Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [14:55:51]: (ordfører for saken): Vi skal behandle et forslag fra Fremskrittspartiet om tiltak mot vedlikeholdsetterslep. Forslagsstillerne mener det er et stort etterslep på vedlikehold av offentlige bygg og infrastruktur og ber regjeringen om å få på plass en nasjonal plan for å dekke inn vedlikeholdsetterslepet. Forslagsstillerne ønsker en helhetlig gjennomgang av vedlikeholdsetterslepet der de fokuserer på veier, jernbaner, flyplasser, energidistribusjon, offentlige bygg og vann- og avløpsanlegg. Forslagsstillerne mener det er mange grunner til dette vedlikeholdsetterslepet og peker spesielt på dårlig organisering, dårlig styringsverktøy og manglende politisk vilje til å bevilge midlene som skal til. Videre begrunner de det i en stor offentlig sektor som eier og forvalter en stor bygningsmasse og med mange offentlige ansatte som ikke har kompetanse på eiendomsforvaltning. De trekker i forslaget også fram at de mener det er behov for å endre budsjetteringssystemet i staten og ta i bruk finansieringsordningen OPS.

Jeg vil i det videre begrunne flertallets anbefaling om å avvise forslaget.

For det første vil jeg understreke at vi deler ikke forslagsstillernes syn på at vedlikeholdsetterslepet skyldes bl.a. en stor offentlig sektor med for mange offentlige ansatte og politikere som ikke har kompetanse på eiendomsforvaltning.

Beslutninger om hvor mye ressurser som skal brukes på vedlikehold, handler om prioritering hvert år innenfor alle sektorer, og ikke dugnadsarbeid, som en slik nasjonal plan kan ha preg av. For å ta samferdselssektoren som eksempel har regjeringen i hele sin regjeringsperiode prioritert å bruke mer på vedlikehold av vei og jernbane enn det som var forutsatt i den nasjonale transportplanen som regjeringen Bondevik la fram for 2006–2015. Hvorfor det? Jo, fordi det er avdekket et omfattende vedlikeholdsetterslep på vei og jernbane etter mange års forsømmelser fra ulike regjeringer. Dette har regjeringen tatt tak i og har opprioritert bevilgningene til vedlikehold hvert år denne regjeringen har sittet.

I Nasjonal transportplan 2010–2019 har regjeringen tatt etatenes forslag på alvor og lagt inn de behovene som ble meldt til vedlikehold. Det er derfor planlagt å bruke totalt 322 mrd. kr over statsbudsjettet til drift, vedlikehold og utbygging av infrastruktur for samferdsel de neste ti årene. Det er 100 mrd. kr mer enn planrammen for forrige NTP, for 2006–2015, som regjeringen Bondevik la fram.

Det er videre i NTP 2010–2019 lagt opp til en investeringsstrategi både på vei og jernbane som legger vekt på mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger, noe som vil gi større effektivitet og bedre samfunnsnytte, og prosjektene vil kunne tas i bruk tidligere.

Regjeringen har varslet en jevn opptrapping av NTP i denne stortingsperioden, noe som ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2010, og som en fortsetter med i budsjettforslaget i 2011, der det foreslås at bevilgningene til NTP-formål øker med 2,6 mrd. kr fra saldert budsjett fra 2010.

Det er gjennom en slik kontinuerlig prioritering av vedlikehold at vi kan få gjort noe med vedlikeholdsetterslepet innenfor samferdselssektoren, som jeg har belyst spesielt. I arbeidet i forkant av NTP ble det foretatt en vurdering av de ulike organisasjonsformer og finansieringsløsninger for å bruke ressursene mest mulig effektivt. OPS, som forslagsstillerne peker på som løsning, er spesielt evaluert. Det er prøvd ut på tre veiutbyggingsprosjekter i forrige NTP. Regjeringen engasjerte TØI og Dovre International AS til å evaluere disse.

Erfaringene så langt viser at OPS-modellen har gitt raskere prosjektgjennomføring, og kombinasjonen utbygging og drift har vært positive. Evalueringsrapporten sier imidlertid også at det ikke er mulig å dokumentere verken høyere eller lavere kostnader enn ved tradisjonell gjennomføring, og at det er mulig å hente ut gevinster gjennom bedre kontraktsstrategier innenfor de ordinære bevilgninger over statsbudsjettet, uavhengig av privat finansiering. Hypotesen om en optimalisering av livssykluskostnadene kan foreløpig ikke bekreftes. Tvert imot peker evalueringen på at OPS-selskapets monopol på å gjennomføre endringer i veianlegget er en stor utfordring, og kan medføre økte livssykluskostnader. OPS binder i tillegg opp store midler i de årlige budsjetter og minsker handlingsrommet. Det har flere regjeringer erfart i kjølvannet av finanskrisen.

OPS er en modell som regjeringen og stortingsflertallet i behandlingen av NTP 2010–2019 ikke så behov for å videreføre nå, og det er ikke noe som er framkommet siste år som endrer på det.

Regjeringen har isteden, for det første, prioritert å bruke mer midler enn noensinne på samferdsel. For det andre er det ført tre store investeringsprosjekter – E6 vest for Alta, E16 og jernbaneprosjektet Oslo–Ski – på egne poster i statsbudsjettet, noe som skal gi sammenhengende og forutsigbar utbygging av disse store utbyggingsprosjektene. Nå pågår arbeidet med transportplanen som skal vedtas i 2013, der prioriteringer og vurderinger skal gjøres på nytt. Denne regjeringen har vist gjennom sine budsjetter at den prioriterer både investeringer og vedlikehold av vei og jernbane. Vår utfordring er å se behovene i sammenheng og bygge ut, drifte og vedlikeholde infrastrukturen, slik at den ikke forringes. Det må gjøres gjennom kontinuerlig og planmessig arbeid innenfor alle sektorer, ikke slik som foreslått her, gjennom en dugnadsinnsats. Vi ser derfor ikke behov for det.

