Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [11:22:23] (ordfører for saken): Jeg har inntrykk av at det ikke blir veldig stor debatt om denne saken, og det er i og for seg bra. Det er jo en øvelse vi gjør hver høst. Først vedtar vi budsjettet for året etter før vi endrer det budsjettet vi vedtok året før.

Jeg vil nevne en viktig sak som Regjeringen omtaler i proposisjonen, nemlig forebygging av kjønnslemlestelse. Det er bestemt at det ikke blir innført obligatoriske underlivsundersøkelser av alle jenter, men at det skal gis tilbud av skolehelsetjenesten om frivillige kliniske underlivsundersøkelser til jenter og kvinner med bakgrunn fra områder der det er høy forekomst av kjønnslemlestelse.

Uten å gå nærmere inn på den debatten nå vil jeg si at det også er satt i gang andre tiltak gjennom handlingsplanen mot kjønnslemlestelse og økte bevilgninger, og det er håp i komiteen om at de tiltakene som settes i verk, samlet sett gir virkning, og jeg håper man arbeider systematisk med dette og ser på hvilken effekt disse tiltakene får.

Den viktigste endringen som blir foreslått i budsjettet, er en tilleggsbevilgning til sykehusene på 500 mill. kr. Flere pasienter får behandling i norske sykehus, heldigvis. Selv om samlet underskudd fra helseforetakene kan bli mindre i år enn de har vært de siste årene, er det fortsatt et betydelig underskudd som tærer på likviditet og skaper behov for omstillinger som ofte kan være svært krevende.

Komiteen støtter Regjeringen i å styrke basisbevilgningene med 500 mill. kr til sykehusene for 2008, og flertallet mener dette vil styrke likviditeten og lette omstillinger. I budsjettet som Stortinget har vedtatt for 2009, ligger det inne en bevilgning på 500 mill. kr til å lette omstillinger neste år. Når vi i dag vedtar en tilleggsbevilgning for 2008, ligger det dermed inne midler som letter omstillinger både for 2008 og for 2009.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har en mindretallsmerknad der de tar opp at det i 2009 blir budsjettert med en vekst i pasientbehandlingen på 1,5 pst. Slik jeg leser merknaden, blir det stilt spørsmål ved om hva 1,5 pst. regnes i forhold til, i og med at veksten for 2008 er høyere enn budsjettert. Til det vil jeg si at i 2009-budsjettet er det lagt inn 300 mill. kr som skal dekke økt aktivitetsvekst i 2008 knyttet til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling. Det tallet er beregnet som en prognose ut fra aktivitetstall for de fire første månedene i 2008. Veksten på 1,5 pst., som blir finansiert for 2009, kommer i tillegg til dette.

Når det gjelder poliklinisk virksomhet ved sykehus, viser komiteen til at aktiviteten på offentlige poliklinikker innen psykisk helsevern/rusbehandling, laboratorier og radiologi har vært høyere enn budsjettert, og at dette betyr at flere får behandling. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 95 mill. kr.

Til slutt vil jeg nevne at det er et mindretallsforslag som angår pensjonsutgifter for 2007. Det antar jeg at neste taler vil redegjøre for.

Vigdis Giltun (FrP) [11:26:01]: Fremskrittspartiet slutter seg til de foreslåtte bevilgningene, men vil i tillegg nevne noen andre områder.

Den medisinsk-tekniske utstyrsparken ved norske sykehus har et enormt etterslep. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om 1 milliard kr i salderingen for 2008, slik at man kan få på plass en investeringspakke for å fornye og utbedre utstyret ved norske sykehus. Bevilgningen gjøres overførbar til 2009, men man kan allerede nå begynne å inngå nødvendige kontrakter og bestillinger.

Fremskrittspartiet mener også at gjeldssituasjonen som sykehusene er i i forhold til staten, er et stort problem knyttet til likviditet og økonomisk handlingsrom, og vi ønsker derfor å ettergi 2 milliarder kr av denne gjelden. Det er viktig for Fremskrittspartiet at dette gjøres på en slik måte at de flinkeste sykehusene også får del i denne ettergivelsen, og at fordelingen derfor blir på en slik måte at man ikke straffer dem som har holdt orden i eget bo.

