Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:54:16]: (ordfører for saken): Jeg tror hele komiteen kan være enig om at Dokument 8-forslaget fra Fremskrittspartiet løfter fram et viktig politikkområde, og vi legger merke til næringsministerens svar til komiteen, at statsråden vurderer behovet fortløpende for en egen melding til Stortinget om næringspolitikk og/eller industripolitikk. Kristelig Folkeparti og Høyre støtter forslaget til Fremskrittspartiet om å fremme en stortingsmelding om industriens rammevilkår, mens regjeringspartiene foreslår at saken vedlegges protokollen.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å prioritere en industrimelding når mange andre næringsområder, som fiskeri, landbruk, forskning og petroleumsindustrien, har egne meldinger.

Industrien har gjennom mange år lagt grunnlaget for det velferdssamfunnet vi har i dag, en stortingsmelding er viktig for å synliggjøre industriens behov gjennom en helhetlig presentasjon av industriens utfordringer. En gjennomgang av eksisterende rammevilkår med tanke på en modernisering med bakgrunn i den usikre situasjonen i verdensøkonomien, vil være viktig.

Vi har fått en todeling av norsk industri. Mens tradisjonelle næringer sliter tungt, opplever olje- og offshorerelatert virksomhet formidabel vekst. NHOs økonomibarometer viser at oljeleverandørindustrien til tross for høy innenlands etterspørsel også har bidratt til å holde norsk eksport oppe. De andre eksportnæringene, mange av dem er fra prosessindustrien, sliter tungt, og produksjonsindeksen er betydelig lavere enn i fjor.

Selv om det har vært oppgang i norsk økonomi fem kvartaler på rad, har vi ennå ikke sett noen oppgang i næringsinvesteringene på fastlandet. Oppgangen vi har hatt, er så langt drevet av veksten i oljeinvesteringene. For petroleumsintensiv virksomhet er mangel på kvalifisert arbeidskraft et sterkt hinder. For eksportintensiv virksomhet er pris- og kostnadsutvikling viktigste hinder.

I en tid når fastlandsindustrien er preget av det norske kostnadsbildet, krise i Europa og sterk norsk kronekurs, trenger vi en aktiv strategi som en stortingsmelding kan gi oss.

Norsk industri må sikres forutsigbare rammevilkår. Industrien er viktig både for verdiskaping og arbeidsplasser, men også for utvikling av ny teknologi som trengs for å skape et mer miljøvennlig samfunn.

Norge har lange tradisjoner som er basert på naturgitte forutsetninger og høy kompetanse.

Klimaendringene og faren for global oppvarming er vår tids største utfordringer. Det kreves innsats på mange fronter, og også industrien må bidra. Norsk industriell erfaring og kompetanse må benyttes til å utvikle eksisterende industri og samtidig være en viktig premissleverandør på tiltakssiden inn mot fornybarsamfunnet.

Forslagsstillerne peker i Dokument 8-forslaget spesielt på betydningen av veiutbygging, slik at eksportbedriftene når fram til markedene. Som eksempel kan jeg nevne et kommende veiprosjektet, Møreaksen, i mitt hjemfylke Møre og Romsdal.

BI-professor Torger Reve har i sin forskning påpekt at næringsklyngene offshore, maritim sektor og havbruk blir de mest avgjørende for fremtiden. Dette er næringer midt i hjertet av Møre og Romsdal. Når vi i tillegg tar hensyn til samfunnsnytten av å binde sammen bo- og arbeidsregionene som knyttes sammen gjennom Møreaksen mellom Ålesund og Molde, får vi en tilleggsgevinst årlig på 835 mill. kr. Dette er tall ifølge Victor Normann ved Handelshøyskolen i Bergen. Knytter vi oss videre til Søre Sunnmøre gjennom Hafast-sambandet, øker tilleggsgevinsten årlig til over 1 mrd. kr. Slik synliggjøres både samfunnsnytten og mergevinsten samferdsel gir for det verdiskapende næringslivet.

En forventet stortingsmelding bør ta inn alle sider av industriens utfordringer med bl.a. fokus på arbeidskraft og rekruttering, konkurransesituasjonen, og energi- og miljøutfordringene. Vi ønsker et tettere samarbeid med industrien for å finne gode løsninger som ivaretar industriens behov, og i tillegg svarer på de politiske utfordringene.

Jeg tar opp forslaget vi har sammen med Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingrid Heggø (A) [18:59:28]: Som industrijente frå Høyanger må eg seia at det gleder det meg stort kvar gong eg får lov til å stå her og snakka om industripolitikk.

Eg synest det er veldig bra at høgrepartia tydelegvis har snudd når det gjeld å verdsetja industrien. Det er eg oppriktig glad for, for eg sat i salen då ein Høgre-statsråd snakka om solnedgangsindustri. Så eg er glad for at dei har gått vekk frå den linja.

Eg vil starta med avslutningsmerknadene frå oss raud-grøne, der vi seier oss samde med næringsministeren i at behovet for ei eiga melding til Stortinget om næringspolitikk og/eller industri vert vurdert fortløpande. Det er altså ikkje slik at saka vert avvist, dersom det skulle komma opp seinare i dag. Men det overordna for alle bedrifter og industri generelt, og eksportretta industri spesielt, er jo orden i økonomien, stabil kronekurs og ei rente som ikkje skyt i vêret.

Eg skal ikkje gjera den tabben som vart gjord av Høgre i 2005 då dei sprang rundt med rentekalkulatorar for å fortelja veljarane kor mykje renta ville stiga dersom vi raud-grøne kom til makta, og særleg dersom Kristin Halvorsen vart finansminister.

Det som er farleg i dagens allianse er at Framstegspartiet ikkje vil bøya seg for handlingsregelen, noko SV sa at dei både ville og gjorde. Høgre sin representant Sanner ville ikkje gå med på å setja foten ned og stå på han for å oppretthalda handlingsregelen. Eg vil påstå at Jens aldri hadde sagt ja til å sitja i ei regjering som ikkje respekterte handlingsregelen. Men kor er Erna? Makt tel nok mest, kosta kva det kosta vil.

