Votering i sak nr. 3
Presidenten: Til denne saken er det satt
fram i alt 32 forslag inntatt på sidene 101–138
i instillingen.. Det er
forslagene nr. 1, 6, 10 og 15, fra
Hill-Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 2, 8, 11, 16 og 24–26, fra Siv Jensen
på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 22 og 23, fra Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 3, 12, 17 og 27–29, fra Øystein
Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 20, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet
forslag nr. 21, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet
forslag nr. 7, fra Øystein Djupedal på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
forslagene nr. 4, 9, 13, 18 og 30–32, fra Morten
Lund på vegne av Senterpartiet og
forslagene nr. 5, 14 og 19, fra Karl-Anton Swensen på vegne
av Kystpartiet
Når det gjelder den videre votering,
vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets
forretningsorden. Der går det fram at når det
er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene
som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp
fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt
vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger
at en del av de framsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke
vil komme til votering og følgelig vil bortfalle fordi
de bygger på andre rammebeløp enn de
vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1–19 i den innstillingen
som det nå skal voteres over. Forslagene nr. 20–32
er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.
Presidenten tar da først opp til votering
de rammeuavhengige mindretallsforslagene.
Presidenten gjør oppmerksom på at
Kystpartiet skal være medforslagsstiller til
forslag nr. 30. For øvrig har Kystpartiet varslet støtte
til forslagene nr. 31 og 32. Presidenten vil først la votere
over disse forslagene. Forslag nr. 30, fra Senterpartiet
og Kystpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2002
om å fjerne arveavgiften på næringsformue
ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte familieeide foretak.»
Forslag nr. 31, fra Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å gjøre
selskapsskatten kommunal og produksjonsstedsbundet.»
Forslag nr. 32, fra Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen vurdere et særskilt inntektsfradrag ved
ligning av inntekter fra jordbruket og komme tilbake med forslag
om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.»
Votering:
Forslag nr. 30 fra Senterpartiet og
Kystpartiet, og forslagene nr. 31 og 32, fra Senterpartiet, ble
mot 11 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 27–29, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen foreslå provenynøytrale endringer
i avgiftssystemet, med sikte på å fjerne avgifter
som ikke har noen rimelig forklaring.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige
reglene for rederiselskaper i skatteloven §§ 8-10
flg. med virkning fra og med inntektsåret 2001, samt komme
med forslag til egnede overgangsregler.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen foreta en samlet gjennomgang av nivået
på alkoholavgiftene i forhold til å begrense alkoholforbruket
og redusere omfanget av illegal alkoholomsetning. Nivået
på forebyggende arbeid og kontrolltiltak må også vurderes
i denne sammenhengen. Dette legges fram for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 140 mot
22 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.43.50)Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 24–26, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle
ordningen med miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett legge
frem forslag om å avvikle ordningen
med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystem.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling
av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer snarest,
og senest i stasbudsjettet for 2003.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
ble med 137 mot 26 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.44.16)Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 22 og 23, fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet.
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme en plan for avvikling
av avgiften på sjokolade- og sukkervarer senest i budsjettet
for 2003.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 legge frem
en nedtrappingsplan for avgift på båtmotorer.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ble med 136 mot 27 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.44.45)Presidenten: Det vil så bli votert
over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen om å legge fram en gjennomgang av avskrivningssatsene.
Formålet skal være å finne
fram til satser som baserer seg på en avskrivningstid som
reflekterer den faktiske verdiforringelsen.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 130 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.45.20)Presidenten: Vi skal så votere
over forslag nr. 20, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«1.
Stortinget ber Regjeringen om å legge fram Protokoll 3
til EØS-avtalen til behandling i Stortinget.
2. Behandling av forslag til vedtak II bokstav
B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 utsettes til etter
at Protokoll 3 til EØS-avtalen har vært gjenstand for behandling
i Stortinget.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ble med 34 mot 128 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.45.44)Presidenten: Presidenten fikk her ikke
votert, så stemmetallene skal være 34
for og 129 mot forslaget – inkludert presidenten!
Det skal så voteres over innstillingens
forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.
Presidenten gjør oppmerksom på at
til det rammeområdet som vi nå skal stemme over,
foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet – det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og 5.
Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i
tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets
forretningsorden. Presidenten går ut fra at ingen er i
tvil om det.
Komiteen hadde innstillet:
A Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner (jf. kap.3571) | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet | 5 000 000 | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| 32 330 072 000 | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| 1 080 987 000 | |
| 63 | Regionaltilskudd
| 575 118 000 | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 3 214 800 000 | |
| 65 | Hovedstadstilskudd
| 152 609 000 | |
| 68 | Forsøk med
rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | 770 114 000 | |
| | | | |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| 12 494 610 000 | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| 407 656 000 | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 1 124 900 000 | |
| 65 | Hovedstadstilskudd
| 69 634 000 | |
| | | | |
573 | | Kompensasjon til
fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten | | |
| 60 | Tilskudd til sletting
av gjeld mv. | 15 645 600 000 | |
| 61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking
| 2 295 000 000 | |
| 62 | Tilskudd til utstyr
| 764 000 000 | |
| | Totale utgifter | | 70 930 100 000 |
Carl I. Hagen (FrP) (fra salen): Til en kort stemmeforklaring!
Presidenten: Carl I. Hagen får ordet
til stemmeforklaring.
Carl I. Hagen (FrP): Det er nå etter hvert fire
rammeområder til votering, hvor summen må være
det som er vedtatt i den foregående sak.
Det er formelt ikke stilt kabinettsspørsmål
på disse fire rammer. Vi er uenig i
dem, vi er uenig i de summene som er i dem, men det ville
vel egentlig være anstaltmakeri hvis jeg skulle
forlange et kabinettsspørsmål på hver av
disse fire rammene, med nye navneopprop – på tross av
at Kristin Halvorsen syntes det var hyggelig å bli
mer kjent med en del representanter i form av navneoppropet! Så vi
er kommet til at vi på en måte bare
vil regne inn disse fire rammene i den kvoten for kabinettsspørsmål som
statsministeren tidligere har varslet, slik at det effektivt er
stilt fem stykker i kveld.
Vi akter da å stemme for innstillingen
til disse rammene, og ser på dette som en del av den foregående
sak.
Presidenten: For å slippe flere stemmeforklaringer skal
presidenten opplyse at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at
de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 75 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.48.44)Presidenten: Til rammeområde
20 foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet,
fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fra Fremskrittspartiet
og fra Senterpartiet. Det er forslagene nr. 6, 7, 8 og 9, som nå bortfaller.
