Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Simensen (A) [13:19:57]: (ordfører for saken): Også i denne saken har den teknologiske utviklingen sin plass. Forslaget om å bruke ny teknologi for å formidle kulturbegivenheter er både spennende og interessant. Regjeringen har bidratt sterkt til at de digitale motorveiene er landsdekkende, og i en kombinasjon med de muligheter som digitalisering av kinoen har medført, er mye av grunnlaget på plass for også å kunne formidle kulturbegivenheter digitalt ut til folket. Med et slikt utgangspunkt støtter en enstemmig komité intensjonen i forslaget.

Det offentlige bruker svært mye penger til ulike kulturformål, og mer skal det bli. Målsettingen om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014, står fast, noe som også årets budsjettforslag dokumenterer. Det er ingen tvil om at vi som bor i dette landet, får mye tilbake for det som det offentlige bidrar med av penger, til et mangfold av ulike kunst- og kulturformer, som vi er så heldige å ha her i landet. Ønsket om å gjøre det mest mulig tilgjengelig for et så stort publikum som mulig er vi alle med på.

Digital formidling av konserter og andre typer forestillinger fra de store kulturarenaer er i så henseende et svært interessant tiltak, noe som også komiteen i sin helhet stiller seg bak. Det er også interessant å merke seg at komiteen er tydelig på at institusjoner og tiltak som får tilskudd fra Kulturdepartementet, må arbeide aktivt for å nå fram til et så bredt og mangfoldig publikum som mulig. Digital formidling er her et stikkord. Digital formidling av f.eks. opera fra det store utland er allerede stor butikk ute i den store verden, som også kommer oss her i landet til gode.

Om vi møter opp på Gimle eller Ringen kino her i Oslo på lørdag kl. 18.30, kan vi overvære operaen Rodelinda direktesendt fra The Metropolitan i New York. Med disse mulighetene er det ikke vanskelig å forstå at forslagsstillerne er utålmodige, og at man argumenterer sterkt for å komme raskt i gang,

Norge vil ha mer, ikke bare til befolkningen i Oslo, men til befolkningen i hele Norge. Om det er en representant fra regjeringspartiene eller en representant for Distrikts-Norge – det er ingen ting som vil glede meg mer enn at innbyggerne i mitt hjemfylke kunne ta på seg penklærne og penskoene og dra på sin lokale kino for å kunne overvære en ballett eller operaforestilling fra vårt praktfulle operabygg i Bjørvika, eller se teaterforestillingen Vildanden fra Nationaltheatret.

Regjeringen tar forslaget på alvor, men ønsker å se tiltak i en sammenheng. Departementet arbeider for tiden med en stortingsmelding om kultur, inkludering og deltakelse. Digital formidling av utøvende kunst vil få sin selvfølgelige plass i meldingen, sammen med mange andre gode forslag. Vi ser fram til at meldingen snart er ferdig, fordi dette er en viktig sak. Det er også dette som skiller komiteen når det gjelder enighet – vi ønsker å vente til arbeidet med meldingen er ferdig, mens jeg registrerer at mindretallet er litt mer utålmodig enn oss.

Ib Thomsen (FrP) [13:23:41]: Stortinget vedtok for noen år siden en gjennomføring av digitalisering av norske kinoer, og dette arbeidet er nå nærmest ferdig. Sånn jeg ser det og sånn resten av landet ser det, har det vært en stor suksess. Hvordan måler man den suksessen? Jo, ofte kan man måle det i besøkstall. Mange kinoer kan melde at de har nærmest doblet besøkstallet ved sin kino. Dette med digitalisering har vært positivt. Denne tilretteleggingen gjør bl.a. at det er mulig å overføre forestillinger og konserter fra store kulturarenaer til kinoer over hele landet.

Det antas at det i dag ikke er problematisk for norske teatre, Operaen eller orkestre å produsere for digital formidling til det brede publikum. Det gir store muligheter, ikke bare til formidling til nye publikumsgrupper – det må da være svært ønskelig for alle å komme i gang med arbeidet for digital formidling også for utøvende kunstarter.

Institusjoner og tiltak som får tildelt tilskudd fra Kulturdepartementet, må jobbe aktivt og være aktive for å nå fram til et så bredt og mangfoldig publikum som mulig. Derfor haster det med å komme i gang, etter min mening.