Det er viktig at vi ikkje har særnorske skattar og avgifter som slår beina under bedriftene våre, men på den andre sida er det eit faktum at det at vi har trigga bedriftene, gjerne ved å bruka både pisk og gulrot, har fått dei til å verta verdsleiande innanfor innovasjon og teknologiutvikling. Det er rett og slett ein balansegang som er uhyre viktig å oppretthalda her.

Regjeringa har sett i verk ei rekkje tiltak for å betra industrien sine kraftvilkår, inkludert bygging av ny kraft, planlagde nettinvesteringar og sikring av god kraftbalanse.

Det har òg kome tiltak retta mot kraftintensiv industri, som garantiordninga for kraftintensiv industri sine kraftkjøp og støtteordninga for bedrifter i eit innkjøpskonsortium for kraft.

Eg vil ramsa opp:

• Historisk høge rammer innanfor GIEK

• Eksportkreditt Norge

• Nytt klimafond

• CO₂- kompensasjonsordning

• Satsing på NCE-ar og industriinkubatorar

• Varsling av etablering av seks nye såkornfond – medrekna to fond i budsjettet for 2013

• Tiltakspakke for verfts- og leverandørindustrien som kom våren 2010

• Tiltakspakke retta mot treforedlingsindustrien våren 2012

• Satsing på Innovasjon Norge – også når det gjeld store bedrifter

• Satsing på SIVA – viktig for at SIVA kan gå inn i større prosjekt og demonstrasjonsanlegg

• Minerallov i 2010 og satsing på kartlegging av mineralressursar – ein mineralstrategi kjem

• Forenkling – nærmar seg 3 mrd. kr

• Løyvingar til næringsretta forsking

• SkatteFUNN er vidareført og styrkt, auking av BIA, Nærings-ph.d.m.m.

• Auka satsing på kommersialisering av forskingsresultat frå offentleg finansierte forskingsinstitusjonar innanfor programmet FORNY2020 i Noregs forskingsråd

• Ny miljøteknologiordning

• Eigarskapspolitikk – regjeringa fører ein aktiv eigarskapspolitikk og viser fleksibilitet når det er føremålstenleg ut frå bl.a. omsynet til den industrielle utviklinga i selskapa. Regjeringa har bl.a. støtta Hydros kjøp av aluminiumsverksemd frå Vale, og ved deltaking i den tilhøyrande emisjonen sommaren 2010 har staten bidrege til å styrkja selskapet si internasjonale satsing. I 2010 vart eigenkapitalen i Statkraft SF utvida med 14 mrd. kr. Med kapitalutvidinga kan Statkraft realisera ei rekkje prosjekt og styrkja posisjonen sin innanfor fornybar energi. Planen for dei nye investeringane gjeld i sin heilskap satsing på miljøvennleg fornybar energi i Noreg og internasjonalt. Regjeringa har, gjennom tilslutninga til kapitaloppgang i Statskog SF og til kjøpet av skogeigedommar med eit samla areal på ca. 1,1 mrd. dekar, styrkt selskapet som skogeigar og gitt auka moglegheiter for rasjonell drift.

• Satsing på maritim sektor

• Romsatsing

• Strategi for nanoteknologi og strategi for bioprospektering – leggja til rette for ny industri

• GASSMAKS

• Opprettinga av Investinor i 2009

  Dette er handlekraft som kjem industrien til gode.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:04:55]: Først til forrige taler: Fremskrittspartiet har alltid vært og vil være venn og samarbeidspartner for all norsk industri.

Mange ganger har jeg blitt forbauset over hvorfor ikke Stortinget – noen ganger i hvert fall – kan bli enig om noen enkle saker som en skulle tro ville gagne Norge, og hvor vi alle har en felles interesse for å lykkes. Denne saken burde være en slik mulighet. En stortingsmelding om industriens rammebetingelser skulle man tro at alle partier hadde en interesse av, for å diskutere og komme med forslag og løsninger som kunne hjelpe industrien.

Det er ingen tvil om at store deler av norsk industri har store utfordringer, og noen sliter. Norsk papirindustri er et godt eksempel på dette. Fremskrittspartiet registrerer at deler av norsk industri flagger ut og etablerer seg f.eks. i tidligere Øst-Europa. Dette skyldes bl.a. lavere kostnader, men det er også flere årsaker, som f.eks. den norske skatte- og avgiftspolitikken.

Stortinget har behandlet en rekke meldinger, som landbruksmelding, forskningsmelding, petroleumsmelding, fiskerimelding mfl., men en melding om industriens rammebetingelser sier vi nei til. Dette må være interessant for alle de små, mellomstore og store industrieierne vi har i Norge. I tillegg må det være ekstra interessant for alle dem som har sine inntekter fra industrien, enten man er ansatt der eller har arbeid av ringvirkninger, som transport, service etc. Dette må være noe å tenke på for alle dem som skal avgi sin stemme ved neste stortingsvalg om et snaut år. Jeg tror at hvilke partier som vil industriens ve og vel mest, vel må være et godt spørsmål når avgjørelsen i dag skal tas.

Norge er et heldig land, sett ut fra de muligheter vi har. Vi har store naturressurser, en lang industrihistorie, god bedriftskultur, kompetent og ansvarlig arbeidskraft og relativt mye kapital. Vi har olje, gass, fisk, bergverksmuligheter, god matjord og store skogverdier m.m. Vi er et land som med alle våre spesialiteter fenger utenlandske turister. Alt dette og mye mer tilsier at norsk industri ikke burde ha noen problemer, men slik er altså ikke virkeligheten. Derfor ønsker Fremskrittspartiet bl.a. at vi skal få en industrimelding til behandling i Stortinget.

Det er en realitet at en slik debatt må omhandle mer enn hvor stor statlig eierskap skal være, slik som de rød-grønne partiene mener. Den må omhandle bl.a. økonomiske rammevilkår, det må være forutsigbarhet i relativt lang tid framover, infrastruktur når det gjelder både jernbane, vei, båt, fly og kaier m.m. og den bør omhandle energiforsyning – at den er både stabil og stor nok til en fornuftig pris. Vi må ha et miljøregelverk som ivaretar alles interesser på en fornuftig måte, og vi må ha et utdanningssystem og -tilbud som gjør at vi utdanner nok folk til de riktige jobbene, også noe inn i framtiden.

