Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:54:47] (ordfører for saken): Da er vi tilbake til den normale tilstanden.

Det vi skal behandle nå, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Jan Tore Sanner og Gunnar Gundersen om avvikling av Aker Holding slik at staten blir direkte aksjonær i Aker Solutions ASA.

I november 2007 ble statens eierskap i Aker Holding opprettet og vedtatt her i Stortinget.

Jeg skal bare knytte noen korte kommentarer til saken. Jeg føler vel at en stor del av dette har vært debattert tidligere i dag, at man har vært inne på de ulike sidene av denne saken.

Det som et flertall i komiteen er opptatt av, er at Aker Solutions er en viktig kompetansearbeidsplass med over 20 000 fast ansatte og med virksomhet i mange land. Det er også slik at Aker Solutions er svært viktig for store deler av Norge. Selskapet er lokalisert langs hele kysten, og er også en av Norges største private arbeidsgivere. Det tror jeg er viktig å få med. Det er også et selskap som har verdensledende kompetanse som er helt avgjørende.

Nå vil helt sikkert mindretallet redegjøre for sitt syn, som de også har gjort i innstillingen, og fremme det forslaget som foreligger der, så det skal ikke jeg gå inn på.

Det som har vært viktig for flertallet å ta hensyn til, er at man fører en politikk som ivaretar det som er et stort norsk selskap, og ivaretar de norske arbeidsplassene, og at man også sørger for at hovedkontorfunksjonene kan ligge i Norge, og at selskapet også driftes fra Norge i framtiden.

Vi i Fremskrittspartiet har vært opptatt av behovet for profesjonalisering av det statlige eierskapet ved i størst mulig grad å ha indirekte eierskap som på en god måte kan skille politikk og profesjonell eierskapsforvaltning. Men det – som også den forrige debatten dreide seg om – betyr at man har aktive styrerepresentanter, som kan føre den politikken på en god måte, og som i så måte er våkne.

Da vil jeg anbefale komiteens innstilling, og så regner jeg med at mindretallet redegjør for sitt syn.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Gunvor Eldegard (A) [13:58:07]: I 2007 erverva staten 30 pst. av aksjane i Aker Holding AS. Det er vel kjent stoff, ikkje minst etter den debatten som me har hatt her i formiddag. Eit slikt erverv er heilt i tråd med Regjeringa sin aktive næringspolitikk. Gjennom dette kjøpet bidrog staten til ein langsiktig og strategisk eigarskap i eit av Noregs viktigaste industriselskap, noko denne regjeringa òg slo fast i Soria Moria-erklæringa.

Det er tverrpolitisk einigheit om nasjonal eigarskap og å sikra hovudkontorfunksjonar i Noreg, når staten er ein gigant i så måte og har økonomiske musklar til dette. I tillegg til nasjonal eigarskap og hovudkontorfunksjonen er det òg grunn til å nemna den gode forskingsaktiviteten som er knytt til industriell utvikling i selskapet.

Det er ikkje overraskande at Høgre og Venstre ikkje er så opptekne av ein god og aktiv statleg eigarskap. Det viste dei klart både i Bondevik I- og i Bondevik II-regjeringa, der næringsnøytralitet var overskrifta for den næringspolitikken som dei førte. Dei vanlege svara frå dei borgarlege partia er kutt i skattar og avgifter. Det er ikkje aktiv næringspolitikk.

Når så forslagsstillarane gjennom dette representantforslaget ønskjer å avvikla Aker Holding AS, slik at staten skal bli direkte aksjonær i Aker Solutions ASA, er dette etter vår meining ikkje fornuftig dersom ein framleis skal ha det målet og den intensjonen som låg til grunn for ervervet, bl.a. den tiårige langsiktige avtalen som er spesielt viktig. På denne bakgrunn vil Arbeidarpartiet tilrå at forslaget vert avvist.

Torbjørn Hansen (H) [14:00:23]: Debatten om Regjeringens håndtering av Aker Holding-saken nå i vinter er jo tilbakelagt, og det samme gjelder for så vidt debatten om kjøpet av disse aksjene i Aker Holding i 2007.

Årsaken til at Høyre med dette tar opp forslaget i innstillingen om å avvikle Aker Holding, er at det er en mulighet for en slik avvikling i aksjonæravtalen. Det står omtalt direkte i aksjonæravtalen. Der framgår det at selskapet kan avvikles dersom aksjonærene er enige om det.

