Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [10:14:52]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det er en samlet komité som står bak innstillingen om en ny lov om Eksportkreditt Norge AS, eksportkredittloven. Komiteen er også samlet i alle relevante merknader for saken.

En god ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester er svært viktig og helt avgjørende i den internasjonale konkurransen våre eksportbedrifter daglig står i. Det handler om konkurransekraft og mulighetene for å vinne marginer i et meget tøft internasjonalt marked, som preges av sterk konkurranse. Ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester er en av flere elementer i konkurransekraften.

Eksportfinans ASA har tidligere levert denne tjenesten til eksportbedriftene, men strengere krav til denne type finansinstitusjoner gjennom kapitaldekningsdirektivet gjorde at Eksportfinans ASA ikke kunne møte de endrede kravene som framkom.

Stortinget vedtok derfor 14. desember i fjor at forvaltningen av offentlig støttede eksportkreditter skulle videreføres i statlig regi først gjennom en overgangsordning og deretter gjennom en ny, statlig enhet for eksportfinansiering som skulle opprettes innen 1. juli 2012, noe som nå blir realisert gjennom denne saken.

Jeg er glad for at det er funnet en god løsning for de ansatte i Eksportfinans som arbeidet med denne porteføljen i det nye selskapet. Kompetanse og kontinuitet er viktig for bedriftene, derfor var det viktig å få overført kompetansen til det nye selskapet.

Sammen med ordningen om statlige garantier som tilligger GIEK, sikrer vi nå gjennom det som foreslås, en videreføring av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk næringsliv. Ordningen med subsidierte CIRR-lån videreføres. I tillegg vil enheten videreføre tilbudet av CIRR-kvalifiserte lån til markedsrente. Det opprettes således ikke en ny ordning for eksportfinansiering, men en ny, statlig enhet til å videreføre den gjeldende ordningen.

Loven som nå foreslås, vil etter vår oppfatning være et godt rammeverk for det formål selskapet blir tillagt. Utlånsordningen skal skje ved at Eksportkreditt Norge som selskap normalt inngår avtaler for statens regning i henhold til de regler som gjelder for offentlig støttede eksportkreditter, eller yter lån på markedsmessige vilkår som et alternativ til disse.

Selskapet vil således kunne utbetale lån til kundene direkte fra statskassen, og alle lånsøkere som oppfyller kravene, skal få et tilbud om lån. En slik ordning vil være robust, og ordningen som selskapet får til oppgave å forvalte, vil til enhver tid kunne håndtere og innfri de lånevolum som norsk eksportindustri vil etterspørre i tiden framover. Det vil være en styrke og en stor fordel.

I forbindelse med komiteens høring kom det fram en sentral problemstilling knyttet til eldre lån gitt av Eksportfinans. Problemstillingen omhandlet markedslån, som i utgangspunktet ville vært CIRR-kvalifiserte, men hvor låntaker hadde valgt lån til markedsrente og derfor ikke sendt lånesøknad før den kommersielle kontrakten ble signert. Samlet omhandlet dette 13 lån i Eksportfinans ASAs utlånsportefølje med et samlet volum på i overkant av 2,5 mrd. kr. Når marginbindingsperioden for disse lånene utløper i perioden desember 2012–november 2014, vil Eksportfinans ikke kunne betjene disse videre. Det var derfor nødvendig å avklare hvorvidt den nye ordningen med Eksportkreditt Norge kunne overta disse lånene.

I den forbindelse sendte komiteen brev til statsråden, og statsråden tolker tidligere fullmakt slik at den også omfatter den problemstillingen som ble tatt opp i høringen. En slik tolkning er også i overensstemmelse med komiteens syn, og var en utrolig viktig avklaring fra statsrådens side.

Jeg vil understreke betydningen av at selskapet opptrer slik at det framstår som en attraktiv partner for norsk eksportindustri, og at selskapets tjenester framstår som konkurransedyktige, fleksible og gode.

Selve driften av selskapet foregår gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. I den anledning er det viktig å påpeke at rammene for selskapet faktisk blir slik at man ikke forringer selskapets muligheter til å være en konkurransedyktig, fleksibel og attraktiv partner for norsk eksportindustri.

I sum vil vi nå få en lov og rammer for et selskap som legger et godt grunnlag for en robust, pålitelig og kostnadseffektiv ordning for denne type finanstjenester til eksportsektoren vår. Jeg tror også at vi nå på en svært god måte vil sikre norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår i tiden framover, ikke minst med tanke på hvordan resten av Europa og kanskje verden ser ut i disse dager.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:19:41]: Prop. 102 L for 2011–2012 omhandler Eksportkreditt Norge AS, dvs. eksportkredittloven, og komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. Dog har man på borgerlig side sine særmerknader for å belyse sine meninger om saken utover det en samlet komité kom fram til.