For å dele industrien opp i to deler, selv om dette ikke er så helt enkelt, kan man si at den industrien som omhandler gass og olje, går kjempebra, mens resten sliter i stor eller liten grad. Da blir spørsmålet: Hva kan vi gjøre for at Norge skal klare å møte den konkurransen vi har fra andre land? Hvis vi som politikere tar dette mer alvorlig enn det synes som vi gjør, kan det også bli mer interessant for dem som har ledig kapital, å bidra med denne og tørre å investere.

Fremskrittspartiet mener at det er behov for en helhetlig presentasjon av industriens utfordringer, og behov for å modernisere rammebetingelser med bakgrunn i den usikre situasjonen for verdensøkonomien vi ser i dag.

Svein Flåtten (H) [19:09:38]: Det var interessant å høre Arbeiderpartiets talskvinne fortelle om regjeringens travle hverdag i de senere årene, og om alle sakene som er behandlet i komiteen.

Men det denne saken dreier seg om, hadde jeg også forventet å høre noe om. Den dreier seg faktisk om bakgrunnen for forslaget, nemlig tosporsøkonomien i norsk næringsliv, som er stadig mer synlig. I olje- og gassnæringen er det høyt tempo, gode fremtidsutsikter og jevnt over god inntjening. Den landbaserte fastlandsindustrien møter fallende markeder hos mange handelspartnere, den har et kostnadsnivå som ligger nær 60 pst. over konkurrentlandene, og det er beinhard konkurranse om kapital og arbeidskraft fra olje- og gassnæringen, som tilbyr bedre betingelser både på arbeidskraft og kapital.

I tillegg har vi en norsk valuta som ikke har vært sterkere på nesten 30 år, og som spås å bli enda sterkere. Sterk valuta slår rett inn på bedriftenes bunnlinje. I olje- og gassnæringen tåler nok de fleste både kostnadsnivå og sterk krone – med muligheter til å prise seg opp og ut av problematikken.

Slik er det en todeling også i eksportrettet industri. Så forslaget om en melding om industriens rammebetingelser må derfor komme nærmest som kua for slaktehammeren, for å holde meg i denne komités terminologi. Disse problemene understøttes sterkt av NHOs rapport om næringsinvesteringene i Norge utenom olje- og gassnæringen. De stuper – tallene kom for noen dager siden – de har ikke vært så lave på nesten 40 år. Investeringene er på et historisk lavmål, og den norske krone er på et historisk toppnivå. Det er en ufordøyelig miks for norsk næringsliv, på sikt.

Dette er ikke en situasjon som ikke har vært kjent. OECDs oversikt fra i vår viste det samme når det gjelder investeringene. Vi hadde faktisk Hellas over oss på den oversikten. Det hadde vært nok å snakke med en del av dem som føler problemene på kroppen i landbasert industri. Så NHOs økonomibarometer er skriften på veggen for dem som er engasjert for en bredspektret industrivirksomhet i Norge.

En slik beskrivelse møtes gjerne fra regjeringspartiene med at det er en svartmaling. Men det er jo ikke det det er. Det er en begrunnelse for at man kanskje bør kunne ha en industrimelding for å se nærmere på hva som egentlig ligger i dette. Det holder ikke med statistikker om at vi har en god levestandard, at vi er verdens beste land å bo i, osv.

Det å se på langsiktige tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen, er viktig. Vi har jo et godt utgangspunkt. Jeg fikk komplimenter fra representanten Heggø tidligere her i dag, da jeg sa at det gikk bra i Norge. Selvsagt gjør det det. Det betyr at vi har en unik mulighet til ikke å bruke situasjonen til en sovepute eller til et utstillingsvindu for politisk fortreffelighet. Det løser ikke fremtidens utfordringer. Vi må erkjenne at vi har noen utfordringer; de er langsiktige, vi har tid til å løse dem.

En melding som dette er ingen dårlig idé og er egentlig heller ingen sterk kritikk av regjeringen. Den har fremmet mange strategier. Alle har riktignok ikke vært i Stortinget og komiteen. Noen holder man på med for seg selv. De behøver ikke å være dårligere av den grunn. Men en samlet melding tror jeg ville vært viktig for dem som er rammet av dette, og det er faktisk ganske mange.

Selv om ikke representanten Heggø erkjente det, så går næringsministeren ganske langt i sitt svar til komiteen. Hun erkjenner tosporsøkonomien. Det er ikke noe spesielt med det, de fleste ser det. Hun flagger også, synes jeg, sin gode ambisjon om at norske industrinæringer i årene fremover skal være ledende i den stadig sterkere internasjonale konkurransen.

Da tror jeg vi trenger å se dette samlet. Høyre deler så absolutt den ambisjonen. Jeg synes vi bør samle mange av disse strategiene, som det også henvises til i statsrådens svar til komiteen, for å se hvordan det virker – hvordan det fungerer. Kanskje kan et samlet, overordnet syn på dette gjøre dette bedre. Jeg skal ta ordene til saksordfører i forrige sak, Sosialistisk Venstrepartis Holmelid, til meg og si at vi skal være svært beskjedne i vårt ønske om dette, hvis det kan hjelpe. Nå er vel ikke Sosialistisk Venstreparti noe parti som taler for at man skal stå med luen i hånden, men vi ønsker svært gjerne en lydhørhet fra vår side og skal være med på å gjøre en melding som kan bli god, hvis den kommer til Stortinget noen gang. Frøet er sådd.

Alf Egil Holmelid (SV) [19:14:59]: Sosialistisk Venstreparti har lang tradisjon for å hjelpe dei smålåtne, så det vi får sjå på etter kvart.

Men eg skal gå tilbake til kjernen i saka. For ein person som har jobba eit langt liv i industrien, er det veldig interessant og spennande å få lov å diskutere det i denne sal, og vi er glade for at saka blir teken opp, sånn at vi kan få ein god diskusjon om norsk industripolitikk.

