Lars Peder Brekk (Sp) [10:42:53] (ordfører for saken): Bakgrunnen for undersøkelsen er at IKT har vært et viktig virkemiddel til økt effektivitet og bedre samhandling i helsetjenesten, og at det har vært nasjonale satsinger på IKT i helsesektoren siden 1997.

Senest i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2007-2008 uttalte helse- og omsorgskomiteen at den teknologiske utviklingen gir store muligheter for å understøtte helhet og samhandling i helse- og sosialtjenesten, og at IKT er et viktig virkemiddel for kvalitetsforbedring og økt sikkerhet i tjenesten.

Man antar at en gjennomgående og helhetlig innføring av elektronisk pasientjournal, EPJ, vil ha det største gevinstpotensialet av alle IKT-satsinger i helse- og sosialsektoren. Pasientjournalen er kjernen i helsetjenestenes informasjonsbehandling, og det er forventet at innføring og bruk av dette vil bidra til både kvalitetsforbedringer og mer effektiv ressursutnyttelse i helseforetakene. En vesentlig del av den elektroniske samhandlingen i helsetjenesten skjer i form av elektronisk meldingsutveksling, som innebærer at informasjon utveksles mellom ulike journalsystemer.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse bruken av IKT som virkemiddel til bedre samhandling og mer effektiv ressursutnyttelse i helsetjenesten.

Komiteen mener det er kritikkverdig at til tross for ti år med nasjonale satsinger på IKT i helsesektoren er fortsatt store deler av informasjonsflyten i helsetjenesten papirbasert. Selv om det er fokusert på den elektroniske samhandlingen mellom nivåene og mellom helsepersonell, mener komiteen at riksrevisjonsrapporten underbygger at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har klart å ivareta sitt ansvar for å følge opp de nasjonale IKT-satsingene fullt ut. Norsk helsevesen står med ett ben i den papirbaserte verden og ett ben i den elektroniske verden, noe som medfører doble rutiner og merarbeid mange steder.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens funn avdekker mangelfull utnyttelse av elektroniske pasientjournaler, EPJ, i helseforetakene. Innføring av EPJ er en forutsetning for elektronisk samhandling, både innenfor spesialisthelsetjenesten og mellom helseforetak og allmennleger. Mens allmennlegene har brukt EPJ i flere år, pågår det i helseforetakene en gradvis overgang fra papirjournal til elektronisk journal.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonens funn avdekker at målene for elektronisk meldingsutveksling ikke er nådd. Henvisning og epikrise er de viktigste meldingstypene i samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Komiteen mener det er viktig at pasientinformasjonen utveksles på en rask og sikker måte - både for å sikre god oppfølging av pasientene og for å sikre en effektiv ressursutnyttelse i helsetjenesten.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonens funn avdekker at det er behov for en sterkere nasjonal styring. Organiseringen av helsetjenesten er kompleks, med mange enheter og mange beslutningsnivåer, og nasjonal styring og koordinering er nødvendig for å sikre at IKT blir tatt i bruk som et effektivt virkemiddel for å realisere helsepolitiske mål.

Et godt samarbeid mellom de ulike delene av helsetjenesten er viktig for å sikre pasientene god behandling, pleie og oppfølging. Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener at IKT i for liten grad er tatt i bruk som et virkemiddel for å bedre samhandlingen mellom sykehus og kommunale pleie- og omsorgstjenester og mellom sykehusene og allmennlegene. Komiteen er kjent med at pleie- og omsorgssektoren står for hoveddelen av kommunikasjonen med sykehusene ved inn- og utskriving av pasienter, og at Riksrevisjonen har reist spørsmål ved om virkemidler som kan fremme elektronisk samhandling mellom kommuner og sykehus, i tilstrekkelig grad er tatt i bruk. Komiteen mener det er nødvendig å ta i bruk flere virkemidler, slik at målene om elektronisk samhandling mellom sykehus, kommuner og allmennleger kan realiseres. Komiteen mener også at Helse- og omsorgsdepartementet må ta et aktivt ansvar gjennom finansieringssystemet for å sikre dette arbeidets framdrift og standardiserte løsninger - ikke minst.

Komiteen er opptatt av at Helse- og omsorgsdepartementet har et særskilt ansvar for å sørge for bedre samhandling, noe som må bety tydeligere føringer for at sykehusene tar i bruk mer IKT og legger til rette for enda mer bruk av elektronisk samhandling med kommunene.

Til slutt vil komiteen framheve at hensynet til personvernet også må ivaretas når nye IKT-baserte løsninger tas i bruk. Helseopplysninger er i sin natur av svært sensitiv og privat karakter, noe som tilsier at hensynet til personvernet må veie tungt i sammenheng med formidling av slik informasjon.