Høyre mener at erfaringen med eierskapet i Aker Holding klart peker i retning av at denne type struktur for statlig eierskap av flere årsaker er uheldig.

La meg først understreke at Høyre ikke er prinsipiell motstander av alt statlig eierskap. Staten har direkte eierposter i en rekke selskaper, og Høyre har ingen planer om å selge ut alle disse aksjepostene. Vi støtter heller ikke forslaget i innstillingen om å selge ut aksjene i Aker Solutions i den situasjonen som vi har i norsk næringsliv i dag.

Men for Høyre er det svært viktig at det statlige eierskapet er profesjonelt og ryddig. Et profesjonelt statlig eierskap er nødvendig for å sikre en forsvarlig forvaltning av fellesskapets økonomiske midler. Et profesjonelt statlig eierskap må til for å sikre en god eierskapsstyring i forhold til andre aksjonærer i selskaper staten er inne i. Et profesjonelt statlig eierskap er viktig for å sikre en stabil ramme rundt viktig aktivitet og arbeidsplasser i Norge.

Det å utøve et profesjonelt eierskap er ikke alltid ukomplisert. Eierskapsutøvelsen fra statens sin side er fra tid til annen oppe til debatt, også for de selskaper staten har et direkte eierskap i. Jeg vil likevel understreke at staten har en ganske stor grad av respekt for sin profesjonalitet i utøvelse av eierskapet, gjennom en kompetent eierskapsavdeling.

Problemet med Aker Holding er at denne eierposten i innretning avviker helt fundamentalt fra de direkte eierposter som staten er vant til å forvalte. I stedet for normal eierutøvelse via deltagelse i generalforsamlinger og valgkomiteer, har staten her et indirekte eierskap. Man har en aksjonæravtale, og man har en direktevalgt styrerepresentant i Aker Holding.

Det er selvsagt prisverdig at kontroll- og konstitusjonskomiteen nå mener at det et behov for en tydeliggjøring av statens forventninger til informasjon i forbindelse med dette eierskapet. Men det viser også at saksbehandlingen i denne eierstrukturen framstår som uklar for Regjeringen. Uklarhet i selskapsstyringen er svært uheldig.

Etter mitt syn har Aker ASA langt på vei rett i måten de tolker aksjonæravtalens bestemmelser om saksbehandling og informasjon til aksjonærene på. Høyre mener at staten må delta med eierskap på en langt mer avklart måte.

Foruten uklarhet er det flere alvorlige innvendinger mot denne eierstrukturen. For det første overfører jo staten kontrollen over de aksjene som staten eier, til en annen aksjonær. Dette gir denne andre aksjonæren større makt over de underliggende selskaper enn det aksjonærens egen aksjepost skulle tilsi. Det er ingen tvil om at denne maktoverføringen er uheldig. Det er nettopp utøvelsen av denne eiermakten som her tilligger en annen aksjonær, som er bakgrunnen for hele Aker Holding-saken som vi behandlet i sted.

Det er også slik at bindingsavtalen mellom aksjonærene i Aker Holding låser statens eierpost på en måte som svekker verdiene. Det at staten ikke kan disponere over sine egne aksjer i visse situasjoner, kan påføre staten et økonomisk tap. Det er en innretning som i aksjemarkedet normalt gir en såkalt aksjerabatt.

Samtidig gir denne spesielle innretningen et ganske uriktig inntrykk av hvilket vern dette eierskapet gir for virksomhet og arbeidsplasser i Aker Solutions. Det er opplagt at man fra hovedeiers side har en innflytelse som gjør det mulig både å gjøre store endringer i virksomhetens underliggende aktiviteter, flytte arbeidsplasser ut av landet og foreta store uttak fra dette selskapet uten at staten som aksjonær kan gripe inn. Dermed er også ideen om at innlåsningsmekanismen sikrer arbeidsplassene, relativt illusorisk.

Høyre mener derfor at samtlige aksjonærer i Aker Holding kunne ha nytte av at Aker Holding ble avviklet, slik at eierne fikk et direkte eierskap på vanlig måte. Dette ville også være opplagt positivt for de andre minoritetsaksjonærene i Aker Solutions, fordi en slik opprydding og styrking av selskapsstrukturen vil kunne gi en bedre verdsettelse av hele selskapet.