Fremskrittspartiet vil bemerke at det var manglende initiativ og kanskje også manglende vilje fra regjeringen til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet, som etter hvert brakte Eksportfinans ASA i en uholdbar stilling i løpet av 2011. Følgen av dette var at Eksportfinans ASA høsten 2011 ble nedgradert av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn og etter hvert kom i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige eksportfinansieringstilbud til norske eksporterende bedrifter. Ansvaret for at deler av norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser, og på den måten mistet konkurransekraft og mulige kontrakter, hviler dermed på regjeringen. Fremskrittspartiet mener derfor det også i denne innstillingen er grunn til å understreke og vise til den berettigede kritikk som en samlet opposisjon fremmet i Innst. 138 S for 2011–2012.

Fremskrittspartiet viser til at Eksportfinans ASA tilbød både markedslån og CIRR-lån, og at mange kunder valgte markedslån i et fallende marked for å bli mer konkurransedyktige ved lavere renter. Det var også etablert praksis at Eksportfinans ASA kunne reforhandle disse og tilby ny rente. Det er en betydelig portefølje av slike lån hos eksportbedrifter som ikke lenger kan få reforhandlet disse hos Eksportfinans ASA, og hvor heller ikke det nye statsselskapet etter proposisjonen vil ta over lånene fordi de ikke lenger regnes som CIRR-lån, fordi kundene i utgangspunktet valgte det bort. Mange bedrifter måtte refinansiere i et svært dyrt lånemarked, hvis det i det hele tatt var mulig å få det til, noe som opplagt må være en utilsiktet virkning av endringen fra Eksportfinans ASA til Eksportkreditt Norge AS. Fremskrittspartiet vil understreke at disse låntakerne selv har valgt markedslån, men i tillit til et system som siden 1978 hadde gitt en valgfrihet til den gunstigste løsningen. Fremskrittspartiet mener derfor det vil være riktig at Eksportkreditt Norge AS refinansierer slike lån som nå har falt mellom to stoler i systemet, særlig hensyntatt at lånene ikke er annerledes enn de CIRR-kvalifiserende og således garantert av andre banker og GIEK. Det vil igjen bety en unødvendig byråkratisering av prosessene knyttet til eksportfinansieringen og vil medføre at den nye ordningen er mindre fleksibel når det gjelder eksportfinansiering og markedsmessige vilkår, enn slik det var gjennom Eksportfinans ASA.

Eksportkreditt Norge AS er et statlig selskap som er underlagt statsstøtteregelverket i EU/EØS når det gjelder renteprising på de CIRR-kvalifiserte markedslån. Men dialogen mellom regjeringen og ESA rundt et prissystem som kan sikre godkjenning i ESA, samtidig som det gir konkurransedyktige betingelser for låntakerne, er ikke avsluttet. Prop. 34 S for 2011–2012 understreket nettopp disse forutsetningene.

Fremskrittspartiet er bekymret for at man fortsatt ikke har kommet i mål med ESA-godkjenningen for et system som skal være operativt for norsk eksportindustri fra 1. juli 2012.

Alle utlån skal være garanterte, enten av statlige eksportgarantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner, etter regler som skal fastsettes nærmere. Vi forutsetter at både utenlandske og norske banker i utgangspunktet vil være aktuelle som godkjente garantister, og at i hvert fall alle norske banker vil bli akseptert som garantister, hensatt til den enkelte banks størrelse.

Det vil kunne påløpe en god del merkostnader i forbindelse med at lån som opprinnelig er gitt av Eksportfinans ASA, blir overtatt av Eksportkreditt Norge AS, og at låneavtalene mv. dermed vil måtte omarbeides. Fremskrittspartiet mener at man i disse tilfellene bør vurdere å fravike de ordinære reglene om at låntaker skal betale slike merkostnader, siden låntaker i disse tilfellene ufrivillig pålegges et skifte av kreditor.

Svein Flåtten (H) [10:24:45]: Dette er en sak som handler om norsk konkurransekraft og de store, norske eksportselskapene.

Ordningen som fantes gjennom Eksportfinans ASA, har alltid vært en veldig viktig ordning, og nettopp derfor har denne saken hatt store dimensjoner, helt fra vi fikk situasjonen med at Eksportfinans ASA fikk problemer med kapitaldekningsdirektivet. Jeg kommer litt inn på den forhistorien mot slutten, men det er ikke det viktigste i dag. Vi har hatt de diskusjonene om hvem som har gjort hva, tidligere. Det som nå er viktig, er at det er stor enighet om ordningen som nå innføres gjennom det nye Eksportkreditt Norge AS.