Ein av dei tinga som eg i mitt lange liv i industrien har snakka om – sidan tidleg på 1980-talet – er at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. No ser eg faktisk at det tiår for tiår er fleire som begynner å ta det innover seg. I dag er det vel relativt få, knapt nok Framstegspartiet, som tør å avvise at god miljøpolitikk er god næringspolitikk. Eg skal berre nemne nokre eksempel på kva som ligg bak ein sånn påstand. Eg har sikkert sagt det før, men ein god ting kan ikkje seiast for ofte. For nokre veker sidan var ei heil side i Fædrelandsvennen dominert av ei utsegn frå ein av leiarane innanfor oljeteknologiindustrien. Han sa at det er dei strenge miljøkrava i Noreg som har gjort at vi har ein internasjonalt leiande industri i dag. Fordi vi var tidleg ute med å stille strenge miljøkrav til norsk industri, har han utvikla ein teknologi som gjer at han i dag er verdsleiande teknologisk. Men det er ikkje berre det at miljøkrav gjer at vi får mindre utslepp, eller at vi får betre teknologi for eksport. Det er faktisk sånn at det veldig ofte òg fører til lågare produksjonskostnad og betre kvalitet på produktet. For går du fyrst gjennom ein prosess, så blir han betre på fleire område.

Eg kan jo nemne at eg på måndag skal besøke Alcoa på Lista. Der skal vi sjå på ein prosess som, viss han blir vellukka, kjem til å revolusjonere aluminiumsproduksjonen i heile verda. Då kan det rett og slett vere sånn at den offensive miljøsatsinga i Noreg – med gode støtteordningar i Innovasjon Norge og Enova – kan revolusjonere og gjere aluminiumsproduksjonen i verda vesentleg mindre energikrevjande. Og det er eit resultat av at nokon har tort å stå opp og seie at miljøpolitikk er næringspolitikk.

Så har eg lyst til å gje nokre kommentarar til representanten Flåtten. For viss han har følgt med, så har eg så lenge eg har vore i Stortinget, snakka om at det er verd å bekymre seg over at vi har ein oljeøkonomi som er veldig oppheta, og at det går ut over den landbaserte industrien. Problemet er berre det at eg aldri har sett at verken Flåtten eller andre har kome med noka løysing på den problemstillinga. Og som nokon har sagt før her i dag: Det vi treng, er løysingar og ikkje nødvendigvis nye meldingar. Men eg meiner for så vidt at vi kan vere opne for meldinga, viss det skulle vere hensiktsmessig. Eg var på eit møte i går, som blei arrangert av oljeteknologinæringa, og dei har teke poenget. For dei ser at dei er i den oppblåste næringa. Og dei veit at på eit eller anna tidspunkt må dei kanskje omstille seg til å drive andre næringar. Det med at næringa sjølv no legg seg på eit teknologisk kompetansenivå som gjer at dei kan omstille seg frå éin produksjon og éin marknad til ein annan, er eit av dei bidraga som kan gjere at vi kan byggje bru over dei ulike delane av norsk næringsliv som har ulike marknader i dag, og som har ulik bereevne etter kostnadsnivå.

Så ei av dei verkeleg viktige satsingane er at vi må ha eit breitt kompetansenivå og eit næringsliv som er villig til å satse så breitt at det kan omstille seg når det er nødvendig.

Heidi Greni (Sp) [19:19:23]: Norsk industri har i stor grad bidratt til å legge grunnlaget for det velferdssamfunnet vi har i dag. Våre rike naturressurser og vår høye kompetanse er viktige forutsetninger for vår lange industrihistorie. Industrien er viktig både for verdiskaping og arbeidsplasser, men også for utvikling av ny teknologi som trengs for å skape et mer miljøvennlig samfunn.

Store deler av industrien konkurrerer i et internasjonalt marked, og det er viktig at industriens vilkår i Norge er på linje med vilkårene i konkurrerende land for ikke å svekke bedriftenes konkurranseevne.

En ansvarlig økonomisk politikk og stabil kronekurs er avgjørende for at industrien og andre konkurranseutsatte næringer skal kunne videreutvikle seg i Norge.

Senterpartiet er opptatt av at industrien fremdeles skal være en viktig del av norsk økonomi, og støtter den rød-grønne regjeringens ambisjoner om at norske industrinæringer også i årene framover skal være ledende innenfor sine bransjer og nisjer i en stadig sterkere internasjonal konkurranse.

Den økonomiske utviklingen i Europa har blitt en utfordring for eksportrettet næringsliv. Sammen med endringer i det globale konkurransebildet innebærer det utfordringer for viktige industrinæringer og for enkeltbedriftene. Senterpartiet mener derfor det er viktig å føre en helhetlig politikk, som sikrer både nåværende og framtidig industriell aktivitet i Norge.

Den rød-grønne regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å bedre industriens kraftvilkår, inkludert utbygging av ny kraft, planlagte nettinvesteringer og sikring av god kraftbalanse. Regjeringen har kommet med særskilte tiltak rettet mot kraftintensiv industri, som garantiordningen for kraftkjøp for den kraftintensive industrien og støtteordninger for bedrifter i innkjøpskonsortium for kraft.

I tillegg er det satt i verk viktige ordninger som medvirker til å utvikle bærekraftig industri, slik som miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og klimateknologifondet i Enova. I sum viser dette at Senterpartiet og den rød-grønne regjeringen er opptatt av industriens vilkår for å skape vekst og utvikling i hele landet.

Statsråd Trond Giske [19:22:33]: Industrien er en viktig del av norsk næringsliv. Industrien er en del av et svært omstillingsdyktig og produktivt norsk næringsliv som har gjort at vi i løpet av noen få generasjoner har utviklet oss til å bli et av verdens rikeste land. Både industrien og det øvrige konkurranseutsatte næringslivet har gjennom omstillingsevne og dyktighet gjort en stor innsats for å øke norsk verdiskaping.