Jeg mener alt i alt at erfaringene med Aker Holding-investeringen, både kjøpsprosessen i 2007 og det som har foregått nå i 2009, helt entydig bekrefter at denne type eierstruktur bør staten holde seg langt unna. Det tror jeg også at en del av regjeringspartiene ser, men i motsatt fall ville det vært svært interessant å vite om det kunne vært aktuelt for denne regjeringen å inngå tilsvarende oppkjøp og avtale med andre eiere i norsk næringsliv.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har teke opp det forslaget han viste til.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:05:50]: Kristeleg Folkeparti strekar under at nasjonalt eigarskap er viktig i nokre tilfelle for å sikra at bedriftene har hovudkontor og forskingsaktivitet i Noreg. Men det må skje på ryddige vilkår og ikkje slik me har sett det i Aker-saka.

Kristeleg Folkeparti stemde imot statens kjøp i Aker Holding i 2007, nettopp fordi kjøpet var mangelfullt grunngjeve, prisen var for høg, og statens innflytelse var for liten. Regjeringa brukte ikkje finansiell ekspertise i samband med kjøpet. Den svenske investorgruppa inngjekk ein avtale som sikrar dei mot tap, og ei moglegheit til å selja eigardelen. Staten og Aker ASA på si side inngjekk ein avtale med ti års bindingstid.

Aker ASA sitt sal av fem selskap til Aker Solutions AS, som er eit dotterselskap til Aker Solutions ASA, til ein verdi av rundt 2 milliardar kr vart gjennomført med effekt 2. april i år, og det har jo nett vore gjenstand for behandling i denne salen.

Regjeringas problem med handteringa av interntransaksjonane er ein indikasjon på at dette er ein komplisert struktur for staten, ved at ein er minoritetseigar i eit holdingselskap til eit børsnotert føretak saman med ein dominerande privat eigar.

Kristeleg Folkeparti meiner at den modellen staten har vald, styrkjer innflytelsen til ein utvald storaksjonær i det underliggjande selskapet, med dei utfordringane dette inneber når det gjeld selskapsstyring og interntransaksjonar.

Staten si investering i Aker Holding er ikkje i seg sjølv eit hinder for sal av verksemd, utflytting og omstilling i dei underliggjande selskapa, og det er usikkert om investeringa sikrar arbeidsplassar. Tvert imot har det vore hevda at oppkjøpa som vart gjennomførte, auka dei finansielle forpliktingane i det underliggjande konsernet.

Staten har derimot lang erfaring med direkte eigarskap som eigarmodell for slike store aksjepostar. Ein slik modell er meir ryddig, og han er transparent når det gjeld maktstruktur. Ved at Aker, dei svenske eigarane og staten vert direkte eigarar i Aker Solutions ASA, vil eigarane kunna utøva den innflytelsen som følgjer av den faktiske eigarskapen, og gje selskapet eit meir normalt styringsopplegg. Betre selskapsstyring vil vera positivt for verdiane i eit børsnotert føretak.

På denne bakgrunnen støttar Kristeleg Folkeparti forslaget i saka om å avvikla Aker Holding og erstatta den indirekte eigarskapen med direkte eigarskap i Aker Solutions.

Leif Helge Kongshaug (V) [14:09:08]: Det representantforslaget som vi behandler i dag, har vært debattert grundig tidligere. Det gjelder både statens eierskap og eierskapspolitikken. Jeg skal derfor ikke gå inn og gjenta de argumentene som har vært ført tidligere.

Venstre stemte mot statens oppkjøp i Aker Solutions ASA med den begrunnelse at avtalen som ble forelagt Stortinget, ikke var noen god avtale. Jeg vil også påstå at begrunnelsen for oppkjøpet fra Regjeringen var uklar.

Regjeringen betalte nesten 5 milliarder kr for at en av Norges rikeste menn kan sitte på alle sider av bordet i ti år, hvor staten som minoritetseier har nesten ingen råderett over viktige beslutninger i selskapet. Røkke kunne ifølge avtalen fortsatt selge deler av virksomheten til det Regjeringen var så redd for, «noen ukjente norske eller utenlandske investorer». Så kommer alle de sakene som regjeringspartienes representanter har vært så opptatt av de siste fire årene: den aktive næringspolitikken ved å blande seg opp i styresammensetning, utbyttestørrelse og lederlønninger i selskaper der staten er en betydelig eier. Ingen av disse forholdene har staten i realiteten noen som helst innvirkning på gjennom eierskapet i Aker Holding.