Det er ingen politiske uenigheter om denne ordningen. Den er så viktig for norsk eksportindustri, og derfor har komiteen samlet seg på en forbilledlig måte. Jeg må i den anledning gi ros til saksordføreren og komiteens leder, som veldig raskt tok ballen i komiteen, da det ble klart at det var en del av de eldre, opprinnelig CIRR-kvalifiserte lånene som var markedslån, som ville blitt fornyet av Eksportfinans ASA, som ikke ville bli det under den nye ordningen. Det ble tatt opp fort, og det kom et positivt svar fra departementet, som har avgrenset det på en god måte, og som gjør at man ikke lenger faller mellom to stoler med de kontraktene. Det var viktig, for det var i grunn den eneste innvendingen som fantes mot det nye opplegget som har kommet.

Det er fortsatt en liten detalj i den forbindelse som jeg vil nevne, og det er at det i fremtiden vil være nødvendig å legge inn søknader for denne typen lån for å oppnå det samme, selv om man ikke har tenkt å gå over på denne typen lån. Det er en ekstra byråkratisering som kanskje gjør ordningen litt mindre fleksibel, men det er ikke en veldig tung innvending. Det aller viktigste er formålet, nemlig å sikre våre tyngste og viktigste eksportbedrifter en god finansiering.

Når jeg nå har gitt ros til komiteens leder, har jeg også lyst til å si at når han innleder med å si at man er enig i alle relevante merknader, er det riktig, men de er heller ikke irrelevante de merknadene som opposisjonen har lagt inn, og som viser til forhistorien. De er relevante når det gjelder én ting, nemlig forholdet til norsk næringsliv og norsk eksportindustri. Fremskrittspartiets taler har nå på en god måte gitt uttrykk for de merknadene vi har anført samlet, og derfor er det ingen grunn til å gå veldig tungt inn i det. Men det var en periode med betydelig uvisshet for norsk eksportindustri om hva som ville bli løsningen. Det er sjelden jeg som stortingsrepresentant opplever en slik styrke i henvendelsene til komiteen som det det var akkurat da. Men det er helt naturlig, fordi det var en innfløkt sak. Men de som satt ute på grasrota og opplevde hvordan ganske intrikate økonomiske bestemmelser påvirker den daglige driften og det du skal gjøre overfor kundene dine, var bekymret. Nå ligger dette bak oss, og det er jeg veldig glad for, men nettopp derfor har vi vært nøye med å skrive inn våre historiske bekymringer. Hvordan dette i sin tid ble håndtert, hører godt med til historien. Det er ingen tvil om at man kunne vært raskere på ballen tidligere. Flere har sagt – bl.a. et par juridisk uavhengige ekspertuttalelser – at man kunne søkt om unntak på et tidligere tidspunkt. Vi vet ingenting om hvordan det ville gått, og det hører derfor som sagt til historieskrivingen, men den er en relevant del av det vi har vært gjennom og oppi, men det er bra at vi er samlet om hvordan fremtiden skal se ut.

Alf Egil Holmelid (SV) [10:29:57]: Den saka vi skal behandle i dag, er svært viktig for norsk eksportindustri. Eit konkurransedyktig tilbod om eksportfinansiering er heilt avgjerande for mange bedrifter, ikkje minst i maritim sektor. Derfor er det heilt naturleg at mange av oss har fått mange spørsmål, og at det har vore eit sterkt påtrykk i denne saka i løpet av den perioden vi har hatt ho til behandling.

Bakgrunnen for denne saka er faktisk finanskrisa ute i Europa. Den krisa førte til at EU vedtok nye reglar om strengare kapitalkrav til finansinstitusjonar. Det førte i sin tur til at den etablerte ordninga for eksportfinansiering her heime måtte leggjast om.

Det er viktig for næringslivet å ha ei robust og konkurransedyktig ordning for eksportfinansiering. Derfor valde regjeringa å etablere ei statleg ordning med statleg finansierte lån.

Regjeringa har etablert eit interimstyre for å etablere eit selskap som kan formidle låna. Interimstyret går inn for at det blir etablert eit sjølvstendig selskap, og at rammene for selskapet blir fastlagde i lov. Regjeringa deler denne oppfatninga og foreslår å etablere eit aksjeselskap.

Subsidierte CIRR-lån blir vidareførte i den nye ordninga. Det same gjeld CIRR-kvalifiserte lån til marknadsrente. I prosessen med å etablere den nye ordninga og det nye selskapet har det vore omfattande dialog med næringa, og som fleire har vore inne på her i dag, ser det no ut til at næringa har fått på plass, i samarbeid med regjering og storting, ei ordning som ho er fornøgd med.