Komiteen hadde innstillet:
B Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 094 727 000 | |
| | Totale utgifter | | 7 094 727 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | |
| 29 | Ymse | 450 253 000 | |
| | Totale inntekter | | 450 253 000 |
II
Omdisponering
fra kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 gis fullmakt til å fordele inntil 200 mill. kroner
fra kap. 2309 Ymse utgifter post 1 Driftsutgifter, til
andre kapitler og poster for å gi frivillige
organisasjoner kompensasjon for merkostnadene som følge
av merverdiavgiftsreformen.
III
Inntekter
ved tildeling av konsesjoner
§ 1
For 2002 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for:
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling
og oppkreving av beløpet.
IV
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 65
mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter.
Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler
og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 65 mill.
kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler
og poster, tilbakeføres 65 mill. kroner til kap. 2309.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 75 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.49.27)Presidenten: Vi er nå kommet
til rammeområde 23, og under dette området skal
Stortinget vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene ved disse
for det neste året.
Her foreligger det mindretallsforslag
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet – det
er forsagene nr. 10, 11, 12, 13 og 14. Også disse
forslagene faller bort.
Komiteen hadde innstillet:
C Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | |
| 70 | Toppskatt
m.v. | 20 002 000 000 | |
| 72 | Fellesskatt | 105 960 000 000 | |
| | | | |
5506 | | Avgift av arv og
gaver | | |
| 70 | Avgift | 1 430 000 000 | |
| | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | | |
| 71 | Ordinær
skatt på formue og inntekt | 38 300 000 000 | |
| 72 | Særskatt
på oljeinntekter | 63 900 000 000 | |
| 73 | Produksjonsavgift
| 1 300 000 000 | |
| 74 | Arealavgift mv. | 500 000 000 | |
| | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | |
| 70 | Avgift | 3 300 000 000 | |
| | | | |
5511 | | Tollinntekter | | |
| 70 | Toll | 1 770 000 000 | |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | 19 000 000 | |
| | | | |
5521 | | Merverdiavgift og
avgift på investeringer mv. | | |
| 70 | Avgift | 130 535 000 000 | |
| | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | |
| 71 | Produktavgift
på brennevin, vin m.m. | 4 780 000 000 | |
| 72 | Produktavgift
på øl | 3 571 000 000 | |
| | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | 400 000 | |
| 73 | Vinmonopolavgiften
| 31 300 000 | |
| | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | |
| 70 | Avgift | 7 501 000 000 | |
| | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | 12 855 000 000 | |
| 72 | Årsavgift | 5 356 000 000 | |
| 73 | Vektårsavgift
| 347 000 000 | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| 1 574 000 000 | |
| 76 | Avgift på bensin
| 8 772 000 000 | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 3 930 000 000 | |
| | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 119 000 000 | |
| | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | |
| 70 | Forbruksavgift | 6 206 000 000 | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 890 000 000 | |
| 71 | Avgift på smøreolje
| 97 000 000 | |
| | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | |
| 70 | CO2-avgift | 3 618 000 000 | |
| 71 | Svovelavgift | 98 000 000 | |
| | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | |
| 71 | Miljøavgift,
plantevernmidler | 40 000 000 | |
| | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 470 000 000 | |
| | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | |
| 70 | Trikloreten (TRI)
| 24 000 000 | |
| 71 | Tetrakloreten (PER)
| 16 000 000 | |
| | | | |
5555 | | Sjokolade- og sukkervareavgift | | |
| 70 | Avgift | 835 000 000 | |
| | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
kullsyreholdige drikkevarer | 835 000 000 | |
| | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | |
| 70 | Avgift | 209 000 000 | |
| | | | |
5558 | | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | |
| 70 | Produktavgift
| 35 000 000 | |
| | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | |
| 70 | Grunnavgift
på engangsemballasje | 363 000 000 | |
| 71 | Miljøavgift
på kartong | 14 000 000 | |
| 72 | Miljøavgift
på plast | 17 000 000 | |
| 73 | Miljøavgift
på metall | 106 000 000 | |
| 74 | Miljøavgift
på glass | 51 000 000 | |
| | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | |
| 70 | Avgift | 2 800 000 000 | |
| | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | |
| 70 | Avgift | 98 000 000 | |
| | | | |
5577 | | Avgift til staten
av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) | | |
| 70 | Avgift | 131 300 000 | |
| | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | |
| 70 | Registreringsavgift
| 56 600 000 | |
| 71 | Kontrollavgift | 42 100 000 | |
| | | | |
5580 | | Avgift på flyging
av passasjerer | | |
| 72 | Avgift | 555 000 000 | |
| | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 110 000 000 | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | |
| 71 | Trygdeavgift | 57 542 000 000 | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| 78 629 000 000 | |
| | Totale inntekter | | 569 740 700 000 |
II
Endring av Stortingets
skattevedtak av
28. november 2000 for inntektsåret 2001
§ 3-7 skal lyde:
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo,
som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være
45 pst.
III
Endring av Stortingets
vedtak av
28. november 2000 om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden for 2001
§ 2 bokstav a skal lyde:
Av pensjon, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under
individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47
bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og
personinntekt for skattyter
under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 1: 3,0 pst.
IV
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2002
Kapittel 1 – Generelt
1-1. Vedtakets
anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving
og endelig utskriving av skatt på inntekt
og formue.
Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter
de satser som følger av dette vedtak.
1-2. Forholdet
til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke
bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue
og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
1-3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4
gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav
på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer
som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den
norske stat, følger samme regler som
personer bosatt i Norge.
1-4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1,
jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt
til staten for inntektsåret 2002. Ved beregningen og innbetalingen
gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare
terminskatt etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt
omfatter også person som ikke har bopel
i riket, men som mottar lønn av den norske stat.
Kapittel 2 – Formuesskatt
til staten og kommunene
2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo
svarer formuesskatt til staten av den del av
skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner
i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter
i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter
skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres
til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder
ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse
satsene (kroner):
| Klasse 0 og 1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av det overskytende beløp | | |
2-2. Formuesskatt
til staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt
til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
2-3. Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt
til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt
for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter
som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner.
Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner,
gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første
og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten
til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst.
Høyeste sats gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt i kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten
3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt
fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt
til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 320 000
kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 830 000 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune
i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare
svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger
320 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og
med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 830 000
kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare
en del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter
som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare
skatt etter skatteloven § 2-3 første
og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt
til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag
som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig og dødsbo
i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms
fylke: 10,2 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,7
pst.
