Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Vider blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Else-May Botten (A) [10:02:55]: (ordfører for saken): På vegne av næringskomiteen legger jeg fram saken om lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar. Bakgrunnen for forslaget er et generelt behov for revisjon og modernisering av den gjeldende loven, noe som er forståelig når denne loven er fra 2. juli 1910. I tillegg er det noen endringer i organiseringen av Patentstyret.
Forslaget som i dag legges fram, innebærer at Patentstyrets direktør, som i dag blir utnevnt som embetsmann uten tidsavgrensning, heretter skal tilsettes på åremål for inntil seks år, med mulighet til fornyelse én gang. Det er hele komiteen, alle partier unntatt Kristelig Folkeparti, enig om.
Det blir opprettet en egen klagenemnd for industrielle rettigheter som skal behandle klager over avgjørelsene tatt i Patentstyret. Denne nemnda skal erstatte dagens Annen avdeling i Patentstyret, og den får en egen ledelse og blir nå et uavhengig organ. Her vil jeg minne om at opprettelsen av en uavhengig klagenemnd som kan erstatte Patentstyrets Annen avdeling, vil føre til merkostnader på rundt 3 mill. kr hvert år. Totalt vil klagenemnda ha årlige utgifter på 5 mill. kr, og Patentstyrets årlige driftsutgifter vil bli redusert med om lag 2 mill. kr når Annen avdeling blir lagt ned.
For at man skal kunne sikre en best mulig opplysning av en sak, ble det også foreslått særskilte regler om muntlige forhandlinger og møte. Nå skal man på alle trinn i saksbehandlingen av egne tiltak vurdere om det er formålstjenlig å holde muntlige forhandlinger eller møte.
Dersom en part som har saklig grunn til det, krever møte, skal Patentstyret eller Klagenemnda etterkomme dette kravet så godt det lar seg gjøre. For å sikre at ordningen med administrativ overprøving av registrerte industrielle rettigheter i Patentstyret skal være et godt alternativ til å reise rettssak for domstolene, blir det foreslått regler som gir mulighet til å tilkjenne saksomkostninger i slike tilfeller.
Det er mange som har svart på høringsutkastet, og det departementet har lagt fram av endringsforslag, har fått bred støtte.
Så er det slik at Fremskrittspartiet og Høyre har egne merknader når det gjelder tidsfrist og ileggelse av saksomkostninger, og jeg regner med at de selv vil utdype det nærmere.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:05:32]: Det er sikkert på høy tid å fornye mange av de lover vi har her i Norge. Lov om Patentstyret og Klagenemnda er en av dem. Loven er fra 2. juli 1910, og det sier seg selv at mye har forandret seg på disse snart 102 år.
Det er en samlet komité som legger fram en tilråding, og komiteens medlemmer har flere felles merknader. Dog vil Fremskrittspartiet bemerke den fare vi ser når det nå åpnes for Klagenemndas mulighet til å ilegge saksomkostninger. Fremskrittspartiet er redd for at dette vil kunne innebære at flere søkere heller vil gå veien via European Patent Office, EPO, enn å søke nasjonalt i Norge. Dette vil kunne få negative konsekvenser for Patentstyret og den framtidige bruk av dets tjenester.
Dessuten ønsker Fremskrittspartiet at man på sikt bør få en enhetlig tidsfrist for å bringe inn avgjørelser fra Klagenemnda for domstolene, på lik linje med andre klager relatert til øvrige lover, nemlig to måneder.
Ellers er Fremskrittspartiet fornøyd med å få skilt ut Klagenemnda som et uavhengig forvaltningsorgan, at Patentstyret tilsettes på åremål, samt at leder og nestleder i Klagenemnda bør oppfylle kravene etter domstolloven § 54 første ledd.
Det er også meget bra at det stilles krav om kompetanse både til Patentstyrets ansatte og Klagenemndas medlemmer.