Arne Sortevik (FrP) [15:01:10]: Representantforslaget fra Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening, fremlagt i mars 2010 – en slags nasjonal status. Rapporten fremviser et anslag på vedlikeholdsetterslepet på offentlige bygg og infrastruktur på over 800 mrd. kr.

Rapporten tar for seg elleve sentrale områder innen offentlige bygg og infrastruktur: kommunale bygg, helsebygg, jernbane, lufthavner, riks- og fylkesveier, kommunale veier, vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg, avfall, energiproduksjon og energidistribusjon. Rapporten gir et bilde av et stort vedlikeholdsetterslep, ufullstendig styring og manglende langsiktig planlegging.

Blant mange viktige forhold vil jeg peke på to – for det første: Dette er en gjennomgang og en oversikt som staten burde lage jevnlig. Det å lese av vedlikeholdskvaliteten på nasjonal infrastruktur er viktig. Nasjonal infrastruktur er nasjonalt verktøy for verdiskaping, vekst og velstand. En dyktig håndverker tar godt vare på verktøyet. Det er foruroligende at ikke offentlig sektor gjør det samme. Det er ikke tilfredsstillende at regjeringen ikke holder oversikt, ikke legger frem data og ikke jager på bedring i infrastrukturen for å få vedlikeholdet opp til god standard. God standard er god butikk. Målet i verdens beste land burde jo være verdens beste infrastruktur. Rapporten viser at det er langt igjen.

Finansministerens vurdering av Fremskrittspartiets forslag viser dessverre at regjeringen og statsråden ikke tar denne problemstillingen, som Rådgivende Ingeniørers Forening har pekt på, på alvor. Forfall i offentlig infrastruktur er dårlig offentlig husholdning. Når mange regjeringer – også denne – lar infrastrukturen forfalle, tar en ikke godt vare på den offentlige realkapitalen.

For det andre: Luftfarten er det eneste unntaket. Her er tilstanden betydelig bedre enn på de fleste andre områder – kanskje fordi vedlikeholds- og investeringsmidler har vært sikret gjennom finansieringsformen og selskapsmodellen til Avinor, og også fordi luftfarten fungerer under et meget strengt tilsyn. Det bilistene må finne seg i på veien, blir ikke akseptert på rullebanen. Glade skal vi være for det.

Fremskrittspartiet mener rapporten fremviser hvordan vedlikehold av nasjonal infrastruktur er forsømt over lang tid. Mange må dele det ansvaret. Norge er et rikt land. Fremskrittspartiet mener Norge har en enestående anledning til å ruste opp dårlig vedlikeholdt infrastruktur. Fremskrittspartiet mener regjeringen må legge frem en plan for Stortinget om innhenting av vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor. En slik plan bør være sektorovergripende. Den bør inneholde klare mål og verktøy som omfatter avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om at handlingsrommet som finnes i norsk økonomi, må utnyttes på en mest mulig effektiv måte. Det krever bruk av andre finansierings- og organisasjonsmodeller, som f.eks. prosjektfinansiering og OPS. Jeg viser til neste sak og vil bare kort si at Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, anmoder regjeringen om å åpne opp for mer bruk av OPS, prosjektfinansiering og alternativ organisering av utbyggingsprosjekter. Dette vil vi for å sikre en mer effektiv, forutsigbar og rasjonell gjennomføring av vedlikeholds- og utbyggingsprosjekter.

Avslutningsvis en kommentar til kommentarbrevet fra finansministeren: Fremskrittspartiet er enig i at ikke bare statlige investeringer bidrar til økt fremtidig velferd og verdiskaping. Men godt vedlikeholdte skolebygg, godt vedlikeholdte sykehus og godt vedlikeholdte veier bidrar – bidrar mye. Norge har romslig økonomi. Det burde bety godt vedlikehold av all viktig offentlig infrastruktur.

Finansministeren og regjeringen forklarer manglende vedlikeholdssatsing med handlingsregelen. Fremskrittspartiet vil heller ha handling for bedre vedlikehold av vårt felles nasjonale verktøy, infrastruktur i offentlig sektor.

Jeg tar opp forslag som Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslag han refererte til.

Arve Kambe (H) [15:06:09]: Høyre mener det er viktig med økt fokus og oppmerksomhet når det gjelder å ta vare på eksisterende infrastruktur og dermed allerede investert kapital, enten det er i stat, fylke eller kommune. Høyre mener det er viktig med et planmessig syn på vedlikehold, som følges opp i de ordinære budsjettbehandlingene på de ulike nivåene.

Høyre har også sagt at vi mener regjeringen fokuserer mer på nye prosjekter og dermed glemmer at også eksisterende eiendomsmasse og infrastruktur trenger politisk oppmerksomhet.

Perspektivmeldingen til regjeringen Bondevik II viste et effektiviseringspotensial i offentlig virksomhet på 10–26 pst. Dersom den rød-grønne regjeringen hadde tatt tak i noe av dette, ville arbeidet med å følge opp dette vedlikeholdsetterslepet blitt betydelig enklere, og man ville fått frigjort midler, og man kunne faktisk fått solgt eller avhendet en del eiendeler.

I Høyres alternative statsbudsjett de siste årene har Høyre bl.a. prioritert salg av offentlig eiendom – gjennom Entra, men også lokalt og regionalt i lokalsamfunn der Høyre er med. Når det gjelder satsing på samferdsel, har vi en egen sak om dette senere, men denne saken omhandler deler av det samme, som også saksordføreren var inne på. Når det altså gjelder satsing på samferdsel, vil Høyre peke på at vi har et forslag om å etablere et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kr, som vi mener skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og benyttes til å møte utfordringer med det store etterslepet, både på veinettet og på jernbanenettet.

Høyre mener også at regjeringen får for lite ut av pengene, og vi er kritiske til at regjeringen stadig er motstander av OPS-løsninger og Offentlig Privat Samarbeid også når det gjelder drift. Et økt fokus på sammenhengen mellom investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader som utløses av de nye investeringene, er etter Høyres mening helt nødvendig. Derfor er det viktig å bruke andre og mer moderne modeller for f.eks. veifinansiering.