Det går godt i norsk industri. Hvis man ser på sysselsettingen i norsk industri og bergverk sammen, har vi hatt en meget stabil sysselsetting over mange år. Vi er faktisk omtrent på det nivået vi var like før finanskrakket høsten 2008. Det er viktig å kommunisere det budskapet fordi det er litt for mange som tror at industri er noe vi drev med før i tiden, og som er på vei til å bli utfaset. Vi skal være en industrinasjon, vi skal ha industriarbeidsplasser, og vi skal ha mange konkurransedyktige, lønnsomme industribedrifter.

Så vet vi at vi har utfordringer. Det er stadig tøffere konkurranse globalt, og en krevende situasjon i europeisk økonomi. Kostnadsnivået i Norge gjør at vi hele tiden må ligge i front når det gjelder kompetanse, teknologi og produktivitet.

Regjeringens politikk bygger på at industrien fortsatt skal utgjøre en viktig del av norsk økonomi. Den er en viktig bidragsyter til å opprettholde velferdssamfunnet gjennom effektiv produksjon av lønnsomme produkter. Ikke minst er dette lagt til grunn i regjeringens økonomiske politikk. Når vi er så opptatt av handlingsregelen, når vi er så opptatt av en ansvarlig pengebruk, når vi er opptatt av at vi ikke kan gi, enten det er 25 mrd. kr eller 100 mrd. kr fra henholdsvis Høyre og Fremskrittspartiet i skattekutt, er det bl.a. fordi vi ønsker å ha gode velferdsordninger samtidig som vi ikke øker pengebruken i Norge på en slik måte at vi ødelegger rammebetingelsene for den konkurranseutsatte industrien.

Rammevilkår på energi- og miljøområdet er et annet område som er viktig for industrien. Vi har iverksatt store krafttiltak som er viktige for industrien. Kraftforsyningen er styrket, og vi har gjennomført flere tiltak rettet mot kraftintensiv industri. Det er gledelig at mange bedrifter i prosessindustrien har inngått nye langsiktige kraftavtaler. Dette var også et stort tema i valgkampen, hvor enkelte mente at det ikke lenger var mulig å ha disse langsiktige industrikontraktene om kraft.

Vi har også en offensiv politikk for å sørge for at klimapolitikk går hånd i hånd med industripolitikk. Vi har lagt til grunn at EUs reviderte klimakvotedirektiv skal implementeres i Norge, slik at vi likestiller norske bedrifter med europeiske. Vi har etablert en CO₂-kompensasjonsordning for industrien – her er vi helt i forkant i Europa – for å hindre at den europeiske klimapolitikken fører til utflagging av industri.

Så vet vi at en del av industrien møter betydelige markedsutfordringer på grunn av den internasjonale krisen. Desto viktigere er det å ha et stort virkemiddelapparat som ivaretar næringslivets behov for omstilling og innovasjon og utvikling av langsiktig konkurranseevne. Finanskrisen viser oss nettopp hvor viktig det er at staten har en aktiv og framoverlent næringspolitikk og ikke holder på med næringsnøytralitet eller passivitet, men tvert imot bidrar f.eks. gjennom verftspakke eller treforedlingspakke til å holde oppe viktige kompetansemiljøer gjennom tøffe tider.

Vi jobber på en rekke områder med å legge til rette for industrien spesielt og næringslivet generelt. Det kan godt hende at ulike stortingsmeldinger kan være en måte å jobbe på – det vil bli løpende vurdert. Men det hindrer oss ikke i diskusjonen om en stortingsmelding at vi hver eneste dag gjennomfører en politikk som i praksis legger til rette for at Norge fortsatt skal være et sterkt industriland.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:27:02]: For Fremskrittspartiet hadde det vært av den største betydning at vi hadde fått en melding om industrien og dens rammevilkår og alt som angår industrien, og vi kunne fått en spennende debatt om dette.

Så står det i vedtaket at saken vedlegges protokollen. Da synes jeg det er nærliggende å spørre: Når kan statsråden tenke seg at det kommer en melding om dette i framtiden?

Statsråd Trond Giske [19:27:29]: I og med at vi ikke har varslet at vi skal komme med en melding, er det vel litt prematurt å datofeste den. Hvis vi velger å lage en melding som også inkluderer industripolitikk, skal vi også på en god måte varsle Stortinget om dato for en slik melding.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:27:54]: Jeg takker for svaret fra statsråden. Det ble sagt litt fra representanten Andersen Eide om at saken vedlegges protokollen og hva det kunne bety. Det var der spørsmålet mitt lå, som statsråden sikkert skjønte.

Videre er det en del industri som flagger ut. I mitt hjemfylke Hedmark er det både stålbedrifter og bedrifter som lager vinduer og dører. Sånn er det i store deler av landet ellers også, at man har en viss form for utflagging i større eller mindre målestokk. Dette gjør at den industrien som blir igjen, blir enda mer sårbar. Det gir også en del arbeidsløshet, selvfølgelig, eller permitteringer. Så spørsmålet mitt er: Ser statsråden med uro på den utflaggingen som skjer, eller er dette naturlig i den utviklingen vi har innenfor industrien? Hvis statsråden ser med uro på dette, hva kan statsråden bidra med for at vi i hvert fall får redusert denne utflaggingen?

Statsråd Trond Giske [19:28:56]: Det er veldig mange ting som bidrar til at vi beholder og utvikler og får nye arbeidsplasser i industrien i Norge. Et av de virkemidlene vi har, er jo statlig eierskap – hvor vi har sikret hovedkontor og beslutninger og langsiktige satsinger i Norge gjennom at noen av de viktigste industrilokomotivene i Norge er på statlige hender. Her deler ikke hele opposisjonen det samme synspunktet som regjeringen har.

Samtidig må vi nok forvente en viss arbeidsdeling, der veldig arbeidsintensive oppgaver i industrien gjøres i lavkostland, mens de mer teknologisk avanserte og dyre operasjonene gjøres i Norge. Omstilling er hele tiden nøkkelen når det gjelder investeringer i teknologi. Med investeringer og utvikling av nye produkter kan vi også med vårt kostnadsnivå og velferdsnivå være konkurransedyktige i en internasjonal, tøff konkurranse.