Innenfor musikk- og scenekunstfeltet ligger store muligheter for å oppnå en slik målsetting. Det er en sterk utvikling når det gjelder digital formidling av levende framføring, både direkte og i redigert produksjon. Med andre ord, det digitale er kommet for å bli. Man ser også at Internett og mobilen er kommet for å bli. Det vil jeg bare minne regjeringspartiene på, så det er for så vidt ikke noe å nøle med.

Det er viktig at norske institusjoner, kinoer, henger med i denne utviklingen. Hvilken framdrift har regjeringen for sin omtalte stortingsmelding om kultur og dette temaet? Det er en sak flere og flere venter på. Regjeringen bør allerede nå gi tydelige signaler om hvilke grep man har tenkt å ta. Det er riktignok flotte ord fra saksordføreren om hvor fantastisk dette er, men gi nå de signaler som bør gis til de store kulturinstitusjonene. De arbeider svært langsiktig når det gjelder investering av teknisk utstyr, så de ønsker å få disse signalene nå.

Det er viktig å komme i gang, slik at noen bygger erfaring og kompetanse også på dette digitale formidlingsfeltet. I den sammenheng vil det være formålstjenlig med pilotprosjekter. Der er det allerede store organisasjoner som har meldt sin interesse, som f.eks. Nationaltheatret.

Digital formidling er også tema innenfor det nordiske samarbeidet, som noen har vært innom i en tidligere sak. Derfor bør vi komme i gang. Jeg vil understreke den positive effekten det kunne gi dersom produksjoner også fra nordiske land ville være tilgjengelig for et felles nordisk publikum. Institusjonene ville være tjent med at vi kommer i gang, og ikke minst folk flest rundt omkring i hele landet.

Presidenten: Neste taler er representanten Olemic Thommessen. Før Olemic Thommessen får ordet: Presidenten tror at representanten Ib Thomsen skulle ta opp et forslag? – Det nikkes, og da har representanten Ib Thomsen tatt opp det forslag han i hvert fall har nikket til.

Olemic Thommessen (H) [13:27:48]: Hvis ikke kan jeg ta det opp.

Igjen behandler vi et forslag som jeg tror knytter seg til utålmodighet. Det henger sammen med at den teknologien vi snakker om – dette med å formidle forestilling til kino i første omgang, men det kan også dreie seg om formidling til tv – er i gang. Vi kan gå på Gimle kino og se Metropolitans forestillinger. Vi ser eksempler på NRK2s Hovedscenen på søndager, hvor det har vært fine eksempler på overføringer av viktige kulturarrangementer fra andre steder i landet, f.eks. åpningen av Terningen Arena på Elverum, som var et viktig arrangement på Elverum, et påkostet arrangement med mye offentlige midler, men som ble gjort tilgjengelig for et alminnelig publikum.

Det som er noe av det flotte, er at det bygges opp en kunnskap som gjør at denne typen formidling blir severdig. Det har vært et problem tidligere. Tv-produksjoner, eller digitale produksjoner som vi kanskje skal kalle det her, har tidligere medført en helt annen treghet, og virkeligheten har vært vanskelig å kombinere med det som vi forbinder med direkte overføring.

Derfor hadde det vært kjempeviktig å få til et «slagskip», som kunne brøytet litt vei i Norge. Da er det Nationaltheatret, som representanten Thomsen nevnte, eller Operaen som ligger slik til at det ville vært naturlig å tenke i den retningen. Hvis vi hadde hatt en pilot som kunne ha gjort disse forsøkene og bygd opp en mer systematisk tilnærming til det, ville vi kunne hatt en kompetanse som selvfølgelig burde vært tilgjengelig for et mye bredere nedslagsfelt av arrangementer og forestillinger. Ikke enhver forestilling og ikke ethvert arrangement er egnet til det, men svært mange er det. Det reiser også interessante debatter når det gjelder utviklingen av kinoen, fordi kinoen plutselig blir arena for en ny type sendinger eller en ny type visninger. I dag er det slik at Metropolitan sender sine visninger til kun et veldig begrenset antall kinoer, og at det betales ekstra for det rettighetsmessig. For ikke mange ukene siden var det en stor overføring fra Royal Albert Hall av 25-årsjubileumsmarkeringen for «The Phantom of the Opera». Det ble også overført – tror jeg – til seks kinoer i Norge, hvor det var en spesiell økonomi knyttet til dette.

Jeg vet ikke hva som er godt, og hva som ikke er så heldig når det gjelder hvordan man skal organisere slike ting. Men norske kinoer er jo godt organisert, og det ville vært veldig interessant å få til en debatt rundt spørsmålet om tilgjengelighet og kinoens utviklingspotensial, sett i lys av denne type transformasjoner.