Når det gjelder pensjonskostnadene, har de private sykehusene heller ikke nå fått fullstendig kompensasjon for de store, økte utgiftene. Vi vet at mange private og ideelle helseleverandører har store problemer med likviditeten og den økonomiske situasjonen. Dette fikk også komiteen grundig informasjon om da vi for et par måneder siden besøkte Haraldsplass i Bergen. I en tid da stadig flere har behov for behandling, men står oppført på ventelister i helsevesenet, er ikke løsningen å ødelegge eller redusere driftsmulighetene for de private aktørene. De utfører en viktig del av den offentlige helsetjenesten og har samme behov for å få dekket de økte pensjonskostnadene som de offentlige aktørene. Derfor må man sørge for at også disse får dekket sine økte pensjonskostnader. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å sørge for at 150 mill. kr i pensjonskostnader for private ideelle blir dekket inn nå.

Avslutningsvis vil jeg ta opp mindretallsforslaget, som Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er sammen om.

Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Inge Lønning (H) [11:28:29]: Først en merknad til det som saksordføreren var innom, om den løsningen som Regjeringen har valgt å anbefale overfor Stortinget når det gjelder kjønnslemlestelse og eventuell obligatorisk underlivsundersøkelse. Fra Høyres side er vi enig i den løsningen som er valgt, og tror at det er klokt, fordi det hadde vært et helt iøynefallende misforhold mellom formålet og det apparat man hadde vært nødt til å mobilisere, dersom man skulle ha gått inn for en fullstendig og obligatorisk ordning.

Så en kort merknad til dette med pensjonskostnadene. Høyre er også helt klart av den oppfatning at der bør finnes en løsning på dette problemet. Per i dag har man løst halvdelen av problemet, dvs. for det ene året, men man har ikke løst den andre halvdelen som fremdeles belaster egenkapitalsituasjonen og dermed driften for en del av de private ideelle sykehusene. Når vi ikke støtter forslaget om en økt bevilgning, er det fordi vi mener at dette kan og bør finne sin løsning innenfor den rammen som man har når årets budsjett er saldert.

Så til den merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som saksordføreren viste til, og hadde en kommentar til. Grunnen til at vi har funnet det riktig å peke på problemet med de prosentvise anslagene for aktivitetsøkning i de årlige proposisjonene, er at det svært ofte er vanskelig for leseren å gjennomskue hva disse tallene relaterer seg til, altså hvilke størrelser det er man sammenligner når man gir disse anslagene.

Det andre forholdet som det er grunn til å peke på, er at det viser seg år etter år at disse anslagene har liten styringsverdi. Det viser seg gang etter gang etter gang at den faktiske utvikling avviker ikke ubetydelig fra det man har lagt til grunn i budsjettet. Derfor mener vi at det kan være grunn for statsråden til å gå litt nærmere inn i og vurdere om det er en hensiktsmessig måte å kommunisere med Stortinget på at man legger inn anslag som er så usikre som disse anslagene har vist seg å være. Gitt at man mener at det har en verdi som styringsverktøy å legge inn slike forutsetninger i det budsjettet Stortinget vedtar, må man eventuelt også spørre på hvilke måter man da kan sørge for at dette blir fulgt, og at det faktiske resultat ved årets slutt i hvert fall er i nærheten av det man la til grunn da man vedtok budsjettet.

Vi har også sagt i den felles merknaden fra de tre partiene at hovedutfordringen i helseforetakene ikke egentlig er knyttet til nivået på bevilgningene, 500 mill. kr høyere eller lavere, som vi tar stilling til i forbindelse med salderingsproposisjonen. Det er nødvendig å understreke at utfordringen er svært mye større enn det, og at utfordringen, som statsråden også har sagt flere ganger er hans intensjon, er å styre den totale ressursfordelingen på en bedre måte og styre større deler av ressursveksten i helsetjenesten mot primærhelsetjenesten, hvilket som konsekvens selvfølgelig vil ha at man må dempe den ganske dramatiske ressursøkningen vi har sett i spesialisthelsetjenesten de siste årene.

