bak mistilliten.
Disse medlemmer viser til at
den tydelige kritikken fra fagfolk også fremkom på komiteens høring
til forslag til statsbudsjett for 2020. Dette mener disse medlemmer viser
en annen virkelighetsbeskrivelse enn det som beskrives av statsråden
i hans uttalelse om representantforslaget.
Disse medlemmer vil derfor
understreke viktigheten av bevaring av traumemiljøet på Ullevål
sykehus og ser med bekymring på en splittelse av dette tilbudet,
uten et reelt alternativ, da det kan svekke akuttilbudet og beredskapen,
både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Disse medlemmer mener at det
ikke finnes noen saklige argumenter mot å starte utbygging av Aker sykehus
først, uavhengig av utbygging på Gaustad. Alternativet der man ikke
legger ned Ullevål sykehus vil tvert imot sikre at Aker sykehus
kan bli lokalsykehus, for alle bydelene i Groruddalen, mens det
i Gaustad-alternativet er høyst uvisst når Aker blir et samlet lokalsykehus for
hele Groruddalen.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er flertall i Oslo bystyre mot å legge ned Ullevål sykehus,
og at dette flertallet har signalisert at de ikke vil støtte en
slik reguleringsplan. Flertallet i Oslo bystyre mener dagens forslag
er for dårlig utredet, vil ødelegge eksisterende og gode fagmiljøer,
og at det ikke er mulig å bygge forsvarlig på Gaustad. Samtidig
er det et klart flertall for å sikre Groruddalen et nødvendig og
etterlengtet sykehustilbud på Aker. Disse medlemmer anser det som uheldig
at statsråden sender et signal om at han kan velge å overkjøre lokaldemokratiet.
Disse medlemmer viser til åpen
høring om nye OUS, initiert og arrangert av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt 4. november 2019. På dette møtet var fagfolk og tillitsvalgte
representert, og utfordringer knyttet til dagens forslag, som dårlig
utredning, ødeleggelse av gode fagmiljøer og for liten tomt på Gaustad
for byggeprosjektet, ble løftet fram og drøftet.
Disse medlemmer viser til at
kritikken mot en splittelse av traumemiljøet igjen ble synliggjort
den 4. november 2019 og på komiteens høring til statsbudsjett 2020.
Derfor tok disse
medlemmer opp spørsmålet med statsråden i spørretimen 6. november
2019 og spurte hvordan statsråden kan skrive i sin uttalelse til representantforslaget
at traumemiljøet har blitt hørt, når de helt tydelig har gitt uttrykk
for bekymring.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svar i samme spørretime, hvor han uttrykker at traumemiljøet ikke
kan hevde at de ikke er hørt, så lenge det ikke er trukket noen
konklusjoner. Likevel vil disse medlemmer vise til statsrådens
svar der han sier:
«(…) hvis en mener
at en skal ha et nytt, stort akuttsykehus på Aker uten at noen av
dem som jobber akutt med disse pasientene i dag, skal flytte med
til Aker, betyr det, som jeg sa i mitt forrige svar, at en i realiteten
sier at disse folkene skal hentes fra sykehus i andre deler av landet,
og det vil jeg advare veldig sterkt imot.»
Disse medlemmer mener at det
ligger implisitt i statsrådens svar at utbyggingsplanene, slik de
foreligger nå, vil resultere i en splittelse av traumemiljøet.
Disse medlemmer mener at dersom
statsråden og regjeringen ikke er ferdig konkludert om fremtiden til
traumemiljøet på Ullevål, er det i seg selv grunn til bekymring,
ettersom det beviser en uryddig prosess, der konklusjon om utbygging
har blitt tatt før konklusjon om innhold og veien til bevaring av
et viktig fagmiljø. Disse
medlemmer mener at en slik prosess kan resultere i at liv
og helse settes i fare, da bevaring av traumemiljøet er viktig for
befolkningens liv og helse og tilhører folket både lokalt, regionalt
og nasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet i 2015 fremmet representantforslag om å stoppe planene for
et storsykehus på Gaustad (Dokument 8:83 S (2014–2015), jf. Innst.