SV er oppteke av at vi no får på plass ei velfungerande ordning som kan tilby konkurransedyktig finansiering for norsk eksportindustri. Det er viktig at det nye selskapet kan yte god service til næringslivet. SV er derfor glad for at regjeringa legg opp til å vidareføre kompetanse som er opparbeidd i Eksportfinans ASA.

SV er også glad for at det blir lagt opp til gode overgangsordningar frå den gamle til den nye ordninga. Vi er spesielt glade for at departementet har stadfest at ein del lån som har vore omtala tidlegare her i dag, og som kunne ha vore CIRR-kvalifiserte, kan overførast til den nye ordninga.

Den nødvendige omlegginga av opplegget for eksportkreditt har skapt stort engasjement i delar av næringslivet. Vi er derfor svært glade for at vi no har fått på plass ei robust og konkurransedyktig ordning som næringa er nøgd med.

Irene Lange Nordahl (Sp) [10:32:59]: Statlig støttede eksportkreditter spiller en meget sentral rolle i finansieringen av norsk kapitalvareeksport, spesielt i tider med uro i finansmarkedene og få alternative kilder til eksportfinansiering. I en slik situasjon er det viktig at staten sørger for stabile rammebetingelser for norske eksportører.

For store deler av norsk industri er ordningen med eksportfinansiering viktig, og det er derfor viktig for oss i Senterpartiet at vi har gode ordninger på plass på dette området.

Fra Senterpartiets side er vi opptatt av å sikre videreføringen av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk eksportnæring, og vi støtter derfor regjeringens forslag om å opprette en ny statlig enhet for eksportfinansiering. Denne enheten skal på vegne av staten ha som oppgave å forvalte den statlige eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår.

Interimstyret, oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet, har kommet med en anbefaling om en innretning og organisasjonsform for denne nye enheten. Interimstyret anbefaler at den nye enheten etableres som et selvstendig selskap, og at rammebetingelsene for selskapet hjemles i særskilt lov. På bakgrunn av dette fremmer regjeringen forslag om at det etableres et nytt statlig aksjeselskap med navn Eksportkreditt Norge AS, hvor selskapets ansvar er å forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester.

Fra Senterpartiets side vil jeg understreke at det er viktig med en statlig eksportfinansieringsordning som er robust, pålitelig og kostnadseffektiv, og som sikrer norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår.

Senterpartiet ser det som positivt at det nye selskapet vil utbetale lån til kundene direkte fra statskassen, og at alle lånsøkere som oppfyller kravene, skal få tilbud om lån. Dette underbygger en robust ordning, som på en god måte vil kunne håndtere og innfri de lånevolum som norsk eksportindustri vil etterspørre i tiden framover.

Senterpartiet mener den foreslåtte ordningen for en permanent organisering av eksportfinansieringsordningen på en god måte følger opp de føringer som ble lagt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 42 S for 2011–2012 og gjennom Innst. 138 S for 2011–2012.

I statsrådens brev av 24. mai i år framkommer det bl.a. at ordningen også skal gjelde for de 13 lån Eksportfinans ASA opplyser at de har i sin utlånsportefølje, som i utgangspunktet var CIRR-kvalifiserte, dersom søknad var blitt sendt før kontraktsinngåelse.

For å sikre en sømløs overføring av forvaltningen av eksportfinansieringsordningen anser Nærings- og handelsdepartementet at fullmakten også omfatter disse. For oss i Senterpartiet er det viktig at ingen bedrifter faller mellom to, eller flere, stoler og blir skadelidende i denne saken. Statsrådens brev er i så måte beroligende, og Senterpartiet ser positivt på mulighetene den foreslåtte ordningen vil gi.

Steinar Reiten (KrF) [10:36:29]: Det er mot et dystert bakteppe vi i dag behandler proposisjonen om eksportkredittloven. Rundt om i verden er det stor og tiltakende uro med tanke på de økonomiske framtidsutsiktene. Som eksempel kan nevnes spenningen rundt valget i Hellas med tanke på eurosamarbeidet og bankkrisen som er under utvikling i Spania. Det er også verdt å merke seg at flere europeiske NATO-land har redusert sin kontingent til den pågående øvelsen for NATOs luftstridskrefter i Midt- og Nord-Norge. Begrunnelsen er rett og slett at disse landene ikke har råd til å påta seg kostnadene ved å sende fulltallige kontingenter til øvelsen.