Statsråd Trond Giske [10:07:20]: Den gjeldende styreloven er over 100 år gammel. Regjeringen ser et klart behov for en gjennomgående modernisering, rydding og revisjon. Derfor har vi fremmet utkast til en ny lov om Patentstyret som skal erstatte gjeldende lov.
Patentstyret er et statlig direktorat som behandler og avgjør søknader om industrielle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design. De registrerer også disse rettighetene. Etaten er videre et nasjonalt kompetansesenter på området. Vi mener at også det siste punktet bør framgå av loven.
Den nye loven skal regulere organiseringen av og saksbehandlingen i Patentstyret. Regjeringen foreslår at Patentstyrets direktør heretter skal tilsettes som tjenestemann på åremål for inntil seks år, med mulighet for å fornye åremålsperioden én gang. Etter gjeldende lov blir direktøren utnevnt som embetsmann på ubestemt tid.
Patentstyret er for tiden organisert i to avdelinger: Første avdeling som behandler sakene i første instans, og Annen avdeling som er klageinstans. Patentstyret er allerede i dag stilt uavhengig ved behandling av enkeltsaker om industrielle rettigheter og kan dermed ikke instrueres av verken regjering eller departement i enkeltsaker – men også det bør framgå eksplisitt av loven.
En organisering som innebærer at både førsteinstans og klageinstans ligger i samme etat, framstår ikke lenger i tråd med moderne rettsprinsipper. For brukerne er det viktig at klageinstansen ikke bare reelt sett er uavhengig av førsteinstansen, men også synlig framstår som uavhengig.
Derfor foreslår regjeringen å etablere et faglig uavhengig forvaltningsorgan med domstolslignende trekk som klageinstans for Patentstyret. Det skal hete Klagenemnda for industrielle rettar. Den kommer til å ha behov for ca. tre heltidsansatte og medføre en merkostnad på ca. 3 mill. kr per år til drift, sammenlignet med dagens situasjon. Driftskostnadene skal dekkes over Nærings- og handelsdepartementets del av statsbudsjettet, i form av et eget budsjettkapittel for nemnda.
Den nye Klagenemnda skal sørge for en brukervennlig ordning for ankebehandling med høy kvalitet og på den måten bygge opp tillit hos brukerne. Nemnda skal behandle klager mot vedtak fattet av Patentstyret. Den skal være uavhengig av både Patentstyret og regjeringen i behandlingen av sine saker.
Ingen høringsinstanser har gått imot de sentrale punktene i utkastet.
Vi tar nå sikte på å forberede etableringen av nemnda og forskrifter til loven, slik at alt er klart til at nemnda kan være i virksomhet fra og med 1. januar 2013 – og det er en styrke at det er en samlet oppslutning om vårt opplegg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:10:10]: Jeg har et kort spørsmål. Det gjelder dette med tidsfrister for å bringe inn avgjørelser fra Klagenemnda for domstolene. Fremskrittspartiet ønsker at det der skal være en enhetlig og lik tidsfrist på to måneder, men slik jeg forstår det, er det lagt opp til én måned. Kan statsråden si noe om det?
Statsråd Trond Giske [10:10:31]: Jeg tror vi får dra erfaringer etter hvert som vi får dette systemet på plass. Klagebehandlingen skal bli opplevd som trygg, rask og brukervennlig, og det er viktig at vi nå får et system hvor man får en uavhengighet mellom første og andre instans.
Om presidenten tillater det, vil jeg også føye til noe til Bredvolds hovedinnlegg, nemlig dette med saksomkostninger. Det er viktig at det ikke skal være anledning til å ilegge saksomkostninger i alle saker som behandles av Klagenemnda, men kun i de sakene hvor det handler om en administrativ overprøving av om et vedtak om å innvilge en rettighet er gyldig eller ikke. Så vi får finne ut av dette underveis. Nå har vi rammeverket på plass, og da kan vi sørge for forbedringer av saksbehandlingsrutiner osv. etter hvert som vi får mer erfaring, for dette skal legges til rette for brukerne på en best mulig måte.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Else-May Botten (A) [10:11:47]: I Arbeiderpartiet sier vi at alle skal med. Det skal selvfølgelig også Kristelig Folkeparti, for de støtter at Patentstyrets direktør skal ansettes på åremål – så er det rettet opp.