374 S (2014–2015)). Disse
medlemmer viser også til Dokument 8:8 S (2018–2019), jf. Innst. 247
S (2018–2019), om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter,
og forslag om å gjennomføre en utredning av Ullevål-tomtas muligheter
for utvikling og samling av virksomhetene i Oslo universitetssykehus. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene i Innst. 247 S (2018–2019) skrev følgende:
«Flertallet viser
til at styret i HSØ har vedtatt at Ullevål skal belyses som alternativ
lokalisering til Gaustad. Flertallet viser til at det er helseforetakenes
ansvar å svare opp disse spørsmålene, og forutsetter at faktagrunnlaget
er godt nok før lånesøknaden blir behandlet av Stortinget.»
Disse medlemmer mener at lite
av faktagrunnlaget er blitt styrket siden våren 2019, da Innst.
247 S (2018–2019) ble vedtatt.
Disse medlemmer viser til
at helseministeren den 24. juni 2016 vedtok følgende «målbilde»
for Oslo universitetssykehus (OUS):
Disse medlemmer viser
til at utredninger hittil har kostet mellom 300–400 mill. kroner,
og det uten at Stortinget har fått ta stilling til prosjektet før
etter at sykehusstrukturen er valgt. Lånesøknaden omtales på kun
tre sider i statsbudsjettet for 2020. Regjeringen legger til grunn
at salg av Ullevål-tomten skal finansiere utbyggingen i etappe 2.
Disse medlemmer viser til
at det foreslåtte alternativet med samlet utbygging på Gaustad ble
forkastet av forrige administrerende direktør i OUS, Siri Hatlem,
allerede i 2010, fordi valgte tomt var trang og uegnet. Disse medlemmer viser
til at den foreslåtte modellen ikke har vært på egen høring og at
virksomhetsplan ikke er blitt forelagt før valg av modell ble fattet
i foretaksmøte.
Disse medlemmer viser til
at det også er reist vesentlig kritikk mot tomtevalget og den reguleringsmessige
risikoen, der Riksantikvaren har varslet innsigelse. Det er også
reist kritikk mot at de foreliggende planene ikke vil løse kapasitetsutfordringene
i regionen som helhet, i og med at Ahus er underdimensjonert og at
nye Aker i Gaustad-modellen ikke vil kunne avlaste Ahus i tilstrekkelig
grad og Aker ikke vil bli lokalsykehus for hele Groruddalen før
etter mange, mange år.
I tillegg er det
stor usikkerhet rundt økonomien i prosjektet. Byggeplanene forutsetter
en kraftig effektivisering av driften i forkant av utbyggingen,
og at helseforetaket skal oppnå store driftsøkonomiske gevinster
i etterkant. Disse
medlemmer viser til at de økonomiske resultatene i OUS de
siste årene, og erfaringer fra andre sykehusutbygginger, viser at
planene er lite realistiske. Disse medlemmer viser til
at det planlegges en lang rekke sykehusutbygginger i resten av Helse
Sør-Øst, slik som nytt akuttbygg i Kristiansand, utvidelse av akuttmottaket
i Østfold, nytt somatikkbygg i Skien m.m.
Disse medlemmer viser til
at gjennom endringene i inntektsmodellen i Helse Sør-Øst har OUS fått
bedre økonomiske resultater uten at sykehuset er blitt mer kostnadseffektivt.
Dette har gått på bekostning av økonomien i de andre helseforetakene. Disse medlemmer viser
til ekstern kvalitetssikring av konseptfasen av nye OUS fra PricewaterhouseCoopers,
som konkluderer med at det er betydelig usikkerhet knyttet til investeringskostnadene
og de driftsøkonomiske gevinstene. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
det er reell risiko for at byggeprosjektet ved OUS direkte vil kunne
gå ut over andre sykehus i regionen.