I denne virkeligheten er det viktig å ta inn over seg at Norge ikke er isolert fra resten av Europa og verden. Den globale økonomiske krisen kan også ramme oss med full tyngde før vi aner. Likevel er vi i en situasjon som næringsliv og regjeringer i andre land bare kan drømme om. Norske statsfinanser er i utmerket skikk, og en oljesmurt økonomi gir staten et stort handlingsrom, også når det gjelder å stille økonomiske garantier for norsk eksport.

Bakgrunnen for proposisjonen vi behandler i dag, er også den uavklarte situasjonen som oppsto rundt Eksportfinans ASA høsten 2011, i etterkant av finanskrisen. Da EU innførte sitt kapitaldekningsdirektiv 1. januar 2011, forsvant muligheten for kredittinstitusjoner til å ha fem ganger så store engasjementer med andre kredittinstitusjoner sammenlignet med grensen for engasjementer med andre enkeltmotparter.

Kapitaldekningsdirektivet endret det til et en-til-en-forhold. Eksportfinans ASA ble nedgradert av internasjonale ratingbyråer høsten 2011. En avgjørende årsak til det var at regjeringen ikke tok de nødvendige skritt for å få varige unntak fra bestemmelsene i direktivet. Det fikk igjen som konsekvens at Eksportfinans ASA fikk problemer med oppkapitaliseringen og etter hvert kom i en situasjon der de ikke lenger kunne tilby konkurransedyktig eksportfinansiering til norske eksportbedrifter.

Da regjeringen etter hvert kom på banen høsten 2011, ble det likevel tatt grep som ga en god og farbar vei ut av uføret. I desember i fjor foreslo regjeringen at forvaltningen av offentlig støttede eksportkreditter skulle videreføres i statlig regi, først gjennom en overgangsordning og deretter gjennom en ny statlig enhet for eksportfinansiering. Nå blir det foreslått å etablere et eget statlig aksjeselskap, Eksportkreditt Norge AS, som på vegne av staten skal forvalte den statlige eksportfinansieringen. Kristelig Folkeparti mener at det er en god løsning, og vi slutter oss til den modellen som regjeringen foreslår i proposisjonen.

Kristelig Folkeparti ser det også som positivt at Eksportkreditt Norge vil utbetale lån til kundene direkte fra statskassen, og at alle lånsøkere som oppfyller kravene, skal få tilbud om lån. Det er også svært positivt at staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten, da selskapets egenkapital ikke bør gjenspeiles i utlånsvirksomheten. Dette vil bli en god og robust ordning for norsk eksportindustri.

Avslutningsvis ønsker jeg å vise til henvendelsen til departementet om den gruppen kunder hos Eksportfinans ASA som så ut til å falle mellom to stoler ved omleggingen til ny modell for eksportfinansiering. Dette gjaldt bedrifter som hadde valgt markedslån som finansieringsform, og som så ut til å miste muligheten til å refinansiere disse lånene innenfor de statlige ordningene for eksportfinansiering når Eksportkreditt Norge AS overtar ansvaret. Alternativet ville være refinansiering i et svært dyrt lånemarked. Vi er tilfreds med at statsråden i sitt svarbrev av 24. mai har bekreftet at det vil bli sikret en sømløs overføring av denne typen eksisterende lån. I slike tilfeller bør det vurderes å fravike ordinære regler om at låntaker skal betale slike omkostninger, da låntaker i disse tilfellene ufrivillig blir pålagt et skifte av kreditor.

Med disse kommentarene slutter Kristelig Folkeparti seg til innholdet i proposisjonen og vil stemme for forslaget til lov om Eksportkreditt Norge AS.

Statsråd Trond Giske [10:40:39]: Statlig støttede eksportkreditter spiller en meget sentral rolle i finansieringen av norsk kapitalvareeksport, spesielt i tider med uro i finansmarkedene og få alternative kilder til eksportfinansiering. I en slik situasjon er det viktig at staten sørger for stabile rammebetingelser for norske eksportører.

I fjor opplevde vi at den norske statlige eksportfinansieringsordningen ble utfordret som følge av at det internasjonale regelverket til finansinstitusjoners soliditet ble skjerpet etter finanskrisen. Eksportfinans ASA, som tidligere forvaltet den statlige eksportfinansieringsordningen, kunne ikke lenger tilby samme størrelse på utlån uten en betydelig oppkapitalisering.

For å sikre videreføring av ordningen har vi derfor fremmet forslag om å opprette et statlig aksjeselskap, Eksportkreditt Norge AS, som skal forvalte ordningen. Selskapets virksomhet vil bli regulert i egen lov, eksportkredittloven, som er til behandling i dag.