Jeg vil med dette be om at Dokument nr. 3:7 for 2007-2008 - Riksrevisjonens undersøkelse om IKT i sykehus og elektronisk samhandling i helsetjenesten - vedlegges protokollen.

Svein Roald Hansen (A) [10:47:54]: For 13-14 år siden hadde jeg gleden av å starte opp arbeidet med et visjonsdokument om IKT for Regjeringen. Det trakk opp visjonene for hvordan informasjonsteknologien kunne tas i bruk på en måte som ville endre våre arbeidsmåter innen mange sektorer. I dokumentet om en IKT-politikk for Norge, som vi kalte Den norske IT-veien, Bit for Bit, pekte vi f.eks. på hvordan Internett ville endre reiselivsbransjen. I dag er dette blitt en realitet. Vi trakk også opp visjonene for hvordan helsevesenet ville endres. De perspektivene som ble trukket opp, var:

«Informasjonsteknologien kan gi bedre samarbeid mellom generalist og spesialist, mellom lokalsykehus og spesialsykehus. Gjennom regionale og nasjonale helsenettverk kan medisinsk spisskompetanse utnyttes av flere, uavhengig av avstander.»

IKT skulle ikke bare effektivisere virksomheten på det enkelte sykehus, men skulle endre arbeidsmåtene og lenke de ulike leddene sammen, slik at vi fikk mer effektivitet og bedre kvalitet.

IKT har bestemt endret hverdagen i helsevesenet, bl.a. ved at Internett har gitt pasientene lettere tilgang til medisinsk kunnskap. Derfor møter helsevesenet i dag pasienter som er bedre informert enn før, både om egen sykdom og om nye muligheter for helbredelse, uansett hvor i verden disse mulighetene finnes.

Men som Riksrevisjonens rapport viser, og som saksordføreren har redegjort for, er det fortsatt langt igjen til man har lyktes i å utnytte de muligheter IKT byr på for å effektivisere aktørene - og effektivisere på tvers av aktørene.

Vi vet fra kontorhverdagen at visjonen om det papirløse samfunn synes lenger unna jo flere datamaskiner vi får, men det at man fortsatt fører både elektronisk journal og papirjournal, er i hvert fall ingen effektivisering av hverdagen på norske sykehus.

Vi kan ofte være for optimistiske i forhold til hvor mye IKT kan forenkle arbeidet vårt, og eksemplene på at omfattende dataløsninger fort blir både mer tidkrevende og dyrere å få i drift, er mange. Men jeg håper Riksrevisjonens rapport fører til et sterkere blikk på hvordan IKT utnyttes i helsevesenet, for det er fortsatt, slik vi hadde visjoner om for 13 år siden, store muligheter for bedre tjenester, bedre samspill mellom aktørene og bedre kvalitet på tjenestene dersom dette verktøyet tas i bruk fullt ut, ikke som en duplikator, men som en erstatning for manuelle verktøy.

Ti år med handlingsplaner har altså ikke gitt tilstrekkelige resultater, og sterkere nasjonal styring er sikkert viktig. Men dette er kanskje også en indikasjon på at vi ikke får fullt gjennomslag for å utnytte de mulighetene IKT byr på, før de på bakken, altså de som gjør jobben i sykehusene, selv griper mulighetene og ser hvilke lettelser det kan gi i en travel hverdag.

Statsråd Sylvia Brustad [10:51:04]: Jeg har merket meg Riksrevisjonens påpeking og, sjølsagt, innstillinga fra komiteen. Jeg vil også si at jeg slett ikke er fornøyd med at det har gått så seint med å etablere elektronisk samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgssektoren. Mål og visjoner som det har vært enighet om i sektoren i mer enn ti år, slik flere av talerne allerede har påpekt, er ikke blitt gjennomført fullt ut. Det er likevel viktig å understreke at vi har fått til mye siden den første strategien så dagens lys, i 1997, men jeg vil også legge til: Det skulle bare mangle! Norsk Helsenett er etablert som en sikker elektronisk motorvei for effektiv kommunikasjon mellom de aktører som er tilknyttet dette nettet, og vi har utviklet standarder for samhandling.

Vi ser nå heldigvis at antallet brukere og antallet forsendelser på helsenettet øker. Per i dag er det 90 pst. av fastlegene, 70 pst. av fastlegekontorene og 27 pst. av kommunene som er knyttet til dette nettet.

I ettertid kan vi kanskje si at målet om å få til elektronisk samhandling i stor skala og på forholdsvis kort tid kanskje har vært noe ambisiøst. Først når en skulle iverksette de konkrete nasjonale utviklingsprosjektene, innså en at prosjektene var mer komplekse og dermed også mer tid- og kostnadskrevende å gjennomføre enn antatt, ikke minst hva angår de juridiske forhold knyttet til personvern.