Svein Flåtten (H) [19:30:15]: I sitt brev til komiteen erkjenner statsråden langt på vei de problemene som er i konkurranseutsatt industri særlig, og dette som vi kaller tosporsøkonomien. Særlig er han innom dette med en stabil kronekurs for eksportbedriftene, og det er helt sentralt. Han skriver også at til tross for rentekutt er kronen fortsatt sterkere. Dette er jo skrevet for en stund siden, og kronen fortsetter å styrke seg.

Nå har vi i Stortinget nettopp vedtatt budsjettet for 2013. Hva er det særskilt i det budsjettet som statsråden mener skal kunne stoppe eller motvirke den utviklingen vi ser i kronekursen i øyeblikket, og som nærmest er som gift for eksportbedriftene?

Statsråd Trond Giske [19:31:11]: Det er for konkurranseutsatt industri bekymringsfullt hvis vi over lang tid får en altfor sterk krone. På kort sikt har nok de fleste sikret seg gjennom valutasikring og slike ting, men på lengre sikt er en sterk krone svært problematisk. Nøkkelen i budsjettet er jo det overordnede, nemlig summen av pengebruken vi har, at ikke budsjettet virker for ekspansivt, og at kostnadsnivået dermed øker presset i norsk økonomi ytterligere. Alle ting vi kan gjøre for å få arbeidsmarkedet til å virke bedre, hjelper også. Men så er det også viktig at vi legger til rette gjennom budsjettet for at pengepolitikken kan være av en slik art at vi f.eks. ikke må øke renten ekstraordinært for å holde igjen på presset i økonomien og dermed gjøre kronen enda mer attraktiv for internasjonale pengeplasserere. Så dette er vi svært opptatt av.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [19:32:30]: (komiteens leder): Jeg vil bare starte med det som var hovedkonklusjonen vår i denne saken, som er at – skal vi si – avklaringene rundt en industrimelding eller en melding hvor en omtaler næringslivet, inkludert industrien, blir fortløpende vurdert. Jeg tror det ut fra situasjonen er en ganske fornuftig tilnærming.

Så har jeg lyst til å understreke i debatten at når det gjelder tradisjonell eksportrettet industri, er det all grunn til å være urolig. Jeg understreker akkurat det – ikke minst på grunn av de ulike mulighetene som norsk næringsliv har til å rekruttere kompetanse og mennesker. Det er to hovedårsaker til at den tradisjonelle eksportrettede industrien vår er utfordret. Det ene er selvfølgelig og opplagt markedet, hvor hovedeksponeringen er mot Europa, og at Europa slik sett er utfordret. Det andre er forholdet til tilgang på arbeidskraft. Når en trekker fram NHOs økonomiske barometer, synes jeg at til tross for den situasjonen som er, er det faktisk ganske gode tilbakemeldinger fra norsk industri og ikke minst fra norsk næringsliv når det gjelder tiden framover. Jeg tror det er veldig greit å understreke også det. Men når det gjelder eksportintensive bedrifter, er det mangel på arbeidskraft, det er synkende omsetning og ordretilgang – det har med situasjonen ute i Europa å gjøre – og ikke minst er det reduserte salgspriser, som kanskje er noen av grunnene til uroligheten. Derfor er det det fokuset vi må ha.

Jeg er helt enig med representanten Flåtten når han nå er urolig for rente- og kronekursutviklingen – kanskje spesielt kronekursutviklingen. Det er noe regjeringen har i fokus. Trygg økonomisk styring og det å sørge for at en ikke gjennom politiske vedtak setter kronekursen i spill, er særdeles viktig. Det som kanskje gir grunn til mer bekymring – men det får vi ta i budsjettdebatten – er hvem Høyre vil samarbeide med, og hvilken innflytelse det eventuelt vil ha på kronekursutviklingen over tid. Jeg mener at de som Høyre vil samarbeide med, både har lekepenger og en mye mer uansvarlig tilnærming til bruk av oljepenger i norsk industri og med hensyn til fastlandsindustriens konkurranseevne, ikke minst med tanke på kronekurs.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:35:25]: Det er flere viktige næringer for Norge: fiskerinæring, matnæring, turisme, men de tre som har markert seg mest i forhold til en eksportrettet situasjon, er petroleumsnæringen, kraftnæringen og industrien.

En oljemelding fikk vi endelig etter seks år med rød-grønn regjering – etter store konflikter. Men industrien og kraftbransjen mangler ennå en melding. Opposisjonen har en rekke ganger fremmet forslag om at det burde framlegges en energimelding. Det fikk vi først nei til, så ble det ja, så ble det nei, så ble det ja, så ble det nei – og det gjelder per i dag. Det samme prøvde vi å få til for industrien, nettopp fordi det er så mye bra i norsk næringsliv, så mye bra i industrien som vi bør videreutvikle, sørge for at det er rammebetingelser som gjør at når det er vanskelige markeder ute i Europa, ute i verden, er det norsk industri som skal overleve og ikke bli nedlagt. Dette handler om å klare å konkurrere på marginene, det handler om å sørge for at rammebetingelsene er mer interessante i Norge enn i andre land.

Der svikter regjeringen dessverre på en del områder. Ja, det er mye av det som ble nevnt både av statsråden, av Heggø og av Aasland, som er bra, og Fremskrittspartiet har støttet alt dette. Men så er det mye av dette som ikke er godt nok, og noe av det som går direkte i feil retning. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig å vise til at det har blitt innført en garantiordning for industrien når ingen industribedrifter per i dag har tatt den i bruk. Da har den ikke særlig verdi. Industrien ble lurt til å tro at hvis man fikk en rød-grønn regjering, skulle det komme et industrikraftregime som ble bedre enn det de kunne oppnå i markedet. Det vi ser, er at samtlige av dem som har inngått kraftkontrakter de siste årene, har inngått dem i markedet, fordi det regjeringen leverte, ikke var godt nok. Da sitter ikke industrien og venter.