Det er også fristende å kommentere Fremskrittspartiets og Høyres merknader om ønsket om en enhetlig frist på to måneder for å bringe saker inn for domstolene, for reglene er slik i dag. Det er en to måneders frist, bortsett fra ved administrative patentbegrensninger, hvor fristen er én måned. Det er en bevisst forskjell i reglene i slike saker, fordi man bare vil ha én part, og det er patenthaveren selv. I slike saker er det viktig at sakene blir endelig avgjort raskt. Derfor er det fra regjeringspartienes side ikke ønskelig å utvide søksmålsfristen til to måneder ved administrativ patentbegrensning – slik at det er sagt.
Når det gjelder Høyres og Fremskrittspartiets merknader rundt saksomkostninger, hvor de er bekymret for at dette vil fordyre saksprosessen og føre til at flere vil gå veien via EPO, som ble diskutert her nå, er det jo slik at den bekymringen nesten kan virke overflødig, for forslagene i proposisjonen går ut på at det skal innføres en slik adgang kun i saker som handler om administrativ overprøving. Det vil fortsatt ikke være anledning til å ilegge sakskostnader i andre saker. Så Fremskrittspartiet og Høyre synes ut fra merknadene å ha misforstått dette, ved at man tror at det skal være anledning til å ilegge sakskostnader i alle typer klagesaker.
EPO har ingen ordning med administrativ overprøving, slik vi har i den norske loven. Så det at det innføres regler om sakskostnader i slike saker, vil derfor ikke være i konkurranse med, eller være noe argument for, det å velge EPO, da EPO og den overprøvingsmekanismen ikke finnes i EPO-systemet. Hos EPO kan man for øvrig, i motsetning til i Patentstyret, ilegges sakskostnader i innsigelsessaker både hos førsteinstansen og ved klage.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova)
§ 1 Oppgåver og formål for Patentstyret
Patentstyret skal behandle saker om industrielle rettar som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven og edelmetalloven. Patentstyret kan utføre informasjonstenester og skal elles leggje til rette for innovasjon og verdiskaping ved å vere eit kompetansesenter for industrielle rettar.
§ 2 Patentstyrets organisasjon
Patentstyret er eit forvaltningsorgan administrativt underlagt departementet. Patentstyret er uavhengig ved behandling av saker etter lovene nemnde i § 1 og kan ikkje instruerast når det gjeld generell lovtolking, avgjerder i enkeltsaker eller handtering av søksmål mot avgjerder i slike saker. Kongen eller departementet kan heller ikkje omgjere avgjerdene Patentstyret tek i slike saker.
Patentstyret blir leidd av ein direktør som blir tilsett av Kongen i statsråd.
Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om organiseringa av og saksbehandlinga i Patentstyret, og om Patentstyret sine informasjonstenester, medrekna betaling for desse tenestene.
§ 3 Klagenemnda for industrielle rettar
Klagenemnda for industrielle rettar (Klagenemnda) er klageorgan for saker som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven, edelmetalloven og planteforedlerloven.
Klagenemnda er eit uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt departementet. § 2 første ledd andre og tredje punktum gjeld tilsvarande for Klagenemnda ved behandling av klager etter lovene nemnde i første ledd i paragrafen her og ved søksmål mot avgjerder frå nemnda i slike saker.
Klagenemnda skal ha ein leiar, ein nestleiar og så mange medlemmer som nødvendig for å utføre dei oppgåvene som er lagde til nemnda. Leiar og nestleiar i nemnda må oppfylle krava til dommarar. Nemnda skal elles ha medlemmer med den kompetansen som er nødvendig for ei forsvarleg saksbehandling.
Leiaren og nestleiaren blir tilsette av Kongen i statsråd. Dei andre medlemmene i Klagenemnda blir oppnemnde av departementet for ein periode på inntil fem år med høve til å oppnemne dei på nytt. Tilsette i Patentstyret kan ikkje vere medlemmer i Klagenemnda.
