Søk

3. Endringer i folketrygdloven

3.1 Bakgrunn

Virkningene av covid-19-pandemien og tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning, har medført en umiddelbar krise i arbeidsmarkedet. Fra 12. mars til 29. mars 2020 har Arbeids- og velferdsetaten mottatt 306 400 søknader om dagpenger. Fra 8. mars til 29. mars 2020 har Arbeids- og velferdsetaten registrert 30 200 sykmeldinger som følge av en covid-19-diagnose (påvist eller mistanke om smitte).

Den store saksinngangen vil ikke kunne håndteres tilfredsstillende gjennom oppbemanning alene. Det er anslått at det vil ta mange måneder å behandle krav om livsoppholdsytelser som følge av covid-19-pandemien selv om Arbeids- og velferdsetaten nå oppbemannes.

3.2 Departementets vurderinger og forslag

Med bakgrunn i det enorme og økende presset på Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlere og de digitale tjenestene gis det hjemmel til å fastsette forskrift om midlertidig rettslig grunnlag til følgende:

  • Viderebehandling av personopplysninger til analyse og innsikt.

  • Adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller.

  • Automatisk saksbehandling.

  • Midlertidig å kunne laste ned kopi av hele basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten (inntektskomponenten).

Disse tiltakene skal kun gjelde for en begrenset periode, men det er grunn til å tro at det vil være behov for dem i de nærmeste månedene for å kunne håndtere den svært krevende situasjonen etaten nå står i.

Folketrygdloven fikk ved lov 20. mars 2020 nr. 7 en egen bestemmelse i § 25-16 som gir hjemmel til å fastsette særskilte regler i forskrift på bakgrunn av allmennfarlig smittsom sykdom – nettopp en slik situasjon som covid-19-pandemien. Det foreslås at de nye forskriftshjemlene tas inn i denne bestemmelsen.

3.2.1 Viderebehandling av personopplysninger

Det foreslås en ny bestemmelse som gir anledning til å gi Arbeids- og velferdsetaten adgang til å bruke personopplysninger, herunder særlige kategorier personopplysninger, i forbindelse med analyser for å få innsikt, kunnskap og erfaringer om forvaltningen innenfor de berørte tjeneste- eller ytelsesområdene. Adgangen er begrenset til tilfeller hvor det er umulig eller uforholdsmessig krevende å bruke anonyme opplysninger. Den rokker således ikke ved det prinsipielle utgangspunktet om at Arbeids- og velferdsetaten skal sikre at opplysningene ikke skal identifisere enkeltpersoner i større utstrekning eller i lengre tid enn nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av personopplysninger.

Det er behov for at slik hjemmel foreligger snarest mulig. Om slik hjemmel ikke kommer på plass, vil det gå utover både kvalitet og svartid på de berørte tjeneste- eller ytelsesområdene som er omfattet av tiltak i forbindelse med covid-19-pandemien.

3.2.2 Adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller

Det foreslås en midlertidig hjemmel som åpner for å bruke produksjonsdata til testformål der hvor det ikke er mulig å bruke syntetiske testdata. Dette omfatter også adgang til å behandle særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9, når dette er nødvendig.

Unntakshjemmelen er en viktig forutsetning for at Arbeids- og velferdsetaten skal få utviklet, testet og raskt få iverksatt de regelendringer som er vedtatt og vil vedtas av Stortinget og regjeringen som følge av virusutbruddet.

Bestemmelsen foreslås kun å gjelde i kriseperioder og vil gi Arbeids- og velferdsetaten et lovlig rettsgrunnlag i unntakstilfeller til å kunne teste på personopplysninger fra produksjon.

Adgangen til å bruke allerede innhentede personopplysninger gjelder bare hvor det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å bruke syntetiske testdata.

Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta alle krav til personvern og særlig påse at prinsipper om dataminimering og formålsbestemthet er oppfylt. Det skal utarbeides tilpassede retningslinjer med tiltak for å sikre at personvern og sikkerhet også ivaretas ved slik bruk av personopplysninger fra produksjon til utvikling og test.

Det er behov for at en slik hjemmel foreligger snarest mulig. Om slik hjemmel ikke kommer på plass, vil det kunne gå utover kvalitet i løsninger og fremdrift med sikte på å etablere løsninger for tjeneste- eller ytelsesområdene som er særlig berørt i forbindelse med covid-19-pandemien.