Med etableringen av Eksportkreditt Norge får norske eksportbedrifter en robust samarbeidspartner, som vil sikre næringslivet gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår.

Selskapet vil yte lån i henhold til OECDs regelverk for offentlig støttede eksportkreditter – CIRR-lån. Som et alternativ til dette vil selskapet også kunne tilby lån til markedsrente – CIRR-kvalifiserte markedslån. Selskapet får ansvaret for hele forvaltningen av utlånsvirksomheten, herunder promotering, salg, behandling av søknader, utbetalinger og oppfølging. Selskapet vil få årlig tilskudd over statsbudsjettet. Tilskuddet skal være tilstrekkelig til at selskapet kan betjene kundene på en rask og profesjonell måte.

Alle lånsøkere som oppfyller kravene, vil få tilbud om lån, og det vil ikke være noen øvre grense for hvor store enkeltengasjementene kan være. Lånene finansieres av staten og skal stå på statens balanse. Selskapet er dermed ikke avhengig av å hente kapital i markedet, og kundene vil være sikret lån, også i situasjoner hvor kapitalmarkedene ikke fungerer. At lånene står på statens balanse, innebærer også at selskapets egenkapital ikke behøver å reflektere utlånsvirksomheten. Ettersom utlånene står på statens balanse, vil staten være ansvarlig for utlånsvirksomheten. Alle lån skal imidlertid være 100 pst. garantert, enten av statlige og/eller kommersielle garantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner.

For å sikre kontinuitet og kompetanse i selskapet er de av Eksportfinans ASAs ansatte som arbeider med CIRR-kvalifiserte lån og virksomhet med naturlig tilknytning til dette, tilbudt ansettelse i Eksportkreditt Norge. Samtlige som fikk tilbudet om ansettelse, har takket ja.

For å sikre at det ikke utdeles ulovlig statsstøtte, er det viktig at CIRR-kvalifiserte markedslån prises markedsriktig. Vi er i dialog med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vedrørende fastsettelse av markedsrente, som også vil gi industrien en konkurransedyktig finansiering.

Eksportkredittloven gir Eksportkreditt Norge et godt fundament til å kunne forvalte eksportfinansieringsordningen.

I tillegg til å fastsette formål og virkeområde for Eksportkreditt Norges virksomhet, fastsetter eksportkredittloven at forvaltningsloven, tjenestemannsloven, tjenestetvistloven, arkivloven og finansieringsvirksomhetsloven ikke skal gjelde for selskapet.

Med forbehold om Stortingets godkjennelse av eksportkredittloven vil vi stifte Eksportkreditt Norge AS, slik at selskapet kan bistå norske bedrifter fra 1. juli 2012.

Med dagens debatt skulle den tilslutningen være på plass. Dermed kan vi komme i gang med dette, slik at vi sikrer denne sømløse overgangen fra gammel til ny forvaltning av disse lånene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [10:44:22]: I en setning i sitt innlegg berører statsråden forholdet til ESA – det er jo snakk om et statsselskap. Vi trenger en godkjenning når det gjelder statsstøtteregelverket, og vi skal ha ordningen i gang innen 1. juli. Det er jo flere enn opposisjonen som i en merknad uttrykker bekymring for tiden, som lurer på om dette kommer i mål.

Så jeg vil svært gjerne at statsråden sier noe til Stortinget om hvorvidt man mener man er på plass med disse samtalene – forhandlingene/godkjennelsen – innen 1. juli.

Statsråd Trond Giske [10:45:02]: Det er viktig at det er selskapets tilbud om CIRR-kvalifiserte markedslån som skal notifiseres til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Vi er i dialog om den notifiseringen. En prenotifikasjon ble sendt 6. mars 2012. Vi mottok et skriftlig svar 9. mai 2012. Basert på den tilbakemeldingen er vi i gang med, i samarbeid med interimstyret, å utarbeide en prisningsstrategi som vil være grunnlag for en endelig notifikasjon til ESA. Så jeg ser lyst på dette.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:45:51]: Vi i opposisjonen har en liten merknad om merkostnader i forbindelse med lån som opprinnelig er gitt av Eksportfinans ASA, som da blir overtatt av Eksportkreditt Norge AS. Kan statsråden fortelle oss litt om de kostnadene?

Statsråd Trond Giske [10:46:11]: Eksportkreditt Norge skal jo drives på kommersielle vilkår, og det er viktig at selskapet har faste forretningsmessige prinsipper. Samtidig er jo basiskostnadene for å utarbeide nye avtaler allerede dekket av staten gjennom den bevilgningen vi gir til selskapet, så jeg ser ikke for meg at det blir uoverkommelige kostnader for selskapet.