§ 4 Saksbehandlinga i Klagenemnda
Avgjerdene i Klagenemnda skal takast av eit utval på tre medlemmer. Leiaren fastset samansetjinga av utvalet for kvar enkelt sak. Leiaren kan bestemme at ei sak skal avgjerast av eit utval på fem medlemmer. Leiaren kan avgjere ei klage aleine når saka ikkje reiser tvilsspørsmål og det er openbert kva avgjerda må gå ut på.
Klagenemnda kan ta omsyn til sakstilhøve som ikkje låg føre då Patentstyret fatta sitt vedtak.
Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om organiseringa av og saksbehandlinga i Klagenemnda.
§ 5 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring gjeld ikkje for Patentstyret og Klagenemnda i saker etter lovgivinga om industrielt rettsvern.
§ 6 Habilitet
Domstollova §§ 106 til 108 gjeld tilsvarande for dei tilsette i Patentstyret og dei tilsette og medlemmene i Klagenemnda ved behandling av saker etter lovgivinga om industrielt rettsvern.
Ein tilsett i Patentstyret eller ein tilsett i eller eit medlem av Klagenemnda kan ikkje delta i behandlinga av eit krav om administrativ overprøving når overprøvingssaka gjeld ein industriell rett som vedkomande har vore med på å behandle i tidlegare sak. Dette gjeld likevel ikkje dersom overprøvingssaka berre gjeld spørsmål som ikkje var aktuelle i den tidlegare saka.
§ 7 Munnlege forhandlingar og møte
Patentstyret og Klagenemnda skal på alle trinn i saksbehandlinga av eige tiltak vurdere om det er formålstenleg å halde møte med ein part eller ha munnlege forhandlingar med partane. Dersom ein part som har sakleg grunn for det, krev at det skal haldast møte eller munnlege forhandlingar, skal Patentstyret eller Klagenemnda etterkome kravet i den grad ei forsvarleg utføring av tenesta tillèt det, jf. forvaltningslova § 11 d. I ei sak der det er tvist mellom partar, må alle partar som tvistepunkta som skal drøftast gjeld, kallast inn til munnlege forhandlingar.
§ 8 Sakkunnige
Patentstyret og Klagenemnda kan bruke sakkunnige. Ein som ville ha vore inhabil til å ta avgjerd i saka, kan ikkje brukast som sakkunnig. Ein som har vore sakkunnig under behandlinga av ein søknad i Patentstyret, kan likevel brukast som sakkunnig ved klagebehandling, administrativ patentavgrensing og administrativ overprøving. Sakkunnige kan innkallast til møte eller munnlege forhandlingar i saka. Dei kan også ta del i rådslagingar, men ikkje i stemmegiving.
I sak om administrativ overprøving kan ein part som fullt ut eller i det vesentlege har fått medhald, tilkjennast nødvendige sakskostnader frå motparten. Det skal mellom anna leggjast vekt på om det var god grunn til å få saka prøvd fordi ho var tvilsam, og om det er rimeleg ut frå typen sak og tilhøva hos motparten å påleggje kostnadsansvar. Ved administrativ overprøving etter designloven og foretaksnavneloven kan det berre tilkjennast sakskostnader i klagesaker.
Krav om dekning av sakskostnader må fremjast før saka blir avgjord. Patentstyret eller Klagenemnda skal avgjere spørsmålet samtidig med realiteten i saka.
Dersom ei klage heilt eller delvis fører fram, kan Klagenemnda òg endre avgjerda i Patentstyret når det gjeld sakskostnader. Avgjerda om sakskostnader i Patentstyret kan påklagast særskilt til Klagenemnda. Slik klage avgjer leiaren i Klagenemnda aleine.
Tilkjende sakskostnader kan drivast inn med tvang etter reglane for dommar.
§ 10 Ikraftsetjings- og overgangsreglar
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Frå same tid som lova trer i kraft, blir lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern oppheva.