3.2.3 Helautomatisert saksbehandling

Med den økte inngangen av saker til Arbeids- og velferdsetaten som følge av covid-19, er automatisering av saksbehandlingen et helt nødvendig tiltak for at etaten skal kunne yte rett ytelse til rett tid i tiden som kommer.

Det foreslås derfor at det gis adgang til at det fattes avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Den automatiserte avgjørelsen kan være både enkeltvedtak og andre beslutninger som «i betydelig grad påvirker» enkeltpersoner og kan både omfatte vedtak om innvilgelse og vedtak om avslag på krav om ytelse.

Personvernforordningen artikkel 22 gir særskilte regler for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser. Den enkelte har i utgangspunktet rett til ikke å være gjenstand for avgjørelser som utelukkende baserer seg på automatisert saksbehandling og som har rettsvirkning for eller på tilsvarende måte som i betydelig grad påvirker vedkommende, med mindre en av unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse, jf. artikkel 22 nr. 1 og 2.

Etter artikkel 22 nr. 2 bokstav b kan det gjøres unntak fra artikkel 22 nr. 1 dersom avgjørelsen er tillatt i henhold til medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, såfremt det er fastsatt «egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser».

Det foreslås at det gis hjemmel til å gi forskrift om midlertidig å tillate at det fattes avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Den automatiserte avgjørelsen kan være både enkeltvedtak og andre beslutninger som «i betydelig grad påvirker» noen. Behandlingen må i alle tilfeller sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Det foreslås videre at særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 nr. 1, som blant annet helseopplysninger, kan inngå i avgjørelsen. Automatiserte avgjørelser kan etter forordningen ikke bygge på særlige kategorier av personopplysninger med mindre behandlingen er nødvendig av hensyn til «viktige allmenne interesser» etter artikkel 9 nr. 2 bokstav g, jf. artikkel 22 nr. 4, og det er innført egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter, friheter og berettigede interesser.

Det legges til grunn at effektiv saksbehandling i Arbeids- og velferdsetaten omfattes av «viktige allmenne interesser».

3.2.4 Kopi av inntektskomponenten i a-ordningen

Ved behandling av søknader om dagpenger, sykepenger og omsorgspenger er Arbeids- og velferdsetaten avhengig av inntektsopplysninger innhentet fra Skatteetaten (a-ordningen) via inntektskomponenten. Etaten opplever som følge av virusutbruddet en stor økning i antall søknader og påfølgende oppslag mot Skatteetatens tjeneste og inntektskomponenten. Dette øker risikoen for at Skatteetatens tjeneste ikke tåler den økte belastningen.

Det er derfor behov for at det gis adgang til at Arbeids- og velferdsetaten kan laste ned en fullstendig kopi av alle inntektsopplysninger om alle inntektsmottakere fra a-ordningen (inntektskomponenten). Arbeids- og velferdsetaten har etter a-opplysningsloven § 8 første ledd tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning og beregning av ytelser etter folketrygdloven. Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente, jf. fjerde ledd.

Folketrygdloven § 21-4, jf. § 25-10, hjemler innhenting av blant annet inntektsopplysninger for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt. Bestemmelsen forutsetter således at det må foreligge et konkret krav om en ytelse før opplysninger kan innhentes. Slik nedlasting innebærer at det lastes ned opplysninger om flere personer enn dem som på nedlastingstidspunktet har fremmet en søknad om de aktuelle ytelsene. Dette utfordrer blant annet dataminimeringsprinsippet. Departementet har likevel kommet til at dette er et nødvendig tiltak. Hensikten med lovforslaget er å sikre rettidig utbetaling på mest mulig effektiv måte i en tid med betydelig økning i antall søknader på nevnte stønadsområder. Opplysningene fra en slik kopi skal imidlertid kun brukes dersom det ikke er mulig å innhente opplysningene fra a-ordningen direkte og skal kun benyttes til å fastsette riktig ytelse. Det skal ikke benyttes andre opplysninger enn det som normalt innhentes i forbindelse med saksbehandling av en søknad.

Behovet for slik nedlasting gjelder så lenge Arbeids- og velferdsetaten har uvanlig høy saksinngang og saksbehandlingstid av krav etter folketrygdloven relatert til covid-19-pandemien. For å sikre at kopien inneholder oppdaterte opplysninger som etaten kan gjøre nytte av, må det hentes daglige oppdateringer siden inntektsopplysninger er i stadig endring. Tidligere innhentede kopier slettes fortløpende.