3-3. Skatt
til staten for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter
reglene i skatteloven.
3-4. Skatt
på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt
med 27 pst.
3-5. Skatt
til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare
skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som
ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende
anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket,
men som mottar lønn av den norske stat, skal
av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen
for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2
annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i
skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende
for skattytere som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket
og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første
ledd eller § 2-3 første ledd,
og som innen riket eller på områder
nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare
toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første
ledd av personinntekt fastsatt av
selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger
av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis
som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
3-6. Skatt
til staten på honorar til utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt
på honorar til utenlandske artister
mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.
3-7. Skattesats
for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo,
som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være
45 pst.
3-8. Skattefri
inntekt
Inntekt under 1 000 kroner er skattefri. I
utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap,
allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når
inntekten – fastsatt under ett for samtlige aksjonærer – utgjør minst
100 kroner.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
4-1. Ordinære
skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller
inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport,
jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg
til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare
skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det
samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av
nevnte lov.
Av formue som tilhører andre
skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som
ellers gjelder for beregning av formuesskatt
til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette
vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar
med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning
av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende
anvendelse.
4-2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning,
behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal
det svares særskatt med 50 pst.
4-3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2002
skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt
benyttes satsene ovenfor.
4-4. Utbytte
utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten
av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap
og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til
selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke
er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter
de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt.
Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og
annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket
skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen
inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
5-1. Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter
følgende satser:
0 kroner for de første
1 000 nettotonn, deretter
72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn,
deretter
48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn,
deretter
24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan
reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt
av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første
ledd.
Kapittel 6 – Skattested
6-1. Skattested
for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune
hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1.
Her medtas også forskudd på skatt av
formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer
gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt
i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4
første, fjerde eller femte ledd eller
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder
i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold
av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18
nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette
vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.
6-2. Skattested
for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo
foregår i den kommune hvor skattyteren etter
bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne
kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter
bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger
som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår
i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter
lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
gjelder § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker
av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller
innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje
ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller
styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller
samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5
annet ledd foretas i Oslo.
Kapittel 7 – Særlige bestemmelser
om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
7-1. Kapitalavkastningsraten
for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt
(deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd skal være maksimalt 10,0
pst.
7-2. Normalrentesatsen
for rimelig lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde
ledd skal være 6,0 pst.
7-3. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke
høyere enn 43 000 kroner. Fradrag som beregnes
av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første
ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke
settes lavere enn 31 800 kroner. Fradraget kan ikke
overstige den inntekten som det beregnes av.
7-4. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48
skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner
for ett barn og 30 000 kroner for to eller flere
barn.
7-5. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4
er 30 100 kroner i klasse 1 og 60 200 kroner i
klasse 2.
7-6. Skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1
første ledd skal være 81 100
kroner for enslige og 131 700 kroner for ektepar og samboere
som går inn under skatteloven § 2-16.
Kapittel 8 – Forskriftskompetanse mv.
8-1. Avrundingsregler
og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette
vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter,
samt fradragsposter.
8-2. Adgang
til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
V
Fastsettelse
av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren
for inntektsåret 2002
Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2002 skal
1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer være minimum
0,0 pst., maksimum 1,9 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere
og dødsboer være minimum 9,2 pst., maksimum
12,4 pst.
De høyeste satser skal gjelde med
mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar
lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle
til hele eller halve prosentenheter.
VI
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift
til statskassen etter følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav
b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om
CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være
45 øre pr. liter.
VII
Avgift til statskassen på arv
og gaver for
budsjetterminen 2002
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver, skal det fra 1. januar 2002 svares avgift til statskassen etter
reglene i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15
annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere
utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift
og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17
for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes
til 35 000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært
oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre,
svares:
Av de første
200 000 kroner | intet |
Av de neste 300 000
kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 20 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går
inn under § 4, svares:
Av de første
200 000 kroner | intet |
Av de neste 300 000
kroner | 10 pst. |
Av overskytende beløp | 30 pst. |
VIII
Fastsetting av avgifter mv. til
folketrygden for 2002
I
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3
og § 23-9 fastsettes:
For året 2002 svares folketrygdavgifter etter
følgende satser:
1 Arbeidsgiveravgift
i Finnmark fylke, alle kommuner,
i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord,
Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen.
Samme sats skal benyttes for arbeidsgiveravgift
av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996
nr. 68 om skatt til Svalbard.
i Troms fylke, de kommuner som ikke
er nevnt under bokstav a første ledd,
i Nordland fylke, alle kommuner,
i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid,
Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet,
Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka,
i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hitra,
Frøya, Åfjord, Roan, Osen,
i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
i Nord-Trøndelag fylke, kommunen
Snåsa,
i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hemne,
Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal,
i Møre og Romsdal fylke, kommunene Surnadal, Rindal,
Aure, Halsa, Tustna,
Oppland fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom,
Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal,
Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,
i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal,
Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os.
i Nord-Trøndelag fylke, kommunene
Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran,
i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Ørland,
Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal,
Selbu,
i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande,
Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund,
Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide.
i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad,
Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen,
Fedje, Masfjorden, Bømlo,
i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy,
Utsira, Vindafjord, Finnøy,
i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad,
Sirdal,
i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei,
Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,
i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord,
Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome,
i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal,
Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal,
i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør- Fron,
Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land,
i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes,
Våler, Trysil, Åmot.
e) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1
til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor,
skal satsen være 14,1 pst. Dette området
kalles sone I.
f) Satsen i bokstav e skal også legges
til grunn for arbeidsgiveravgift
fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor,
og arbeidsgiveravgift
for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5
tredje ledd.
g) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende
foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig,
med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:
1. foretak som produserer elektrisitet
skapt ved vannkraft,
2. foretak som utvinner råolje eller
naturgass,
3. foretak som yter en eller flere av følgende
tjenester tilknyttet utvinning av olje eller
gass:
prøve- eller produksjonsboring
på kontrakt,
servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
bore- eller brønnservice på kontrakt.
Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet
letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i
den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
4. foretak som bryter metallholdig malm,
med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5. foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller
olivin,
6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående
kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås
følgende:
fartøy på minst
100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
fartøy på minst 100 BRT til særlige
formål,
slepebåt på minst 365 kW,
fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt
for eksport til land utenfor EØS-området,
flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy.
Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar
vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom
fartøyet er over 1000 BRT.
7. foretak som produserer EKSF-stål,
8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller
verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første
ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende
virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver
tilsvarende virksomhet, i andre stater innen
EØS-området.
9. foretak som utfører godstransport
på vei og som i 2001 hadde mer enn 50 årsverk.
Som godstransport regnes ikke egentransport etter
samferdselsloven § 8. Bestemmelsen
i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten
kun finner sted innenfor et lokalt avsperret
næringsområde.
10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.
h) For foretak som har klar regnskapsmessig
atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type
virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter
satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse
knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g,
og etter satsene i bokstavene a til e for lønn
og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del
av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig
atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter
satsen i bokstav e for hele foretaket. Det er et vilkår
for å anvende bestemmelsen i denne bokstaven, at de ulike
virksomhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.
i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter
bestemmelsene i bokstav g først når differansen
mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den
arbeidsgiveravgift
som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000
kroner for foretaket i 2002. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer
til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede
lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller
de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen
i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet
som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.
j) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a til g
fra samme arbeidsgiver mottar ytelser
i 2002 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet
i folketrygden i 2002, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes
en særskilt avgift etter en sats på 12,5
pst. på det overskytende.
2 Trygdeavgift
a) Av pensjon, føderåd,
livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger
under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47
bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og
personinntekt for skattyter
under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr.1: 3,0 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen
personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7
pst.
Avgift av næringsinntekt
(annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst.
av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen
inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet
5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave
og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.
3 Tilskudd
fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven 23-9
annet ledd
4 Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4
for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler
til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1
bokstavene g, h og i.
II
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2
fastsettes med virkning fra 1. juli 2002:
1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter
følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år
og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1
til en kommune i
sone IV: 1,1 pst,
sone III: 2,4 pst,
sone II: 6,6 pst,
sone I: 10,1 pst.
2. For foretak omfattet av Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2002 § 1 bokstav g
skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som
har fylt 62 år.
3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter
pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele
avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
IX
Produktavgift
til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangsnæringen
for 2002
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5
annet ledd fastsettes:
I
I 2002 skal følgende avgifter til
folketrygden dekkes ved en produktavgift
på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse,
fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet
innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende
inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift
på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst-
og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval-
og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med
stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse
med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte
fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være
3,6 pst. for 2002.
Avgift på omsetning av råfisk,
råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente
salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3.
Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår
utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av
sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
X
Merverdiavgift og avgift på investeringer
mv.
for budsjetterminen 2002
I
§ 1
1. Fra 1. januar 2002 skal det betales
24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 2002 skal det betales 11,11 pst. avgift
av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39
og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.
§ 2
Fra 1. januar 2002 skal det betales 12 pst.
avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler
anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare
som er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt:
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om avgrensning av avgiftsplikten.
II
§ 1
Fra 1. januar 2002 til og med 30. september
2002 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene
i lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer
mv.
§ 2
Avgift skal ikke betales av bygninger,
anlegg og andre driftsmidler til bruk
a) under fabrikkmessig produksjon
av varer,
b) under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk.
Departementet avgjør med bindende
virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk».
§ 3
Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke
for
a) virksomhet innen bygg
og anlegg,
b) jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,
c) produksjon og forsyning av elektrisk
kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.
Unntatt fra bestemmelsen i første
ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt
vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft
til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse
av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler
som nevnt i § 2.
§ 4
Det skal ikke betales avgift ved
anskaffelser som hovedsakelig
er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.
§ 5
Fiskere er fritatt for å svare avgift
ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål
av alle slag og garn for sjøfiske.
§ 6
Avgift skal ikke betales av kommunale
kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.
§ 7
Avgift skal ikke betales av nærmere
angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg.
Det skal heller ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de
sentrale behandlingsanlegg for spesialavfall. Fritaket i første
punktum gjelder også for anlegg for håndtering
av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer.
§ 8
Det skal ikke betales avgift av arbeid
på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms.
Fritaket gjelder også varer som inkorporeres
i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.
§ 9
Avgift skal ikke betales av nærmere
angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.
§ 10
Det skal ikke betales avgift av varebiler,
lastebiler, trekkbiler for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet
for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.
Det skal heller ikke betales avgift av personkjøretøy til
bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.
Fritaket i første ledd gjelder ikke
for kjøretøyer som ikke
er registrert for bruk på offentlig
veg.
§ 11
Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr
til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av
skog.
Avgift skal heller ikke betales av
lassbærer anskaffet for transport av tømmer i
skogen.
§ 12
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer mv. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og
varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg,
vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.
§ 13
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.
§ 14
Det skal ikke betales avgift av flyverksteders,
herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelse av varer og tjenester
til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller
vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første
ledd nr. 1 bokstav c.
§ 15
Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje
til bruk ved distribusjon av drikkevarer. Det samme gjelder for
slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk.
§ 16
Departementet kan
1. gi nærmere forskrifter om
avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i §§ 1-15 og kan herunder bestemme
at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats
som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som
nevnt i § 2,
2. når særlige forhold foreligger
bestemme at visse driftsmidler skal være
fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke
er til bruk som nevnt i § 2.
XI
Særavgifter til statskassen
for budsjetterminen 2002
1. Avgift på alkohol§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit,
isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl
mv. med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent
alkohol; kr 5,98 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr
3,47 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent
alkohol; kr 3,47 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol
avgiftslegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38
pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,98
pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,55
pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige
alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter
de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2
bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal
betales avgift på alkoholen også i andre
varer til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres
med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1,
c) brukes ved fremstilling av essenser
i tilfelle som nevnt i punkt b,
d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk
og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli
brukt til drikk,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) brukes som råstoff eller
hjelpemiddel ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket
gjelder kun avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,
g) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon.
Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
2. Avgift på tobakkvarer§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer: kr 1,70 pr. gram av pakningens
nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,70 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde
til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av
lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning: kr 1,17 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,55 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,55 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,026 pr. stk. av innholdet
i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment – eller
som departementet finner er tjenlig – som erstatning for
forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere
bestemmelse av departementet. Når
slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med
beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1
for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1,
4. kommer i retur.
c. Kvalitetsprøves og forbrukes
i fabrikker eller på lager.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
3. Avgift på motorvogner mv.I. Engangsavgift på motorvogner mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen:
1. ved første gangs
registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller
avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke
lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere
er registrert her i landet urettmessig tas i
bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før
ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe
a:
kr 32,68 | pr. kg av de første
1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 65,36 | pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 130,73 | pr. kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 152,04 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 9,65 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 25,26 | pr. cm3 av de neste 600 cm3 av
slagvolumet, |
kr 59,42 | pr. cm3 av de neste 400 cm3 av
slagvolumet, og |
kr 74,23 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 126,23 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
kr 460,40 | pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, |
kr 921,10 | pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, |
kr 1 558,72 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe
b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe
c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe
d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000
kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe
e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe
f:
Motorsykler:
kr 8 678 | pr./stk. (stykkavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. cm3 av de første
125 cm3 av slagvolumet, |
kr 29,81 | pr. cm3 av de neste 775 cm3 av
slagvolumet, |
kr 65,36 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
kr 386,21 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe
g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 12,23 | pr. kg. av de første
100 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 24,46 | pr. kg av de neste 100 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 48,91 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,55 | pr. cm3 av de første
200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,10 | pr. cm3 av de neste 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 10,19 | pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 32,61 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
kr 65,22 | pr. kW av de neste 20 kW av motoreffekten, |
kr 130,43 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe
h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert
på løyveinnehaver til bruk som ordinær
drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe
i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller
eldre:
kr 2 857.
Avgiftsgruppe
j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser,
hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a–d
og g–j skal det i tillegg til avgiften under § 2
svares en vrakpantavgift på kr 1 300
pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon
av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§ 4
Ved beregning av avgift basert på slagvolum
og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes
i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller
skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.
Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er
fastsatt i forbindelse med motorvognens typegodkjenning, med eventuelt
tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr
og om beregning av avgift på dette.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen
fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak
for følgende grupper:
1. Motorvogner som har vært
registrert i utlandet før registrering
her i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor
i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til fremdrift. For
slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den
elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke
i avgiftsgrunnlaget.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse
av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig sett tvil
om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres
under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 6
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på:
1. Motorvogner som registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner som registreres på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og
i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
5. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
6. Begravelseskjøretøy.
7. Beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær
institusjon som skal nytte kjøretøyet
i ambulansetjeneste.
8. Motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift.
9. Busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller
7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av
funksjonshemmede mv.
10. Motorvogner som innføres
som arvegods.
11. Beltevogner til Forsvaret.
12. Spesialutrustede kjøretøy
til bruk for brannvesenet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av
tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og
merverdiavgift hvor det:
1. innen 3 år regnet
fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller
for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe
h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen
skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6
nr. 9.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige
status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har
betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som
skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning eller også ellers
en klart urimelig virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
II. Årsavgift
§ 1
For 2002 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000
kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre
enn 6 000 kg
f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy
2. kr 1 180 av campingtilhengere med
egenvekt over 350 kg
3. kr 1 820 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og
tunge
4. kr 1 340 av:
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a. Kjøretøy
som er registrert på kjennemerker med
gule tegn på blå reflekterende bunn.
b. Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 7 i lov 4. juni
1976 nr. 63 om samferdsel som drosje (ikke reserve- eller
erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
c. Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 3 i lov 4. juni
1976 nr. 63 om samferdsel som rutevogn.
d. Motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som
begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
e. Kjøretøy som er
registrert på kjennemerker med lysegule
typer på sort bunn.
f. Kjøretøy som er
30 år eller eldre.
g. Kjøretøy som dokumenteres
levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
h. Kjøretøy som er
registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
i. Kjøretøy som drives
kun med elektrisk strøm (el-biler).
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
For kjøretøy
som er registrert pr. 1. januar eller
som blir registrert i 1. halvår, og
for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1.
januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal
det svares full avgift.
På vilkår departementet kan
fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy
som:
1. dokumenteres levert til godkjent
oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår,
men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen
forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter
om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
III. Vektårsavgift
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter til statskassen betales årsavgift
på innenlandsregistrerte kjøretøy
på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2
aksler | | |
12 000 – 12
999 kg | 0 | 266 |
13 000 – 13
999 kg | 266 | 739 |
14 000 – 14
999 kg | 739 | 1 039 |
15 000 – og
over | 1 039 | 2 354 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 – 14
999 kg | 0 | 0 |
15 000 – 16
999 kg | 266 | 464 |
17 000 – 18
999 kg | 464 | 953 |
19 000 – 20
999 kg | 953 | 1 237 |
21 000 – 22
999 kg | 1 237 | 1 907 |
23 000 – og
over | 1 907 | 2 963 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 – 24
999 kg | 1 237 | 1 254 |
25 000 – 26
999 kg | 1 254 | 1 959 |
27 000 – 28
999 kg | 1 959 | 3 109 |
29 000 – og over | 3 109 | 4 612 |
B. Kombinasjoner
av kjøretøy (vogntog)
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2
+ 1 aksler | | |
12 000 – 13
999 kg | 0 | 0 |
14 000 – 15
999 kg | 0 | 0 |
16 000 – 17
999 kg | 0 | 120 |
18 000 – 19
999 kg | 120 | 274 |
20 000 – 21
999 kg | 274 | 644 |
22 000 – 22
999 kg | 644 | 833 |
23 000 – 24
999 kg | 833 | 1 503 |
25 000 – 27
999 kg | 1 503 | 2 636 |
28 000 kg og over | 2 636 | 4 625 |
| | |
2
+ 2 aksler | | |
16 000 – 24
999 kg | 258 | 600 |
25 000 – 25
999 kg | 600 | 987 |
26 000 – 27
999 kg | 987 | 1 452 |
28 000 – 28
999 kg | 1 452 | 1 753 |
29 000 – 30
999 kg | 1 753 | 2 878 |
31 000 – 32
999 kg | 2 878 | 3 994 |
33 000 kg og over | 3 994 | 6 064 |
| | |
2
+ minst 3 aksler | | |
16 000 – 37
999 kg | 3 178 | 4 423 |
38 000 – 40
000 kg | 4 423 | 6 013 |
Over 40 000 kg | 6 013 | 8 168 |
| | |
Minst
3 + 1 aksel | | |
16 000 – 24
999 kg | 258 | 600 |
25 000 – 25
999 kg | 600 | 987 |
26 000 – 27
999 kg | 987 | 1 452 |
28 000 – 28
999 kg | 1 452 | 1 753 |
29 000 – 30
999 kg | 1 753 | 2 878 |
31 000 – 32
999 kg | 2 878 | 3 994 |
33 000 – og
over | 3 994 | 6 064 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 – 37
999 kg | 2 808 | 3 900 |
38 000 – 40
000 kg | 3 900 | 5 395 |
Over 40 000 kg | 5 395 | 7 980 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 – 37
999 kg | 1 598 | 1 933 |
38 000 – 40
000 kg | 1 933 | 2 886 |
Over 40 000 kg | 2 886 | 4 596 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne
kjøretøy
| | Avgasskravnivå | |
Vektklasser | Ikke EURO | EURO
I | EURO II | EURO III |
12 000 – 19
999 kg | 5 656 | 3 143 | 2 200 | 0 |
20 000 kg og over | 10 057 | 5 761 | 4 085 | 0 |
§ 2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring
og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav
til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi
forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at
et kjøretøy ikke oppfyller
de krav til avgassutslipp som lå til
grunn for beregning av avgiften.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter
antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift),
herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere
bruksavgifter av norske kjøretøy
enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse
av døgnavgiften.