§§ 7 og 9 gjeld berre for saker der søknaden, motsegna eller kravet om administrativ overprøving eller administrativ patentavgrensing m.m. blei levert etter at denne lova tok til å gjelde. Kongen kan gi nærmare overgangsreglar.
§ 11 Endringar i andre lover
Frå same tid som lova trer i kraft, blir følgjande endringar gjorde i andre lover:
Vil noen utnytte en oppfinnelse som nevnt i § 2, må vedkommende inngi fullstendig skriftlig fremstilling av oppfinnelsen til departementet, eller på vanlig måte inngi patentsøknad til Patentstyret dersom vedkommende ønsker industrielt rettsvern for oppfinnelsen.
§ 7 skal lyde:
Patentmyndigheten her i riket er Patentstyret.
§ 26 skal lyde:
Den endelige avgjørelsen av en patentsøknad kan påklages til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) dersom avgjørelsen har gått søkeren imot.
Den endelige avgjørelsen av en innsigelse kan påklages til Klagenemnden av patenthaveren eller innsigeren dersom avgjørelsen har gått vedkommende imot.
Blir en begjæring om gjenopptakelse etter § 15 tredje ledd eller § 20 første ledd avslått, eller en begjæring om overføring etter § 18 imøtekommet, kan avgjørelsen påklages av søkeren til Klagenemnden. Blir en begjæring om overføring etter § 18 avslått, kan avgjørelsen påklages av den som har fremsatt begjæringen.
Blir en begjæring etter § 22 femte eller niende ledd avslått, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt begjæringen.
§ 27 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Avgjørelse der Klagenemnden avslår en søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning fra Patentstyret om å oppheve et patent, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelse ble sendt søkeren eller patenthaveren. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.
§ 22 femte og sjette ledd gjelder tilsvarende for dokumenter som inngis til Klagenemnden.
§ 36 tredje ledd skal lyde:
Dersom Klagenemnden opprettholder Patentstyrets avgjørelse, regnes fristen for betaling av slik avgift som nevnt i første ledd annet punktum fra det tidspunkt Patentstyret sendte søkeren underretning om Klagenemndens avgjørelse.
§ 39 d første ledd skal lyde:
Dersom den endelige avgjørelsen fra Patentstyret ikke går ut på at patentet skal begrenses i samsvar med begjæringen, kan patenthaveren påklage avgjørelsen til Klagenemnden.
§ 39 d tredje ledd skal lyde:
Patenthaveren kan bringe avgjørelsen av en klage i Klagenemnden inn for domstolene, men ikke senere enn en måned etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.
§ 41 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom domstolene opphever en avgjørelse fra Klagenemnden om å avslå en søknad om patent, forfaller årsavgift for avgiftsår som har begynt etter at Klagenemnden traff sin avgjørelse og fram til den dag da dommen ble rettskraftig, likevel først to måneder etter sistnevnte dag.
§ 52 e skal lyde:
Avgjørelsen av en begjæring om administrativ overprøving fra Patentstyret kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Klagen må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dag melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt avgift. I motsatt fall opptas ikke klagen til behandling.
Klagen skal oppgi
a) klagerens navn og adresse,
b) avgjørelsen som det klages over,
c) hvilken endring som ønskes i avgjørelsen, og
d) hvilke grunner klagen bygger på.
Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. § 52 b tredje ledd gjelder tilsvarende så langt den passer.
Avgjørelse i sak om administrativ overprøving hvor patentet erklæres ugyldig eller endres, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at melding om avgjørelse ble sendt den part som avgjørelsen går imot. Orientering om søksmålsfristen skal inntas i meldingen. Søksmål rettes mot staten ved Patentstyret eller mot staten ved Klagenemnden, avhengig av hvilket av organene som har truffet avgjørelsen søksmålet gjelder. Avgjørelse hvor en begjæring om administrativ overprøving avvises eller avslås, kan ikke bringes inn for domstolene.
§ 62 a andre ledd første punktum skal lyde:
Søknader om supplerende beskyttelsessertifikat inngis til Patentstyret.