Svein Flåtten (H) [10:46:49]: Jeg vet rett og slett ikke om jeg helt forsto det svaret jeg fikk når det gjelder ESA-godkjenningen av renteprisingen på de CIRR-kvalifiserte markedslånene. Jeg forstår at det kom et brev den 9. mai. Jeg forstår at interimstyret og departementet samtaler om dette, har en kontakt.

Så jeg er litt usikker på: Er vi i mål med avklaringen den 1. juli? Hvis ikke – hvilke problemer – om noen – ser vi for oss hvis en slik situasjon skulle inntreffe?

Statsråd Trond Giske [10:47:32]: Vi kan når som helst begynne å bruke ESAs referanserentetabell som gulv for markedsrentelåneordningen, så det ligger der som et etablert prinsipp. Det som er utfordringen, er at hvis vi skal lage en prissettingsstrategi, må den godkjennes.

Nå vil vel kanskje ikke renteforskjellen på de to alternativene per i dag være spesielt viktige. Det er jo når renteutviklingen går, at dette kan bli et problem. Det er derfor vi ønsker å se på en mer avansert prisningsstrategi. Men om det skulle gå utover 1. juli for å få godkjent den forbedrede prisningsstrategien, vil ikke det gå ut over tilbudene til bedriftene gjeldende fra 1. juli. Vi vil være fullt operative basert på ESAs referanserentetabell.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [10:48:44]: Aller først: Tusen takk til representanten Flåtten for gode ord i forbindelse med sakens behandling.

Grunnen til at jeg tok ordet, er bare den lille skyggen av ulike oppfatninger som ligger i bakkant av, eller i foranledningen til saken. Det som er litt forunderlig, er at jeg tror det er stor enighet i denne salen om begrunnelsen for kapitaldekningsdirektivet, og at en gjennom det reduserer sårbarhet og sikrer større forutsigbarhet og stabilitet i finansmarkedet og inn mot finansinstitusjonenes ansvar for å ha tilstrekkelig kapital bak utlån osv.

Så er jeg litt forundret over at de også i denne saken velger, nå igjen, å ta fram litt gamle merknader, fra desember 2011 – hvor de baserer sin kritikk på at det ville vært naturlig å søke unntak fra kapitaldekningsdirektivet for Eksportfinans ASA – så lenge de er for begrunnelsen for selve kapitaldekningsdirektivet. Det er det ene. Men det andre er at sannsynligheten for å kunne få unntak for Eksportfinans ASA var særdeles liten. Da sto vi altså igjen med muligheten for å oppkapitalisere selskapet, hvorpå de andre eierne vel i utgangspunktet var tydelige på at det ikke ville være en løsning, samtidig som et samlet næringsliv også mente at det ikke ville være tilstrekkelig å oppkapitalisere Eksportfinans ASA som en god, robust og langsiktig ordning. Da er vi jo enige om at det vi nå foreslår, er en veldig god ordning, en veldig langsiktig ordning, og det er en ordning som har tilstrekkelig robusthet i seg til å betjene norsk eksportaktivitet i tilknytning til dette.

Derfor er jeg litt forundret over den kritikken som nå blir reist – jeg er overbevist om at det ville vært langt verre å forsøke å gå veien og søke unntak for Eksportfinans, for norsk næringsliv. Det har vært mye bedre å gå rett på, sånn som regjeringen faktisk har gjort. Det har vært den beste strategien for å få en raskest mulig forutsigbarhet for en særdeles viktig del av norsk næringsliv. Det er en langsiktig og god løsning som vi nå vedtar. Det er vi alle enige om.

Svein Flåtten (H) [10:51:37]: Jeg har stor forståelse for at komiteens leder besværer seg over at helt berettigede, kritiske merknader i den forrige innstillingen gjentas i denne.

Det betyr jo ikke at man er uenig i veien videre – den er vi jo enige om – men historien om hva som ble gjort, og særlig om hva som ikke ble gjort, står fast. Grunnen til at det har blitt gjentatt – og jeg forstår at det kan være sjenerende å lese, men det er jo bare å hoppe over det og gå til konklusjonene, som man jo er enige om – er rett og slett at dette var svært viktig. Det var ikke bare opposisjonen på Stortinget som mente dette, det var hele det norske næringslivet, som er avhengig av dette. Som representanten Alf Egil Holmelid sa i sitt innlegg, var det massive henvendelser og svært mange som var opptatt av det. Når representanten Aasland beskriver regjeringens opptreden i denne saken som «rett på», vil jeg ikke uten videre slutte meg til det. Det var veldig tidlig klart at det kunne være muligheter for å søke unntak. At vi ender opp med noe annet, og med en god ordning, har ikke noe med det å gjøre. Man visste ikke på det tidspunktet hva som kunne skje. Det ville vært muligheter for det, man hadde to uavhengige juridiske utredninger, og regjeringens tilnærming var etter min oppfatning nølende, signalene var sprikende, og det var betydelig usikkerhet rundt det hele.