Disse medlemmer mener at sykehusutbyggingen
i Oslo må planlegges ut fra en modell der Ullevål bygges ut som
stort akuttsykehus med traumesenter, Aker sykehus blir nytt lokalsykehus
for hele Groruddalen, Radiumhospitalet opprettholdes som spesialisert kreftsykehus,
og der Rikshospitalet opprettholdes uforandret for lands- og regionsfunksjoner.
I senere faser kan det skje en samling av regionsfunksjoner på Ullevål. En
slik modell vil være i tråd med ansattes organisasjoner ønsker,
og det vil også bli en billigere løsning. Disse medlemmer vil peke på
at Ullevål i dag har 110 000 kvadratmeter med sykehusbygg som enten
er bygget nylig eller renovert til dagens standard. Disse medlemmer vil
også peke på at Ullevål har en stor tomt som allerede er regulert
til sykehusdrift.
Disse medlemmer mener at prosessen
rundt forslaget om nye Oslo universitetssykehus er sterkt kritikkverdig,
og at det er meget spesielt at Norges største sykehusinvestering
blir møtt med fakkeltog og unison motstand fra samtlige ansattes
organisasjoner og pasient- og brukerorganisasjoner, uten at helseforetaksledelsen,
statsråden eller regjeringspartiene synes å lytte til kritikken.
Disse medlemmer viser til
at ved helseministerens beslutning i foretaksmøte i 2016 ble det
overordnede valget av sykehusstrukturen i Oslo bestemt, og at denne
beslutningen har overstyrt og vært målet for alle utredninger og
prosesser i helseforetaket siden. Disse medlemmer mener at dette
faktum viser helseforetaksmodellens udemokratiske side, når en enkelt statsråd
i prinsippet kan ta overordnede valg for sykehusstruktur og avgjørelser
uten folkevalgt forankring i Stortinget, og etter en prosess i strid
med gjeldende tidligfaseveileder for sykehusbygg.
Disse medlemmer viser til
at Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene
(Dokument 3:11 (2010–2011)) tidligere har avdekket svakheter i planleggingsarbeidet
ved flere sykehusprosjekt, og at faktisk valg av utbyggingsalternativ
i stor grad skjer før utredningene og analysene gjennomføres. Disse medlemmer mener
at prosessen rundt sykehusbygg i Oslo dessverre er nok et eksempel
på en kritikkverdig prosess, der valg av utbyggingsalternativ skjer
først, og utredningene som skjer i ettertid, må tilpasses vedtatte
«målbilde». Disse
medlemmer mener at sykehusutviklingen og -utbyggingen må skje
i tråd med gjeldende retningslinjer og utredningsinstrukser og gjennom
et tydelig politisk mandat som er gjenstand for demokratisk påvirkning
i et åpent offentlig ordskifte. Dette er helt grunnleggende for
tilliten til helsetjenesten og dens investeringer. Prosessen og
vedtakene må gjøres på en måte som har støtte og legitimitet. Disse medlemmer viser
til at helseministerens «målbilde», som ble fattet på et lukket
foretaksmøte i 2016, i dag er førende og til hinder for en grundig
og seriøs utredning av Ullevål-alternativet, og hindrer at Stortinget
kan ta stilling på eget grunnlag i saken.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen omgjøre vedtaket fra foretaksmøtet i Helse Sør-Øst
RHF 24. juni 2016 og gjennom et nytt foretaksmøte sikre at sykehusutbyggingen i
Oslo planlegges ut fra følgende sykehusstruktur:
-
Radiumhospitalet
opprettholdes som spesialisert kreftsykehus.
-
Ullevål sykehus
bygges ut som stort akuttsykehus med traumesenter.
-
Aker sykehus blir
nytt lokalsykehus for hele Groruddalen.
-
Rikshospitalet opprettholdes
uforandret for lands- og regionsfunksjoner.
-
I senere faser samles
regionsfunksjonene på Ullevål.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en investeringsplan for Stortinget som
synliggjør de planlagte investeringene i sykehusbygg i Helse Sør-Øst
og sikrer at sykehusutbyggingen i Oslo ikke går på bekostning av nødvendige
sykehusbygg innenfor Helse Sør-Øst eller i resten av landet.»