Høyre har også i Stortinget fremmet forslag om å splitte Jernbaneverket i to enheter, hvor den ene delen skal eie infrastrukturen og stasjonene, mens den andre delen skal utføre investeringer og vedlikehold i konkurranse med andre aktører.

Når det gjelder vedlikehold av veinettet, har Høyre et ønske om å få et uavhengig veitilsyn, skilt ut fra Statens vegvesen, slik at tilsynet kan operere uavhengig, slik andre tilsyn i dag gjør. Et bedre veitilsyn vil føre til økt fokus på drift og økt fokus på vedlikehold av eksisterende veinett, noe som igjen ville ført til at tiltak kunne settes i verk på et tidligere tidspunkt, og at større og dyrere skader dermed ikke ville oppstått.

Høyre viser til at regjeringen Bondevik II i budsjettet for 2006 foreslo en betydelig mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk. Denne reformen omfatter bl.a. en utvidelse av husleieordningen med skille mellom bruker og forvalter, slik at dette som hovedregel skal omfatte all statlig eiendom, innføring av nye beslutningsrutiner, opprettelse av et rådgivningsorgan for å skille rådgiverrollen og leverandørrollen, opprettelse av en forvaltningsbedrift som skal forvalte alle statlige eiendommer i universitets- og høgskolesektoren, rammebetingelser som bidrar til økt konkurranse og effektivitet i selve eiendomsforvaltningen og tilrettelegging for bedre og mer kontinuerlig vedlikehold. Samlet innsparingsanslag for denne politikken ble anslått til å være et sted mellom 1 mrd. og 2 mrd. kr. Dette er ikke fulgt opp av den rød-grønne regjeringen, verken av Stoltenberg II eller Stoltenberg I.

Høyre mener at det ikke alltid er en offentlig oppgave å bygge, eie og drive tilbud som kan løses i samarbeid med private aktører. Det finnes en rekke modeller der private bygger, og det offentlige leier byggene. Det er også svært vanlig med privat eierskap i barnehager, barnevern, skoler, rusomsorg og mer og mer også innenfor sosial boligbygging. Brukerundersøkelser viser at private tilbud ofte scorer høyere på tilfredshet blant brukerne, særlig når det gjelder vedlikehold og bygningsmessig standard.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:10:52]: Eg sit ikkje i finanskomiteen, men eg sit i kontroll- og konstitusjonskomiteen og i transportkomiteen, så eg vil ha det fokuset på dette innlegget.

Det er nemleg no me ser konsekvensane av den politikken som Høgre og Framstegspartiet gjennomførte i 2003, knytt opp mot den prisutviklinga som er no. Det viser seg altså at konsekvensen av dei omleggingane som Høgre og Framstegspartiet føretok i 2003, og som ein skulle tena så vanvittig mykje pengar på, er at det no er 100 pst. dyrare å driva vegvedlikehald enn det var før 2003. Så her må ansvaret plasserast der det høyrer heime, nemleg hos Høgre og Framstegspartiet, som har lagt opp til eit system som gjer at me får mindre vedlikehald for pengane våre. Skattebetalarane får svi, men vedlikehaldet blir ikkje betre. Sjølv om me aukar vedlikehaldsbudsjettet så mykje som me gjer, kunne me sjølvsagt ha brukt endå meir pengar på det. Men hadde me ikkje hatt dette Høgre–Framstegsparti-systemet, så hadde me altså hatt mykje meir pengar å driva vedlikehald for. Det må Sortevik og Kambe, som held sigarane høgt, verkeleg ta inn over seg i dag.

Det er alltid kjekt å kunna litt om historia. Kambe har ikkje vore så lenge på Stortinget, men eg kan fortelja han at i 2004, då Nasjonal transportplan blei vedteken, så blei han vedteken av Framstegspartiet, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, mot Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti sine stemmer. Grunnen til at Høgre stemde imot var at desse partia plussa på budsjettet med 1 mrd. kr. Det kalla Høgre for ein «luftmilliard». Det blei aldri følgt opp, for det var ikkje pengar til så mykje veg og vegsatsing i Nasjonal transportplan, blei det sagt.

Dette er veldig interessant. Når ein endeleg har fått Høgre ut av regjeringskontora, så dukkar pengane opp igjen, og som ein altså meinte var altfor mykje då Framstegspartiet, SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet foreslo dette ved behandlinga av Nasjonal transportplan.

Til slutt kan eg òg helsa til det mest sigarførande partiet her, Framstegspartiet. Dei har trening i å skapa fleirtal i Noreg for politikk – riktignok veldig kort. Men i tre budsjett har altså Framstegspartiet, saman med Kambes parti, Venstre og Kristeleg Folkeparti, danna fleirtal for budsjetta. Framstegspartiet har i løpet av tre budsjett gjort ein fantastisk innsats. I løpet av tre budsjettforhandlingar med Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti klarte nemleg Framstegspartiet å plussa på heile 1 mill. kr på vedlikehaldsbudsjettet – fantastisk, spør du meg. Kva for ein innsats Framstegspartiet gjer, når dei verkeleg har moglegheita! Dei burde vist noko av den politikken dei står for, og ikkje feika ut slik dei gjorde då.

Eg trur at veljarane i Noreg skal vera veldig glade for at dei har ei raud-grøn regjering som verkeleg har teke dette med vegvedlikehald og anna vedlikehald på alvor. For eksempel køyrer eg motorsykkel, og eg får veldig mange tilbakemeldingar om den flotte innsatsen me gjer både når det gjeld asfaltering og vegvedlikehald no for tida. Det hadde me ikkje før. Her skjer det ting, og brukarane er fornøgde.