Venstre mener derfor at Regjeringen må ta initiativ overfor de andre eierne i Aker Holding til å avvikle selskapet. Selvfølgelig må det gjøres på en ryddig og forutsigbar måte, og det må gjøres på et tidspunkt der det blir tatt vare på statens midler i en slik situasjon. Derfor vil ikke Venstre fremme noe konkret forslag om det nå, men i vår merknad anmoder vi om at Regjeringen tar initiativ for å arbeide fram mot det.

Venstre vil ikke støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti i denne saken. Det er et godt forsøk på å gjøre en vanskelig situasjon bedre, men jeg tror det fortsatt blir uklarheter og problemer fordi staten blir sittende med eierandeler i selskap som i ettertid kommer til å konkurrere med hverandre. StatoilHydro er en bedrift som er på banen. Jeg tror det er uheldig at staten sitter med eierskap i flere selskap som skal konkurrere med hverandre på ulike måter. Derfor vil Venstre støtte flertallets innstilling denne saken.

Statsråd Sylvia Brustad [14:12:14]: Statens engasjement i Aker Holding AS er med på å sikre norsk forankring av Aker Solutions ASA. Det er, som det ble sagt i debatten i forrige sak, et viktig teknologi- og industriselskap med stor betydning for norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser. Det er denne regjeringas grunnholdning at det er positivt at det utvikles framtidsrettet virksomhet i Aker Solutions, og det var også en viktig grunn til at staten gikk inn på eiersida.

Forslaget fra Høyre innebærer at staten tar initiativ til å avvikle eiermodellen som staten, Aker, Saab og Investor var enige om å etablere i 2007.

Staten er som kjent gjennom en aksjonæravtale forpliktet til å eie 30 pst. av Aker Holding i ti år. De øvrige partnerne i Aker Holding investerte sammen med staten, og jeg er ikke kjent med at de har noe ønske om å avvikle denne avtalen. Det er således ikke uten videre gitt at avtalen bare kan oppheves dersom staten skulle ønske det. Vi må heller ikke glemme at staten gikk inn i Aker Holding som en langsiktig og stabil eier for å sikre norsk forankring og et viktig teknologimiljø for olje- og gassektoren. På den bakgrunn hadde det vært unaturlig av staten å kreve en salgsopsjon, slik de svenske eierne har.

For det andre er modellen med indirekte eierskap i Aker Solutions god når det gjelder å ivareta statens målsetting med eierskapet. Gjennom aksjonæravtalen har staten med en relativt begrenset finansiell investering sikret seg kontroll over viktige spørsmål, som endringer av vedtekter, hovedkontor og transaksjoner mellom nærtstående. Slik kontroll ville vi ikke hatt dersom Høyre hadde fått gjennomslag for sitt forslag.

Det at vi nå har hatt en diskusjon om fortolkinga av bestemmelsen i aksjelovgivinga, endrer ikke på statens innflytelse over interntransaksjoner gjennom dagens modell. Modellen med indirekte eierskap sikrer også et langsiktig og stabilt eierskap gjennom at en stor eierandel på over 40 pst. forblir samlet i en lengre periode. Det mener vi i seg sjøl er viktig. Dette bidrar etter min vurdering mer til å sikre en god industriell utvikling for Aker Solutions enn dersom staten hadde vært minoritetsaksjeeier i selskapet med 12 pst. av aksjene, slik Høyre foreslår.

Vårens hendelser har avdekket et behov for og et gjensidig ønske om å gjennomgå aksjonæravtalen på nytt. Derfor skal vi som kjent nå gjøre presiseringer i den avtalen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [14:15:03]: Forutsigbarhet er viktig i eierskapspolitikken. Det er viktig at samfunnet og Stortinget vet hvordan Regjeringen opererer i forhold til eierskapsutøvelse, særlig i forhold til oppkjøp.

Oppkjøpet i 2007 kom jo helt uten forvarsel. Vi hadde behandlet stortingsmeldingen om eierskap like før. Der stod det ikke ett ord om nye oppkjøp i norsk næringsliv og heller ikke ett ord om en ny eierskapsmodell som vi fikk i forhold til Aker Solutions.

Det kunne derfor vært interessant å få en kommentar fra statsråden på om hun mener at dette er en modell som kan brukes i forbindelse med nye oppkjøp. For vi har jo andre eiere i norsk næringsliv som har store aksjeposter i børsnoterte selskaper, som også kan tenke seg å parkere disse hos staten på et fornuftig tidspunkt. La meg nevne viktige selskaper som f.eks. Marine Harvest og Orkla. Vil staten da stå klar med Oljefondet for å være parkeringsplass hvis disse aksjonærene ønsker å selge ut sine aksjer?