Et annet perspektiv rundt dette ligger også i en type sending som ville ligge et sted imellom det vi forbinder med kino, og det vi forbinder med tv. Vi har jo hatt debatter om en nordisk kulturkanal på tv. Utviklingen på det området har ikke gått så veldig bra, rett og slett fordi allmennkringkastingsselskapene i Norden ikke akkurat har vært de mest samarbeidsinteresserte i den sammenheng. Men med utbygging av et godt fiberoptisk nett, med stor kapasitet når det gjelder bildetransformasjon, kunne man faktisk tenke seg en mer systematisk og programstyrt formidling av store arrangementer og forestillinger i Norden, altså en slags nettype av hovedscenen, og gjennom det skape en formidlingsmulighet ved siden av public service-selskapene, som faktisk også kunne bidra til et veldig bra nedslagsfelt for produksjoner. Hvis vi tenker på hvor store ressurser som samlet brukes på de nordiske – skal vi si – hovedscenene innenfor musikk, altså filharmoniene, ville vi si, eller de store nasjonale scenene eller operaene, er det enormt mange penger som brukes. De ville kunne komme et større publikum til gode. Men først og fremst dreier altså dette seg om å bygge opp teknisk kompetanse, erfaring med teknikk og erfaring med den type klipping og redigering som må skje nesten spontant i denne typen overføringer. Vi har gode tilløp, og det ville vært spennende hvis vi i Norge kunne få til en mer systematisk bearbeidelse av dette.

Gina Knutson Barstad (SV) [13:33:08]: «I Norge trenger vi ikke bare noe å leve av, men også noe å leve for.» Det er et slagord som passer fint i mange sammenhenger.

Kultur er et velferdsgode i Norge som alle skal ha rett på. Det er en hjertesak for SV at alle i Norge skal kunne få ta del i Kulturløftet, uavhengig av geografi, fysisk funksjonshemning osv., og dette er jo en sak som i aller høyeste grad handler om det.

Som flere har vært inne på før meg, gir jo den digitale teknologien uante nye muligheter for at flere kan få oppleve kultur, og ikke minst gir det muligheter til å formidle sjangere til publikumsgrupper som kanskje ikke trodde at den sjangeren var noe for dem. Flere har nevnt det som er det mest kjente eksemplet, nemlig Metropolitan Opera i New York, som har overbevist mang en operaskeptiker rundt omkring i landet. Samtidig synes jeg det er litt viktig å huske på i denne sammenhengen at samspill mellom scene og publikum ikke alltid kan overføres til en skjerm, og at digital distribusjon ikke er noen erstatning for den opplevelsen det faktisk er f.eks. å gå i teatret, men at det gir muligheter. Det gir ikke minst muligheter til både teksting og tolking til døve og synshemmede.

Dette er jo et tema som vil bli behandlet i den stortingsmeldingen som kommer om kultur, sosial inkludering og deltakelse, som jeg tror vil være en riktig ramme for diskusjonen rundt disse spørsmålene.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:35:21]: Det er et overordnet mål for regjeringen at flere skal få tilgang til kulturopplevelser, men den nye teknologien gjør at vi også kan få inspirasjon til å oppsøke nye kulturarenaer som vi kanskje ikke har oppsøkt tidligere. Det vi tenker på når det gjelder digital distribusjon, er nettopp muligheten til å sende store forestillinger ut til landets kinoer, slik at flere kan få ta del i en forestilling enn de som sitter i salen. Det er ikke det samme som å sitte i en sal, men det gir en helt annen opplevelse å sitte i en kinosal enn å sitte og se en tilsvarende forestilling hjemme, på tv. Det er jo nettopp derfor vi har gått inn for bl.a. å digitalisere kinoene, noe som gjør dette langt enklere. Vi har også gått inn og kjøpt opp rettigheter til en del kunstnergrupper, bl.a. de ansatte i Operaen og de filharmoniske orkestrene, for å kunne distribuere det de produserer, digitalt. Til nå har vi ikke tilsvarende kjøpt ut rettigheter for dem på scenekunstinstitusjonene, men det kan jo hende at vi skal se i den retning i årene som kommer.