Men det mange brukarar ikkje er fornøgde med, er det systemet ein har for vegvedlikehald, som Høgre og Framstegspartiet innførte. Det er lastebileigarane veldig kritiske til, og dei vil gjerne ha tilbake det gamle systemet. Eg trur at veljarane skal vera veldig fornøgde med at dei har ei raud-grøn regjering, og ikkje har Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti i regjering. Når dei er i posisjon, har dei ikkje dei pengane som me raud-grøne leverer til vedlikehald i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:15:20]: Jeg tror og jeg håper i hvert fall, at alle i salen her er enige om at vedlikeholdet er for dårlig. Jeg håper også at alle er enige om at noe av årsaken til det er at det er nødt til å være en systemfeil i det beslutningsgrunnlaget som framlegges både for kommunestyrer, fylkesting og storting, når ikke vedlikeholdet av kostbar infrastruktur er bedre skjøttet enn det det er. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at beslutningsgrunnlaget må endres, slik at en får tydelig fram de valg som folkevalgte står overfor når en skal ta stilling til om infrastrukturen skal vedlikeholdes, eller om en skal utsette det enda et år. Det er noe jeg håper en finansminister som har livserfaring, er interessert i å gå inn i, slik at det blir tydeliggjort overfor dem som tar beslutningene.

Jeg vil videre si at det som regjeringa har gjort på noe av den mest sentrale infrastrukturen, nemlig vei og jernbane, er forbilledlig, hvor en nettopp i vanskelige prioriteringer har prioritert vedlikeholdet og ikke satt i gang nye prosjekter, slik som det tidligere i stor grad ble gjort, prestisjeprosjekter, hvor en nedtonte nettopp vedlikeholdet. Det er svært hyggelig at vi har en regjering som på det området er tydelig i sine prioriteringer.

Så kommer partiet Høyre stadig fram med sine forslag om fond, stadig nye fondskonstruksjoner som erstatning for årlige bevilgninger. Jeg forstår ikke helt hvorfor en skal være så opptatt av fond. Det er jo mye mer kompliserende. Det som er nødvendig, er jo økte årlige bevilgninger, slik at en greier å skape et system hvor bevilgninger til investeringer og vedlikehold kan konkurrere med velferdsforbedringer. Da er det absolutt nødvendig å se på et eget investeringsbudsjett for infrastruktur, slik at det kan komme tydelig fram at dette gjelder investeringer som har en verdi i mange år framover, og som det er urimelig skal konkurrere med velferdsforbedringer som vil være kostnader for hvert år i framtida.

Til det stadig tilbakevendende punktet om Offentlig Privat Samarbeid når det gjelder investeringer i vei, må jeg si at det ikke er noe annet enn et ideologisk standpunkt fra Høyre og Fremskrittspartiet som ikke er tilpasset Norges statsøkonomi. Offentlig Privat Samarbeid er ikke tilpasset Norges statsøkonomi. Det har tidligere vært et forslag og et virkemiddel brukt i land som ikke har tilstrekkelig statsøkonomi, så en har måttet låne eller lease slike tiltak. Høyre har aldri poengtert at det er dyrere å låne privat enn å bruke statens egne penger, og jeg syns at en snart burde komme vekk fra dette, når det er et faktum at statens penger er de absolutt billigste.

Det regjeringa har som alternativ når det gjelder Offentlig Privat Samarbeid til det som går på gjennomføring av prosjekt, er nye kontraktsformer hvor både planlegging og gjennomføring skjer ved samme entreprenør. Det er noe som bør utvikles videre. Her er det store muligheter til samspill mellom den offentlige planlegger, som betaler og er den som står for prosjektet, og den entreprenøren som så kan finne fram til løsninger som kanskje den offentlige planlegger ikke er så god til å få til, noe vi har en rekke eksempler på.

Når det gjelder Høyres forslag om veitilsyn, ser vi i Senterpartiet det som en unødvendig sak. Det som det burde vært større fokus på, er minstekrav til veier eksempelvis, minstekrav knyttet til at det burde være asfalt og at de tåler 10 tonns akseltrykk, noe vi internt i regjeringa arbeider for å få gjennomslag for, men det krever sine store bevilgninger, sjølsagt.

Til slutt til spørsmålet om oppgraderingen av vann- og avløpsanlegg. Der er det et stort vedlikeholdsetterslep. Det har hittil vært en konkurranse i det å ha lave avgifter knyttet til vann og avløp. Det bør erstattes av en konkurranse knyttet til kvaliteten. Gjennom det får vi et helt annet fokus også på det spørsmålet. Jeg håper at vi snart får den nye loven om offentlig eierskap til vann og avløp til Stortinget. Det er en stor utålmodighet når det gjelder å få denne loven, og dermed klargjøre at den type infrastruktur skal eies av det offentlige, ikke av private aktører.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:20:40]: Først vil jeg si at mitt innlegg gjelder begge finanskomiteens saker. Da skal jeg først si at også når det gjelder neste sak, skal vi være med på forslaget. Der er det en feil i innstillingen, men vi er med på mindretallsforslaget. Så har jeg sagt det, og spart noen minutter i tillegg.

Jeg må først si at det alltid er en glede å høre på representanten Langeland, både fordi han er poengtert og av og til ganske festlig. Jeg må si at jeg fikk en ny opplevelse i dag da jeg skjønte at det nye kriteriet for suksess for SV-ere er hvorvidt motorsyklistene er fornøyd med asfalten. Så jeg skjønner at det har vært en betydelig utvikling med hensyn til hvor SV henter sin velgermasse fra – litt bort fra de myke verdier, og over på de litt mer harde asfaltverdiene. Det kan sikkert trengs.