Det samme gjelder CO₂-kompensasjonsordningen. Den er Fremskrittspartiet veldig positiv til. Jeg gleder meg til at den blir innført. Men da vi tok opp det med tidligere statsråd Erik Solheim i 2007 og med tidligere statsråd Terje Riis-Johansen i 2008, ble det avvist. Det var ikke mulig å gjøre slike ting, for det ville undergrave klimapolitikken til regjeringen. Jeg er glad når regjeringen endrer politikk, men det er altså ikke denne regjeringen som har vært pådriver; det er denne regjeringen som har dratt beina i sirup.

La meg nevne handlingsregelen. Det er verdt å merke seg at i dag har SSB lagt fram nye, reviderte tall for investeringer på norsk sokkel. Neste år vil investeringene være 27 mrd. kr høyere enn i år. Investeringsnivået har økt med 13 mrd. kr etter at regjeringen la fram sitt budsjett, og så gir en inntrykk av at om en bruker litt mer penger på å investere i vei og jernbane, er det galt for norsk økonomi. Men når oljeindustrien investerer på norsk sokkel, som ikke fjerner flaskehalser på fastlandet, er det plutselig helt uproblematisk. Den argumentasjonen holder ikke.

Terje Riis-Johansen lanserte sin energivisjon i Dagbladet i 2009. Samtlige punkter er i dag skrinlagt. Det er derfor vi trenger en energimelding – slik at Stortinget vedtar det som statsrådene alltid er ute og sier, men som de ikke trenger å følge opp.

Svein Flåtten (H) [19:38:51]: Jeg har bare et par korte refleksjoner til komitélederens innlegg. Han glemmer et helt sentralt tema når vi diskuterer tosporsøkonomien, nemlig det høye kostnadsnivået for norske bedrifter. Tilgangen på arbeidskraft er nok viktig, men enda viktigere er kostnadsnivået, ikke minst på arbeidskraft. Det er ikke det at vi skal justere det ned – det får vi ikke gjort andre steder enn i SAS, ser det ut til – men vi må se på kompenserende tiltak: Hva kan det offentlige bidra med? Vi har allerede en rekke tiltak. Det er ikke det at det skal være støtteordninger for industri som ikke greier seg, det vil alltid være en omstilling. Men det er viktig å se på hvordan vi prioriterer i budsjettene, hva som kan være vekstfremmende på sikt, forskning, kunnskap, utdanning, samferdsel, skattelettelser – alt dette som opprinnelig ligger i hvordan vi skulle bruke den ekstra innfasingen av oljeøkonomien i norsk næringsliv.

For øvrig tror jeg vi er ganske enige om utgangspunktet, bortsett fra at regjeringen ikke vil komme med en melding nå. Men det er positivt at man vil vurdere det, og jeg tror man gjør klokt i å vurdere det veldig fortløpende. Som sagt i tidligere innlegg er det ikke noe krisescenario sånn med en gang, men veldig mange er opptatt av at det er en vanskelig situasjon.

Når representanten Aasland sier at det er mange gode tilbakemeldinger når han omtaler NHOs økonomibarometer, tror jeg at vi skal stole på statistikk heller enn på tilbakemeldinger. Regjeringen stoler veldig mye på statistikk ellers når det gjelder å beskrive hvor bra det meste er i Norge sammenlignet med andre land, og det er det jo. Og vi stoler på den statistikken.

La oss også stole på både NHOs økonomibarometer og OECDs survey report fra mars/april, som sa akkurat det samme. Ikke la oss avspore denne viktige debatten med at Høyre ikke vil føre en økonomisk ansvarlig politikk. Det har vært gjentatt så mange ganger fra denne talerstol at det er nesten unødvendig å understreke det.

Statsråd Trond Giske [19:41:44]: Først litt om kraftkontrakter: En av grunnene til at det inngås langsiktige kraftkontrakter nå, er at kraftprodusentene i Norge tror at det blir en veldig god kraftsituasjon i årene som kommer. Det skyldes jo aktive politiske valg fra regjeringens side. Det er nettopp fordi vi vil tilrettelegge for at vi får en god kraftproduksjon, at vi også får disse mange langsiktige og gode industrikontraktene. De har ikke oppstått i et vakuum, de har oppstått av et politisk retningsvalg.

Det andre var sitater fra Erik Solheim og Terje Riis-Johansen når det gjaldt CO₂-kompensasjon. Vel, de hadde helt rett, for på det tidspunktet de svarte, var det umulig å gjennomføre det, for dette måtte skje innenfor et EU-regelverk som ikke var ferdigstilt. Jeg kunne selvsagt ha sagt at det var en ny næringsminister som måtte på plass, men dessverre var det ikke det som skulle til, det var altså at EU måtte bli ferdig med sitt regelverk, slik at vi hadde noe å forholde oss til. Vi er det første landet som innfører et slikt omfattende CO₂-kompensasjonssystem, så igjen, her ligger vi også i front.

Så var det det siste poenget, at den største faren når det gjelder norsk industri, er nettopp Solvik-Olsen, som sier – tenk på det resonnementet – at siden oljeindustrien neste år skal investere enda mer enn det det lå an til da vi laget budsjett, 13 mrd. kr mer, så kan vi slippe løs på alle andre områder, jf. nå går det enda fortere utforbakke enn vi trodde før, så nå gjelder det å trykke skikkelig til på gassen. Det er et meningsløst resonnement – hvis ikke det er uparlamentarisk. Det er å holde igjen på pengebruken, følge den handlingsregelen som Fremskrittspartiet aldri har respektert, som er det viktigste for konkurranseutsatt industri. Det er den som rammes når kronekursen blir sterk, det er den som rammes når kostnadsnivået blir høyt, og det er den som rammes hvis vi får enda sterkere press i norsk økonomi. Så av hensyn til konkurranseutsatt industri må man klare å slutte opp om handlingsregelen.

Det er jo bare slik at empirien taler for seg. Bare i Solvik-Olsens eget fylke er det skapt flere nye arbeidsplasser siden den rød-grønne regjeringen overtok, enn i hele Norge den gangen Høyre og Fremskrittspartiet styrte landet. Så av hensyn til Solvik-Olsens fylkes egne innbyggere og velgere, får vi bare krysse fingrene og håpe at rød-grønn politikk fortsetter.