§ 63 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. søksmål angående prøvelse av avgjørelse der Klagenemnden avslår en søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning fra Patentstyret om å oppheve et patent, jf. § 27 tredje ledd,
§ 75 skal lyde:
Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer i henhold til §§ 72 og 73. Avslag på slik begjæring kan av patentsøkeren eller patenthaveren påklages til Klagenemnden. Om klagefrist m.m. og adgangen til å bringe avgjørelser truffet av Klagenemnden inn for domstolene gjelder § 27 tilsvarende.
§ 3-7 skal lyde:
Vedtak etter § 3-6, herunder i sak om innsyn etter § 3-6 åttende ledd, kan påklages til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) av den som vedtaket har gått imot. En klage må være innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Klagen skal inneholde
1. klagerens navn og adresse,
2. avgjørelsen som det klages over,
3. hvilken endring som ønskes i avgjørelsen,
4. hvilke grunner klager bygger på.
Fastsatt klageavgift skal betales.
Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes til Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene.
Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen.
Bestemmelsene om innsyn i dokumentene i § 3-6 åttende ledd gjelder tilsvarende for dokumentene i klagesaken.
§ 3-8 fjerde ledd skal lyde:
Et vedtak fra Patentstyret om å oppheve registreringen av et foretaksnavn på grunnlag av § 3-6 kan bringes inn for domstolen av rettighetshaveren hvis klageretten etter § 3-7 har blitt brukt, og Klagenemnden har avgjort klagen. Søksmål må være reist innen to måneder etter den dagen da meldingen om avgjørelsen ble sendt til rettighetshaveren. Det kan ikke gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen, som skal nevnes i meldingen om vedtaket. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.
Lovas tittel skal lyde:
Lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett (planteforedlerloven)
§ 12 skal lyde:
§ 12 Klage og søksmål
Går Plantesortsnemndas endelige avgjørelse om søknaden imot søkeren, kan søkeren påklage avgjørelsen til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden). Blir søknaden imøtekommet etter fornyet behandling, kan den som har reist innsigelse, påklage avgjørelsen til Klagenemnden. Plantesortsnemndas avgjørelse av en begjæring om overføring av en søknad kan også påklages til Klagenemnden. Klagen må inngis til Plantesortsnemnda innen to måneder fra den dag meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Klageren må betale en klageavgift fastsatt i forskrift.
Avslår Klagenemnden en søknad etter klage, kan søkeren bringe avslaget inn for domstolene innen to måneder fra meddelelse om avslaget ble sendt vedkommende. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.
§ 36 skal lyde:
§ 36 Klage over avgjørelse i Patentstyret
Avgjørelsen i Patentstyret av en designsøknad eller et krav om at en internasjonal designregistrering skal ha virkning i Norge, kan påklages av søkeren til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) hvis avgjørelsen har gått søkeren imot.
Avgjørelsen av en sak om administrativ oppheving etter § 25 kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Blir et krav etter § 29 om overføring av en søknad eller registrering innvilget, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnden av søkeren eller designhaveren.
Avgjørelsen om å oppheve en innføring etter § 33, kan påklages til Klagenemnden av innehaveren.
Avgjørelsen om å avvise eller avslå et krav om
1. gjenopptakelse etter § 19 fjerde ledd,
2. unntak fra offentlighet etter §§ 21 fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd,
3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her,
4. fornyelse av en designregistrering etter § 24, eller
5. at en sak skal tas under behandling etter § 50,
kan påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet.
Andre avgjørelser i Patentstyret kan ikke påklages.
§ 38 skal lyde:
§ 38 Behandling av klage
Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes til Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene.
Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen trukket tilbake, kan Klagenemnden fortsette behandlingen av saken hvis det foreligger særlige grunner. Leddet her gjelder bare så langt det er forenlig med § 26 annet ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaken. Bestemmelsene i § 21 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 39 skal lyde:
Klagenemnden for industrielle rettigheter
En avgjørelse kan bare bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 36 har blitt brukt, og Klagenemnden har avgjort klagen. Forrige punktum berører ikke retten til å reise søksmål om ugyldighet eller overføring etter §§ 25 og 30.