Arbeids- og velferdsetaten er avhengig av å få dette på plass så raskt som mulig slik at det ikke er tekniske utfordringer som hindrer snarlig utbetaling til alle dem som har fremmet søknader om inntektssikring.

3.3 Forslag

Det foreslås at det gis hjemmel i folketrygdloven § 25-16 til å gi forskrift som gir midlertidig hjemmel for viderebehandling av personopplysninger til analyse og innsikt, adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer, helautomatisk saksbehandling og til å kunne laste ned kopi av basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten (inntektskomponenten). Dette foreslås inntatt i nytt tredje ledd til bestemmelsen. Det foreslås, på linje med bestemmelsen i andre ledd, at departementet gis hjemmel til å fastsette forskriften.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 25-16.

3.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til regjeringens forslag i Prop. 72 L (2019–2020) om endringer i folketrygdloven § 25-16 Forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom, som ble tilføyd ved lov 27. mars 2020 nr. 7, og der forskriftshjemmelen nå foreslås utvidet til å kunne gi regler om automatisk saksbehandling og viderebehandling av personopplysninger til analyse og å kunne gi adgang til midlertidig å kunne laste ned kopi av basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten (inntektskomponenten). Komiteen viser videre til at forslagene er begrunnet i en svært stor økning i saksinngangen i Arbeids- og velferdsetaten som følge av den umiddelbare krisen i arbeidsmarkedet på grunn av covid-19-pandemien og tiltakene for å hindre spredning. Det vises i den forbindelse til at det på under en måned er mottatt nesten 307 000 søknader om dagpenger og over 30 000 sykmeldinger som følge av en påvist eller en mistanke om covid-19-diagnose. Komiteen viser også til at de nye hjemlene er forutsatt å være midlertidige, men at det samtidig vil være behov for dem i de nærmeste månedene for å kunne håndtere den svært krevende situasjonen Arbeids- og velferdsetaten nå står i.

Komiteen viser til regjeringens understreking av at de nye hjemlene skal praktiseres med vekt på å innføre «egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser».

Komiteen har videre merket seg at det vil ta mange måneder å behandle krav om livsoppholdsytelser som følge av pandemien, og at de foreslåtte tiltakene anses nødvendige for å sikre berørte personers ytelser til livsopphold.

Komiteen gir på denne bakgrunn sin tilslutning til regjeringens forslag.

Komiteen viser til lovforslaget i Prop. 72 L (2019–2020) om endringer i folketrygdloven. Bestemmelsen skal gi adgang til en forskrift om midlertidig viderebehandling av personopplysninger til analyse og innsikt. Det skal åpnes for bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller. Saksbehandlingen skal kunne automatiseres. Og det skal gis adgang til midlertidig å laste ned kopi av hele basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten.

Komiteen understreker at det er avgjørende å sikre personvernet i forbindelse med håndteringen av personopplysningene og dataene i saken. Videre legges det til grunn at Arbeids- og velferdsetaten etterlever kravene i personopplysningsloven og følger opp dette tett. Det forventes også at etaten gjør fortløpende vurderinger av personvernet på områder som er særlig utsatt som følge av covid-19-pandemien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020), jf. lovvedtak 53 (2019–2020), allerede har vedtatt en ny forskriftshjemmel i folketrygdloven som blant annet gir grunnlag for å utvide folketrygdens ansvar for å utbetale ytelser etter folketrygdloven, gitt covid-19-pandemien vi står i. Bestemmelsen i folketrygdloven § 25-16 åpner for at sykepengeperioden kan forlenges ved forskrift.

Disse medlemmer viser til at det før utbruddet av covid-19-pandemien ikke var uvanlig at mottakere av sykepenger som ventet helsehjelp, benyttet seg av maksimal periode for sykepenger. Det vil være vanskelig å differensiere mellom mottakere som kunne fått helsehjelp og vært tilbake i arbeid innen utgangen av sykepengeperioden grunnet pandemien, og hvilke mottakere som ikke ville vært det.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å se folketrygdens helserelaterte ytelser i sammenheng, og vil derfor påpeke at en rekke av sykepengemottakerne vil kvalifisere til å motta arbeidsavklaringspenger.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen fortløpende vil vurdere behovet for endringer i sykepengeordningen og holde Stortinget løpende oppdatert om utviklingen. Stortinget vedtok følgende ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020), vedtak nr. 452:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det derfor ikke er grunnlag for en ensidig endring av sykepengeperioden, uten utredning, på det nåværende tidspunkt.