Jeg vil jo si at med den debatten vi har hatt tidligere i uken når det gjelder samarbeid mellom det private og det offentlige på helse- og sosialsektoren, får jeg vel tilstå at jeg ikke har de store forhåpningene heller når det gjelder samarbeid på den sektoren vi her snakker om. Jeg har oppfattet at f.eks. Senterpartiet egentlig har vært pådrivere – i hvert fall utad – for et sterkere samarbeid når det gjelder andre måter å finansiere store prosjekter på, enn det vi har sett hittil. Det er vel bl.a. derfor samferdselsministeren faktisk har gått til et aldri så lite motangrep på finansministeren og igangsetter sine egne utredninger på dette feltet, og det har vel sin bakgrunn i en litt ulik holdning. På den andre siden har jo også nåværende finansminister, da han var fylkesmann, hatt betydelige vyer for hvordan det privat–offentlige samarbeidet kunne utvikles, men det er vel mer eller mindre forlatt nå.

Saksordføreren pekte på – og det synes jeg var veldig greit – at det faktisk var noen fordeler knyttet til det privat–offentlige samarbeidet. Ikke minst gjaldt det gjennomføring og tid. Hvorfor skal vi da ikke utrede dette bedre, se hvilke muligheter som ligger der? Det er helt greit at vi har penger nok, det er ikke det det står på. Men det kan jo også hende at man får noen effekter av et samarbeid mellom det private og det offentlige på denne sektoren som alle tjener på. Det er det vi fra Kristelig Folkepartis side er interessert i å finne ut av, både når det gjelder denne saken og neste sak, og vi anbefaler de mindretallsinnstillingene vi er med på.

Presidenten: Da har presidenten registrert støtte til mindretallsforslaget i neste sak, og presidenten er glad for effektivitet i offentlig sektor og i Stortinget.

Borghild Tenden (V) [15:24:03]: Mye er sagt, og jeg skal ikke dra ut denne debatten. Jeg kobler også de to nest siste sakene sammen. Men jeg har behov for å påpeke noen få ting. Jeg fikk et ekstra poeng nå, etter representanten Langelands innlegg. Ja, for Venstre plusset på 1,2 mrd. kr til jernbane og kollektivtrafikk, et forslag som det såkalte miljøpartiet stemte ned.

Det er ingen tvil om at forslagsstillerne har et godt poeng når det gjelder at vedlikeholdsetterslepet er en stor utfordring, og at det er behov for en helhetlig gjennomgang av problemstillingen. For det andre har statsråden et poeng når det påpekes at det er ingen raske løsninger, men at det i bunn og grunn er reelle prioriteringer innenfor en ansvarlig ramme som er avgjørende. Det er politisk kjedelig å bevilge penger til vedlikehold i stedet for å bevilge dem til nye, spennende tiltak, men det kjedelige er av og til strengt nødvendig.

Selv om det ikke er noen «raske løsninger», må det være lov å tenke litt annerledes enn det som gjøres fra regjeringen og regjeringspartiene. Der er gjennomgangstonen at alt som skal gjøres, skal gjøres som det er gjort før, og alt skal utføres og gjennomføres i offentlig regi og under offentlig kontroll.

Som jeg og Venstre påpeker i innstillingen, må utfordringene ses i en helhetlig sammenheng mellom økonomiske prioriteringer og vilje til modernisering av offentlig sektor, bl.a. når det gjelder kommunestrukturen. Jeg vil f.eks. peke på at økt bruk av OPS – jf. neste sak vi skal behandle – innføring av nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og forslaget fra regjeringen Bondevik II om en effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk kan frigjøre midler som kan brukes på å dekke inn deler av vedlikeholdsetterslepet. Regjeringens manglende vilje til å gå inn i disse sakene og se på andre moderniseringstiltak gjør at utfordringene med vedlikeholdsetterslepet i hvert fall ikke blir enklere de kommende årene.

Venstre foreslår at forslaget fra Fremskrittspartiet vedlegges protokollen. Vi kunne isolert sett stemt for forslaget om at det bør utarbeides en plan for innhenting av vedlikeholdsetterslepet, men mener at litt for mange av premissene i forslaget ikke gjør det hensiktsmessig. Vi er likevel undrende til at regjeringspartiene totalt avviser forslaget om en samlet plan, men er bombastiske på at det bare trengs sektorplaner.

Vel, alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland så treffende sa det. Derfor mener jeg, og Venstre, at det bør vurderes om det ikke, f.eks. i forbindelse med neste statsbudsjettframlegg, bør legges fram en skisse for en samlet plan for innhenting av vedlikeholdsetterslepet.

Jeg tar med dette opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Borghild Tenden tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:27:21]: Vedlikehold er viktig. Det tror jeg vi fort kan bli enige om fra alle partier. Det å la gode investeringer forfalle er ingen god politikk. Dessverre er det slik, som andre har vært inne på, at over tid har ting ikke blitt vedlikeholdt godt nok. Jeg tror også det er viktig når en skal gå videre framover, at en lærer av det som har skjedd i fortid.

Så er jeg også enig med dem som sier – for å si det med glimt i øyet – at det liksom er mer stas å klippe en snor på et nyanlegg enn det er å si takk for jobben til dem som har pusset opp en skole, eller til dem som har asfaltert en dårlig veistrekning. Men jeg tror vi må komme dit hen at vi kanskje har større fokus på hvor viktig det er å vedlikeholde det som vi har, på en god måte.

Så mener jeg at dette er noe som vi jo i stor grad kan håndtere gjennom det vi kaller sektorplaner. De enkelte etater som har ansvar for store investeringer, må ta det inn i forbindelse med sine planer, fremme sine forslag, slik at det også blir en del av de årlige prioriteringer som vi gjør i arbeidet med statsbudsjettet.

Jeg har tolv års erfaring så langt som fylkesmann og har hatt både utstrakt samarbeid og utstrakt kontakt med kommunene mine i Hedmark. Er det noe jeg har vært veldig tydelig på, så er det behovet for at en diskuterer vedlikehold samtidig som en ser på og diskuterer nye investeringer i ulike ting i kommunen. I tillegg til det har jo også staten, f.eks. overfor kommunesektoren, kommet opp med statlige lånemuligheter til skolebygg, kirker o.l. for å øke vedlikeholdet i den kommunale sektoren.

