Øystein Djupedal (SV) [11:25:11]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål:
«Det er søkt om å opprette
tre private videregående skoler i Trondheim
sentrum, med totalt 1 300 elevplasser. Hvis disse skulle få godkjenning,
vil det medføre dramatiske konsekvenser for de eksisterende
skolene. Konsekvensen vil bli nedlagte skoler, nedlagte linjer,
mindre tilrettelagt undervisning, større klasser
og forringet læringsmiljø blant elevene. Fylkeskommunen
og Trondheim kommune advarer mot å etablere privatskolene
pga. de negative konsekvensene. Loven gir statsråden mulighet
til å si nei.
Vil hun gjøre det?»
Statsråd Kristin Clemet [11:25:46]: Retten til godkjenning av en frittstående
videregående skole etter friskoleloven
gjelder bare i den grad etableringen av skolen ikke
vil medføre vesentlige negative konsekvenser for vertsfylket.
Fylkeskommunenes uttalelser er således en viktig del av
beslutningsgrunnlaget i slike saker. Det vil selvfølgelig også gjelde
i denne saken.
I forarbeidene til friskoleloven heter det
bl.a.:
«Dersom
etableringen av en frittstående videregående
skole for eksempel innebærer
at enkelte opplæringstilbud ikke lenger kan tilbys
i nødvendig utstrekning, vil dette kunne regnes som en
vesentlig negativ konsekvens.»
Det er forutsatt i forarbeidene til loven at
den berørte fylkeskommunen må dokumentere eventuelle
påstander om vesentlige negative konsekvenser.
Utdanningsdirektoratet ble etablert
15. juni 2004, og direktoratet fikk samme dag bl.a. delegert myndighet
til å behandle søknader om godkjenning etter
friskoleloven. Dette innebærer at det er Utdanningsdirektoratet
som avgjør disse sakene i førsteinstans, mens
Utdannings- og forskningsdepartementet er klageinstans.
De søknadene representanten Djupedal
henviser til, er fortsatt under behandling i Utdanningsdirektoratet.
Direktoratet har opplyst at de ikke har mottatt uttalelse
fra Sør-Trøndelag fylkeskommune ennå.
Direktoratet vil behandle søknadene på det grunnlag
som friskoleloven forutsetter. For øvrig nevner jeg at
det vedtak direktoratet kommer frem til, kan påklages til
departementet både av søker og fylkeskommunen.
Jeg er ikke enig i alle
de premissene som representanten Djupedal har lagt inn i sitt spørsmål,
men dette er i hvert fall en redegjørelse
for den formelle saksgang som skal følges, og hvilke prosedyrer
og regelverk som gjelder.
Øystein Djupedal (SV) [11:27:19]: Jeg takker for svaret.
Disse premissene er selvfølgelig det
som vil bli konsekvensene. Saksbehandlingen kjenner jeg utmerket
godt, og denne saken vil før eller senere havne
på statsrådens bord – det føler
jeg meg helt trygg på, uansett hvordan dette går.
Konsekvensen av å opprette tre private
videregående skoler i Trondheim sentrum
vil være at det blir et frislepp, som statsministeren
for et lite øyeblikk siden, i den foregående
muntlige spørretimen, advarte mot. Det vil bety 1 300
av totalt 2 100 plasser på allmennfaglinjer i
Trondheim sentrum, som vil bety nedlegging av skoler og
et forringet læringsmiljø. Når jeg tar
opp dette allerede nå, er det fordi jeg ønsker
at statsråden skal gi et klart signal om at hun ikke ønsker
denne utviklingen, når den fører til en så åpenbar
forringelse av de eksisterende skolene i Trondheim sentrum.
Statsråd Kristin Clemet [11:28:05]: Jeg synes ikke det er naturlig her å foreta noen
saksbehandling –– i en sak som ennå ikke
har nådd mitt bord, ikke en gang Utdanningsdirektoratets
bord. De avventer fortsatt, så vidt jeg vet, uttalelse
fra fylkeskommunen, som selvfølgelig skal tillegges stor
vekt når den ankommer.
Generelt er det slik at denne valgfriheten
som vi er for, den er vi for av hensyn til mangfold, foreldrerett
osv. Men når disse søknadene etter friskoleloven
avgjøres, skal det tas hensyn til flere forhold, bl.a.
konsekvensene. De konsekvensene kan man vel rundelig sagt dele
i to: Det er konsekvensene for elevene, og det er konsekvensene
for fylket. Begge deler må vurderes. Det er klart at hvis
konsekvensene for elevene er et sterkt forringet utdanningstilbud,
f.eks. at tilbud faller bort osv., og at det går ut over skolestrukturen
på den måten, så er det et vesentlig
moment.
Når det gjelder fylkene, er det viktig å ta
hensyn til deres planleggingsutfordringer, for å si
det slik, ettersom de har plikt til å tilby plasser til alle
fordi vi alle har rett til videregående
opplæring. Alt dette vil bli vurdert, og man vil også vurdere
betingelser knyttet til friskolene. For eksempel
er det slik i dag at hvis man ikke har startet opp en friskole
innen en viss tid etter at man har fått
godkjenning, faller godkjenningen bort.
Øystein Djupedal (SV) [11:29:22]: Jeg takker for svaret igjen.
Fylkeskommunen har uttalt seg, i hvert fall
slik at det har stått i tilgjengelige medier, og den advarer
veldig sterkt mot dette. Og hvis jeg forstod det rett, er et enstemmig
bystyre, også de borgerlige partiene
i Trondheim bystyre, bekymret for hva dette kan medføre
for skolestrukturen i Trondheim. Dette er en sak som har en vesentlig
negativ konsekvens for Trondheim, og det er derfor det er grunn
til å advare mot det akkurat nå.
Jeg oppfatter statsråden dit hen at
hun også ser at det kan medføre en betydelig
forringelse av det alminnelige læringsmiljø hvis
dette får de store konsekvensene som fylkeskommunen påpeker
i ulike artikler som har stått i avisene. Jeg oppfatter
det også dit hen at statsråden mener at
når denne saken før eller siden havner
på statsrådens bord, hvilket den vil gjøre,
vil det legges avgjørende vekt på dette. Det betyr
at disse skolene som nå har søkt, egentlig ikke
kan forvente å få sine søknader
godkjent, hvis konsekvensen blir så stor som det som fylkeskommunen og
Trondheim kommune har påpekt. Det som det vil stå om,
er allmennfaglinjer. Det er de billigste linjene det er snakk om.
Det vil jo ikke være snakk om de dyre
linjene, dem må fylkeskommunen selv sitte igjen med, for
dem tjener man ikke penger på. Det er jo det
som er utgangspunktet for disse søknadene.
Statsråd Kristin Clemet [11:30:34]: Representanten Djupedal kan ikke trekke meg
lenger enn jeg selv har gitt uttrykk for. Jeg kjenner ikke
denne saken og innholdet i den, men jeg har redegjort for hvilke
generelle betraktninger som kommer til anvendelse når man
skal vurdere en godkjenning.
Denne friskoleloven er jo ikke laget
av hensyn til fylkene eller kommunene. Den er laget av
hensyn til elevene, og formålet er at vi samlet sett skal
få et bedre utdanningstilbud. Fylkene har ikke
vetorett, men dersom man kan dokumentere vesentlige negative konsekvenser
for elevene eller for fylkene i den forstand at det i
neste instans går ut over elevene, så er det noe
som skal tillegges vekt. Det vil direktoratet se på når
de får saken, og så får vi se om den
etterpå av den ene eller den andre
skulle bli påklaget. Da får jeg komme tilbake
til den konkrete saken.