Statsråd Sylvia Brustad [14:16:08]: Det kommer veldig klart fram – også i den debatten vi nå har – at Høyre er imot dette, og jeg går ut fra at det er derfor man foreslår å avvikle det. Vi mener at det i 2007 var riktig å gå inn på den måten som vi gjorde, fordi vi er svært opptatt av at vi greier å beholde det viktige teknologiselskapet, som Aker Solutions er, på norske hender.

Når det gjelder spørsmålet om eventuelle nye oppkjøp eller endringer, vil jeg overhodet ikke spekulere i det. Det tar vi stilling til når det eventuelt måtte komme fra selskaper. Vi behandler det fortløpende, på helt vanlig måte.

Leif Helge Kongshaug (V) [14:17:00]: Det er gitt et inntrykk av at denne saken under forberedelsene gikk rimelig fort, men det var selvfølgelig tatt kontakt – og ble gitt råd – internt i departementet. Nå er det jo slik at staten også er eier i andre selskap som har kompetanse på dette, som f.eks. Statoil og Hydro. Den gang var det to selskaper. Det kunne være interessant å vite om det var gitt noe signal fra de selskapene, om det var gitt noen gode råd om hvordan man burde opptre i forhold til et slikt oppkjøp som ble gjort. Så har det også vært mye snakk om at det her var fare for at det kom utenlandske investorer og truet norske arbeidsplasser.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden antyde hvilke utenlandske investorer som eventuelt hadde vist sin interesse, slik at det hastet så veldig med å gå inn på det som her ble gjort?

Statsråd Sylvia Brustad [14:18:02]: Det er litt vanskelig for meg å svare veldig detaljert på alt i den forbindelse, i og med at jeg ikke hadde så detaljert ansvar for den saka da. Jeg ber om forståelse for det. Derfor kan jeg heller ikke svare på hvilke råd som eventuelt ble gitt fra andre selskaper.

Det jeg kan si, er at da man foreslo dette oppkjøpet og gikk inn, og Stortinget sluttet seg til det, foregikk det på den måten som det skulle foregå på. Det var en juridisk gjennomgang, og det var et selskap som var analysert, som altså var kjent for markedet. Det som var Regjeringas begrunnelse for å gjøre det, var, som sagt, at vi var svært opptatt av å beholde dette på norske hender. Vi er fornøyde med at vi har fått en avtale om det, i alle fall i ti år, fordi vi mener at det er av vesentlig betydning – også for norske arbeidsplasser – at viktige beslutninger fattes her hos oss og ikke i andre land.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:19:13]: Statsråden gjekk veldig hardt ut mot Aker i april og kravde at transaksjonane skulle behandlast på generalforsamling eller at dei skulle nullstillast. Seinare har ho gjort heilomvending og sagt at ho var nøgd med at det vart halde ei generalforsamling, der staten forplikta seg til å stemma for alle transaksjonar. Men då generalforsamlinga skulle haldast, var det ikkje naturleg for Nærings- og handelsdepartementet å stilla opp.

«Vi er indirekte eier av Aker Solutions gjennom Aker Holding, og da er det Aker Holding som representerer.»

Dette seier statssekretær Øyvind Slåke til VG.

E24-kommentator Per Valebrokk konkluderte etter dette med at:

«Stoltenberg-regjeringens håndtering av Aker-saken går fra dårlig til hysterisk dårlig.»

Viser ikkje dette at det hadde vore betre om staten hadde hatt eit direkte eigarskap i Aker Solutions i staden for den spesielle modellen med indirekte eigarskap gjennom Aker Holding?

Statsråd Sylvia Brustad [14:20:14]: Nei, vi mener dette er en god modell fordi vi oppnår mer når det gjelder negativ kontroll her, altså viktige beslutninger for Norge og for norske arbeidsplasser, ved å organisere det på den måten som det er gjort i dette tilfellet.

Så vil jeg ta avstand fra at det skal være gjort en helomvending av meg, Regjeringa eller fra statens side i denne saka. Vi har – på linje med Saab og Investor – sagt at det var tre ting som var særlig viktige her. Det ene var å få en uavhengig gjennomgang. Det har vi fått. Det andre var å få en generalforsamling. Det har vi fått. Og det tredje var å sørge for at vi gjør det vi kan – og det er i alles interesse – for ikke å komme opp i en slik situasjon i framtida. Derfor endrer vi også aksjonæravtalen. Så det å si at det er gjort en helomvending her, og at det ikke er oppnådd noe, er faktisk feil.