Flertallet viser videre til bankenes nedsettelse av boliglånsrentene. Flertallet peker på at statsbankenes kunder over tid også vil få redusert sine rentekostnader, selv om tidsforløpet blir noe annerledes. Dette gjelder også for boliglåneordningen i Statens pensjonskasse (SPK). Dette henger sammen med modellen for beregningen av basisrenten og normrenten for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver og hvordan denne påvirker renten for kundene i SPKs boliglåneordning. Dersom rentenedsettelse i statsbankene fremskyndes, vil dette ha begrenset betydning for likviditeten til personer som opplever inntektsbortfall. Det er derfor ikke et målrettet tiltak mot denne gruppen.

Flertallet legger til grunn at regjeringen løpende vil vurdere en forskrift om fastsettelse av nytt rentenivå for kunder i boliglånsordningen i SPK.

Komiteen viser til den store saksinngangen til Arbeids- og velferdsetaten og behovet for å sikre berørte personer ytelser til livsopphold. Det vises i den forbindelse til allerede vedtatte midlertidige bestemmelser om unntak fra lov om permittering, folketrygdens bestemmelser om dagpenger og tiltak for å sikre inntekt for selvstendig næringsdrivende og frilansere og til forslagene i Prop. 72 L (2019–2020), som komiteen støtter.

Komiteen viser også til Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020), som Stortinget behandler parallelt med Prop. 72 L (2019–2020), og der regjeringen blant annet har fremmet forslag til lov om midlertidig tilskuddsordning for bedrifter med stort omsetningsfall.

Komiteen viser til de ekstraordinære krisetiltakene som Stortinget så langt har vedtatt i forbindelse med covid-19-pandemien. Komiteen viser i den forbindelse til disse partiers begrunnelse for å bidra til å sikre bred enighet i Stortinget for de ulike tiltakene – begrense smitte, sørge for inntektssikring for ulike grupper i en kritisk periode, bevare arbeidsplasser og sist, men ikke minst, at tiltakene skal ha en profil som sikrer sosial rettferdighet. Det vises til at tiltakene, i tråd med dette, først og fremst har handlet om å begrense smittespredning og sikre at helsevesenet har god nok kapasitet til å håndtere situasjonen. Disse tiltakene har vært omfattende og medført at mange, både arbeidstakere, studenter, lærlinger, små og store selvstendig næringsdrivende og frilansere brått har mistet all eller store deler av sin inntekt, samtidig som de faste utgiftene består. For komiteen har det vært viktig å bidra til at et samlet storting stiller opp med inntektssikring for dem som nå står på bar bakke eller i en svært vanskelig situasjon. Det vises i den forbindelse blant annet til de midlertidige forbedringene som er vedtatt i regelverket for permitteringer og dagpenger, samt hjemler for automatisk saksbehandling av søknader om dagpenger, og forlengelse av løpende ytelser i Nav. Komiteen viser til også til krisepakke for bedrifter som har måttet stenge ned eller opplevd at bunnen brått har falt ut av det markedet de til vanlig opererer i, og som behandles i Stortingets finanskomité, parallelt med behandlingen av Prop. 72 L (2019–2020) (jf. Prop. 73 S (2019–2020), jf. Innst. 233 S (2019–2020), og Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser imidlertid til at det fortsatt er personer som ikke er omfattet av allerede vedtatte og foreslåtte tiltak for inntektssikring. Disse medlemmer viser i den forbindelse til brevet fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 4. april 2020 (vedlagt) og ovennevnte møte 2. april 2020 mellom departementet og Stortingets finanskomité og arbeids- og sosialkomité. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev av 5. april 2020, der det vises til at departementets vurdering er at det foreløpig ikke grunnlag for å gjøre endringer i sykelønnsordningen som følge av covid-19-pandemien, men at regjeringen følger utviklingen nøye og vil komme tilbake til Stortinget dersom situasjonen skulle tilsi det. Det vises i den forbindelse til at Stortinget i tilknytning til behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020».

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn spesielt vise til behovet for å se nærmere på situasjonen for følgende grupper:

  • Permitterte ansatte som tar annet midlertidig arbeid, frivillig eller etter beordring, og som taper inntekt og inntektsgrunnlag for fremtidige ytelser etter folketrygdloven, herunder også personer med uføretrygd.