Jeg sa også i mitt innlegg at vi gjerne må la dette ligge. Det vi har ment, står i den forrige innstillingen, og det står i denne innstillingen. Vi er enige, som jeg sa i mitt første innlegg, om veien videre. Det er helt avgjørende for norsk næringsliv, det er vi overhodet ikke uenig i. Men sånn er det – den som har ansvaret for de løpende forretningene, kan aldri fri seg for hva man har gjort. At det da blir irriterende at historiebeskrivelsen gjentas, kan jeg egentlig ikke gjøre noe med.

Statsråd Trond Giske [10:54:34]: Representanten Flåtten kan ikke gjøre noe med at historiebeskrivelsen virker irriterende, men han kan gjøre noe med at historiebeskrivelsen er ukorrekt. Det er det fullt mulig for representanten å gjøre noe med, for det er rett og slett feil at regjeringens tilnærming var nølende eller sprikende. Eksportfinans ASA, som i dag har ansvaret for disse låneordningene, er en privat bedrift. Riktignok har staten et eierskap i den, men vi er den tredje største eier, den drives på kommersielle forretningsmessige prinsipper. Meg bekjent har den vært omfattet av EU-regelverket for finansinstitusjoner helt siden EØS-avtalen kom på plass, dvs. også under borgerlige regjeringer. Ingen regjering har noen sinne tatt initiativ til at den institusjonen skal være unntatt fra dette regelverket.

Det er også sånn at finansministeren flere ganger i denne sal har nevnt dette – jeg tror til og med han har sagt at det verken er mulig eller ønskelig å få unntak, nettopp fordi Norge er pådriver for økt soliditet i bankvesenet i Europa for at vi ikke skal komme opp i de situasjonene vi var i, under finanskrisen. Vi ønsker rett og slett å ha sterke banker.

Likevel synes vi det var rimelig å gi Eksportfinans ASA tid til å finne en mulighet for en oppkapitalisering. Dette er som sagt en privat bedrift, og hvis alle eierne hadde vært med på det, hadde selvsagt også staten vært med på en slik oppkapitalisering.

Men det er grunn til å understreke at dersom man hadde oppkapitalisert Eksportfinans, ville det fortsatt vært begrensninger for hvor store lån Eksportfinans kunne gi, rett og slett fordi man ikke kunne se for seg en uendelig oppkapitalisering av selskapet. Det ville også vært sånn at Eksportfinans fortsatt måtte hente lån i markedet. Nå får vi altså en ordning som er basert på statens likviditet og kapital. Det betyr at det så å si er ubegrenset hva slags lån som kan gis. Det betyr også at vi ikke er avhengig av innlån i et veldig usikkert marked.

Vi går inn i tøffe tider, og jeg tror at en slik ordning som vi nå har kommet fram til, er den beste noe land kan ha. Men jeg synes også det var rimelig av oss å gi Eksportfinans ASA og de andre eierne en mulighet til å finne en løsning innefor det gamle systemet.

Her har vi vært konsistent fra dag én, vi har handlet når vi måtte, og det er ingen bedrifter noe sted som har mistet en eneste kontrakt på grunn av en eventuell usikkerhet.

Så er det sånn at det ofte blir politisk spill, utspill og kritikk i saker, og det skapes en del uro. Av og til kunne man kanskje tenke seg at det partipolitiske spillet ble lagt litt til side for det overordnede: å skape trygge rammebetingelser for norske eksportbedrifter.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [10:57:44]: Jeg bidrar ikke til noen omskriving av historien. Det som foregikk da dette dukket opp høsten 2010, var ikke noe politisk spill fra opposisjonens side i det hele tatt. Det var en bekymring for norsk næringsliv, for norsk eksportindustri, og det var massiv tilnærming til dette fra næringslivet om at man måtte forsøke å søke unntak fra dette. Det har ikke noe å gjøre med at Høyre mener at man ikke skal inn under de nye kapitaldekningsreglene – det mener vi så absolutt. Men det var andre som hadde søkt om unntak, og det var muligheter for det. I næringslivet ble det oppfattet slik at regjeringen på mange vis var nølende. Nå hører jeg statsråden si at han aldri har vært nølende, og det er mulig det samsvarer bedre med hans natur, men slik ble det allikevel oppfattet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.