Resultatet av årets virksomhet vil vi først få et godt stykke inn på nyåret, og det er jo da først at man også kan vurdere hvordan den totale situasjonen ser ut for helseforetakene. Når vi kjenner størrelsen på underskuddene for inneværende år, vil vi også vite hvor stor andel av det som dekkes opp gjennom tilleggsbevilgningen på 500 mill. kr.

Laila Dåvøy (KrF) [11:33:51]: Det er beklagelig at de private ideelle sykehusene ikke har fått dekket de økte pensjonskostnadene som de fikk i 2007. Det har faktisk store konsekvenser for de sykehusene det gjelder. Kristelig Folkeparti foreslår i dag sammen med Fremskrittspartiet, som vi også gjorde i fjor, at Stortinget bevilger 150 mill. kr for å dekke disse sykehusenes økte pensjonsutgifter for 2007.

Bergen Diakonissehjem, Haraldsplass, er et av de sykehusene det dreier seg om. Også dette sykehuset, Bergen Diakonissehjem, fikk forleden melding om at det for en flott barnevernsinstitusjon, Garnes Ungdomssenter, skal halveres. De vet ikke om de kan drive denne institusjonen videre pr. dags dato. Og jeg må få lov til å markere her at Regjeringens håndtering av ideelle institusjoner for tiden er oppsiktsvekkende.

Over til et annet punkt: I avregningen for 2007 for innsatsstyrt finansiering i sykehusene er det utbetalt 82,9 mill. kr for mye. Som i 2006 handler det hovedsakelig om feilkoding av dagrehabilitering. Avregningsutvalget skriver i sin årsrapport følgende:

«Avregningsutvalget måtte derfor konkludere med å underkjenne ISF-underlaget for dagrehabilitering også i 2007, med få unntak. Dette er like alvorlig som for 2006, kanskje spesielt ut fra at utvalget ikke klarte å finne tegn til korreksjoner for tredje tertial i 2007. Størrelsen på avkortingen kan påkalle politisk oppmerksomhet.»

Det har det faktisk gjort her i dag.

Tallene så langt i 2008 viser at det har skjedd endring i koding av dagrehabilitering, men Avregningsutvalget mener på bakgrunn av saker de har sett på i 2008, at helseforetakene må styrke sin opplæring og egenkontroll i forhold til kodepraksis og overholdelse av regler for innsatsstyrt finansiering. Det kan være interessant å høre statsrådens forklaring på dette, og hvilke tiltak som nå vil bli iverksatt for å styrke sykehusenes praksis på dette området. Dette må bli enda viktigere framover, slik jeg ser det, når nå innsatsstyrt finansiering skal brukes på poliklinisk aktivitet, og også utenfor sykehusene, slik statsråden har varslet.

Rammen rundt årets debatt om endringene på statsbudsjettet for Helse- og omsorgsdepartementet inneværende år er av en helt annen karakter enn fjorårets debatt. I fjor var avisene fulle, husker vi, av oppslag om kutt og nedskjæringer og om fare for liv og helse. I fjor sa daværende statsråd at det er

«klart at alle må forholde seg til Stortingets vedtak. Det er grunnleggende udemokratisk å gjøre noe annet».

I høst har det så langt vært stille, og det har da også til alle de fire regionale helseforetakene kommet forslag fra Regjeringen om å bevilge ytterligere 500 mill. kr «for å styrke likviditeten og lette omstillingsutfordringer». Dette vil også redusere det samlede underskuddet i sykehusene fra 900 mill. kr til 400 mill. kr. Derfor er det et godt håndslag til sykehusene.

Samtidig som dette bevilgningsforslaget ble lagt fram av Regjeringen den 14. november i år, uttaler statsråden i Dagens Medisin 20. november:

«I dag bruker vi mye penger feil i Helse-Norge. Svaret på problemene er ikke å bruke enda mer på feil måte - men å bruke riktig de pengene man har.»

Og han fortsetter med å erklære at videre satsing bør komme fort og konkret i primærhelsetjenesten.

Kristelig Folkeparti støtter en slik tankegang og har også lenge etterlyst fokus på samhandling i helsetjenestene. Samtidig er det viktig å presisere at en ny runde med kuttforslag og press mot sykehusene hadde vært uheldig. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om økt bevilgning til sykehusene.