Avgjørelsen i Klagenemnden av klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som avgjørelsen har gått imot, om ikke annet følger av tredje ledd. Søksmål må være reist innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Opplysning om søksmålsfristen skal inntas i meldingen om avgjørelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.
Avgjørelsen i Klagenemnden av sak om administrativ overføring av en søknad eller registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse der Klagenemnden avviser eller avslår et krav om administrativ oppheving, eller opprettholder en avgjørelse fra Patentstyret om avvisning eller avslag.
§ 46 første ledd nr. 2 skal lyde:
§ 57 tredje ledd skal lyde:
Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale registreringen på de vilkårene som er fastsatt ved forskrift, kreve at Patentstyret foretar en fornyet vurdering av spørsmålet om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.
§ 42 første ledd første punktum skal lyde:
Hvis merkehaveren og den som angriper registreringen av varemerket, er enige om det, kan spørsmålet om registreringens gyldighet eller om sletting kreves endelig avgjort av Klagenemnden for industrielle rettigheter.
§ 49 skal lyde:
§ 49 Klage over avgjørelse fra Patentstyret
Avgjørelsen fra Patentstyret av en søknad om varemerkeregistrering eller et krav om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, kan påklages av søkeren til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) hvis avgjørelsen har gått søkeren imot. Det samme gjelder avgjørelse fra Patentstyret om å avvise en søknad om internasjonal varemerkeregistrering etter § 68 tredje ledd.
Avgjørelsen av en innsigelsessak kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Blir et krav om overføring av en søknad etter § 21 eller en registrering etter § 28 innvilget, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnden av søkeren eller merkehaveren.
Avgjørelsen av en sak om administrativ overprøving etter §§ 35 til 37, jf. § 40, kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Dette gjelder ikke avgjørelse om å avvise kravet etter § 40 annet ledd tredje punktum.
Avgjørelsen om å oppheve en registrering etter §§ 30 eller 45, eller om å slette en registrering etter § 43, kan påklages til Klagenemnden av merkehaveren.
Avgjørelsen om å avvise eller avslå krav om:
1. gjenopptagelse etter § 23 fjerde ledd
2. unntak fra offentlighet etter § 25 annet ledd, §§ 31, 48, § 51 femte ledd og § 76
3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her
4. fornyelse av varemerkeregistrering etter § 33
5. endring av et varemerke etter § 34
6. at saken blir tatt under behandling etter § 80
kan påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet.
Andre avgjørelser fra Patentstyret kan ikke påklages.
§ 51 skal lyde:
§ 51 Behandling av klage
Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen vil føre frem. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken forelegges for Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene.
Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen trukket tilbake, kan Klagenemnden fortsette behandlingen av saken hvis det foreligger særlige grunner for dette.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaker. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 52 skal lyde:
Avgjørelse fra Patentstyret kan bare bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 49 har blitt brukt, og Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) har avgjort klagen. Første punktum berører ikke retten til å reise søksmål om ugyldighet eller sletting etter §§ 35 til 37 eller om retten til varemerket.
Klagenemndens avgjørelse i klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som avgjørelsen har gått imot, om ikke annet følger av tredje ledd. Søksmål må reises innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Opplysning om søksmålsfristen skal inntas i meldingen om avgjørelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.
Avgjørelsen i Klagenemnden av sak om overføring av en søknad eller registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse der Klagenemnden avviser eller forkaster en innsigelse, avviser eller avslår et krav om administrativ overprøving etter § 40, eller opprettholder en avgjørelse fattet av Patentstyret om slik avvisning, forkasting eller avslag.
§ 62 første ledd bokstav a skal lyde:
§ 70 fjerde ledd skal lyde:
Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale registreringen på de vilkårene som er fastsatt i forskrift, kreve at Patentstyret foretar en fornyet vurdering av spørsmålet om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.