§ 4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er
oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere
den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler.
Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes
lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke
direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til
summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert)
lasteevne.
§ 5
Følgende kjøretøy
er fritatt for vektgradert- og miljødifferensiert årsavgift:
a. traktorer,
b. kjøretøy registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c. motorredskaper,
d. kjøretøy som er
registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller
7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn,
kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser
i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes
i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til
førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,
e. kjøretøy som er
30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f. kjøretøy som i
forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert
godstransport),
g. kjøretøy som er
registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving
av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full
vektårsavgift med et fastsatt
minstebeløp.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 9
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering
av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og
tilhengere med følgende beløp:
| | | Registreringsår |
| | | 2002
kr | 2000 og
2001
kr | 1999
kr | 1998 til
1991
kr | 1990 og
eldre
kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler |
| 1. | Mopeder | 529 | 529 | 529 | 529 | 529 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum | 1 508 | 1 508 | 1 508 | 1 508 | 1 315 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over
250 cm3 slagvolum | 2 514 | 2 514 | 2 514 | 2 514 | 1 315 |
|
b. | Personbiler.
Busser |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 7 385 | 5 594 | 4 217 | 2 818 | 1 315 |
| 2. | over 800 kg t.o.m.
1 200 kg | 10 083 | 7 841 | 5 803 | 4 023 | 1 315 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m.
1 600 kg | 14 498 | 11 261 | 8 234 | 5 594 | 1 315 |
| 4. | over 1 600 kg | 18 777 | 14 498 | 10 601 | 7 236 | 1 315 |
|
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler.
Campingbiler. Beltebiler |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 5 997 | 4 614 | 3 619 | 2 305 | 1 315 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 9 156 | 7 438 | 5 536 | 3 823 | 1 315 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 15 074 | 12 057 | 8 951 | 6 123 | 1 315 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 20 752 | 16 593 | 12 445 | 8 359 | 8 359 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 26 680 | 21 286 | 16 001 | 10 669 | 10 669 |
| 6. | over 5 000 kg | 32 212 | 25 821 | 19 301 | 12 979 | 12 979 |
|
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m.
1 000 kg | 5 992 | 4 614 | 3 619 | 2 305 | 2 305 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 6 919 | 5 536 | 4 217 | 2 702 | 2 702 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 10 475 | 8 431 | 6 322 | 4 217 | 4 217 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 13 932 | 11 062 | 8 517 | 5 536 | 5 536 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 19 636 | 15 808 | 11 858 | 7 841 | 7 841 |
| 6. | over 5 000 kg | 25 921 | 20 354 | 15 221 | 10 145 | 10 145 |
§ 2
Det gis fritak eller refusjon av
avgift ved omregistrering av kjøretøy:
1. ved ren navneendring
(bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert
på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule
tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som har vært registrert
på samme eier i 2 måneder eller
mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
9. som tas tilbake av selger som følge av hevet
kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
10. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
11. ved omdannelse av virksomheter når tidligere
og ny(e) eier(e) er identiske.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
V. Avgift på bensin
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a. For blyholdig bensin: kr 4,62,
b. for blyfri bensin: kr 3,81.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter
om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses
anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør
hva som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
a. Utførsel.
b. Fly, unntatt Forsvarets fly.
c. Diplomater m.m.
d. Teknisk og medisinsk formål.
e. Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster
i havområder utenfor norsk terriorialgrense.
f. Båter og snøscootere i veiløse
strøk.
g. Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
h. Reisegods og reiseutstyr.
i. Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-
taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse-
og miljømessige egenskaper.
j. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
k. NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte
avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje
til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 3,10 pr. liter mineralolje
til fremdrift av motorvogn. For mineralolje
til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel
svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,77 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske
produkter.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med
forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke
ilegges avgift etter § 1 første
ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående
tilfeller bestemme at:
a. fritak for avgiftsplikten kan skje
på annen måte enn bruk av merket olje, eller
b. avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet
kan det benyttes merket olje:
a. traktorer,
b. motorvogner registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c. motorredskaper,
d. tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn
som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for
mineralolje til fremdrift
av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul
i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter
samme fordel i vedkommende fremmede land,
e. motorvogn tilhørende NATO eller
NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i
den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller
reiseutstyr til personlig bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
4. Avgift på båtmotorer
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer
på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på båtmotorer som:
a. Selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers
lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert
i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer
og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert
i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
c. Innføres tollfritt i medhold
av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10,
12, 13 eller 14 e.
d. Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
e. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
5. Forbruksavgift på elektrisk kraft
I
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her
i landet. Avgift skal betales også ved uttak
av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,30 øre
pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri,
bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon
og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som
benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.
Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig
avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver
industriproduksjon og veksthusnæringen samt
om praktiseringen av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark
og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på kraft som:
a. Leveres i direkte sammenheng med
produksjonen av elektrisk kraft.
b. Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c. Er produsert i mottrykksanlegg.
d. Er produsert i aggregat med generator som har mindre
merkeytelse enn 100 kVA.
e. Er produsert i nødstrømsaggregat i
tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f. Er produsert og forbrukt i transportmidler.
g. Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
h. Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy,
museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren.
i. Leveres til bruk i produksjon av
fjernvarme.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
6. Grunnavgift på fyringsolje
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr 0,389 pr. liter.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a. flyparafin (jetparafin) som leveres
til bruk om bord i fly,
b. olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på mineralolje
til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
7. Miljøavgifter på mineralske
produkter mv.