Så er det også slik at regjeringen satser betydelig på vedlikehold. Et eksempel er Nasjonal transportplan som vi nå er inne i, der rammen ble økt med 100 mrd. kr i forhold til de rammer som lå inne fra regjeringen Bondevik II i den planen de la fram for 2006–2015.

Så tar jo også forslagsstillerne opp en lang rekke andre forhold. OPS får vi komme tilbake til i neste sak. Jeg vil også henlede oppmerksomheten på at en i forbindelse med Gul bok i 2007 diskuterte lånefinansiering, periodisering mv. av statens utgifter, og at en la til grunn at en ikke skulle ha særlige budsjettordninger utover det som er i statsbudsjettet for statlige investeringer.

Vedlikehold er jo så mangt. En viser her til en undersøkelse som Rådgivende Ingeniørers Forening har lagt fram om de mer harde investeringene. Men jeg vil gjøre oppmerksom på, og det står også i det brevet jeg har sendt til komiteen, at 75–80 pst. av nasjonalformuen, litt ettersom hvordan en regner på det, er det vi kaller humankapital, slik at det å foredle og utvikle arbeidskraften er kanskje også en vel så viktig del av det arbeidet vi skal gjøre framover for å øke verdiskapning og produksjon i Norge.

Jeg tror det er vanskelig på en måte å se for seg at en skal lage skiller mellom det som kan være myke og harde vedlikeholdsutgifter. Det er viktig det vi gjør på utdanningssiden, på barnehagesiden, på helsesiden for å sørge for at en til enhver tid har den beste og mest kompetente arbeidskraften.

Kontantprinsippet er et godt prinsipp. Det prinsippet har tjent oss vel over mange år, og jeg ser ingen grunn til at vi skal tukle for mye med et system som viser seg å fungere på en god måte. Det er faktisk slik at det er ganske fornuftig, enten det er statsfinanser eller andre finanser, å prøve å ha så god oversikt som mulig over det en har. Det å prøve å finansiere ting utenfor budsjettet, for dermed å få mer penger tilgjengelig, vil over tid være en farlig vei å slå inn på.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [15:32:39]: I rapporten vises det til elleve ulike sektorer der det er offentlig infrastruktur, og det er altså et betydelig, for ikke å si omfattende etterslep. Mener statsråden det er uviktig for folk flest og for velferdskvaliteten i Norge at vi har så stort forfall på infrastrukturen? Er det ikke viktig at, nettopp som statsråden sa, at arbeidskraften har god redskap? Med dårlig vedlikeholdt infrastruktur er det faktisk sånn at vi har dårlig redskap.

Et poeng nr. to: I sammendraget av denne rapporten slår disse rådgivende ingeniørene til lyd for følgende:

«For store investeringsprosjekt bør vi utprøve andre finansieringsformer enn de vi har i dag.»

Nå vet jo jeg at statsråden har uttalt seg i mange sammenhenger om hva han mente før, og hva han mener nå. Men mener han at innspillet fra Rådgivende Ingeniører som en del av verktøyet for å få vekk etterslepet på vedlikehold bare er å avvise?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:33:42]: Som jeg sa i innlegget mitt, er vedlikehold viktig, og jeg understreker også det ved bl.a. å vise til den sterke opptrappingen som skjer gjennom Nasjonal transportplan, gjennom de låneordninger som er for vedlikehold i kommunesektoren. Jeg mener at dette er viktig, men det er ikke så viktig at en kan finne ordninger som gjør at det kan finansieres utenom de ordinære budsjettprioriteringer. Budsjettet for 2011 er på 960 mrd. kr, og det må være mulig å prioritere innenfor den rammen, noe jeg mener regjeringen gjør. Etter mitt syn er det viktig at også vedlikehold på ulike områder må konkurrere mot uttellinger på andre, viktige samfunnsområder.

Men vedlikehold er viktig, og vi kan fort bli enige om at det er mange som har forsømt seg i de årene vi har bak oss i så måte.

Øyvind Halleraker (H) [15:34:51]: La meg med en gang si at Høyre er i stor grad enig med finansministeren i at det er viktig å ha en stødig styring på norsk økonomi.

Jeg må si at finansministeren appellerte mer til meg med sin nytenkning da han var fylkesmann enn han har gjort nå etter han ble finansminister, for dette dreier seg om å få orden på et etterslep som alle erkjenner har vært der i lang tid, og som har bygd seg opp over lang tid. Og det er i den sammenheng vi da har tillatt oss å si: La oss gjøre dette med et fond som kommer i tillegg til de ordinære bevilgninger, for å få orden på dette etterslepet. Det som er interessant for oss å få vite av finansministeren nå, er: Er dette et ideologisk spørsmål, først og fremst, for regjeringen, eller er det et faglig spørsmål som gjør at man ikke vil støtte oss i dette?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:35:52]: Det er sagt at det en tidligere eller nåværende eller kommende politiker har sagt før, er hans verste fiende, og jeg har ved ulike anledninger blitt møtt med det innlegget som jeg skrev sammen med min gode tidligere kollega Sandman. Jeg har vel svart på det før. Det var et innlegg der vi etterlyste større bevilgninger, først og fremst, til vei og jernbane. Det kom jo i Nasjonal transportplan. Så er det vel slik at det går an å innrømme at jeg var litt mer rusten da i forhold til de mer budsjettekniske ting, som jeg mener er viktig. Det var bra å få frisket opp det.

Men så er det slik, som jeg også ga som svar på den forrige replikken, at ja, vedlikehold er viktig. Men jeg mener at det faktisk er så viktig at vi bør prioritere det også opp mot andre ting som vi gjør i statsbudsjettet. Jeg mener at det å lage ordninger som kommer på yttersiden av statsbudsjettet, det være seg fondsordninger eller andre ting, gjør at en over tid vil miste oversikten over den totale pengebruken i budsjettet. Derfor er ikke det en god ordning.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:37:17]: Da skjønner jeg i hvert fall at gammel kjærlighet til Finansdepartementet ikke ruster. Det vil være konklusjonen. Kjærligheten til de budsjettekniske løsninger som foreskrives derfra, er kommet igjen.