Dette er også en problemstilling knyttet til veldig mye tv-drama. Det er veldig mye flott tv-drama som finnes på NRK. Jeg skulle ønske at det var flere repriser på en god del av de beste seriene, men på grunn av rettigheter til kunstnerne, som man ikke har kjøpe ut, er det rett og slett for dyrt å sende repriser. Dette er et område vi må satse på i tiden som kommer. Det er også en av grunnene til at i stortingsmelding om sosial inkludering og deltakelse vil digitalisering bli sett på som et viktig virkemiddel i dette arbeidet.

Det er viktig for oss at institusjonene selv også prioriterer digital formidling innenfor de budsjettrammene de har, og det må videre også forutsettes at en eventuell plan for digital formidling av utøvende kunst må utvikles og foreslås av institusjonene selv, og ikke av regjeringen. Men jeg er jo kjent med at flere har den typen planer, bl.a. Nationaltheatret og Den Norske Opera, og vi skal vurdere om det kan være mulighet for å støtte noen av disse tiltakene. Én ting er å ønske det, men det krever en del midler å formidle dette digitalt på en god måte. Blant annet på de beste forestillingene i Operaen er det mange kameraer. Det er et stort produksjonsapparat i gang for å få distribuert dette digitalt, slik at det blir en god opplevelse for dem som sitter på kinoen i Trondheim eller andre steder i landet og ser på det. Derfor krever det noe penger, og det vil vi vurdere i forbindelse med stortingsmeldingen om sosial inkludering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [13:38:17]: Først vil jeg takke statsråden for det signalet som jeg opplevde hun ga med hensyn til det å vurdere piloter, å støtte opp under initiativer – la oss kalle det det – i Operaen eller på Nationaltheatret, f.eks., som jo har helt konkrete planer om dette. Det signalet sparer meg for å spørre om akkurat det.

Det andre jeg kunne tenke meg å spørre om, er i hvilken grad statsråden tenker seg å involvere de kommunale kinematografene og NRK, for NRK sitter på en del kompetanse her. NRK har gjort overføringer til Hovedscenen, som riktignok er et annet format i tommer, men som teknisk sett er mye av det samme. De kommunale kinematografene sitter på et stort apparat, og det reiser seg også en del rettighetsspørsmål knyttet til hvem som skal få sende, rettighetsspørsmål knyttet til omfanget – kort og godt: Hvordan tenker man seg å involvere dem?

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:39:25]: Det er jo slik at 50 kinoer allerede har sagt seg villig til å delta i dette prøveprosjektet jeg tidligere informerte om, så det er veldig stor interesse blant de kommunale kinematografene om å delta i dette digitaliseringsarbeidet. Man har gode resultater allerede å vise til når det gjelder overføringen av det som skjer i New York, til en kino i Oslo, så veldig mange er interessert i å få til tilsvarende ordninger.

Når vi skal sette opp store forestillinger i framtiden, enten det er åpning av kulturinstitusjoner, eller det er andre store arrangementer, er det nå – uten at jeg kan gå inn i de enkelte avtaler som nå gjøres – veldig mange som er interessert, og som spør: Kan vi sette opp dette på kinoen her? Kan vi sette opp denne oppføringen her?

Jeg vet at det er mange slike planer, jeg vet at det krever en del investeringer, men hvilke planer om hvilke prosjekter som etter hvert kan komme på kino, har jeg ikke anledning til å gå inn i i denne sammenheng.

Ib Thomsen (FrP) [13:40:24]: Det er mange positive ord, både fra statsråden, fra saksordføreren og fra regjeringspartiene, om å nå ut til hele landet og være med på å utvikle kulturen – meget gode signaler, rørende signaler. En liten skepsis som jeg hørte fra regjeringspartiene, var at man liksom ikke får den samme følelsen av å sitte i salen ved å overføre digitalt. Det kan alle være enig i, men allikevel er det et positivt tiltak for å nå hele landet – hvis man mener noe med det.

Spørsmålet mitt til statsråden går på dette med å komme i gang med et prøveprosjekt. Man venter på en melding. Men har man behov for å vente på en melding for å komme i gang med prøveprosjektet, for å vise om dette i det hele tatt går, om det er verdt å bruke penger på, om det er verdt å bruke tid på? Hvor lenge må vi vente for å få i gang dette prøveprosjektet? Og hvorfor er man ikke villig til det?

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:41:24]: Jeg takker for at representanten synes jeg er rørende – det vil jeg ta med meg i det videre arbeidet.

Så vil vi vurdere søknaden fra disse scenekunstinstitusjonene i løpet av et par måneder.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.