Til sist viser jeg bare til forslaget fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, som representanten Giltun allerede har tatt opp.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:38:45]: Noen få kommentarer fra meg også i denne debatten.

La meg først få si at de viktige spørsmålene som Dåvøy tar opp om bruken av DRG/ISF, må jeg få lov til å komme tilbake til. Jeg greier rett og slett ikke å svare på dem direkte.

Så noen tanker om dette at vi nå velger å fremme et forslag om en tilleggsbevilgning. Til det er det for meg viktig å si at det ikke opphever uttalelsen om at vi må behandle sykehusbudsjettet én gang i året. Det tror jeg hele det politiske Norge vil være tjent med, enten man er i posisjon eller i opposisjon. I den uttalelsen ligger det også en smule selvkritikk.

Vi opplevde utover høsten at vi var i en situasjon der likviditeten i særlig to av foretakene – Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst – var svært anstrengt. Vi har vært i en situasjon der vi faktisk har måttet vurdere veldig grundig om det var likvide midler nok til å foreta lønnsutbetalingene i desember. Vi har kommet fram til at det er det, men i utgangspunktet ville det forutsette forskyvning av en del andre regninger på en uheldig måte. Derfor var vi egentlig i en situasjon der valget var enten en bevilgning eller en utvidelse av kassakredittgrunnlaget, særlig for de to foretakene. I den situasjonen mener jeg og Regjeringen at det var riktigst å foreta denne tilleggsbevilgningen. Det er mange grunner til det, som jeg nå ikke skal gå inn på, men det er altså bakgrunnen for at man også i omgrupperingsproposisjonen kommer med en sykehusbevilgning.

Ellers vil jeg si at min erfaring så langt er at det beste styringsgrunnlaget overfor sykehusene på mange måter er å styre ut fra likviditet. Der er det veldig viktig å ha oversikt og kontroll, for det er uomtvistelig sånn at når det rent faktisk holder på å bli tomt på kontoen, må det skje endringer som man ikke bare kan unngå ved å fortsette å låneoppta. Derfor er hele dette nye kredittregimet som er lagt på plass i forbindelse med det økonomiske opplegget for 2009, etter min mening veldig viktig.

Så er jeg selvfølgelig enig med både Lønning og Dåvøy i at det ikke er noen nytenkning i det som skjer her. Representanten Lønning og jeg har også hatt en dialog via Stortingets talerstol om budsjettet for neste år og graden av nytenkning i det. Jeg har ingen problemer med å ta inn over meg det poenget at man i det vi gjør her, og i budsjettet for 2009 finner lite av den endringen jeg mener må skje i Helse-Norge.

Det er selvfølgelig opposisjonens rett å påpeke at det arbeidet som statsråden holder på med i samhandlingsreformen, går for sakte, vi burde gjort det før, osv. Jeg kan i hvert fall forsikre om at vi nå jobber under høytrykk. Vi startet reformarbeidet i august og skal være ferdige i april 2009. Jeg tror neppe det finnes mange eksempler på et utredningsarbeid med så store tema som har gått i så høyt tempo. Jeg skjønner opposisjonen, og jeg ville selvfølgelig gjort akkurat det samme hvis jeg hadde vært i opposisjon – sagt at det går allikevel for sakte. Men i den grad man faktisk er opptatt av om det holdes tempo eller ikke, så gjøres det det.

Så bare litt om dette med pensjon. Jeg er klar over at vi har et problem knyttet til de private institusjonene i 2007 som ikke er løst. Så får vi se om vi på noe tidspunkt greier det. Det viktigste for meg er tross alt at vi ikke, som representanten Lønning sa i sitt innlegg, har et problem i ett år og en løsning i ett år. Vi har ikke bare en løsning i ett år, vi har en løsning i år og i årene som kommer, ved at vi har lagt på plass et system. Men det gjenstår fortsatt en utfordring knyttet til 2007.