  • Behovet for automatisk behandling av søknader/klager fra personer som ikke er omfattet av den etablerte ordningen for dagpenger, herunder personer som har vært eller er i karantene etter folketrygdloven § 11-31 om arbeidsavklaringspenger.

  • Forlengelse av arbeidsavklaringspenger tilstått etter folketrygdloven §§ 11-17 og 11-18.

  • Behovet for at enslige forsørgere med overgangsstønad får rask beskjed om at de vil omfattes av forlengelse av perioden for tidsavgrensede ytelser (jf. Prop. 67 S (2019–2020).

  • Uføre med gradert uføretrygd som permitteres fra, eller mister vikar- eller tilkallingsoppdrag i mindre stillingsbrøker.

  • EØS-borgere som på grunn av reiserestriksjoner er avskåret fra å søke dagpenger, som de ved opphold i Norge ville hatt krav på.

  • Muligheten for å innlemme ansatte i fiskeindustrien uten rett til ordinære dagpenger under permittering, i de nye reglene for lønn og dagpenger under permittering.

  • Forhindre permitteringer som følge av at offentlige myndigheter setter inn annet personell for å hindre smittespredning, og som overtar ordinære oppgaver fra ansatte i de virksomhetene som til vanlig utfører oppgavene.

  • Tiltak for å forhindre unødig permittering av ansatte i kulturinstitusjoner som mottar 50 pst. eller mer i offentlig støtte.

  • Vurdere tilpasninger i forskrift om endring i forskrift 15. mars 2020 nr. 293 om bortvisning mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen, for å forhindre forskjellsbehandling mellom utsendte arbeidstakere og arbeidstakere som er tilbudt fast jobb i Norge.

  • Vurdere om det er andre bransjer enn landbruk, gartneri, skogbruk, fiske, fiskeindustri, matindustri og petroleumsnæring som bør omfattes av revidert rundskriv G07-2020 om utenlandsk arbeidskraft i samfunnskritiske næringer.

  • Situasjonen for ilandsatte kadetter som ikke er omfattet av noen former for inntektssikring.

Disse medlemmer viser til at det også kan finnes andre grupper som risikerer å falle utenfor, og forventer at regjeringen hele tiden vurderer behovet for nye midlertidige tiltak for inntektssikring. Disse medlemmer viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev av 5. april 2020 (vedlagt), der det påpekes at det i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 72 L (2019–2020) ikke har vært kapasitet i departementet til å besvare spørsmål som ikke direkte er tatt opp i proposisjonen, men at svar vil komme på et senere tidspunkt.

Disse medlemmer har stor forståelse for det arbeidspresset det for tiden er i Arbeids- og sosialdepartementet, og vil vurdere videre oppfølging av de spørsmålene som reises, når svar foreligger. Disse medlemmer viser i den forbindelse også til brev fra arbeids- og sosialministeren til Stortingets finanskomité av 20. mars 2020 om fare for kollaps/utsettelser av saksbehandlingen i Nav på grunn av stort arbeidspress. Disse medlemmer vil uttrykke forståelse for dette og understreker viktigheten av at regjeringen gir Nav tilgang til de ressursene de trenger for å håndtere situasjonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag i Prop. 72 L (2019–2020) om hjemmel til å forlenge sykepengeperioden for personer med covid-19-diagnose/mistanke om slik diagnose og støtter dette. Flertallet viser imidlertid til at mange syke og sykmeldte nå får nødvendig oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten og behandling i helsevesenet satt på vent.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om utvidet rett til sykepenger for personer som nå har fått nødvendig oppfølging i Nav og behandling i helsevesenet satt på vent, uavhengig av diagnose.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets anmodning til banker og finansieringsselskaper om generell senkning av boliglånsrenten. Disse medlemmer viser videre til at KLP på eget initiativ har senket boliglånsrenten i to omganger og innført spesielle tiltak for personer som på grunn av covid-19-pandemien nå sitter med to boliger. Det vises til at Statens pensjonskasse ikke har samme handlingsrom som KLP til å sette boliglånsrenten ned eller ivareta dem som nå ikke får solgt tidligere bolig og blir sittende med to boliglån.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en midlertidig unntaksbestemmelse som gir Statens pensjonskasse fullmakt til å sette ned boliglånsrenten og innføre tiltak for personer som nå sitter med to boliglån.»