Mitt spørsmål går i grunnen på det mer ideologiske når vi snakker om infrastruktur, vedlikehold, samarbeid mellom det private og det offentlige. Har statsråden i det hele tatt noen ideologiske sperrer mot et slikt samarbeid, eller er det et spørsmål om hva som konkret er mest hensiktsmessig i den enkelte sak?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:37:53]: Når man diskuterer dette, blir det ofte satt i en OPS-sammenheng. Men det er jo faktisk et ganske utstrakt samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet f.eks. i veibygging. Det brukes en lang rekke private firmaer. Det er jo anbud som blir satt ut, og jeg ser for meg at det sammen med de store, tunge aktørene, f.eks. på veisiden, er mulig å prøve å utvikle nye kontraktsformer som strekker seg fra vedlikehold, investeringer, drift m.m. for å få en mer effektiv bruk av de midlene vi har. Der tror jeg det er en del å hente. Jeg er også villig til å søke litt i de baner, men derimot å lånefinansiere store prosjekter utenfor statsbudsjettet der man har liten oversikt over de framtidige uttellinger, er noe som nok vil sitte adskillig lenger inne.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åge Starheim (FrP) [15:39:09]: Alle er fullstendig klar over at vedlikehaldsetterslepet i offentleg sektor er stort, og ifølgje rapporten viser det seg at etterslepet på offentlege bygg og infrastruktur er oppe i 800 mrd. kr. Dårlegast stilte er kommunale bygg, avløp, riks- og fylkesvegar samt jernbane. Det er stor fare for at etterslepet òg vil vekse i framtida.

I mange kommunar er det så gale at dei nesten har slutta med å løyve pengar til vedlikehald på driftsbudsjettet. Mange kommunar finansierer vedlikehald med lån og kallar det for investering. No er kommunane si gjeld likevel så stor at fylkesmannen sannsynlegvis set ein stoppar for denne måten å finansiere vedlikehald på. Då får vi ein endå verre situasjon i åra som kjem.

Når regjeringspartia og regjeringa skryter hemningslaust av kor mykje frie midlar som er løyvde til kommunane sidan regjeringa tok over i 2005, er det meg ei gåte at ikkje lokalpolitikarane finn rom for å ta igjen vedlikehaldsetterslepet. Kan dette ha noko å gjere med at lokalpolitikarane ikkje har desse frie midlane til rådigheit, fordi kostnadane sidan 2005 er så store at våre lokalpolitikarar vert sitjande igjen som svarteper, og ikkje klarer å forklare sine innbyggjarar kvar skrytemidlane til regjeringa har vorte av?

Forslagsstillarane til forslaget som vi behandlar no, peikar på ei rekkje tiltak som bør gjennomførast for å redusere og ta igjen etterslepet. Desse forslaga er etter mitt syn gode tiltak som dersom dei vert gjennomførte, vil medføre at ein over tid kan fjerne vedlikehaldsetterslepet.

Eit nytt rekneskapssystem for offentleg sektor der m.a. avskrivingar vert ein del av rekneskapen, vil etter mitt syn gje ei mykje betre oversikt over kommunane si økonomiske stilling.

Eg registrerer at eit fleirtal, med unntak av Framstegspartiet og Venstre, ikkje deler forslagsstillarane sitt syn på at etterslepet har si årsak i ein stor offentleg sektor med mange tilsette, og politikarar som ikkje har kompetanse på eigedomsforvaltning. Alle, med unntak av Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, peikar på at det handlar om prioritering. Eg må då spørje: Kvifor har ikkje desse fleirtalspartia teke kontakt med sine respektive lokalpolitikarar og fortalt dei kva som vert venta av dei?

Eg er redd for at vedlikehaldsetterslepet berre vil auke i åra framover. Hovudårsaka til dette er etter mitt syn at regjeringa ikkje er interessert i å nyttiggjere seg Framstegspartiets løysingar – løysingar som ville medverke til å fjerne det enorme vedlikehaldsetterslepet.

Arne Sortevik (FrP) [15:42:07]: Det var bl.a. innleggene fra representantene Langeland og Lundteigen som fikk meg til å ta ordet. I tillegg til å glede seg over det underholdningsmessige i innholdet, kan de som er mer kritiske til det politiske innholdet, glede seg over at vi snart har gjort ferdig et år, og vi nærmer oss da regjeringsskifte.

Pengemangel er et spørsmål som dukker opp når vi står overfor et så omfattende vedlikeholdsetterslep som det som er avslørt av denne rapporten. La meg da minne om at det dreier seg om offentlig infrastruktur. Veldig mye av det som er i offentlig eie, vil nok fortsatt være i offentlig eie fremover, så vi må finne verktøy og grep som kan gjøre noe med det. Til pengemangelen: Det er altså bebudet et overskudd på statsbudsjettet for neste år på over 150 mrd. kr. Vi vil ha et fond ved utgangen av året på over 3 000 mrd. kr. Jeg tror at for folk flest er det litt vanskelig å forstå at den hellige budsjettbalansen til enhver tid skal defineres av regjeringen slik at man ikke har råd til en krone mer til vedlikehold. Det mener Fremskrittspartiet er feil. Fremskrittspartiet mener at vi er et rikt land, at vi bør ta oss råd til å ruste opp infrastrukturen, at det er et viktig grep også i et generasjonsperspektiv, og at vi sørger for å ha godt verktøy – for det er offentlig infrastruktur – også for kommende generasjoner. I den sammenheng henger dette forfallet rett og slett ikke på greip, når vi er så rike som vi er.

Fremskrittspartiet vil bl.a. ha fond. Det er en av de løsningene vi har pekt på. Vi gleder oss over at vi når vi har snakket om fondsløsninger og etablering av fond, etter hvert har fått tilslutning og støtte fra Høyre. Det er vi glad for. Nå håper vi også at andre av opposisjonspartiene vil komme etter og være for fondsløsning.