A. CO2-avgift på mineralske
produkter
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til
statskassen på følgende mineralske produkter i
henhold til følgende satser:
a. Mineralolje: kr 0,49 pr. liter.
b. Kull og koks mv.: kr 0,49 pr. kg.
c. Bensin: kr 0,73 pr. liter.
a. Mineralolje: kr 0,28 pr. liter.
For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er
satsen kr 0,245 pr. liter.
b. Bensin: kr 0,26 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller
tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende
anvendelsesområder:
a. Fly som flyr mellom norske
flyplasser.
b. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
c. Godstransport i innenriks sjøfart.
a. Fly som flyr mellom norske
flyplasser, unntatt Forsvarets fly.
b. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på produkter til følgende
anvendelsesområder:
a. Utføres.
b. Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
c. Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet på en slik måte at det ikke
oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet
er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff
skulle tilsi.
e. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er
forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
a. Skip i utenriks fart.
b. Fiske og fangst i fjerne farvann.
c. Fiske og fangst i nære farvann.
d. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
e. Fly i utenriks fart.
a. Diplomater m.m.
b. Teknisk og medisinsk formål.
c. Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor
der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige
egenskaper.
d. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery
Unit).
e. Fly i utenriks fart.
a. Reduksjonsmiddel eller
råvare i industrielle prosesser.
b. Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon
og løs leca (lecaklinker).
c. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om
avgrensing av og vilkår for fritaket.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller
3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
B. Svovelavgift
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift
til statskassen på følgende mineralske produkter
og utslipp i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel
svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel
svovel.
2. Redusert sats, jf. § 2
2,8 øre pr. liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel
svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje
som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller
mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller
tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje
til følgende anvendelsesområder:
a. Fly som flyr mellom norske
flyplasser.
b. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på produkter til følgende
anvendelsesområder:
a. Utførsel.
b. Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales
avgift etter § 2.
c. Reisegods og reiseutstyr.
d. Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre
enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
e. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
f. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller
3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje
mv. med kr 1,53 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende
anvendelsesområder:
a. Utførsel.
b. Utenriks fart.
c. Fiske og fangst i fjerne farvann.
d. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
e. Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
f. Er påfylt kjøretøy, maskiner
o.l. ved innførsel eller utførsel.
g. Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h. Råstoff i industriell virksomhet som
i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i. Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn
0,15 liter.
j. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
k. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
8. Avgift på sluttbehandling av avfall
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall
som er innlevert til sluttbehandling etter følgende
satser:
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for tilleggsavgift for anlegg
med energiutnyttelse.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på avfall som:
a. Innleveres til særskilt
behandling i henhold til forskrift 19. mai 1994 nr. 362
om spesialavfall.
b. Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering
for gjenvinning.
c. Består av ensartet, uorganisk materiale og som
legges på særskilt opplagsplass.
d. Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
e. Består av forurensede jord- og løsmasser,
herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller
eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som
er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke
skal betales eller tilbakebetales.
9. Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten
(PER)
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
For TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER.
Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av
produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent
av produktets totale vekt.
Avgift svares etter følgende
intervaller og satser:
Innhold
TRI/PER | kr pr. kg |
| pst. | TRI | PER |
1. | Over 0,1 – t.o.m.
1 | | 0,51 |
2. | Over 1 – t.o.m.
5 | 2,65 | 2,65 |
3. | Over 5 – t.o.m.
10 | 5,30 | 5,30 |
4. | Over 10 – t.o.m.
30 | 15,70 | 15,70 |
5. | Over 30 – t.o.m.
60 | 31,40 | 31,40 |
6. | Over 60 – t.o.m. 100 | 52,40 | 52,40 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a. Utføres.
b. Legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24 nr. 1.
c. Gjenvinnes til eget bruk.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
10. Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 14,85 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer
uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig
sjokolade- og sukkervarer.
Departementet kan gi forskrift om
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører
til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
c. Bringes med som reisegods eller
reiseutstyr til personlig bruk.
d. Brukes som råstoff mv. ved fremstilling
av varer.
e. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
11. Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a. alkoholfrie drikkevarer, pr. liter
salgsvare: kr 1,52
b. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr
9,27
c. kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal
selges, pr. kg kullsyre: kr 61,52.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets
vedtak om avgift på alkohol § 1 nr. 4 bokstav
a.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er følgende
kullsyrefrie drikkevarer:
a. råsaft, saftkonsentrat,
juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær
samt konsentrat av disse,
b. melk, melkeprodukter,
c. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater
av dette,
d. varer i pulverform.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
c. Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av annet enn drikkevarer.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
12. Avgifter på drikkevareemballasje
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift
og grunnavgift til statskassen på følgende
drikkevareemballasje og etter følgende satser
pr. emballasjeenhet:
a. | Glass og metall | kr 4,19 |
b. | Plast | kr 2,52 |
c. | Kartong/papp | kr 1,05 |
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Unntatt fra miljøavgiften er følgende
kullsyrefrie drikkevarer:
a) råsaft, saftkonsentrat,
juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
vann uten tilsetning av smaksstoffer, saft av frukt og bær
samt konsentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater
av dette,
d) varer i pulverform.
For grunnavgiften gjelder bokstavene b – d
tilsvarende.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje:
a) med rominnhold på minst
4 liter,
b) som selges til eller innføres av utenlandske
diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
c) som fra registrert virksomhets eller
importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
d) bringes med som reisegods eller
reiseutstyr til personlig bruk,
e) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan vurdere overgangsordninger
ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter
en særskilt vurdering.
13. Avgift på sukker mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr 5,75 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
§ 3
Varer som inneholder sukker mv. nevnt under § 2,
og som er ment eller som departementet finner tjenlige
som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter
nærmere bestemmelse av departementet.
Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften
svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på sukker som:
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg
om bord i fartøyer eller luftfartøyer
i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse
med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de
samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24
nr. 1.
c. Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av varer.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
f. Nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 bokstav
c.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
14. Dokumentavgift
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel
til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med
2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
Ved tinglysing av første
gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller
til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning
av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift er:
a. Gaveandel i dokument som inneholder
gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig
godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger
med allmennnyttige formål og med styresete her i landet.
b. Dokument som overfører rettigheter til fast
eiendom til utenlandske diplomatiske
og konsulære misjoner.
c. Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved
oppløsning av sameie.
d. Overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom ektefeller.
e. Arveandel etter loven ved overtagelse av fast
eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel
og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger
lovens arveandel.
f. Overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle,
i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
g. Overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Ved førstegangsoverføring
av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke
er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales
avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst
hjemmelsoverføring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
15. Avgift på flyging av passasjerer
§ 1
Fra 1. januar 2002 t.o.m. 31. mars 2002 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging
fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på:
a. Flyging av luftbefordrerens ansatte
på tjenestereise.
b. Flyging av barn under 2 år.
c. Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen
står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket
gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte
tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.
d. Flyging av mannskap til og fra anlegg eller
innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen
i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.
e. Flyging til og fra lufthavn i Nordland, Troms og Finnmark.
Fritaket gjelder ikke flyginger til og fra lufthavn i
Tromsø og Bodø.
f. Flyging til lufthavn på Svalbard.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket
ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
16. Avgift på frekvenser
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
1. fastsette en avgift knyttet til disponering
av frekvenser til drift av tredje generasjons system for
mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser
til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,
3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning
og oppkreving av avgiften.
XII
Tollavgifter for budsjetterminen
2002
I
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember
2001, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde
med følgende endringer:
A
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres
følgende endringer:
§ 2 nr. 3 første,
annet og tredje ledd skal lyde:
3. Varer omfattet av en frihandelsavtale
inngått mellom Norge og en fremmed stat eller
gruppe av stater kan innenfor rammen av slike
avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller
med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges
under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen
er oppfylt.
Følgende frihandelsavtaler er virksomme
1. januar 2002:
Avtalen om opprettelse av Det Europeiske
Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalenProtokoll 3
Tabell I iverksettes ikke før revidert
Protokoll 3 iverksettes.
Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund
Handelsavtalen EF – Norge
Frihandelsavtalen EFTA – Tyrkia
Frihandelsavtalen EFTA – Den tsjekkiske
republikk (Tsjekkia)
Frihandelsavtalen EFTA – Den slovakiske
republikk (Slovakia)
Frihandelsavtalen EFTA – Israel
Frihandelsavtalen EFTA – Romania
Frihandelsavtalen EFTA – Bulgaria
Frihandelsavtalen EFTA – Ungarn
Frihandelsavtalen EFTA – Polen
Frihandelsavtalen EFTA – Slovenia
Frihandelsavtalen EFTA – Estland
Frihandelsavtalen EFTA – Latvia
Frihandelsavtalen EFTA – Litauen
Frihandelsavtalen Norge – Færøyene
Interim frihandelsavtale EFTA – PLO
på vegne av Den palestinske
selvstyremyndighet
Frihandelsavtalen EFTA – Marokko
Frihandelsavtalen EFTA - Mexico
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for
varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale
erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.
§ 11 nr. 8 oppheves.
§ 14 nr. 10 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Varer som innføres for slik behandling
mv. som nevnt under første ledd, bokstav a og
b, og som skal gjenutføres til bruk i forbindelse med utforskning
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor tollområdet, kan også tilhøre
virksomheter hjemmehørende i Norge.
B
Oppdelingene for levende planter i samplantinger
og avskårne blomster i blandede buketter endres
som angitt i vedlegg 3.1 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Oppdelingene for kalkunrulade endres
som angitt i vedlegg 3.2 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Oppdelingene for ustekte produkter til fremstilling
av bakverk endres som angitt i vedlegg 3.3 til St.prp.
nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
C
Tolltariffens tekst for visse posisjoner skal
endres slik som fremgår av utrykt vedlegg til
St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
D
For industrivarer som 31. desember 2001 er
oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn
2002-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene
i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter
nedtrappingsplanen.
E
Tollsatsene settes til 0 på de varenumrene
i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.4 til St.prp. nr. 1 (2001-
2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
II
A
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette
de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene
og henholdsvis Jordan, Kroatia, Canada, Chile, Singapore, Kypros,
Tunisia, Makedonia og Egypt.
B
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette
de tollmessige sidene ved Protokoll 3 til EØS-avtalen.
III
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide
tekniske endringer i tolltariffen.
XIII
Avgift på legemiddelomsetning
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig
omsetning for legemiddelgrossister i 2002 skal betales avgift tilsvarende
1,4 pst.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har
varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 75 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.50.34)Presidenten: Da gjenstår det å votere
over rammeområde 24.
Her foreligger det mindretallsforslag
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet – det
er forsagene nr. 15, 16, 17, 18 og 19. Også disse
forslagene bortfaller.
Komiteen hadde innstillet:
D Rammeområde 24
(Utbytte mv.)I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken AS | | |
| 70 | Garantiprovisjon
| 16 800 000 | |
| | | | |
5616 | | Renter og utbytte
i Kommunalbanken AS | | |
| 81 | Aksjeutbytte | 29 200 000 | |
| | | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | | |
| 80 | Utbytte | 300 000 000 | |
| | | | |
5620 | | Renter og utbytte
fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420) | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| 180 000 000 | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 28 750 000 | |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | 90 000 000 | |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen
| 5 000 000 | |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 717 500 000 | |
| | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | | |
| 80 | Utbytte | 5 000 000 | |
| | | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| 33 100 000 | |
| 81 | Utbytte | 2 000 | |
| | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | |
| 80 | Utbytte | 750 000 | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | |
| 80 | Utbytte | 8 500 000 | |
| | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
(jf. kap. 950) | | |
| 80 | Utbytte | 5 186 500 000 | |
| | | | |
5670 | | Renter og utbytte
fra Entra Eiendom AS | | |
| 80 | Renter | 110 000 000 | |
| 81 | Utbytte | 80 000 000 | |
| | | | |
5671 | | Renter og utbytte
fra BaneTele AS | | |
| 80 | Renter | 7 500 000 | |
| 81 | Utbytte | 8 000 000 | |
| | | | |
5680 | | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energidepartementet | | |
| 80 | Utbytte, Statnett
SF | 80 000 000 | |
| | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil
ASA | | |
| 80 | Utbytte | 4 600 000 000 | |
| | | | |
5692 | | Utbytte av statens
kapital i Den nordiske investeringsbank | | |
| 80 | Utbytte | 59 000 000 | |
| | Totale inntekter | | 11 545 602 000 |
II
Garantiprovisjon
fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2002 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
AS Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2002
av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av
resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har
varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 74 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.51.26)Presidenten: Vi skulle da være
ferdig med voteringene under sak nr. 3.