Terje Aasland (A) [19:44:49]: Jeg har lyst til å starte med en liten historie. ROI etablerte seg på Herøya for litt over ett år siden. Dette var et østerriksk eid selskap med stor erfaring, ikke minst fra Asia og Kina, og de skulle gå i gang med etablering i Norge. Deres tilbakemeldinger var at de egentlig ikke kunne få fullrost systemet, hvordan en kunne gå inn og etablere en stor og tung industri. Det var en investering på 1 mrd. kr – egentlig basert på en gammel industritradisjon, som tar opp produksjonen igjen. Ikke minst det å få avklart forholdet til kraftkontrakt gikk veldig greit.

Det er det som er det flotte med garantiordningen. Da den ble vedtatt i Stortinget, begynte både kraftleverandører og industrien å forhandle. Det er altså inngått elleve kontrakter de siste to årene. Jeg er overbevist om at det har sin direkte årsak i at man hadde avklart forholdet til denne garantiordningen, som ligger som et fundament og kan brukes hvis det er formålstjenlig. Men det er ingenting i veien for – og det burde kanskje egentlig også glede selv en representant fra Fremskrittspartiet – at det inngås på kommersielle vilkår.

Så har jeg aldri beskyldt Høyre for å spille hasard med handlingsregelen. Det jeg spurte representanten Flåtten om, var hvilke betraktninger han har om det partiet Flåtten vil samarbeide med etter stortingsvalget i 2013, hvis de skulle komme i flertall. Da kan jeg kanskje spørre representanten Flåtten konkret nå, med bakgrunn i det representanten Solvik-Olsen nettopp redegjorde for, at investeringsanslagene på norsk sokkel nå er oppjustert med – var det 26 mrd. kr: Er det da et riktig resonnement etter Flåttens vurdering, det Solvik-Olsen foretar når han sier at det også kan være et sterkt grunnlag for å øke investeringen eller bruken av statlige penger i Fastlands-Norge? Er det et resonnement Flåtten er bekvem med?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:47:21]: Det er interessant å høre replikkene, for det er ingen substans, det er bare et forsøk på å forvirre om Fremskrittspartiet.

La oss ta det som er fasiten etter åtte år med rød-grønt styre. Investeringsnivået i industrien er på et rekordlavt nivå. Det er 40 år siden det var så lavt som det er nå, hvis man ser på fastlandsindustrien. Oljenæringen går så det suser, og det er vi veldig glade for. Jeg skulle bare ha ønsket at industrien på land så den samme lyse framtid som industrien til havs. Fasiten er at det er masse gode ordninger, som Fremskrittspartiet til dels har støttet samtlige av. Ja, de er der, men det er åpenbart ikke nok til at en gjør det som vi vil.

Kraftkontrakter er et av punktene. Kraftkontrakter i markedet har det aldri vært noe forbud mot, men det som denne regjeringen lovet hvis den ble valgt, var at det skulle være noe som var bedre enn å gå i markedet for kraftkontrakter, nemlig å få en såkalt industrikraftordning. Når regjeringen nå har levert denne garantiordningen, ser man altså at ingen har brukt den. Å si at det er grunn til å ta æren for det, når en ser at en går i kraftmarkedet, er jo det motsatt logikk av det som er faktum. Når en går i kraftmarkedet til tross for at regjeringen har åpnet en ordning, viser det bare at kraftmarkedet er bedre enn det regjeringen har levert.

Det er ikke et suksesskriterium for regjeringen, men det motsatte. Men det er åpenbart at industrien ikke ser noe behov for å sitte lenger og vente på politiske løsninger. De tar skjeen i sin egen hånd, og løser dette. Markedet fungerer, og regjeringen har feilet.

Når det gjelder GASSMAKS, er det bra. Fremskrittspartiet har støttet det, og vi foreslo å styrke det. Problemet er bare at når noen kommer med forslag til gassbasert industri, som Alcoa, som luftet muligheten for å ha et gassbasert aluminiumsverk i Finnmark, var Arbeiderpartiet ute og sa at det kan vi ikke ha på grunn av klimapolitikken. Det viser at den politikken som en fører, er én klimapolitikk og en annen industripolitikk. Når en ikke har en industrimelding som knytter dette sammen, får en selvmotstridende resultater.

Når det gjelder CO₂-kompesasjonsordningen, tror jeg statsråd Trond Giske bør gå og se hva som var begrunnelsen for Solheim og Riis-Johansen. Det var ikke en teknisk begrunnelse, som statsråden her ga inntrykk av, men det var en prinsipiell begrunnelse. Det de sa, var at å innføre kompensasjon for CO₂-kostnader ville bryte med prinsippet om at CO₂ skal ha en pris. Ergo var det feil, det som statsråden sa på talerstolen her.

Til slutt – handlingsregelen: Fremskrittspartiet ønsker ikke å slippe løs pengebruken. Vi ønsker å redusere veksten i offentlig sektor, og så ønsker vi å styrke investeringsmulighetene i infrastruktur og forskning.

SSB har gjort beregninger på vår omlegging av statsbudsjettet som viser at vi vil få høyere BNP, høyere sysselsetting, lavere inflasjon og lavere rente. Alt dette er gode indikatorer for industrien. Arbeiderpartiet må gjerne fortsette å svartmale, men SSBs fasit viser noe helt annet, og det er den industrien kan se på.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får i denne omgang ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [19:50:45]: Komitélederen er veldig opptatt av – som alltid – å finne ut om Høyre er ubekvem med Fremskrittspartiets politikk, og da passer det som regel best å trekke ut enkeltutsagn som f.eks. «investeringene i oljeindustrien kontra fastlandsindustri».

Jeg minner representanten Aasland på at vi har et budsjett på langt over 1 000 mrd. kr, med relativt store muligheter til omprioriteringer, og jeg går ut fra at representanten Aasland lyttet enda nøyere til Ketil Solvik-Olsen enn han lytter til meg. Når jeg hører utsagn som «ikke slippe løs pengebruken», varmer det selvsagt et Høyre-hjerte og gjør at man føler seg veldig bekvem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.