Det siste jeg vil si, er at jeg – selv om jeg er enig i at en sånn type vekstanslag alltid er vanskelig – føler meg veldig trygg på at den veksten som er prognosert for budsjettet i 2008, vil vi nå. Og det er reelt budsjettert med en vekst på 1,5 pst., oppå den veksten på om lag 2 pst. som kommer i år, i budsjettet for 2009. Så budsjettene er reelle for det vekstgrunnlaget.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Vigdis Giltun (FrP) [11:44:06]: Hele komiteen, den forrige statsråden og også dagens statsråd er veldig klar over hvordan de private ideelle sliter på grunn av at de ikke har fått full dekning for økte pensjonsutgifter i 2007. Det er ikke noe nytt. De ventet jo faktisk også å få det dekket fullt ut.

Jeg lurer på: Hva er årsaken til at statsråden har valgt bare å dekke deler av det? Er det slik at man tror at de private ideelle sitter med masse reserver og har god anledning til å dekke opp dette selv på en bedre måte enn det offentlige? Eller er det rett og slett en måte å strupe på og gjøre det vanskelig for de private, og kanskje ikke vise nok forståelse for de utfordringene de står overfor, når de ikke får dekket så store økonomiske kostnader? Det kan umulig dreie seg om penger, for 150 mill. kr er ikke mye for Regjeringen, men det er veldig mye for dem som nå selv må ta denne belastningen innenfor driften.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:45:18]: Det er jo enkelte anledninger under et slikt replikkordskifte at man nesten skulle ha ønsket seg at en del av representantene fra Fremskrittspartiet hadde fått prøvd seg i regjeringskontorene. Da tror jeg at det i hvert fall ville ha vært én uttalelse representanten ville ha spist i seg: at 150 mill. kr ikke er mye for Regjeringen. Jeg tror representanten ville ha opplevd at de 150 mill. kr ville man ha vært villig til å gjøre svært mye for å få tak i. 150 mill. kr er forferdelig mye penger, og når jeg er i en vanskelig prioriteringssituasjon og skal velge mellom å bruke det på de utfordringene jeg ser i Helse-Norge i dag, og å bruke det på å betale tilbake kostnader i 2007, har prioriteringen min vært, innenfor rammer, å bruke de 150 mill. kr slik jeg her foreslår, og ikke slik representanten kunne ha ønsket seg.

Inge Lønning (H) [11:46:28]: Jeg la merke til at statsråden sa at det gjenstår et problem når det gjelder 2007, og jeg hører det slik at statsråden med det erkjenner at det problemet må finne en løsning. Da innebærer det, og det er det jeg gjerne vil ha statsrådens bekreftelse på, at RHF-ene har en forpliktelse overfor de private ideelle på samme måte som de har overfor sine egne foretak, og til syvende og sist betyr jo det at det er statsråden som eier som erkjenner at denne forpliktelsen er der, og at den må innfris. Er det en riktig forståelse?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:47:18]: Det som ligger i det jeg sa, er at jeg er klar over at denne pensjonsforpliktelsen belaster egenkapitalen i de private institusjonene, og jeg er klar over at det gir dem utfordringer. Jeg vil ikke lukke øynene for det, men å skissere hva som kan være løsningen på den utfordringen, vil jeg ikke gjøre nå. Den løsningen kan godt være at man bare må konstatere: Vel, den belastningen på egenkapitalen må man leve med. Jeg kan ikke se at det er noe poeng heller for representanten Lønning at jeg på død og liv må konkludere skarpt på det nå. La meg nå få lov til å leve med denne utfordringen i en tid til.

Laila Dåvøy (KrF) [11:48:17]: Jeg velger å ta det positivt at statsråden iallfall ikke bastant sier at det kommer ikke på tale i det hele tatt å se på det lenger. Det er faktisk prekært for noen av disse institusjonene, det er egenkapitalsituasjonen som blir så vanskelig, og spesielt kjenner jeg Bergen Diakonissehjem. Jeg vet ikke hvordan egenkapitalsituasjonen er overalt, men det er klart at skal man løse det, må man løse det for alle sykehusene. Men det er faktisk så prekært at de står i fare for å bruke så å si hele egenkapitalen sin, og det er en fryktelig vanskelig situasjon å komme i.