Jeg er glad for at vi har fått en løsning. Og jeg er glad for – på vegne av hele aksjonærdemokratiet – at det ble en generalforsamling slik at også 60 pst. av de andre aksjonærene fikk mulighet til å mene noe om dette. Så er det ellers helt normalt at store eiere blir enige på forhånd, slik det er gjort også i denne saken. Det skjer i andre selskaper titt og ofte.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Gunnar Gundersen (H) [14:21:42]: Dette har vært en veldig interessant dag for dem som er opptatt av norsk næringsliv og eierskap. Det er mange viktige selskaper i norsk næringsliv, og Regjeringen kunne kanskje ha i fokus å bygge et bredt – både privat og offentlig – eierskap i Norge, slik at man trygger det på den måten. Saken rundt Aker Solutions og Aker Holding bør gi en lærdom slik at man unngår noen tabber.

Jeg noterte meg at representanten Eldegard sa at dette er et langsiktig eierskap i ett av de viktigste industriselskapene i Norge. Det er jo et indirekte eierskap i mange av de viktigste eierskapene i Norge, fordi man her – gjennom Aker Holding – sitter med en struktur på eierskapet som kanskje ikke er hensiktsmessig. Her satte man seg i baksetet i stor tillit til at det var en annen eier som ville gjøre jobben for staten. Det var kanskje nesegrus beundring som var starten, og så ble man særdeles skuffet da det viste seg at den aksjonæren kanskje ikke helt hadde de samme interessene som staten hadde i alle sammenhenger. Lærdommen bør være at alle kapitalister og alle aksjonærer bør behandles likt, og at staten har et ansvar for ikke å sette noen i en særstilling. Det føler jeg at man har gjort her.

Mange av reaksjonene etter at katastrofen kom ut i offentligheten, var et tegn på at man drev eierskap via en panikkreaksjon. For det statsråden sa i replikkordskiftet tidligere i dag, var ganske presist: For å møte i generalforsamling, må man faktisk være aksjonær. Hadde hun skjønt det fra starten av, hadde hun kanskje ikke kommet med de uttalelsene som hun kom med, for da bad jo staten egentlig om en særbehandling av staten som aksjonær. Man ønsket å reversere avtaler som allerede var underskrevet, og som var blitt kjent for alle. Hvordan skulle man da ha forholdt seg til andre aksjonærer, som kanskje allerede hadde vært ute og reagert på transaksjonene ved enten å selge eller å kjøpe på børsen, hvor dette var notert? Hvordan skulle man ha kunnet reversert alt overfor dem? Her er det mye som tyder på at man førte en eierskapspolitikk via en panikkreaksjon da omfanget av saken ble kjent.

Staten satte seg som sagt i baksetet og stolte på at andre ville gjøre jobben som de var tjent med. Det tror jeg er en erfaring som man skal trekke lærdom av – at staten er tjent med å ta direkte eierskap når man skal ta et eierskap. Da skal man ta et eierskap som er stort nok til at man når de målsettingene man har. Ellers skal man holde seg unna å blande sammen sine interesser med andres.

Statsråd Sylvia Brustad [14:24:52]: Jeg følte etter representanten Gundersens innlegg behov for å tilbakevise at vi på vegne av staten har bedt om særbehandling i denne saken. Jeg vil også minne om hva jeg faktisk sa på vegne av staten før påske. Det var: generalforsamling eller nullstilling. Noen har prøvd å gjøre «eller» til «og». Det er det ene. Det andre er at dette var noe vi stod sammen med Saab og Investor om også.

Sjølsagt har det vært kjent for oss fra dag én at ikke vi skulle være til stede personlig – hadde jeg nær sagt – på denne generalforsamlingen i Aker Solutions. Det var ikke det som var poenget. Vi er jo ikke direkte aksjonærer der, så det er helt sjølsagt at vi ikke skulle være det. Jeg skjønner ikke dem som kritiserer oss for at vi ikke var der. Det ville ha vært meget uryddig om vi var der. Sjølsagt var det vår representant via Aker Holding som var der.

Jeg registrerer at vi fra regjeringspartienes side sjølsagt er uenig med Høyre i denne saken. Vi mener at dette er en god modell for norske arbeidsplasser.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 4012)