Gevinster som kunne ha vært brukt til pasientrettet virksomhet eller omsorgstilbud til den enkelte bruker, er ikke realisert i tilstrekkelig grad. Tvert imot opplever mange at de må forholde seg til både papir og elektroniske pasientsystemer, slik at det blir doble rutiner og merarbeid. Det var slett ikke intensjonen, slik det er sagt fra talerstolen her i dag. Det er sjølsagt alltid lett å være etterpåklok og forklare hvorfor ting har tatt tid. Jeg har ikke tenkt å gjøre det, bare fastslå at jeg ikke er fornøyd, og at jeg vil gjøre det som er mulig for at dette skal gå enda fortere.

Jeg har merket meg at et hovedtema i Riksrevisjonens undersøkelse er innføring og bruk av elektroniske pasientjournaler. Det er sjølve grunnlaget for informasjonsbehandlinga i helse- og omsorgstjenesten. En elektronisk pasientjournal - EPJ - består av en rekke IKT-systemer som, som kjent, inneholder pasientinformasjon. Helseforetakene har til dels ulike programvarer og flere ulike pasientjournalsystemer. Det fører til tekniske hindre for utveksling av pasientinformasjon i helseforetakene, mellom helseforetakene og mellom helseforetak og andre aktører. EPJ-systemene kan til en viss grad tilpasses og endres i noen helseforetak, men i andre helseforetak er systemene så foreldet at de må skiftes helt ut. Kostnadene ved utskifting og tilpassing er store, og det tar dessverre for lang tid. Det pågår nå et stort arbeid med samordning og innfasing av nye EPJ-systemer i flere helseforetak. De nye systemene vil også i større grad ivareta personvernet, slik vi også opplever at komiteen er opptatt av.

I den nye nasjonale strategien for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren, Samspill 2008-2013, lanserer vi et nasjonalt løft for å få fortgang i den elektroniske meningsutvekslingen over helsenettet. Dette skjer sjølsagt i nært samarbeid med de regionale helseforetakene, og vil i første omgang prioritere samhandlinga mellom leger og helseforetak fordi det her finnes standardiserte løsninger som raskt kan tas i bruk. Det skal settes i gang flere regionale prosjekter for å få på plass elektronisk formidling av basismeldinger som epikriser, laboratoriesvar og meldinger til pleie- og omsorgssektoren.

Jeg vil også nevne at arbeidet med elektroniske resepter er godt i gang og er beregnet gjennomført i 2011. Innføring av elektroniske resepter skal bidra til å bedre befolkningas helse gjennom riktig bruk av legemidler, både medisinsk og økonomisk. Det skal bidra til modernisering av legemiddelforvaltninga, slik at samfunnets ressurser kan brukes mer effektivt enn det som er tilfellet i dag.

Jevnt over i kommunene er det dessverre ganske langt igjen før teknologien kan tas fullt ut i bruk og gi de ønskede effektiviseringsgevinster. Det skyldes at det til dels er store variasjoner i hvor langt den enkelte kommune har kommet i arbeidet med elektronisk samhandling. I mange kommuner må det gjøres betydelig mer arbeid før en er klar til å samhandle med andre. I forrige strategiperiode ble det etablert et kommuneprogram. Dette var for å gi kommunene et felles kunnskapsgrunnlag og bidra til god kommunikasjon mellom de ulike løsningene, og mellom disse og helseforetak og fastleger. Det er utviklet rutiner for å ivareta samhandlingsbehovet i helse- og omsorgssektoren og ulike standarder for kommunikasjon mellom helse- og omsorgstjenester, allmennleger og sjukehus. I løpet av det året vi er inne i, skal 50 nye samspillskommuner bli med, og de skal få støtte i dette arbeidet. Vi har også inngått en nasjonal rammeavtale med Kommunenes Sentralforbund som også er et viktig verktøy for i større grad å ta i bruk elektroniske løsninger og for å påvirke utviklinga i den kommunale pleie- og omsorgssektoren.

Videre utvikling i helsesektoren vil kreve innsats på flere områder, bl.a. gjennom enda sterkere nasjonal styring. Departementet har, som kjent, styringsrett overfor egne virksomheter og foretak, men ikke overfor kommuner og private aktører. Det gjør dette bildet enda mer komplekst. I foretaksmøtet har jeg stilt krav om standardisering, utvikling av tjenester til bruk i helsenettet og deltakelse i det nasjonale meldingsløftet. Videre utvikling i kommunal og privat sektor må gjøres ved lov, forskrifter, forhandlinger, avtaler eller incentiver. Det jobber vi med. Mye av arbeidet innenfor dette området vil fortsatt basere seg på frivillighet og forpliktende avtaler, men vi er beredte til å styre enda sterkere der det er nødvendig for å få dette enda raskere på plass.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.