Anders Anundsen (FrP) [10:08:23]: (komiteens leder og ordfører for saken): Kontroll- og konstitusjonskomiteens budsjettområde er nok det desidert minst kontroversielle i Stortinget. Vi dekker rammeområde 14, som omfatter bevilgninger til Det kongelige hus, til Stortinget og til Stortingets eksterne kontrollorganer. Jeg skal kort gå igjennom de ulike budsjettildelingene.

Komiteen støtter opp om forslaget til bevilgning til Det kongelige hus. Vi har merket oss at publikumsvisningen til både Det Kongelige Slott og Oscarshall er populær. Det synes komiteen er bra, og vi støtter opp om forslaget til en økning av bevilgningene med 3 mill. kr for å dekke kostnadene forbundet med dette.

Komiteens flertall, som består av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, støtter også bevilgningene til Stortinget. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser alle til sine respektive alternative budsjetter fremlagt i finansinnstillingen, hvor de tre partiene foreslo ulike reduksjoner på poster og kapitler under Stortinget.

Når det gjelder Stortingets eksterne kontrollorganer, vil jeg starte med Ombudsmannsnemnda for Forsvaret. Komiteen har merket seg at klageomfanget er ganske stabilt, men at en nå ser en økende tendens til klager fra kvinner i førstegangstjeneste. Komiteen har i innstillingen understreket viktigheten av at Forsvaret tar på alvor at en del jenter i førstegangstjeneste sliter med kulturen blant enkelte lavere befal. I det ligger også en oppfordring til at Ombudsmannsnemnda er særlig oppmerksom på denne problemstillingen ved behandlingen av klager fra unge kvinner i førstegangstjeneste.

Sivilombudsmannen fyller 50 år, dvs. embetet fyller 50 år. Sivilombudsmannen er vel noe eldre. Komiteen gratulerer med flott innsats over disse årene, og vi mener Sivilombudsmannen står sterkt som institusjon i Norge. Samtidig understreker komiteen at ordningen kan synes fortsatt litt lite kjent, og vi ber Sivilombudsmannen i neste årsmelding gjøre ytterligere greie for hva som kan gjøres for å bidra til at institusjonen blir enda bedre kjent. Utover det støtter komiteen enstemmig budsjettforslaget.

Så videre til EOS-utvalget. Utvalget fører regelmessig tilsyn med EOS-tjenesten, og er avhengig av tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre denne kontrollen med nødvendig grundighet og i nødvendig omfang. Denne kontrollen er en viktig demokratisk kontroll med de hemmelige tjenestene. Også i denne budsjettinnstillingen understreker komiteen viktigheten av at EOS-utvalget gjennomfører utvidede undersøkelser i spørsmål som har stor allmenn interesse. Dersom utvalget gjennomfører slike undersøkelser, mener komiteen at eventuelle ekstrakostnader bør dekkes av Stortinget ved forespørsel. Det samsvarer for øvrig med tidligere praksis. Komiteen har undersøkt at forslaget til bevilgning samsvarer med budsjettforslaget fra utvalget, og støtter således opp om det.

Jeg vil også for egen del kort peke på at den kontrolljobben EOS-utvalget foretar, innebærer en kontroll av at de hemmelige tjenestene holder seg innenfor rammen som lovgiver har satt. Det har derfor forundret meg at det i den offentlige debatten er blitt hevdet at denne kontrollen medfører en slags forsiktighetskultur, bl.a. i PST. Kontrollen skal bidra til å sjekke og sikre at lovene fastsatt av Stortinget, overholdes, og det er ikke grunn til å mene at kontrollen skal medføre noen innskrenkning av virksomheten til PST.