Så avviser finansministeren at låneordning til staten er nødvendig, men samtidig viser man til at det er etablert låneordning for kommuner og fylkeskommuner. På akkurat samme måten kunne man altså gjøre det i statlige etater og behandle det innenfor en budsjettramme, slik som man nå gjør med de lånene som går til både kommuner og fylkeskommuner. Det ville jo være én løsning. En annen løsning ville være å omgjøre flere etater til statlige foretak, slik Fremskrittspartiet har foreslått en rekke ganger, og foreløpig ikke fått med seg så mange andre partier på. Men det er en løsning som ville gjøre det mulig å få fart på både investering og vedlikehold. I så måte er Avinor et godt eksempel på akkurat det. Det peker jo også disse ingeniørene på i rapporten sin, at det eneste avviket vi finner, er nettopp på luftfart og Avinor, som har en egen modell for finansiering.

Øyvind Halleraker (H) [15:45:29]: Det var Langelands underholdende innlegg som også fikk meg til å ta ordet. Jeg vil bare korrigere ham på en faktisk feil. Han sa at Høyre kalte budsjettforslaget for et luftslott. Det gjorde vi ikke. Det var det et annet parti som gjorde, uten at jeg skal nevne det herfra.

Langeland sier at vedlikeholdskostnadene har økt med nær 100 pst., og han får det til å høres som om det er Høyre og Fremskrittspartiets skyld. Ja, det er mye man skal ta inn over seg! Hvis han hadde lest sin egen regjerings konjunkturrapporter og sett litt på hvordan kostnadsøkningen har vært innenfor denne sektoren generelt sett, også for investeringer, ville han ha oppdaget at den har vært eksepsjonelt høy, særlig fordi man brukte denne sektoren til å skape ny aktivitet i en finanskrisesituasjon. Det er en stor del av forklaringen, og det er mye som kan knyttes opp mot det, uten at jeg har tid til å gå inn på det. Men det er også andre ting som gjør at vedlikeholdskostnadene har økt i forhold til tidligere, f.eks. at betingelsene knyttet til avtalene er vesentlig endret. Dette vet selvfølgelig Langeland, men det er ikke betimelig å nevne det i et litt retorisk innlegg, selvfølgelig.

Det er litt interessant at når han drar den saken videre, får vi nærmest en forståelse av at han vil reversere Mesta-organiseringen og gå tilbake til egen vedlikeholds- og utbyggingsavdeling hos Statens vegvesen. Det er det jo ingen som hindrer denne regjeringen i å gjøre. De har jo flertall i denne salen. De kunne ha gjort det i fem–seks år på rad. Da forstår de fleste som leser dokumentene, at SVs syn i denne sammenheng ikke er sammenfallende med regjeringens syn. Regjeringen har snarere tvert imot i det statsbudsjettet vi har behandlet nå i høst, vært veldig tydelige på at de anbefaler ikke å gå tilbake til den gamle organiseringen, nettopp av grunner som jeg har anført. Jeg vil anbefale Langeland å lese regjeringens egne dokumenter. Det kan han ha stor glede og nytte av, tror jeg.

Så har jeg noen få sekunder igjen. Jeg lurer på om jeg bare skal knytte en liten kommentar til Lundteigen, som sa at vi ville ha fond til erstatning for årlige bevilgninger. Det er ikke riktig. Vi vil ha et fond for å møte den enorme utfordringen som ligger i det store etterslepet. Når det store etterslepet er tatt igjen og vi er på hjul, får vi vurdere om det er riktig å ha det fortsatt.

Irene Johansen (A) [15:48:48]: Jeg kan ikke la være å kommentere noe av det som har kommet fram her.

Vi er ikke uenig i at det er et vedlikeholdsetterslep på infrastruktur som vei og jernbane. Tvert imot har denne regjeringen nettopp opprioritert fokus og bevilgning til vedlikehold innenfor disse sektorene i forhold til tidligere regjeringer, og fått mye ros for det. Det blir derfor et paradoks for meg at Høyre nå mener at «det er viktig med økt fokus og oppmerksomhet rundt å ta vare eksisterende infrastruktur», som det står i merknaden. Arven etter Bondevik-regjeringen var et stort antall påbegynte prosjekter på vei og jernbane og en ytterligere forringet infrastruktur. Så hvor var fokus når det gjaldt å ta vare på eksisterende infrastruktur i de årene Bondevik-regjeringen styrte? Fokus var på snorklipping og ikke vedlikehold.

Vi opplever nå store problemer på jernbanen grunnet det vedlikeholdsetterslepet som er kommet fram etter mange år med skiftende regjeringer, og som skiftende regjeringer må ha ansvar for. Det er et etterslep som har gått så langt at det nå er full stopp på enkelte strekninger, slik jeg har opplevd det i Oslotunnelen. Denne regjeringen har tatt tak i dette og bevilget mer midler til vedlikehold enn det som var forutsatt i den NTP-en som Bondevik-regjeringen la fram.

Innenfor alle sektorer finnes det planer for både investeringer og vedlikehold for å se dette i sammenheng. Det er der disse prioriteringene hører hjemme, ikke i en egen plan der man kun fokuserer på vedlikehold for tilsynelatende å sette det på dagsordenen, slik opposisjonen nå gjør. Denne regjeringen prioriterer vedlikehold og gjennomfører planene. Opposisjonen ber om flere planer.

I tillegg har jeg merket meg at Høyre har kuttet i vedlikehold og drift på jernbanen i neste års budsjett. Det er mulig de vil kompensere gjennom det fondet de snakker om, men foreløpig er ikke det synlig hva de tenker seg. Det er et dårlig signal for vedlikeholdet på jernbanen at Høyre faktisk kutter i dette budsjettet. Det blir også et underlig signal i dagens debatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.