Det ble jo funnet 500 mill. kr til de offentlige sykehusene i salderingen. Jeg er enig med statsråden i at 150 mill. kr er mye, mye penger, men jeg skulle ønske at man kanskje hadde funnet litt til disse institusjonene også oppe i det hele.

Jeg velger å ta det positivt at statsråden er veldig klar over at det er en belastning, og håper at han kanskje kan komme tilbake og bidra til å finne en løsning, gjerne innenfor rammen av de regionale helseforetakene, som disse få sykehusene sorterer under. Det er jo ikke så veldig mange det dreier seg om.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:49:34]: Jeg har i og for seg ikke noe mer å si enn bare å forklare at det som har vært det aller viktigste for meg, og som har hatt toppprioritet hos meg så langt, har vært å løse disse utfordringene for systemet, altså i forhold til det som skjer i 2009, 2010 osv. Jeg mener at det opplegget som vi har fått til for 2009, etablerer en forståelse av hvordan pensjonskostnader, pensjonspremier og eventuelt sprik mellom dem skal håndteres i en økonomisk sammenheng, og det inkluderer de private. Derfor er jeg glad for å ha greid det, og så synes jeg det er veldig bra at jeg får anledning til å jobbe litt videre med den andre problemstillingen.

Gunvald Ludvigsen (V) [11:50:29]: Det positive med denne proposisjonen og innstillinga er at vi i dag får lagt på bordet 500 mill. kr til sjukehusa – det treng dei jo. Det betyr at underskotet blir redusert: 900 mill. kr minus 500 mill. kr blir 400 mill. kr. Men eg har nettopp lese i avisene at eit av dei store sjukehusa våre opplyser at dei berre i november får 100 mill. kr i auka underskot, og også andre sjukehusføretak melder om det same. Så spørsmålet mitt no i dag er, i og med at nye tal florerer, iallfall i media: Har statsråden fått, eg heldt på å seie, nye opplysningar som kan fortelje om nye underskotsprognosar i forhold til det som står i denne proposisjonen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:26]: Nei, vi har ingen andre prognoser enn det som er meddelt Stortinget i denne proposisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Inge Lønning (H) [11:52:08]: Jeg aksepterer fullt ut statsrådens svar, at han vil ha dette til videre observasjon og se hva han kan gjøre når det gjelder å hjelpe til med en løsning på problemet for de private ideelle. Denne regjering skal jo legge frem et budsjettforslag til, og i den sammenheng vil jeg jo håpe at man vil kunne spore noe som har karakter av en løsning på dette.

Når jeg bad om ordet, var det bare for å føre den lille samtalen med statsråden et lite skritt videre når det gjelder dette med kursendring. Problemet, etter mitt skjønn, er jo at hvis man med svært store bokstaver proklamerer en kursendring og gjentar det budskapet ganske mange ganger, samtidig som det konkrete styringsredskapet man har til rådighet, nemlig statsbudsjettet, ikke bærer særlig tydelige spor av at det er et samsvar mellom de erklærte intensjonene og det man i praksis foretar seg, så skaper man et troverdighetsproblem.

Det er selvfølgelig en risikosport å spenne forventningene svært høyt, og jeg har følelsen av at statsråden er flink til akkurat det å spenne forventningene svært høyt, når han omtaler sin reform som skal komme til våren. Da er det selvfølgelig også en betydelig risiko for at man blir skuffet med hensyn til noen av de forventningene.

Jeg skal ikke ta opp igjen diskusjonen om tidsperspektivet på dette, bare minne om at hvis den nåværende regjering hadde tatt ballen der hvor den lå da Regjeringen overtok, nemlig etter en gjennomført høringsrunde etter Wisløff-utvalgets utredning om samhandling, og ført den videre derfra, hadde Stortinget antagelig i god tid i inneværende periode kunnet få seg forelagt den reformen som statsråden nå er nødt til å definere som en hastesak. Det hadde vært en fordel så vel for Regjeringen som for Stortinget. For det som nå er problemet, er jo at om statsråden kommer i mål i april med det utredningsarbeidet han leder, vil Stortinget ikke kunne forholde seg til det i inneværende periode. Det vil gå et ganske langt stykke inn i neste periode før man vil ha noe å forholde seg til i det hele tatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.