Riksrevisjonen er Stortingets fremste leverandør av kontrollrapportering og bidrar til å sette Stortinget i stand til å utøve sin grunnlovfestede plikt til å føre kontroll med den utøvende makt. Riksrevisjonen har som visjon å bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning. Det er en visjon som i 2013 bl.a. materialiserer seg i et nytt revisjonsstøtteverktøy og implementering av nye internasjonale standarder som vil sette Riksrevisjonen enda bedre i stand til å utføre kontrolljobben på Stortingets vegne.

Samtlige partier, med unntak av Høyre, slutter seg til budsjettproposisjonen på dette punkt. Høyres medlem viser til finansinnstillingen, hvor de foreslår å kutte 15 mill. kr i Riksrevisjonens budsjett.

Med dette usedvanlig korte og lille budsjettinnlegget, fremlegges en innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om budsjettrammeområdet vårt for debatt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:13:22]: Som saksordfører for det kapitlet som angår Stortinget, har jeg bare noen kommentarer.

Stortingets budsjett har en bruttoramme på 1,9 mrd. kr, derav går om lag 800 mill. kr til drift, og bl.a. 159 mill. kr til støtte til Stortingets partigrupper. Det er viktig det som blir beskrevet i budsjettet, nemlig at Stortingets administrasjon skal støtte stortingsarbeidet gjennom en service og en funksjonalitet, slik at stortingsrepresentantene kan konsentrere seg om det politiske virket på en effektiv måte.

Det er en noe ulik vurdering om budsjettet for Stortinget. Som saksordføreren nevnte, har flertallet fulgt opp regjeringas forslag, mens mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, har ulike kutt i størrelsesorden 30–50 mill. kr.

Jeg vil bare understreke at på samme måte som en skal ha nøkternhet i statsforvaltningen på alle andre områder, ikke minst i den tida vi nå er inne i, når vi ser rundt oss at en er nødt til å ha langt mer sparsommelighet i bruk av statens utgifter, er det viktig at vi også i Stortinget, gjennom Stortingets budsjett og gjennom Stortingets administrasjon, gjennomfører nøkternhet i alt en gjør. Samtidig skal en sjølsagt i Stortingets arbeid ha en verdighet og en funksjonalitet som er på høyde med de krav som et moderne parlament stiller. Men det er altså vesentlig at en også fra Stortingets administrasjon følger denne nøkternheten. I forrige års budsjett ble det enighet om en innsparing på 30 mill. kr. Jeg håper at det i administrasjonen er forståelse for at en lojalt følger opp de vedtak som blir gjort, slik at en påser at Stortinget kan gå foran og fylle sin rolle på en god måte i en tid som vil kreve mer nøkternhet framover når det gjelder bruk av offentlige penger.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:15:47]: Eg sluttar meg til saksordføraren sitt gode innlegg om vårt budsjett. Ikkje minst som saksordførar for Sivilombodsmannen – sivilombodet, som eg gjerne vil at det skal heita – så gratulerer eg med 50-årsdagen. Ein ting som eg òg vil seia frå talarstolen, er at til neste årsmelding ønskjer me at Sivilombodsmannen skal sjå på debattane som no føregår i Sverige og i Danmark, om korleis dei organiserer sivilombodet, slik at det òg blir ein del av den strategien som me skal ha for å gjera sivilombodet betre kjent.

Eg er veldig einig i det Anundsen seier om «forsiktighetskultur», noko me òg har vore inne på bl.a. når det gjeld PST i høyringane etter 22. juli-rapporten. Derfor er det veldig gledeleg når det gjeld Traavik-rapporten, som kom i går, at statsråden grip fatt i dei problemstillingane, bl.a. den som blir reist av komitéleiaren knytt til korleis ein skal organisera samarbeidet betre i dei hemmelege tenestene.

Det er veldig bra at dette no har kome fram. Det kom òg 50 forslag til korleis ein kan betra PST. Eg trur det blir ein veldig viktig debatt framover om korleis PST skal bli betre, og derfor er det bra at vår justisminister grip fatt i dette på ein god måte.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 1 avsluttet.

Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett. – Det anses vedtatt.